Representantforslag om å gjeninnføre lønnstak for ledere i staten på 2 mill. kroner

Den økonomiske ulikheten i Norge har økt over tid, selv om den målt ved Gini-koeffisienten har gått ned under Senterparti-Arbeiderparti-regjeringen, ifølge de siste tallene fra SSB. Senterpartiet i regjering har fått gjennomslag for flere grep som kan ha bidratt til mindre forskjeller, ikke minst lavere skatter og avgifter for folk med vanlige eller lave inntekter. Ulikheten er imidlertid fortsatt på nivåer som er høyere enn Norge har brukt å ha. Forslagsstillerne mener derfor det ikke var riktig av Arbeiderparti-regjeringen å avvikle lønnstaket for ledere i staten på 2 mill. kroner, som ble praktisert da Senterpartiet var del av regjeringen.

Ser man det i et noe lengre tidsperspektiv, har det vært en dramatisk økning i inntektsulikhet over hele verden siden 1980-tallet. I rapporten «Divided we stand – why inequality keeps rising» (OECD (2011)) står det at den viktigste driveren for økt ulikhet er forskjeller i lønn. Det er derfor relevant å vurdere lønnsutvikling og lønnsspredning dersom man ønsker å beholde et samfunn med små sosiale forskjeller. Norge har tradisjonelt skilt seg ut med små forskjeller i lønn sammenlignet med andre land i OECD. De siste tiårene har det imidlertid vært en økning i lønnsspredningen også i Norge, slik at avstanden mellom de laveste og de høyeste månedslønningene har blitt større.

I 1997 var månedslønnen til de 10 prosent best betalte 2,8 ganger så stor som gjennomsnittslønnen til de 10 prosent lavest lønte jobbene, ifølge SSB. I 2022 var tilsvarende forhold 3,8. Dette tilsvarer en lønnsforskjell på 79 200 kroner per måned. Det er gruppene med de laveste og de høyeste lønningene som har endret seg mest. De med lavest lønn (desil 1) har fått redusert sin andel av lønnssummen, mens de med høyest lønn har fått økt sin andel av den totale lønnssummen. Særlig har det vært en kraftig endring for de 10 prosentene som tjener aller mest, der både gjennomsnittslønn og andel av lønnssummen har økt raskere enn for alle de andre gruppene i samme periode. Innad i gruppen av de ti prosentene med høyest lønn er forskjellene også tydelige. Den ene prosenten med de aller best betalte jobbene i Norge tjente i snitt omtrent 200 000 kroner i måneden i 2022. Dette tilsvarer nesten dobbelt så mye som gjennomsnittet til hele gruppen.

Selv om Norge fortsatt er blant landene med minst skjevhet i lønnsfordelingen, har forskjellen mellom høye og lave lønninger vært økende i Norge, mens den for flere av de andre landene i Europa var minkende i perioden fra 2005 til 2021, ifølge SSB.

Forslagsstillerne mener det er viktig å beholde et arbeidsliv med lav lønnsspredning, og at lønnstaket i staten på 2 mill. kroner derfor bør gjeninnføres.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre lønnstak for ledere i staten på 2 mill. kroner, og lønnsfrys for nåværende ledere med lønninger over dette nivået.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Oldernes Tung har uttalt seg til forslaget i brev av 9. april 2025. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen har invitert til å gi skriftlig høringsinnspill i saken. Det har ikke kommet inn høringssvar. Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, lederen Sverre Myrli, Siri Gåsemyr Staalesen og Terje Sørvik, fra Høyre, Mudassar Kapur og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Maren Grøthe og Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Bjørnar Laabak, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Representantforslag 135 S (2024–2025) fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Emilie Mehl og Heidi Greni om å gjeninnføre lønnstak for ledere i staten på 2 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at statsråd Karianne Oldernes Tung i sitt brev av 9. april 2025 skriver at hun er opptatt av at de statlige toppledernes lønnsutvikling ikke skal føre til økte forskjeller, og at statens ledere ikke skal være lønnsledende. Flertallet er enig i at det bør vises moderasjon i lønnsutviklingen blant høytlønnede ledere i staten, og at staten ikke skal være lønnsledende.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, mener at ledere i staten ikke skal være lønnsledende. Videre mener dette flertallet at det like fullt er et viktig poeng at arbeidsvilkårene for ledere i staten skal være konkurransedyktige for å kunne tiltrekke seg viktig kompetanse. Statens ledere forvalter et stort ansvar på vegne av fellesskapet, og det er derfor avgjørende å kunne rekruttere gode ledere. Dette flertallet viser til at taket for lederlønn i staten har stått stille på 2 mill. kroner i ti år. I løpet av samme periode har det vært en kostnadsvekst på over 30 pst. Lederlønnstaket i staten er nå justert med en økning på 5,2 pst. i tråd med rammen for frontfaget i 2024. Dette flertallet viser til at denne justeringen gjelder statens lederlønnssystem, og at ordningen omfatter omtrent 230 personer.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil ha et samfunn med små geografiske og sosiale forskjeller. Senterpartiet har i regjering fått gjennomslag for flere grep som kan ha bidratt til mindre forskjeller, ikke minst lavere skatter og avgifter for folk med vanlige eller lave inntekter. Selv om Norge fortsatt er blant landene med minst skjevhet i lønnsfordelingen, har forskjellen mellom høye og lave lønninger vært økende i Norge, mens den for flere av de andre landene i Europa var minkende i perioden fra 2005 til 2021 ifølge SSB.

