Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023-2032

Regjeringen legger i meldingen frem en langtidsplan for forskning og høyere utdanning (LTP). Langtidsplanen er den tredje i rekken. Langtidsplanen har en tiårig horisont, men revideres hvert fjerde år for å ta hensyn til politiske og samfunnsmessige endringer.

I langtidsplanen peker regjeringen ut tre overordnede mål og seks tematiske prioriteringer for norsk forskning og utdanning i perioden 2023–2032.

De overordnede målene er:

• styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

• miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft

• høy kvalitet og tilgjengelighet i forskning og høyere utdanning

De tematiske prioriteringene er:

• hav og kyst

• helse

• klima, miljø og energi

• muliggjørende og industrielle teknologier

• samfunnssikkerhet og beredskap

• tillit og fellesskap

Samlet dekker målene og prioriteringene de områdene hvor regjeringen mener det er viktigst med kunnskapsutvikling i årene fremover.

I denne langtidsplanen lanserer regjeringen også et nytt virkemiddel i det norske forskningssystemet for å bidra til en mer praktisk anvendelse av forskningsbasert kunnskap: målrettede samfunnsoppdrag. Målrettede samfunnsoppdrag er nyskapende og ambisiøse prosjekter der forskning kobles sammen med andre virkemidler for å løse konkrete problemer innen en gitt tidsfrist. Norge deltar allerede i EUs samfunnsoppdrag, og nå lanserer regjeringen i tillegg to nasjonale samfunnsoppdrag på prioriterte områder:

• bærekraftig fôr

• inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv

Langtidsplanen inneholder også en egen del om kunnskapssystemet. Der omtaler regjeringen behovet for, og planene om, ny politikk for forskning og høyere utdanning, blant annet for å sikre bedre ressursutnyttelse. Selv om det norske kunnskapssystemet har mange styrker, blant annet et solid fundament av offentlig finansiering, er det også flere utfordringer og et potensial for forbedring. Regjeringen mener det trengs tiltak for et mer velfungerende FoU-system, en dimensjonering av høyere utdanning som i større grad er innrettet mot samfunnets behov, bedre virkemidler for å ta kunnskapen i bruk (herunder målrettede samfunnsoppdrag) samt gode og ressurseffektive løsninger for datainfrastruktur og bygg. Ifølge regjeringen er det på tide med en gjennomgang av forskningssystemet for å vurdere om det er behov for endringer som kan optimalisere systemet for bedre å nå de forskningspolitiske målene, og regjeringen varsler at den vil legge frem en stortingsmelding om forskningssystemet i løpet av inneværende stortingsperiode.

Regjeringen viser til at det økonomiske handlingsrommet i offentlige budsjetter vil bli mindre i tiden fremover. Oppfølgingen av langtidsplanen vil derfor i større grad enn tidligere skje gjennom bruk av eksisterende ressurser og omprioriteringer. Regjeringen legger til grunn at både departementene, virkemiddelaktørene og forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner med offentlig finansiering følger opp målene og prioriteringene i langtidsplanen med de ressursene som til enhver tid er tilgjengelige, hver ut fra sine forutsetninger og sitt ansvar. Regjeringen varsler at den vil vurdere behovet for ytterligere oppfølging i de årlige statsbudsjettene.

Regjeringen forventer at målene og prioriteringene i langtidsplanen på sikt vil føre til at ressursbruken vris i retning av disse. Departementene følger opp gjennomføringen av langtidsplanen i styringsdialogen med Norges forskningsråd, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir.), Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør, universiteter, høyskoler og andre relevante underliggende virksomheter.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Sigurd Myrvoll, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, Maren Grøthe og Aud Hove, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til meldingen Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2031.

Komiteen avholdt muntlig høring om langtidsplanen torsdag 5. januar 2023. Komiteen har også mottatt enn rekke skriftlige høringsinnspill.

