Representantforslag om «Inkluderende skolehverdag», et forpliktende samarbeid for å bekjempe mobbing og et utrygt skolemiljø

Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring. Hvordan eleven opplever skolemiljøet sitt, er avgjørende for om hen har det trygt og godt på skolen. Mobbing i skolen er et alvorlig problem som påvirker barn og unges psykiske helse, trivsel og læring. Ifølge Utdanningsdirektoratet opplever rundt 1 av 10 elever mobbing på skolen. Det betyr at mer enn 50 000 barn i grunnskolen opplever mobbing.

For mange elever opplever at deres skolemiljø er utrygt. I tillegg til enkeltelever som blir mobbet, så har man den siste tiden hatt flere eksempler på skoler som har utfordringer i skolemiljøet, der kultur i klasser eller trinn oppleves som utfordrende for elever og lærere. Elevundersøkelsen viser videre at det har vært en vedvarende negativ utvikling over tid, selv om tallene har stabilisert seg på et høyt nivå det siste året.

Forslagsstillerne viser til at opplæringslova skal sikre at elevene har det trygt på skolen, og at alle elever er en del av sitt skolefellesskap. Formålet er at alle elever trives. Trivsel og trygghet er etter forslagsstillernes syn også en viktig forutsetning for at elevene lærer. Et utrygt skolemiljø og et klassemiljø med skolemiljøutfordringer kan virke hemmende på elevenes læring.

Alle skoler har i dag en plikt til å jobbe forebyggende mot mobbing. Skolen skal alltid jobbe for at alle elevene har et trygt og godt skolemiljø, og den skal forebygge at det oppstår situasjoner som gjør at elevene ikke har det trygt og godt. Reglene om elevenes skolemiljø gjelder i skoletiden, i leksehjelp og på SFO, på skolens digitale plattformer og på aktiviteter i regi av skolen utenfor skolens område eller utenfor skoletiden.

Opplæringslova inneholder en fremgangsmåte for hvordan skolen, skoleeier og Statsforvalteren skal behandle situasjoner og saker der en elev ikke har det trygt og godt. Skolen skal følge med på hvordan elevene har det, gripe inn og melde fra til rektor dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Skolen skal også iverksette tiltak for å rette opp situasjonen. Arbeidet med å realisere retten til et trygt og godt skolemiljø er et viktig og ressurskrevende arbeid for skoleeier, skoleledelse og lærere. Arbeidet fordrer godt skole–hjem-samarbeid. Det forutsetter også tid til å følge opp tiltak satt inn overfor enkeltelever eller elevgrupper.

På tross av dette går utviklingen i feil retning. Siden 2018 har det vært en kraftig økning i antallet elever som opplever et utrygt skolemiljø. Det er spesielt alvorlig at mobbingen øker mest blant de yngste elevene. Det er etter forslagsstillernes syn behov for mer ressurser og nye metoder for å sørge for at flere elever får et trygt og godt skolemiljø. Ikke minst er det viktig at nye tiltak bidrar inn og styrker dag til dag arbeidet med skolemiljø ute på skolene. Man kan ikke slå seg til ro med at man i 2024 måler et stabilt høyt nivå av mobbing.

I snart ti år har «Partnerskap mot mobbing» hatt som formål å sette arbeidet mot alle former for mobbing på dagsordenen. Læringsmiljøprosjektet er enda et eksempel på tilbud til barnehager, skoler og kommuner som ønsker å jobbe med trygt og godt barnehage- og skolemiljø, og som har behov for direkte støtte og veiledning. Det mangler fortsatt tilstrekkelig med oppfølging av ressurser og tiltak ut over kompetansehevingstiltak eller tilskudd til enkelttiltak. «Partnerskap mot mobbing» har en tilskuddsordning til fordeling blant sine partnere. Regjeringen har avsatt midler til opprettelse av skolemiljøteam. Da midlene ble utlyst, opplevde mange kommuner som etterspurte ordningen, å få avslag fordi pågangen var større enn avsatte tilskuddsmidler.

Forslagsstillerne mener at alle initiativ mot mobbing er positive, men at den negative utviklingen i andelen barn som opplever mobbing, gjør det nødvendig å styrke og videreutvikle arbeidet.

I dag er tiltakene for små, for lite forpliktende og for fragmenterte. Det handler i for stor grad om kompetanseheving og seminarer og i for liten grad om ansvarliggjøring av ulike aktører for å faktisk få redusert antallet barn og unge som opplever mobbing.

