Representantforslag om mer effektiv skadefelling av rovvilt

Rovvilt skaper årlig store utfordringer for mange næringsaktører innen beitenæringen og reindriftsnæringen. Flere har de siste årene opplevd store tap til rovvilt og opplever at systemet rundt skadefelling går tregt, er lite effektivt og at rovviltforliket ikke i tilstrekkelig grad følges opp. Når en ser på tap til fredet rovvilt, ser en at størstedelen av det dokumenterte tapet skjer i beiteprioriterte områder, på tross av at rovviltforliket sier det ikke skal være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder.

Stortingets rovviltforlik fra 2004 og 2011 bygget på en todelt målsetting. Det skal sikres bærekraftige bestander av de store rovviltartene samtidig som det skal legges til rette for en fortsatt aktiv og allsidig bruk av utmarksressursene og levende lokalsamfunn. Siste del innebærer at det må føres en rovviltpolitikk som reduserer rovviltskadene, demper konflikter og motvirker utrygghet for dem som er mest berørt.

Forliket legger til rette for en tydelig soneinndeling og at uttak av rovvilt i prioriterte beiteområder skal skje raskt og effektivt. Størstedelen av tapet skjer i dag likevel i beiteprioriterte områder. Forslagsstillerne mener viltforvaltningsmyndighetene ikke i tilstrekkelig grad følger opp enigheten i rovviltforliket, og gjentatte ganger må overprøves. Det er derfor behov for regelendringer med sikte på å tydeliggjøre prinsippene i forliket.

Skadefelling skal sørge for at rovvilt som gjør skade i beiteområder, tas ut raskt slik at dyrelidelser unngås og store psykiske påkjenninger for beitebrukerne og reindriftsutøvere unngås. Effektiv skadefelling er også et sentralt virkemiddel for å sikre reindriften og beitenæringen forutsigbare vilkår. Det har lenge vært vanskelig å lykkes med skadefelling i beitesesongen. Dette skyldes blant annet at vegetasjonen gir bedre skjul for rovdyr om sommeren, og at det er vanskelig å finne spor på barmark.

I dag finnes det mer effektive fellingsmetoder enn de som brukes i konvensjonell jakt. Dersom andre metoder skal anvendes, eksempelvis bruk av helikopter, snøskuter, ATV osv., må dette være særskilt bestemt av den myndighet som har fattet vedtak om skadefelling. Slike metoder bør tillates for å gjøre skadefelling mer effektiv.

For å klare å følge opp intensjonene i rovviltforliket om en todelt målsetting og uttak av rovvilt i prioriterte beiteområder, er det nødvendig med tiltak for å kunne ta ut rovvilt som gjør skade, så raskt og effektivt som mulig.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å endre regelverket for skadefelling av stort rovvilt, slik at fellingslagene kan ta i bruk de samme metodene som brukes av Statens naturoppsyn, for eksempel, løs, på drevet halsende hund.

• Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å endre regelverket for skadefelling av stort rovvilt, slik at fellingstillatelser gis raskere, med lengre varighet, og for et utvidet geografisk område.

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om egnede virkemidler som gjør skadefelling av rovvilt mer effektiv.

• Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å endre regelverket for skadefelling av stort rovvilt, slik at nye tekniske hjelpemidler kan effektivisere skadefelling. Tekniske hjelpemidler som drone, ATV, helikopter, lys, termiske apparater osv., skal vurderes i den forbindelse.

• Stortinget ber regjeringen innføre stående fellingstillatelse for bjørn og ulv som går inn i beiteprioriterte områder, og i områder med samisk tamreindrift.

• Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjennomføres årlige nasjonale bestandsestimeringer av kongeørnbestanden.

• Stortinget ber regjeringen endre rovviltforskriften slik at den i situasjoner der det er dokumentert større skadeomfang over flere år i samme område, gir en generell åpning i hele landet for at det tillates felling av kongeørn forut for skade og uten at det foreligger en akutt skadesituasjon, så fremt det foreligger fare for større skade. Slike tillatelser skal kunne knyttes til et bestemt område og tidspunkt uten krav til identifisering av skadegjørende individ.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen har i brev til Klima- og miljødepartementet ved statsråd Andreas Bjelland Eriksen bedt om en vurdering av de seks forslagene fremmet i representantforslaget. Statsrådens uttalelse følger av vedlagte brev av 2. mai 2025. Komiteen inviterte til skriftlig høringsinnspill i saken.