Komiteen mener at satsing på kunnskap er grunnlaget for å skape fremtidens nye, grønne og lønnsomme arbeidsplasser og en bedre og mer effektiv offentlig sektor. Høy kvalitet i utdanning og forskning er en forutsetning for et velfungerende arbeids- og næringsliv og for en fortsatt stabil utvikling av det norske velferdssamfunnet. Komiteen mener det er avgjørende at langtidsplanen bidrar med langsiktige, prioriterte satsinger som gir forutsigbarhet til forsknings- og utdanningsmiljøene og en bedre koordinert politikk. Komiteen mener at langtidsplanen må sikre både en helhetlig utvikling av norsk forskning og høyere utdanning og en prioritering av innsats på områder der Norge har særlige kunnskapsbehov eller konkurransefortrinn.

Komiteen mener forskning, utvikling, innovasjon og høyere utdanning er grunnleggende for verdiskapingen i samfunnet. Dette gjelder ikke minst i en tid hvor økonomien og samfunnet skal gjennom en grønn og digital omstilling. Forskningsdrevet innovasjon er helt nødvendig for å sikre fremtidig verdiskaping og løse de utfordringene som samfunnet står overfor.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at som varslet i langtidsplanen vil derfor regjeringen i årene som kommer, legge bedre til rette for at både næringslivet og offentlig sektor skal utforske og ta i bruk ny kunnskap og teknologi.

Flertallet vil understreke at sterke forsknings- og kunnskapsmiljøer og et godt utviklet internasjonalt kunnskapssamarbeid står helt sentralt i dette arbeidet. Flertallet mener derfor det er nødvendig med en generell styrking av Norges forskningsinnsats og en kunnskapsbasert samfunnsutvikling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til regjeringens mål om at Norge skal være et demokratisk og bærekraftig samfunn med høy verdiskaping, rettferdig fordeling, utbredt tillit i befolkningen og gode offentlige tjenester over hele landet. Disse medlemmer vil peke på forskningens betydning for å opprettholde og videreutvikle demokratiet, gode velferdstjenester og et konkurransedyktig næringsliv. Derfor har også regjeringen nedfelt i Hurdalsplattformen at den vil styrke norsk forskning, både i offentlig regi og i næringslivet, herunder å prioritere et løft for forskning på klima og omstilling.

Disse medlemmer viser til at denne langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er fremmet med et helt annet bakteppe og under helt andre økonomiske omstendigheter enn de to foregående planene.

Disse medlemmer viser til at en følge av den forventede makroøkonomiske situasjonen og hensynet til en forsvarlig økonomisk politikk er et stramt økonomisk handlingsrom for gjennomføringen av langtidsplanen. Disse medlemmer minner om at regjeringen, til tross for en krevende budsjettsituasjon, har prioritert å opprettholde et høyt nivå på bevilgningene til forskning og innovasjon i 2023 med en nominell økning i bevilgningene til forskning over Kunnskapsdepartementets budsjett. Bevilgningene vil legge til rette for langsiktig konkurransekraft og omstillingsevne og stimulere til vekst i konkurranseutsatt næringsliv og en særlig innsats for grønn omstilling og norsk deltakelse i europeisk forsknings- og innovasjonssamarbeid.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen Solberg gjennom to langtidsplaner for forskning og høyere utdanning la grunnlaget for en periode med høye ambisjoner for norsk forskning og høyere utdanning. Planene bygget på et langsiktig perspektiv og en grunnleggende vilje til å bruke nødvendige ressurser for å løse vår tids store utfordringer og å skape et bærekraftig samfunn og langsiktig økonomisk vekst.

Disse medlemmer peker på at den første langtidsplanen fulgte opp målsettingen om å bruke 1 pst. av bruttonasjonalprodukt (BNP) på forskning og utvikling (FoU), gjennom blant annet opptrapping av bevilgningene til forskningsinfrastruktur, deltakelse i europeiske rammeprogram for forskning og innovasjon og flere rekrutteringsstillinger. Totalt ble langtidsplanen i årene 2015–2018 fulgt opp med over 3 mrd. kroner i økte bevilgninger.

Disse medlemmer viser til at også langtidsplanen for årene 2019–2023 har blitt fulgt opp med over 1,6 mrd. kroner gjennom opptrappingsplanene «Teknologiløft, FoU for fornyelse og omstilling i næringslivet» og «Kvalitet i høyere utdanning». Gjennom perioden til regjeringen Solberg økte FoU-bevilgningene med 16,3 mrd. kroner, noe som tilsvarer en realvekst på om lag 28 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningene jevnt over har overoppfylt målet om å bruke 1 pst. av BNP på FoU.