Disse medlemmer viser til at da Senterpartiet var i regjering, så var det i praksis et lønnstak på 2 mill. kroner i staten, og at Arbeiderpartiet fjernet dette da Senterpartiet gikk ut av regjeringen. Disse medlemmer har ikke sett noen avgjørende grunn til å heve dette taket. Når lønnstaket for toppledere har ligget fast, har det gjort at lønnsforskjellene i staten gradvis har blitt mindre de siste årene. Nå som topplederlønningene øker, øker også avstanden mellom de som er ledere i staten, og de som utfører den daglige jobben. Disse medlemmer vil ha et arbeidsliv med lav lønnsspredning og mener at offentlige ledere ikke skal ligge langt over gjennomsnittslønnen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre lønnstak for ledere i staten på 2 mill. kroner og lønnsfrys for nåværende ledere med lønninger over dette nivået.»

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt meiner det er viktig for tilliten i det norske samfunnet at lønsforskjellane ikkje får vekse seg større. Desse medlemene viser til at prosentvise tillegg vil auke forskjellane i kroner og øre meir dess større inntekt ein har i utgangspunktet. Eit 5,2 pst. lønstillegg for ein med 2 mill. kroner i inntekt vil gi heile 104 000 kroner i lønstillegg, medan same prosenten vil gi berre 26 000 kroner i tillegg til ein person med 500 000 kroner i inntekt, altså fire gonger så mykje i kroner og øre.

Medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis Representantforslag 238 S (2024–2025) om opprettelse av en lederlønnskommisjon, som ligg til handsaming i Stortinget. Der foreslår Sosialistisk Venstreparti å opprette ein leiarlønskommisjon som skal sjå på kvifor lønsutviklinga på toppnivå har fått fortsette trass i tidlegare vedtekne retningsliner for moderasjon. Sosialistisk Venstreparti foreslår lønsfrys for høgtlønte statlege leiarar inntil kommisjonen har avslutta arbeidet sitt.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts merknader og forslag i Innst. 156 S (2021–2022), der samme problematikk ble tatt opp. Dette medlem viser til at Rødt sin politikk alltid har vært at ledere i staten skal vise lønnsmoderasjon. Som et resultat av den negative utviklinga i motsatt retning mener dette medlem at det nå er på tide å redusere de skyhøye lederlønningene i staten. Dette medlem viser til Rødts merknader i Innst. 156 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at ledere i offentlig sektor er de lønnstakerne i Norge som har hatt aller sterkest lønnsvekst i perioden 1997–2020. Disse medlemmer viser til konklusjonene i Jørgen Tveit Sandbergs mastergradsoppgave på Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) i 2020, som tar for seg lønnsutviklingen til over 40 000 ledere i offentlig sektor. Lønnsveksten til ledere i offentlig sektor generelt var i disse årene på 64 pst. Til sammenligning har øvrige ansatte i offentlig sektor hatt en lønnsvekst på 53 pst. i samme tidsperiode. Disse medlemmer mener det er på høy tid å snu denne utviklinga.

Komiteens medlem fra Rødt er av den oppfatning at kutt i lederlønningene i staten vil være et effektivt tiltak for å jevne ut lønnsforskjellene mellom de som tjener mest, og de som tjener minst i staten, men det vil også bidra til å sende ut et viktig signal til allmennheten om at man tar et oppgjør med en lønnsutvikling som har kommet ut av kontroll. Dette medlem støtter derfor forslagsstillerne i at det er behov for et lønnstak, men det er ikke tilstrekkelig med et lønnstak på 2 mill. kroner. Dette medlem mener at det trengs flere grep for å kutte lederlønningene i stat, kommuner og offentlige eide selskaper. Dette medlem mener at Norge ikke er tjent med at ledere i offentlig sektor skal utvikle seg til en egen lønnsadel, og at lederlønningene skal være med på å forsterke de økonomiske forskjellene mellom folk.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at bruken av variabel lønn og bonusordninger begrenses.»

«Stortinget ber regjeringen ha som mål å redusere i samlet lønn og godtgjørelser blant de som er på statens lederlønnssystem (SLS).»