Forslagsstillerne har vært kritiske til resultatene av IA-avtalen, men mener likevel at intensjonen og arbeidsmetodikken er god. Forslagsstillerne tar derfor til orde for en tilsvarende avtale om en inkluderende skolehverdag, der staten, skoleeierne (kommuner og fylkeskommuner m.fl.), skoleledere, lærernes organisasjoner, Elevorganisasjonen og Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) inngår et forpliktende samarbeid med et overordnet mål om å halvere antallet barn som opplever mobbing i forbindelse med skole, i løpet av en fireårsperiode.

En slik avtale kan f.eks. inneholde følgende:

1. 1

   Forpliktelser for skoleeiere:

   1. a

      Sikre tilstrekkelige ressurser til forebyggende tiltak og oppfølging av mobbesaker.

   2. b

      Tilby kompetanseheving for skoleledere og lærere om inkluderende skolemiljø og mobbeforebygging.

2. 2

   Forpliktelser for skoleledere:

   1. a

      Utarbeide og implementere handlingsplaner mot mobbing i samarbeid med lærere, foreldre og elever.

   2. b

      Sørge for at alle ansatte har nødvendig kompetanse og verktøy for å håndtere mobbesaker.

3. 3

   Forpliktelser for lærere:

   1. a

      Aktivt arbeide for å skape et inkluderende og trygt læringsmiljø.

   2. b

      Delta i kompetansehevingstiltak og følge skolens handlingsplan mot mobbing.

4. 4

   Forpliktelser for foreldre:

   1. a

      Delta i samarbeidet med skolen om å forebygge og håndtere mobbing.

   2. b

      Støtte barnas sosiale utvikling og bidra til et positivt skolemiljø.

5. 5

   Forpliktelser for elever:

   1. a

      Være med på å skape et inkluderende skolemiljø ved å vise respekt og omsorg for medelever.

   2. b

      Delta i skolens arbeid mot mobbing og bidra med innspill til tiltak.

6. 6

   Forpliktelser for staten:

   1. a

      Tilby økonomiske insentiver og støtteordninger for skoler som aktivt arbeider med å redusere mobbing.

   2. b

      Utvikle og implementere nasjonale retningslinjer og lovverk som støtter opp om arbeidet mot mobbing.

   3. c

      Sikre at det finnes tilgjengelige ressurser og verktøy for skolene, inkludert veiledere og opplæringsprogrammer.

   4. d

      Støtte forskning og utvikling av effektive tiltak mot mobbing.

7. 7

   Oppfølging og evaluering:

   1. a

      Etablere et nasjonalt system for å følge opp og evaluere avtalen.

   2. b

      Årlige rapporter til Stortinget om fremdrift og resultater.

Forslagsstillerne understreker at listen over på ingen måte er uttømmende, men en overordnet skisse til hva en avtale kan inneholde, hvor det selvfølgelig er behov for ytterligere presisering og tydeliggjøring på de ulike punktene.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en forpliktende avtale mellom skoleeiere, skoleledere, lærere, foreldre, elever og staten om en ‘inkluderende skolehverdag’ med mål om å halvere antall barn og unge som opplever mobbing. Avtalen skal være etter modell fra IA-avtalen, med konkrete mål og forpliktelser for de ulike aktørene.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har uttalt seg om forslaget i brev av 23. april 2025. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen har invitert til å gi skriftlige høringsinnspill i saken. De skriftlige innspillene er sammen med sakens dokumenter tilgjengelige på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Linda Hofstad Helleland og Kari-Anne Jønnes, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.

Komiteen er opptatt av at alle elever har et godt skolemiljø, med et inkluderende fellesskap som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring. Barn og unge trenger trygge rammer for å kunne tilegne seg kunnskap, og et godt og inkluderende miljø er avgjørende for å oppleve mestring.

Komiteen er bekymret for at flere opplever mobbing og utrygghet i skolen, dette til tross for økt bevissthet og satsing for å motvirke et utrygt skolemiljø. Opplæringslova er klar på at elever skal sikres en trygg skolehverdag, og både forebyggende og oppfølgende arbeid er en viktig del av skoleeiers ansvar. Komiteen anerkjenner at arbeidet for å tilrettelegge for et trygt skolemiljø for alle både er tidkrevende og vanskelig, og at arbeidet blir utfordret av en allerede presset arbeidssituasjon ved mange skoler. Komiteen viser til at regjeringen har bevilget midler til skolemiljøteam, og etterspørselen viser at det er behov for økt innsats.