Sammen med en ambisiøs satsing på de prioriterte områdene i de forrige langtidsplanene viser disse medlemmer til at regjeringen Solbergs styrking av universitetene og høyskolene – med en realvekst på over 15 pst. – har gitt norsk forskning og høyere utdanning et betydelig løft hva gjelder både kvalitet, kapasitet og suksessrate i åpne internasjonale konkurransearenaer.

Disse medlemmer mener regjeringens forslag til ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning bryter med intensjonene om å bidra til langsiktighet og forutsigbarhet og å være et tydelig styringsverktøy for sektoren.

Disse medlemmer vil minne regjeringspartiene om merknaden i Innst. 164 S (2018–2019) i behandlingen av langtidsplanen for 2019–2023 hvor medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsket seg «en mer tydelig, forpliktende plan» basert på det de mente var en «tverrpolitisk enighet om å se innsatsen for forskning og høyere utdanning i et langsiktig perspektiv». Partiene sa seg enige med Unio i at «de reelle prioriteringene i realiteten skyves til de årlige budsjettene, stikk i strid med det som var formålet med en flerårig plan», og understreket at «[o]mstilling og fornyelse vil kreve at regjeringen faktisk følger opp sine uttalte intensjoner om økte kunnskapsinvesteringer med reelle budsjettprioriteringer».

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg faktisk fulgte opp sine uttalte intensjoner og sikret reelle budsjettprioriteringer i tråd med opptrappingene skissert i langtidsplanen for 2019–2023. Disse medlemmer merker seg derimot at regjeringen Støre velger å gå bort fra denne tverrpolitiske enigheten som spenner tilbake til regjeringen Stoltenberg 2, og svekker både langtidsplanens verdi som styringsverktøy og ambisjonene for norsk forskning og høyere utdanning.

Disse medlemmer viser til at langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er laget for å gi langsiktighet og forutsigbarhet for sektoren og for å definere nasjonale og strategiske mål for politikken. I komiteens høring kom det fram at flere aktører mener regjeringens forslag til ny langtidsplan er svekket som budsjett- og styringsverktøy sammenliknet med tidligere planer, siden det ikke er forpliktende økonomiske planer knyttet til den. Disse medlemmer mener at det er bekymringsfulle signaler, og ønsker å styrke langtidsplanen som strategisk verktøy.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er et viktig grep for å styrke langsiktighet og mulighet for strategisk styring av politikken for forskning og høyere utdanning. Videre mener dette medlem at FoU er viktig for fremtidig verdiskaping. Norge bruker veldig mye penger på forskning, men det sees liten effekt av de pengene som blir investert i forskning. Dette er et syn som også kom frem i komiteens høring i saken.

Dette medlem er opptatt av at forskningen i sum bidrar til økt innovasjon, verdiskaping og arbeidsplasser i Norge. Dette medlem vil også vise til at Fremskrittspartiet er opptatt av å støtte opp om veksten i og fremveksten av en bredde av næringer, slik som eksempelvis innenfor helse og medisiner eller ny teknologi innenfor energisektoren, ikke kun grønne næringer.

Dette medlem viser til Nettavisens nylige omtale av et forskningsprosjekt ved Universitetet i Bergen (UiB) som skal ha fått 12 mill. kroner i bevilgninger av Forskningsrådet til å utforske hvordan Norge har gjort verden hvitere, og hvordan norsk hvitmaling kan være forbundet med rasistiske holdninger. Dette medlem mener det er rom for en mer fornuftig pengebruk innen forskningsfeltet, og at man må se med et kritisk blikk på tildelinger som gjøres. Dette medlem mener at eksempler som det ovenfor er med på å svekke legitimiteten til Forskningsrådet og norsk forskning for øvrig. Dette medlem mener prioriteringene av hva som skal forskes på, både kan og bør strammes inn. Dette medlem vil også vise til at Fremskrittspartiet i sine alternative budsjetter som følge av dette har valgt å legge inn enkelte kutt på forskningsfeltet, blant annet innenfor regionale forskningsfond.