Sakens dokumenter, inkludert de skriftlige innspillene, er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra Høyre, Kari Sofie Bjørnsen, Michael Tetzschner, Bård Ludvig Thorheim og Ove Trellevik, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Lisa Marie Ness Klungland og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Representantforslag 249 S (2024–2025) fra representantene Heidi Greni, Sandra Borch, Marit Arnstad, Per Olav Tyldum og Siv Mossleth om mer effektiv skadefelling av rovvilt.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne mener dagens regelverk ikke gir tilstrekkelig handlingsrom for raskt uttak av rovvilt, og foreslår derfor betydelige endringer, herunder bruk av stående fellingstillatelser og tekniske hjelpemidler som helikopter og droner. Komiteen merker seg at forslagene vil innebære en betydelig utvidelse av adgangen til å felle rovvilt, også i situasjoner hvor det ikke foreligger akutt skade, og vil i praksis kunne endre dagens balanse mellom rovviltforvaltning og beiteinteresser.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til statsrådens svarbrev av 2. mai 2025, hvor han understreker at det i dag er et betydelig apparat for effektiv skadefelling av rovvilt. Flertallet viser til at statsråden fraråder å åpne for såkalte stående fellingstillatelser, samt at det ikke anses forsvarlig å gi kommunale fellingslag fri adgang til bruk av metoder forbeholdt spesialtrente enheter som Statens naturoppsyn, eksempelvis bruk av helikopter og bedøvelsesmidler. Statsråden mener slike forslag kan medføre betydelige utfordringer knyttet til dyrevelferd, sikkerhet og naturhensyn, og at vurdering av metoder og virkemidler fortsatt må gjøres konkret i hver enkelt sak.

Flertallet merker seg videre at statsråden peker på at flere av forslagene vil kunne utfordre sentrale rettsprinsipper og verneforpliktelser etter Bernkonvensjonen og føre til svekket faglig og rettslig kontroll med fellingstillatelser.

Flertallet merker seg også at statsråden viser til en positiv utvikling når det gjelder reduksjon i tap av sau og lam til rovvilt, og at det særlig i reindriften er iverksatt en rekke tiltak gjennom tiltakspakken for reindrift og energi. Når det gjelder kongeørn, peker statsråden på at tilfeldig uttak ikke har dokumentert tapsreduserende effekt, og at det er nødvendig med mer kunnskap før eventuelle regelendringer kan vurderes.

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at det har kommet inn høringsinnspill fra Aktivt Rovdyrvern, som mener forslaget innebærer alvorlige svekkelser av rovviltvernet i Norge. Organisasjonen viser til at forslaget bryter med tidligere tverrpolitiske rovviltforlik (2004, 2011 og 2016), naturmangfoldloven (særlig føre-var-prinsippet og krav til kunnskapsgrunnlag) og Norges internasjonale forpliktelser gjennom Bernkonvensjonen. Aktivt Rovdyrvern advarer mot konsekvensene for truede arter som ulv og jerv og forventer at Stortinget opprettholder forliksbasert, lovforankret og vitenskapsbasert rovviltpolitikk som ivaretar våre felles forpliktelser til å bevare naturmangfoldet, og ikke uthuler dem.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til viktigheten av å ha et godt system med høy beredskap og rask responstid når akutte skadesituasjoner oppstår. I tillegg må vi ha operative fellingslag som er godt kurset og har fortløpende tilgang på profesjonell veiledning om tilnærming og metodebruk ved krevende fellingsoppdrag.

Dette flertallet viser til at kommunale fellingslag kan søke om dispensasjon for bruk av metoder og virkemidler som i utgangspunktet ikke er tillatt, dersom de mener det kan effektivisere gjennomføringen av et konkret fellingsoppdrag.

Dette flertallet viser videre til at dersom det oppstår akutte skadesituasjoner på beitedyr grunnet rovvilt, skal forvaltningen reagere raskt. Derfor har Klima- og miljødepartementet pålagt underliggende rovviltmyndigheter en maksimal saksbehandlingstid på tre dager ved slike hendelser.

