Samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 179/2024 av 5. juli 2024 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2019/127 om opprettelsen av Den europeiske stiftelsen for bedring av leve- og arbeidsvilkårene (Eurofound)

Innledning

I proposisjonen blir det bedt om Stortingets samtykke i godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 179/2024 av 5. juli 2024 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2019/127 av 16. januar 2019 om opprettelse av Den europeiske stiftelsen for bedring av leve- og arbeidsvilkårene (Eurofound).

Fordi gjennomføringen av EØS-komiteens beslutning har budsjettmessige konsekvenser, er Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.

EØS-komiteens beslutning nr. 179/2024 av 5. juli 2024 innebærer en endring av EØS-avtalen protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter.

Det vises til proposisjonens kapittel 2, der det er redegjort for Den europeiske stiftelsen for bedring av leve- og arbeidsvilkårene (Eurofound).

Det vises til proposisjonens kapittel 3, der innholdet i forordningen er detaljert redegjort for.

Bakgrunn

Ved EØS-komiteens beslutning nr. 179/2024 av 5. juli 2024 ble det besluttet å endre EØS-avtalens protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter, ved innlemmelse i EØS-avtalen av Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/127 av 16. januar 2019 om opprettelsen av Den europeiske stiftelsen for bedring av leve- og arbeidsvilkårene (Eurofound) og om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 1365/75.

Forordning (EU) 2019/127 gjelder organiseringen av Den europeiske stiftelsen for bedring av leve- og arbeidsvilkårene (Eurofound). Forordningen erstatter rådsforordning (EØF) nr. 1365/75 om opprettelsen av Eurofound.

Norges samarbeid med Eurofound

Vilkårene for Norges deltagelse i Eurofound følger av en rammeavtale inngått i 1994. Avtalen legger til rette for at Norge kan delta i de av Eurofounds prosjekter og undersøkelser Norge selv ønsker, og da med de samme rettigheter og plikter (herunder økonomiske) som EUs medlemsstater. De siste årene har Norge deltatt i to løpende prosjekter i Eurofound. I tillegg til deltakelse i prosjekter gir rammeavtalen EØS-statene rett til å i fellesskap møte med tre representanter (en representant fra myndighetene, arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden) i Eurofounds styre. EØS-statenes representanter har ikke stemmerett i styret. For tiden er det Norge som representerer EØS-statene i styret (også på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden). Kostnadene med prosjektene og styredeltakelse dekkes over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett.

Eurofound er ett av tre EU-byråer som bygger på trepartssamarbeid mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner og nasjonale myndigheter. De to andre er:

• EU-OSHA (Det europeiske byrå for helse og sikkerhet på arbeidsplassen)

• Cedefop (Det europeiske senter for utvikling av yrkesopplæring).

Norge deltar i begge disse.

Økonomiske og administrative konsekvenser

I henhold til rammeavtalen betaler ikke Norge fast årlig kontingent til Eurofound, men betaler kostnader for de enkeltprosjektene Norge har valgt å delta i.

Norge deltar i to prosjekter:

• Norge er inkludert i undersøkelsen the European Working Conditions Survey. Den åttende versjonen som nå pågår, har en kostnad på ca. 5 500 000 kroner fordelt over tre år.

• Norge deltar i Network of European Correspondents, som har en årlig kostnad på ca. 1 700 000 kroner.

I tillegg kommer kostnader med å reise og delta på styremøter to ganger i året. Kostnadene til Eurofound dekkes over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett (kap. 601.21 og kap. 601.70).

Innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalens protokoll 31 innebærer at Norge kan fortsette å delta i Eurofounds prosjekter på samme måte som i dag, uten at det tilkommer nye økonomiske eller administrative konsekvenser.

Kostnader med eventuell deltakelse i nye prosjekter dekkes over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett.

Vurdering og tilråding

Norge har deltatt i Eurofounds prosjekter og vært representert i Eurofounds styre, og det anses som viktig å fortsatt være tilknyttet Eurofound på samme rammevilkår.