Dette medlem viser til at Norge er en av verdens ledende energinasjoner med tilgang på nesten ubegrenset ren og fornybar energi. Tilgang på kraft og et marked preget av effektiv konkurranse skal gi norske forbrukere og norsk industri stabil tilgang til kraft til en konkurransedyktig pris som sikrer norsk konkurransekraft. Offentlige myndigheter må utvise vilje til å utnytte landets fornybare energiressurser, samtidig som natur og miljø ikke utsettes for uhensiktsmessige belastninger. Dette medlem mener Norge bør øke satsingen på forskning innenfor petroleumsvirksomhet for å sikre at vi både finner nye felt og øker produktiviteten innenfor eksisterende olje- og gassfelt i Norge. Krigen i Ukraina har forsterket Norges rolle som en stabil og forutsigbar leverandør av olje og gass, og derfor mener dette medlem at forskning innen dette feltet er særdeles viktig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at Norge og verden står midt i en klima- og naturkrise samt omfattende energi- og sikkerhetsutfordringer knyttet til krigen i Ukraina. Samtidig er det kort tid siden pandemien skapte store samfunnsproblemer. Forskning er avgjørende for at samfunnet skal klare å håndtere de store utfordringene i vår samtid, og særlig viktig er det å opprettholde støtten til den forskerdrevne forskningen. Som blant annet Norges forskningsråd påpeker i sitt høringssvar, har grunnleggende forskning vært viktig for håndteringen av pandemien og krigen i Ukraina.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt og Venstre mener at den nye langtidsplanen for forskning og høyere utdanning må knytte Norges klimamål til norsk forskning og innovasjon. Rapporten «Klimakur 2030» viser en rekke mulige løsninger for å få ned norske utslipp. Disse medlemmer vil at Forskningsrådet følger opp «Klimakur 2030» og peker på områder der norsk forskning kan bidra til å redusere utslipp av klimagasser.

Langtidsplanens formål

Komiteen viser til at meldingen viderefører intervallene for langtidsplanen for forskning og høyere utdanning med en tiårig horisont og en revidering av planen hvert fjerde år for å kunne fange opp politiske og samfunnsmessige endringer med betydning for innretningen. Siden de to første langtidsplanene ble lagt frem, har verden endret seg på grunnleggende måter, slik meldingen redegjør for. Komiteen vil likevel understreke at de store samfunnsutfordringene som var bakteppet for de to foregående lantidsplanene, fortsatt eksisterer og har blitt ytterligere aktualisert. Dette forsterker behovet for forskningsbasert kunnskap og kompetanse for å forstå og løse de utfordringene samfunnet står overfor.

Komiteen merker seg også at meldingen legger opp til en sterkere integrering mellom forskning, høyere utdanning og innovasjon enn i de to foregående planene.

Komiteen understreker viktigheten av langtidsplanens rolle som et instrument for langsiktig prioritering og styring og anerkjenner utfordringen i å skulle trekke tydelige, lange linjer i tiårsperioden samtidig som planen forblir dynamisk nok til å kunne tilpasse satsingene best mulig innenfor de prioriterte områdene i løpet av perioden.

Komiteen viser til at forskning er langsiktig av natur. I tillegg skjer både finansieringen og styringen av forskningen på tvers av fagsektorer, og selve forskningen er gjerne også tverrsektoriell. Dette begrunner behovet for en tverrsektoriell, koordinerende og langsiktig forskningsstyring og finansiering. Komiteen understreker at formålet med langtidsplanen er at finansiering av forskning, herunder forskningsmidler fra alle relevante departement, skal innrettes i tråd med den vedtatte langtidsplanen. Det betinger at det offentlige skal bruke tilsvarende 1 pst. av bruttonasjonalprodukt (BNP) på forskning og utvikling for å sikre forutsigbarhet og stabilitet i finansiering av forskning. Langtidsplanens overordnede mål, tematiske prioriteringer og målrettede samfunnsoppdrag skal prioriteres ved tilføring av nye ressurser, og de eksisterende ressursene i sektoren må prioriteres i tråd med langtidsplanen for å oppfylle målene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet deler de overordnende intensjonene regjeringen uttrykker i meldingen om et fortsatt høyt nivå på bevilgningene til forskning og høyere utdanning og at langtidsplanen tjener som et overordnet veikart for den samlede forskningsinnsatsen. Langtidsplanen er således et nødvendig styringsdokument for å koordinere politikken på tvers av sektorer og bidra til langsiktighet og forutsigbarhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre konstaterer at regjeringens ambisjoner for norsk forskning og høyere utdanning innebærer en svekkelse i forhold til tidligere planer. Disse medlemmer viser blant annet til høringsuttalelse fra Akademikerne:

