Representantforslag om lønnsmoderasjon for høytlønnede i staten

Representantforslag om lønnsmoderasjon for høytlønnede i staten Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk. Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2021-2022/dok8-202122-022s/ Bakgrunn Store økonomiske forskjeller er gift for et samfunn. Det er derfor viktig at staten og offentlig eide bedrifter går foran med et godt eksempel. Lederlønninger øker forskjellene. Mange ledere i staten har til og med høyere lønn enn statsministeren. Dette er ufornuftig politikk som bidrar til et mer urettferdig samfunn. Statsministeren og stortingspresidenten har de to fremste vervene i det offentlige Norge. Det lønnsnivået en velger å gi disse to posisjonene, er høyt, og det er naturlig at dette er det høyeste nivået for lederlønninger i staten. Virkeligheten er likevel en ganske annen. Det har fått utvikle seg en kultur der ledere i departementer og statlige virksomheter kan tjene mye mer enn statsministeren. Forslagsstillerne legger frem to forslag til løsninger for å begrense lederlønnsveksten i staten. Det ene er å innføre et tak på lederlønninger i staten tilsvarende nivået på lønn og ytelser statsministeren får, og et tak på pensjonsordninger tilsvarende den som gjelder for statsministeren. Det andre er å sette en maksimal grense på 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden. En rekke forhold må utredes i forbindelse med dette spørsmålet. En innføring av en slik maksimallønn må gjøres på ulike måter avhengig av hvilket arbeidsgiverforhold staten har overfor den enkelte arbeidsplass. Inngåtte avtaler skal selvsagt overholdes. Dette forslaget vil dermed kun gjelde ved forhandlinger om nye avtaler. I forvaltningen, statsforetak og heleide statlige selskaper vil det være mulig å innføre et tak på lederlønninger direkte eller gjennom generalforsamlingen der det er aktuelt. I deleide statlige selskaper må statens utsendinger til generalforsamlingene instrueres om å stemme for de begrensningene som til enhver tid gjelder for lederlønninger. Lederlønnsnivåene man har sett eksempler på, er urettferdig høye sammenlignet med lønningene til andre som jobber i offentlig sektor. Dette undergraver solidariteten i samfunnet. Det manes ofte til moderasjon hos arbeidstakere i lønnsoppgjør. Moderasjonen må selvsagt også gjelde lederlønninger, særlig i staten, der dette enklest kan styres. Gode ledere er ikke motivert av lønn alene. Dessuten fører store lønnsforskjeller innad i en bedrift til at ledelsen blir fjernere fra de ansatte. Høye lederlønninger er sløseri med offentlige penger. Statsministerens godtgjørelse er i dag på 1 735 682 kroner. I tillegg kommer andre naturalytelser og fordeler samt pensjon. Det er naturlig at også lederne i staten underlegges en maksgrense på pensjon tilsvarende det gjeldende nivået på statsministerens godtgjørelse. En maksimalgrense for ledergodtgjørelser i staten kan dermed oppsummeres som følger: Maksimal samlet godtgjørelse for ledere i staten og statlige bedrifter skal ikke overstige den godtgjørelsen statsministeren mottar. Naturalytelser som statsministeren mottar, kan, innenfor rimelighetens grenser, inngå i en slik beregning. Pensjonsordningen for ledere i staten og statlige bedrifter skal ikke overstige den årlige verdien av den pensjonsordningen som gjelder for statsministeren. Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: 1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at taket på samlet godtgjørelse for ansatte i staten, inkludert eventuelle tillegg og pensjon, ikke skal være på et høyere nivå enn de ordningene som til enhver tid gjelder for statsministeren. 2. Stortinget ber regjeringen innføre et lønnstak for ledere i staten på 15 G og lønnsfrys for nåværende ledere med lønninger over dette nivået.