Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra Høyre, Jan Tore Sanner, Michael Tetzschner, Bård Ludvig Thorheim og Ove Trellevik, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Lisa Marie Ness Klungland og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at Stortinget har vedtatt at jervebestanden skal forvaltes så nært bestandsmålet som mulig. Dette gjelder både nasjonalt bestandsmål og regionale bestandsmål i hver enkelt forvaltningsregion. Stortinget har videre vedtatt at det skal føres en tydelig soneforvaltning der rovviltnemndene skal prioritere ulike deler av den enkelte region til henholdsvis jerv og beitedyr.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne, viser til at målsettingen er å oppfylle de regionale bestandsmålene innenfor de soner rovviltnemndene har prioritert til jerv, og beitenæringen skal i disse områdene tilpasses forekomsten av jerv. I beiteprioriterte områder er det ikke mål om etablering av jerv, og terskelen for å tillate uttak av jerv er lav.
Flertallet viser til at forvaltningen gjør målrettede ekstraordinære uttak av jerv for å unngå store skadesituasjoner og for å komme ned på bestandsmålet i den enkelte region, og at forvaltning føres i samsvar med rovviltforlikets punkt 2.2.4 om ekstraordinære uttak av restkvoter av jerv.
Flertallet viser for øvrig til statsrådens svarbrev angående forslaget, datert den 31. mars 2025.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener rovdyrforliket ikke kan tas til inntekt for at beitenæringen skal tilpasses forekomsten av jerv, hverken i beiteprioriterte områder eller i leveområder for jerv. Også i jerveområder må det være adgang til skadefelling. I beiteprioriterte områder bør skadefelling være ubetinget. Disse medlemmer viser til at jervebestanden de siste 15 årene har vært langt over det fastsatte bestandsmålet, og at lisensjakt i mange tilfelle har vært mislykket.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, vil fremheve viktigheten av en rovdyrpolitikk som balanserer levedyktige bestander av rovvilt og samtidig ivaretar beitenæring og lokalsamfunn. Flertallet mener at rovdyr må sikres en plass i naturen der det er naturlig. Det skal være lav terskel for felling av rovvilt i beiteprioriterte områder og høy terskel for uttak i rovviltprioriterte områder.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, ønsker i den forbindelse å understreke at rovviltbestander skal forvaltes i tråd med vedtatte bestandsmål gjennom en tydelig soneforvaltning. Det nasjonale bestandsmålet for jerv er fordelt mellom de ulike forvaltningsregionene. Bakgrunnen for dette er blant annet å sikre en sammenheng i jervebestanden og hensynet til beitenæringene ved at de ulemper jerven medfører, blir fordelt.
Dette flertallet anerkjenner i likhet med statsråden at region 5 (Hedmark) og 6 (Trøndelag og Møre og Romsdal) har en jervebestand som er betydelig høyere enn regionale bestandsmål. I tråd med tidligere stortingsvedtak, blant annet rovdyrforliket etter behandlingen av Dokument 8:163 S (2010–2011), bør uttak av jerv prioriteres i regioner der bestanden er større enn regionalt bestandsmål. Dette arbeidet pågår allerede i tett samarbeid med Miljødirektoratet og Statens naturoppsyn.
Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fortsette det pågående arbeidet med å sikre at det gjøres målrettede ekstraordinære uttak av jerv i regioner hvor bestanden er over bestandsmålet, for å unngå store skadesituasjoner og tap av beitedyr i tråd med Stortingets tidligere vedtak.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet viser til at jerv er det rovviltet som forårsaker flest skader på beitedyr. I flere år har antallet jerv ligget godt over bestandsmålet, både nasjonalt og i flere av rovviltregionene. Disse medlemmer viser til at det ble gjennomført ekstraordinære uttak av jerv i Innlandet, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Agder, Rogaland, Vestland og Telemark. Jervens utbredelse og medfølgende konflikt øker.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at jerven utgjør en stor trussel mot samisk reindrift, særlig i områder der også annet rovvilt volder tap. Tap av rein, spesielt simler og kalver, undergraver reindriftas bærekraft og framtidsutsikter og fører til redusert dyrevelferd. Når jervebestanden ligger over bestandsmålet, øker risikoen for omfattende tap. Dette utfordrer både den økonomiske stabiliteten og retten til å utøve samisk kultur og næring. Det er derfor viktig med målrettede uttak av jerv i utsatte områder for å beskytte reindriftsnæringen.