«Samfunnsutfordringene vi står overfor vil kreve store teknologiske framskritt og grunnleggende samfunnsendringer. Det krever langsiktighet og forutsigbarhet i styring og finansiering av forskning og høyere utdanning. Langtidsplanen er, slik den foreligger, en bred og altomfattende plan. Mangelen på en tydelig retning og forpliktende finansiering bidrar til at langtidsplanen i for liten grad vil fungere som styringsverktøy.»

Disse medlemmer peker på at satsing på kunnskap og forskning er grunnlaget for å skape fremtidens nye, grønne og lønnsomme arbeidsplasser og en mer effektiv offentlig sektor. Høy kvalitet i utdanning og forskning er en forutsetning for et velfungerende arbeids- og næringsliv og for en fortsatt stabil utvikling av det norske velferdssamfunnet. Det tar tid å utvikle kunnskap, og derfor er det avgjørende å ha et langsiktig perspektiv og vilje til å investere i forskning. Disse medlemmer velger å gjengi en uttalelse fra Akademikerne i høringen avholdt 5. januar 2023. De mener regjeringens forslag til langtidsplan for forskning og høyere utdanning er «mindre fremragende, mindre miljøvennlig og mer introvert» enn Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en forpliktende økonomisk opptrappingsplan for finansiering av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032 med tydelige prioriteringer i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett våren 2023.»

Komiteen mener at langtidsplanen er et godt styringsverktøy og en fin måte å vise retning på, forutsatt at det er en sammenheng mellom langtidsplanen, tildelingsbrev, oppdrag og finansiering. Komiteen peker på muligheten som ligger i å samkjøre langtidsplanens satsinger med EUs programmer for forskning og innovasjon gjennom EUs samfunnsoppdrag.

Langtidsplanens mål og prioriteringer

Overordnede mål

Komiteen viser til meldingen, der regjeringen peker ut tre overordnede mål for norsk forskning og høyere utdanning i perioden 2023–2032:

• styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

• miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft

• høy kvalitet og tilgjengelighet i forskning og høyere utdanning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, er enig i disse målene, som også innebærer høy grad av kontinuitet fra de tidligere langtidsplanene, samtidig som det er gjort noen justeringer. Flertallet oppfatter at målene i stor grad sammenfaller med samfunnets behov og høringsinstansenes innspill.

Komiteen har i innstillingen kommet med ytterligere synspunkter, konkretiseringer og tolkninger av hvordan mål og prioriteringer skal forstås. Der flertallet av komiteens medlemmer eller en samlet komité står bak merknader, har komiteen en klar forventning om at dette legges til grunn i regjeringens oppfølging av de overordnede målene og tematiske prioriteringene for langtidsplanen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til høringsinnspillet fra Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA, som peker på viktigheten av at de strategier og prosesser regjeringen har under arbeid i tillegg til Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2332, som eksportstrategi, grønt industriløft, virkemiddelgjennomgang og strategi for at næringslivet skal investere 2 pst. av BNP i forskning, må sees i sammenheng med og underbygge målene i langtidsplanen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er fornøyd med at det overordnede målet om styrket konkurransekraft og innovasjonsevne er videreført i langtidsplanen. Forskning er langsiktig, og god forskningspolitikk krever også langsiktighet i de nasjonale planene og rammevilkårene for forskningen. Disse medlemmer støtter omformuleringen av målet om å møte de store samfunnsutfordringene til miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Dette er i tråd med omtalen av målet i forrige langtidsplan.

Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen foreslår å omdefinere det tredje målet slik at det å utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet ikke lenger skal framgå av målformuleringen. Norge har allerede god tilgang til både forskningsmiljøer og høyere utdanning med en rekke studiesteder og planer for å gjøre høyere utdanning mer tilgjengelig gjennom implementering, digitalisering, åpne data, desentraliserte studiesteder og livslang læring gjennom mer fleksible studietilbud. Å opprettholde ambisjonen om at Norge skal etablere og opprettholde ledende fagmiljøer av fremragende kvalitet, er viktig for at norsk forskningspolitikk skal ha fokus på kvalitet og spille en rolle i det internasjonale økosystemet av forskningsmiljøer.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre målet om å utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032.»

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet støtter de overordnede målene. Dette medlem mener det er viktig å støtte næringslivets FoU-prosjekter. Videre mener dette medlem at det er positivt at man styrker arbeidslivsrelevansen i utdanningene. Dette medlem viser til Innst. 12 S (2022–2023), hvor dette medlem foreslo en kartlegging av i hvor stor utstrekning studenter er i studierelevant arbeid seks måneder etter endt studium. Dette medlem mener man i større grad må tilpasse utdanningstilbudet til det samfunnet etterspør av kompetanse.

Dette medlem mener det må satses på en bredde av næringer, ikke kun grønne. Dette medlem er opptatt av verdiskaping i Norge, og da må det være et bredt spekter av mange type næringer i hele landet. Dette medlem mener derfor tiltak fire under det overordnede målet om styrket konkurransekraft og innovasjonsevne, jf. pkt. 2.1.1. i meldingen, bør endres slik at det omfatter alle konkurransedyktige næringer, ikke kun grønne.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at det i oppfølgingen av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032 settes i verk tiltak for å bruke forskning og høyere utdanning til å fremme konkurransedyktige næringer i hele landet.»

«Stortinget ber regjeringen om at det i oppfølgingen av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032 settes i verk tiltak for å bruke forskning til å legge til rette for økt verdiskaping og flere arbeidsplasser.»

Tematiske prioriteringer

I tillegg til de overordnede målene viser komiteen til at meldingen også inneholder seks tematiske prioriteringer, der noen videreføres fra forrige langtidsplan for forskning og høyere utdanning og de øvrige er justert eller tilføyd som følger:

• hav og kyst

• helse

• klima, miljø og energi

• muliggjørende og industrielle teknologier

• samfunnssikkerhet og beredskap

• tillit og fellesskap

Komiteen merker seg at de tematiske prioriteringene er områder hvor regjeringen mener det er særlig viktig at Norge satser strategisk på forskning og høyere utdanning i årene som kommer. Komiteen er enig i at målene og prioriteringene samlet dekker de områdene hvor behovet for kunnskapsutvikling er størst i årene fremover, og merker seg at dette i stor grad sammenfaller med de innsendte høringsinnspillene fra sektoren og andre instanser.

Hav og kyst

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at regjeringen i stor grad viderefører satsingene fra tidligere planer, og er positive til de endringene som gjøres i de tematiske prioriteringene.

Disse medlemmer vil understreke betydningen verdiskapingen i havet og langs kysten har for det norske samfunnet. Disse medlemmer vil peke på at petroleumsnæringen har gitt oss høy velstand og vil være en viktig næring for Norge også i de kommende årene. Det er fortsatt behov for ny kunnskap og teknologi for å utnytte gjenværende petroleumsressurser på norsk sokkel og bidra til at dette skjer på en så miljø- og klimavennlig måte som mulig. Disse medlemmer viser videre til at forskning og teknologi i og fra petroleumsnæringen også bidrar til utvikling, verdiskaping og omstilling i en rekke ulike sektorer.