Det anses hensiktsmessig at denne forordningen forankres i EØS-avtalen, ved innlemmelse av rettsakten i Protokoll 31.

Innlemmelse av forordningen vil dessuten innebære at det blir tydeligere forankret i EØS-avtalen at rammeavtalen av 1994 fortsatt skal angi rammevilkårene for samarbeidet med Eurofound, herunder de økonomiske forpliktelsene forbundet med deltakelsen.

Innlemmelse av forordningen krever ikke lov- eller forskriftsendringer.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet tilrår godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 179/2024 av 5. juli 2024 om innlemmelse i EØS-avtalen av Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/127 av 16. januar 2019 om opprettelse av Den europeiske stiftelsen for bedring av leve- og arbeidsvilkårene (Eurofound) og opphevelse av rådsforordning (EØF) nr. 1365/75. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.

Utkast til innstilling har vært forelagt utenriks- og forsvarskomiteen til uttalelse, jf. vedtak i Stortinget 25. mars 2025.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tone E. Berge Hansen, Per Vidar Kjølmoen, Anette Trettebergstuen og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl Andersen og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø og lederen Freddy André Øvstegård, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til at proposisjonen omhandler forordning (EU) 2019/127, som gjelder organiseringen av Den europeiske stiftelsen for bedring av leve- og arbeidsvilkårene (Eurofound). Forordningen erstatter rådsforordning (EØF) nr. 1365/75 om opprettelsen av Eurofound. Komiteen viser til regjeringens omtale, hvor det fremholdes at forordningen innebærer en oppdatering av terminologien når det gjelder Eurofounds formål og oppgaver og av bestemmelsene om organiseringen av Eurofound med sikte på bedre harmonisering med reguleringen av de øvrige to EU-byråene som også bygger på trepartssamarbeid. Utover dette mener regjeringen at den nye forordningen i all hovedsak er en videreføring av den opprinnelige.

Komiteen merker seg videre regjeringens vurdering i proposisjonen, hvor det understrekes at Norge i lang tid har deltatt i Eurofounds prosjekter og vært representert i Eurofounds styre. Komiteen viser til at regjeringen anser det som viktig å fortsatt være tilknyttet Eurofound på samme rammevilkår som nå, og at innlemmelse av forordningen ikke krever videre lov- eller forskriftsendringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt legger til grunn at innlemmelse av forordning (EU) 2019/127 om opprettelsen av Den europeiske stiftelsen for bedring av leve- og arbeidsvilkårene (Eurofound) ikke innebærer noen realitetsendring utover hva som gjelder for rammeavtalen for Norges deltakelse, som ble inngått i 1994. Disse medlemmer viser til at innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalen ikke vil gi Norge nye økonomiske eller administrative byrder, men kan fortsette deltakelse i enkeltprosjekter. Disse medlemmer merker seg at innlemmelse av forordningen ikke krever lov- eller forskriftsendringer.

Disse medlemmer er uenig i stadige utvidelser av EØS-avtalens virkeområde, noe som øker kostnadene knyttet til avtaleområdene og begrenser det nasjonale handlingsrommet.

Utkast til innstilling har vært forelagt utenriks- og forsvarskomiteen til uttalelse, jf. vedtak i Stortinget 25. mars 2025.

Utenriks- og forsvarskomiteen uttalte følgende i brev av 6. mai 2025:

«Utenriks- og forsvarskomiteen viser til arbeids- og sosialkomiteens utkast til innstilling vedrørende Prop. 57 S (2024–2025) Samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 179/2024 av 5. juli 2024 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2019/127 om opprettelsen av Den europeiske stiftelsen for bedring av leve- og arbeidsvilkårene (Eurofound).

Utenriks- og forsvarskomiteens medlemmer viser til sine respektive partiers merknader i arbeids- og sosialkomiteens utkast til innstilling til Prop. 57 S (2024–2025) og har ingen ytterligere merknader.»