Videre viser komiteens medlemmer fra Senterpartiet til at villreinen allerede er en sårbar art, presset av inngrep, ferdsel og arealtap. I flere vill-reinområder er bestanden under målet for god bevaringsstatus. Når jervebestanden i tillegg ligger over bestandsmålet, forsterkes presset ytterligere. Dette kan bidra til økte forstyrrelser og tap, særlig i kalvingsperioden. Dersom beitenæringen svekkes som følge av store tap til rovdyr, vil også jerven i større grad måtte jakte på villrein som alternativt bytte. Dette svekker villreinens muligheter for reproduksjon og overlevelse ytterligere.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil understreke at jervesonene er forvaltningssoner for jerv der bestanden skal forvaltes så nært bestandsmålet som mulig. Med begrensede beiteressurser og økte ambisjoner om selvforsyning er Norge nødt til å ta grep for å sikre grunnlaget for beitenæring og samisk reindrift.
Disse medlemmer viser til at jerv kan tas ut ved skadefelling i beitesesongen, ved målrettet uttak gjennom lisensfellingen eller gjennom forebyggende hiuttak på våren. Lisensfellingen av jerv fungerer ikke som bestandsregulerende virkemiddel alene, særlig ikke i store alpine områder. Disse medlemmer mener at skadefelling av jerv må effektiviseres med flere moderne jaktmetoder og målrettede tiltak som kan iverksettes raskt. Derfor mener disse medlemmer at Statens naturoppsyn (SNO) må ta ut resterende kvote.
Disse medlemmer mener at forvaltningen i områder med store tap av beitedyr må ses samlet, slik at skadedyr tas ut på grunnlag av et helhetlig bestandsmål, og at ekstraordinære tiltak må gjennomføres raskt i lisensfellingsperioden. Dette må skje uavhengig av om det er i en jervesone, eller om tallet på ynglinger er oppnådd, så lenge en nasjonalt ligger over bestandsmålet over tid. Soneforvaltning skal sikre at man når bestandsmålene. Når bestandsmålene er oppnådd, må bestanden av jerv forvaltes både i prioriterte beite- og jerveområder for å nå den todelte målsettingen.
Disse medlemmer understreker at miljøforvaltningen, i tråd med rovviltforliket fra 2011, så langt det er mulig må sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt, hvis lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at det gjøres ekstraordinære og målretta uttak av jerv før beitesesongen 2025 for å forebygge nye store skadesituasjoner i områder med store tap av sau til jerv over flere år og for å sikre den todelte målsettingen i rovdyrforvaltningen.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at Statens naturoppsyn (SNO) for hver lisensfellingsperiode må ta ut restkvoter av jerv i tråd med rovviltforliket fra 2011 (punkt 2.2.4).»
Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at jerv er fredet i Norge og står som sterkt truet på Norsk rødliste for arter 2021. I tillegg er jerv en norsk ansvarsart, det vil si en art som Norge har et særlig ansvar for å beskytte fordi mer enn 25 pst. av den europeiske bestanden finnes her i landet. Siden jerv er vanskelig å jakte på, benyttes hiuttak som virkemiddel for å holde bestanden nede. Under hiuttak graver ansatte i Statens naturoppsyn (SNO) seg ned til hiet og avliver enten mor og unger eller bare ungene. Av dyreetiske grunner er disse medlemmer kritiske til slike uttak av jerv og mener at behovet for slike hiuttak av jerv må begrenses.
Disse medlemmer mener at for å få en livskraftig bestand av jerv i Norge må bestanden tillates å øke, og at det kan gjøres i områder hvor det ikke fører til økt tap av beitedyr. Disse medlemmer viser til Rovdata, en selvstendig enhet i Norsk institutt for naturforskning (NINA), som viser at antallet sau og lam erstattet for tap til jerv er mer enn halvert siden 2007 ned til 6 731 dyr erstattet i 2024. Dette viser at man har en profesjonell rovdyrforvaltning i Norge det ikke er nødvendig å stramme inn på.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at mangelen på naturlige predatorer som jerv på Hardangervidda gjør at det i dag er et økosystem i ubalanse. Det er påvist skrantesyke på enkelte villrein på Hardangervidda, i tillegg til forekomster av fotråte, som særlig angriper kalver. Jerv livnærer seg blant annet av å ta syke og skadde villrein og bidrar dermed til å begrense smitteoverføring av sykdom mellom dyr. Disse medlemmer mener derfor jerv igjen bør tillates å etablere seg på Hardangervidda.
Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen forvalte bestandsmålet for jerv som et minimumsmål.»