Disse medlemmer peker på at Norge er verdensledende innenfor teknologiutvikling knyttet til utvinning av olje og gass i havet. Dette gjelder både økt utvinningsgrad, redusert utslipp til hav og reduksjon av klimagassutslipp. Ny teknologi og nytt utstyr som kan bidra til mer miljøvennlig produksjon av olje og gass, øker konkurransekraften og kan ha overføringsverdi til andre energiområder. Flere bedrifter i olje- og gassektoren er sentrale aktører innen havbasert fornybar energiproduksjon.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at Norge har en av verdens reneste petroleumssektorer. Det er viktig at denne næringen fortsetter å utvikles, og at Norge sikrer gode rammevilkår for bransjen i årene fremover.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at det fortsatt er mye man ikke vet om livet i havet. Selv om norsk kontinentalsokkel etter hvert er godt dokumentert, er livet og typografien i dyphavet fortsatt i stor grad ukjent for mennesker. Det er derfor viktig at det forskes videre på dette, og at denne forskningen legges til grunn for menneskelig aktivitet i og på havet.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til hvordan norsk fiskeriforvaltning i stor grad er bygget på forskning på fiskebestander og dermed er langt mer bærekraftig i dag enn den var for femti år siden. Ved å legge forskning til grunn for forvaltningen av Norges felles ressurser i havet har man lykkes med å opprettholde fiskeribestander og å få tilbake bærekraftige bestander av arter i havet som var nær utryddet på grunn av overfiske. Det samme prinsippet må legges til grunn for andre aktiviteter i havet, som blant annet utvinning av havbunnsmineraler.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i langtidsplanen legger til grunn at det grønne skiftet krever utvinning av kritiske metaller og sjeldne jordarter, selv om dette er en omstridt påstand. Mange bedrifter har lykkes med å utvikle teknologi som ikke er avhengig av et like stort forbruk av slike metaller og mineraler, og det ligger et stort potensial i ombruk. Behovet for forskning på havbunnen bør ikke knyttes til at kommersiell utvinning av havbunnen skal bli en realitet, men til hvorvidt det kan bli en realitet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at Riksrevisjonen i 2019 kom med svært alvorlig kritikk av norsk fiskeripolitikk de siste 20 årene. Ifølge Riksrevisjonen har fiskeri- og kvotepolitikken bidratt til redusert fiskeriaktivitet i mange kystsamfunn, utfordret etablerte fiskeripolitiske prinsipper og ikke vært godt nok konsekvensutredet. Disse medlemmer mener at dette viser at det er vesentlige juridiske og samfunnsøkonomiske kunnskapshull om hvordan fiskeripolitikken bør organiseres for at den ikke bare skal skape høyere lønnsomhet for et fåtall aktører, men også sikre aktivitet og verdiskaping i lokalsamfunn langs kysten.

Disse medlemmer viser til at det i langtidsplanen vises til at det er behov for

«forskning og teknologiutvikling på dette området for at kommersiell utvinning av havbunnsmineraler skal kunne bli en realitet, og for at slik virksomhet skal kunne gjennomføres på en bærekraftig måte».

Disse medlemmer viser til at det også finnes vesentlige kunnskapshull om hvordan mineralutvinning på havbunnen burde reguleres politisk og juridisk, og hvilke krav som skal ligge til grunn for konsekvensutredninger og utlysninger av konsesjoner for mineralutvinning på havbunnen.

Disse medlemmer stiller spørsmål om hvorvidt en norsk satsing på mineralutvinning på kontinentalsokkelen er i tråd med forpliktelsene Norge har inngått under den nye Montreal-avtalen, om blant annet å fase ut insentiver og subsidier som er skadelig for biologisk mangfold.

Disse medlemmer vil vise til at en rekke organisasjoner og fagfolk, blant annet World Wildlife Fund, jobber for et ti års moratorium på mineralutvinning på havbunnen på grunn av usikkerheten rundt de økologiske konsekvensene. Slike kunnskapshull burde belyses i strategien når mineralutvinning på havbunnen trekkes frem som en framtidsnæring.

Helse

Komiteen er positiv til at regjeringen prioriterer helse som eget satsingsområde. Koronapandemien har vist oss betydningen av god beredskap, men også behovet for langsiktig forskning og internasjonalt samarbeid. Både vissheten om at det vil oppstå nye pandemier, og det faktum at Norge har en aldrende befolkning, der flere lever lenger og derfor vil måtte leve med ulike helseutfordringer, bidrar til at helse blir et enda viktigere område for forskning og utdanning framover.