Komiteen mener et tett samarbeid mellom profesjonene og faggruppene rundt eleven er viktig, og samarbeidet må stimuleres med virkemidler. Komiteen viser til forslaget om å etablere en forpliktende avtale, etter modell av IA-avtalen for arbeidslivet, for å ansvarliggjøre de ulike instanser og aktører.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, støtter intensjonen i forslaget om å styrke arbeidet med å skape trygge, inkluderende og mobbefrie skolemiljø. Å sikre elevenes trivsel, trygghet og tilhørighet er en grunnleggende forutsetning for læring og utvikling. Flertallet viser til at dette er tydelig forankret i opplæringslova § 12-2, og utgjør en sentral del av skolens oppgave.

Flertallet viser til at det i 2024 trådte i kraft en ny opplæringslov, der regelverket om skolemiljø er styrket og tydeliggjort. Det fremgår nå klarere hva som regnes som krenkelser, forventninger til å fremme inkludering og hvilke forpliktelser skolene har til å involvere elever og foreldre i arbeidet med skolemiljø. Flertallet mener dette gir skolene et mer konkret og forpliktende rammeverk i det forebyggende arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering allerede har iverksatt en rekke tiltak for å støtte skolene og kommunene i dette arbeidet. Blant annet er det utviklet kompetansepakker og veiledningsressurser, og i 2025 brukes nærmere 2,9 mrd. kroner på kompetanseheving for ansatte i barnehage og skole. Disse medlemmer viser også til at tilskuddsordningen for skolemiljøteam er styrket betydelig nå, til 45 mill. kroner. Dette er en tredobling fra forrige år. Regjeringen har også videreført og styrket Læringsmiljøprosjektet, som har vist gode resultater.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, viser videre til at det allerede har vært et forpliktende samarbeid mellom staten og sentrale aktører gjennom Partnerskap mot mobbing. Her deltar 16 organisasjoner, og det er etablert en felles handlingsplan for å fremme trygge og gode læringsmiljø. Flertallet viser til at dette partnerskapet går ut i 2025, at erfaringer og resultater nå må evalueres, og det må gjøres en vurdering om hva som må gjøres videre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at eventuelle nye tiltak og initiativer må vurderes i lys av dagens regelverk og det omfattende arbeidet som allerede er iverksatt. Disse medlemmer deler forslagsstillernes engasjement for å bekjempe mobbing i skolen og støtter intensjonen om å styrke innsatsen på området. Samtidig stiller disse medlemmer spørsmål ved om det er hensiktsmessig å vedta en målsetting om å «halvere mobbetallene». En slik formulering kan etter disse medlemmers syn signalisere at samfunnet kan akseptere at en betydelig andel barn fortsatt skal oppleve mobbing. Det kan ikke være et mål.

Disse medlemmer mener tvert imot at ambisjonen må være at alle elever skal oppleve et trygt, inkluderende og mobbefritt skolemiljø. Det er dette som ligger til grunn for dagens lovverk og for den nasjonale innsatsen som allerede pågår. Derfor mener disse medlemmer at en slik målsetting ikke kan vedtas, og at innsatsen må rettes inn mot varige og helhetlige tiltak som forbedrer situasjonene i skolen for alle barn.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet tar mobbing og utrygge skolemiljøer på største alvor. Et trygt og godt skolemiljø er en forutsetning for læring, og disse medlemmer støtter tiltak som styrker det forebyggende arbeidet og oppfølgingen av elever som ikke har det bra på skolen. Samtidig er disse medlemmer skeptiske til å etablere en ny, omfattende avtalestruktur modellert etter IA-avtalen. Skolemiljøarbeidet krever konkrete tiltak, tydelig ledelse og lokalt ansvar – ikke nye nasjonale forpliktelser som risikerer å bli byråkratiske og lite treffsikre.

Disse medlemmer mener ressursene heller bør rettes inn mot det arbeidet som allerede skjer i skolene, og forbedring av eksisterende virkemidler som Læringsmiljøprosjektet og skolens aktivitetsplikt.

Disse medlemmer støtter intensjonen om et sterkere og mer koordinert arbeid mot mobbing, men mener at en ny, overordnet avtale etter IA-modellen er lite hensiktsmessig. Det er bedre å styrke og videreutvikle de virkemidlene og pliktene som allerede ligger i opplæringsloven, og sørge for at skolene får tilstrekkelige ressurser og støtte lokalt. Skolemiljøarbeidet må bygge på tillit, tydelig ledelse og reell oppfølging – ikke på byråkratiske prosesser og toppstyrt samordning.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil sterkt poengtere at mobbing er et alvorlig problem i skolen i dag. Mobbing i alle former kan medføre varige skader og utenforskap for unge mennesker, som igjen kan få vansker i lang tid. Dette påvirker ikke kun den som utsettes for mobbing, men også familie og andre rundt. Mobbing er som Skolelederforbundet skriver i sin uttalelse, ikke bare et problem for skolen, men også et samfunnsproblem som krever helhetlig tilnærming av flere instanser og nærmiljø.