Dette flertallet registrerer at myndighetene i flere år i tillegg har arbeidet for å gjennomføre et prosjekt med mål om mer kunnskap særlig om forholdet mellom kongeørn og tamrein.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at rovvilt årlig skaper store utfordringer for mange næringsaktører innen beitenæringen og reindriftsnæringen. Flere har de siste årene opplevd store tap til rovvilt og opplever at systemet rundt skadefelling går tregt, at det er lite effektivt, og at rovviltforliket ikke i tilstrekkelig grad følges opp. Når en ser på tap til fredet rovvilt, ser en at størstedelen av det dokumenterte tapet skjer i beiteprioriterte områder, på tross av at rovviltforliket sier det ikke skal være rovdyr som representerer et skadepotensial i disse områdene.

Disse medlemmer understreker at Stortingets rovviltforlik fra 2004 og 2011 bygget på en todelt målsetting. Det skal sikres bærekraftige bestander av de store rovviltartene, samtidig som det skal legges til rette for en fortsatt aktiv og allsidig bruk av utmarksressursene og for levende lokalsamfunn. Det innebærer at det må føres en rovviltpolitikk som reduserer rovviltskadene, demper konflikter og motvirker utrygghet for dem som er mest berørt.

Forliket legger til rette for en tydelig soneinndeling og at uttak av rovvilt i prioriterte beiteområder skal skje raskt og effektivt. Størstedelen av tapet skjer i dag likevel i beiteprioriterte områder. Disse medlemmer mener viltforvaltningsmyndighetene ikke i tilstrekkelig grad følger opp enigheten i rovviltforliket, og gjentatte ganger har måttet overprøves fra politisk hold. Disse medlemmer mener det derfor er behov for regelendringer med sikte på å tydeliggjøre prinsippene i forliket.

Disse medlemmer viser til at skadefelling skal sørge for at rovvilt som gjør skade i beiteområder, tas ut raskt slik at dyrelidelser og store psykiske påkjenninger for beitebrukerne og reindriftsutøvere unngås. Effektiv skadefelling er også et sentralt virkemiddel for å sikre reindriften og beitenæringen forutsigbare vilkår. Det har lenge vært vanskelig å lykkes med skadefelling i beitesesongen, noe som blant annet skyldes at vegetasjonen gir bedre skjul for rovdyr om sommeren, og at det er vanskelig å finne spor på barmark.

Disse medlemmer påpeker at det finnes mer effektive fellingsmetoder enn de som er lov å bruke i konvensjonell jakt. Dersom andre metoder skal anvendes, eksempelvis bruk av helikopter, snøskuter, ATV osv., må dette være særskilt bestemt av den myndighet som har fattet vedtak om skadefelling. Disse medlemmer mener at slike metoder bør tillates for å gjøre skadefelling mer effektiv.

For å klare å følge opp intensjonene i rovviltforliket om en todelt målsetting og uttak av rovvilt i prioriterte beiteområder, er det nødvendig med tiltak for å kunne ta ut rovvilt som gjør skade, så raskt og effektivt som mulig.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å endre regelverket for skadefelling av stort rovvilt, slik at fellingslagene kan ta i bruk de samme metodene som brukes av Statens naturoppsyn, for eksempel løs på drevet halsende hund.»

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å endre regelverket for skadefelling av stort rovvilt, slik at fellingstillatelser gis raskere, med lengre varighet og for et utvidet geografisk område.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om egnede virkemidler som gjør skadefelling av rovvilt mer effektivt.»

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å endre regelverket for skadefelling av stort rovvilt, slik at nye tekniske hjelpemidler kan effektivisere skadefelling. Tekniske hjelpemidler som drone, ATV, helikopter, lys, termiske apparater osv. skal vurderes i den forbindelse.»

«Stortinget ber regjeringen innføre stående fellingstillatelse for bjørn og ulv som går inn i beiteprioriterte områder, og i områder med samisk tamreindrift.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjennomføres årlige nasjonale bestandsestimeringer av kongeørnbestanden.»

«Stortinget ber regjeringen endre rovviltforskriften slik at den i situasjoner der det er dokumentert større skadeomfang over flere år i samme område, gir en generell åpning i hele landet for at det tillates felling av kongeørn forut for skade og uten at det foreligger en akutt skadesituasjon, så fremt det foreligger fare for større skade. Slike tillatelser skal kunne knyttes til et bestemt område og tidspunkt uten krav til identifisering av skadegjørende individ.»