Disse medlemmer er opptatt av at det må være et godt lovverk, gode retningslinjer, forskrifter og rutiner for å forebygge, håndtere og løse opp i alle typer mobbesaker. I høringsinnspill til komiteen skriver både Utdanningsforbundet og Skolelederforbundet at man opplever å ha god støtte i det rammeverket som ligger til grunn for skoleverket i dag.

Disse medlemmer vurderer ikke at en forpliktende avtale etter modell fra arbeidslivet vil bedre situasjonen, men vil bli enda en nasjonal forpliktelse man skal forholde seg til i skolehverdagen. Tanken om å samle gode tiltak er god, men det som meldes av behov, er tid til samhandling, nok ressurser til å møte elevene med hele laget, flere yrkesgrupper i skolen og tett dialog mellom skole, hjem og andre rundt eleven.

Disse medlemmer er enig med forslagsstillerne i at elevene i den norske skolen skal ha et trygt skolemiljø fritt for mobbing. Skolene skal ivareta elevenes trivsel og helse og sørge for et miljø der barna føler seg inkludert.

Disse medlemmer mener at skoler må settes i stand til å jobbe aktivt for et skolemiljø fritt for rasisme, diskriminering, forskjellsbehandling, mobbing, seksuell trakassering og overgrep. Barna skal være fri fra diskriminering på grunnlag av utseende, funksjonsnivå, opphav, livssituasjon, familiesammensetning, seksualitet og normbrytende uttrykk.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet støtter intensjonen i forslaget, men mener forslagets innretning ikke er klar nok, og kan medføre mer byråkrati. Dette medlem vil også vise til en rekke forslag fra Fremskrittspartiet som er mer målrettede og handlekraftige, blant annet i Prop. 51 L (2024–2025), jf. Innst. 243 L (2024–2025), Dokument 8:64 S (2023–2024), jf. Innst. 254 S (2023–2024) og Prop. 62 L (2023–2024), jf. Innst. 389 L (2023–2024) og Lovvedtak 78 (2023–2024). Dette medlem vil også påpeke at eksisterende regelverk må følges opp bedre. Dette medlem støtter derfor ikke forslagene fra Venstre.

Komiteens medlem fra Rødt anser ikke en forpliktende avtale i skolen bygget på en modell fra arbeidslivet som et treffende tiltak for å få bukt med mobbing i skolen. Kunnskap om grensesetting og respekt for andres grenser er avgjørende for å forstå og respektere hverandre. Opplæring om dette krever tid og ressurser fra lærerne som allerede arbeider i en presset hverdag.

Dette medlem viser til at Rødt mener at for å forebygge og forhindre mobbing i skolen trengs det økt bemanning og flere yrkesgrupper inn i skolen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det siden 2018 har vært en kraftig økning i antallet elever som opplever et utrygt skolemiljø. Det er etter dette medlems syn spesielt alvorlig at mobbingen øker mest blant de yngste elevene. Psykiske krenkelser, mobbing og trakassering har et stort skadepotensial for den eleven som opplever dette i sin skolehverdag. Skolene har gjennom regler for et trygt og godt skolemiljø plikt til å følge opp situasjoner der elevers skolemiljø er utrygt. Det finnes sikkert mange eksempler på gode initiativ som tas av lærere, skoleledere, kommuner eller organisasjoner for å styrke dette arbeidet. Men det er etter dette medlems syn behov for mer ressurser og nye metoder for å sørge for at flere elever får et trygt og godt skolemiljø. Ikke minst er det viktig at nye tiltak bidrar inn og styrker dag-til-dag-arbeidet med skolemiljø ute på skolene. Man kan ikke slå seg til ro med at man i 2024 måler et stabilt høyt nivå av mobbing. Dette medlem mener derfor det er behov for en forpliktende avtale mellom skoleeiere, skoleledere, lærere, foreldre, elever og staten, med konkrete mål og forpliktelser for de ulike aktørene, der man i fellesskap forplikter seg til å halvere antallet barn og unge som opplever mobbing.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en forpliktende avtale mellom skoleeiere, skoleledere, lærere, foreldre, elever og staten om en ‘inkluderende skolehverdag’ med mål om å halvere antall barn og unge som opplever mobbing. Avtalen skal være etter modell fra IA-avtalen, med konkrete mål og forpliktelser for de ulike aktørene.»