Komiteen viser til høringsuttalelsen fra Simula Research Laboratory, som peker på at bruk av teknologi, herunder digitalisering, vil kunne ha enorm påvirkning på for eksempel hvor lenge mennesker kan bo hjemme, hvordan teknologi kan frigjøre menneskelig arbeidskraft, og hvordan eldrebølgen kan møtes. Komiteen peker på at Norge har kompetansemiljøer innen helseteknologi som er langt framme også internasjonalt, og at det her er et betydelig potensial for videre utvikling til fordel for helsetjenesten og pasienter, men også med et betydelig potensial for etablering av nye arbeidsplasser.

Komiteen viser til at helse og omsorg er det største tematiske forskningsområdet i Norge og det nest største utdanningsområdet målt i antall studenter. Behovet for grunnleggende forskning, tverrfaglig forskning og sektorsamarbeid er viktig innen disse områdene. Universitetssykehusene er universitets- og høyskolesektorens viktigste forskningspartner og en helt uvurderlig del av utviklingen av medisinsk forskning og innovasjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre peker på at det er behov for et tett samspill mellom universitets- og høyskolesektoren og næringslivet, og at de vil være en driver for hverandre. Disse medlemmer viser til høringsuttalelsen fra HelseOmsorg 21-rådet, som savner omtale av helseforetakene:

«Forskning er en lovpålagt oppgave i spesialisthelsetjenesten og helseforetakene er den største forskningsutførende sektoren innenfor medisin og helsefag (offentlig sektor).»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til meldingen, der helseforetakenes rolle er poengtert, og gjør oppmerksom på at det er presisert i samtlige tiltakspunkt under helse at denne langtidsplanen skal være styrende for all forskningsprioritering – også i helseforetakene.

Komiteen viser til at velferdsteknologi og helseteknologi er avgjørende for at Norge skal kunne møte framtidens behov for helsetjenester. Det vil ikke være mulig for samfunnet å bemanne seg ut av behovet for helsepersonell i framtiden, og derfor er det viktig å satse på innovasjon, teknologi og nødvendig utvikling og omstilling av hele helsefeltet. I denne sammenhengen er det særlig viktig å finne ut hva som fremmer god helse utenfor helsetjenestene, for eksempel årsakene til uhelse og hvordan psykiske helseplager kan forebygges.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Norge har svært gode helsedata og dermed et godt utgangspunkt for forskning. For å utnytte denne ressursen bedre enn i dag må det legges til rette for deling av offentlige data på en måte som ivaretar hensynet til personvern. EU har utviklet en rekke regler, retningslinjer og styringsverktøy for slik deling av offentlige data med ikke-offentlige aktører.

Samtidig må det legges til rette for et tettere samarbeid mellom offentlige institusjoner og forskningsmiljøer med tanke på tilgang til å gjennomføre kliniske studier. Disse medlemmer mener det er viktig å utvikle flere typer studier og ha ulik lengde på studiene som gjennomføres.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at det i bruk av registerdata høstet fra offentlige helsetjenester er avgjørende at disse er tilgjengelige for flest mulig og ikke blir enkelte bedrifters eiendom. Norge bør være et foregangsland i å sikre åpne og tilgjengelige data der det er mulig.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til Norsk Sykepleierforbunds innspill i komiteens høring og det store behovet for både jordmødre og avansert klinisk allmennsykepleiere (AKS) i kommunehelsetjenesten. Disse medlemmer mener dette bør inn som et tiltak under den tematiske prioriteringen av helse, jf. pkt. 3.2.2 i meldingen.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, som del av satsingen på forskning og utdanning innen helse, om å særlig prioritere profesjonsfag som er viktige for personellutfordringene i helse- og omsorgstjenestene, særlig innenfor psykisk helse og rus og avansert klinisk allmennsykepleier- (AKS) og jordmorutdanning.»

Klima, miljø og energi

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til langtidsplanens foreslåtte overordnede mål og tematiske prioriteringer og støtter disse.

Et annet flertall, komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, vil understreke at den tematiske prioriteringen av klima, miljø og energi skal forstås samlet, hvor fornybar energi skal ha særlig prioritet.

Dette flertallet vil også understreke at det viktigste perspektivet i det overordnede målet om styrket innovasjonsevne og konkurranse nettopp er det grønne skiftet. Her må forskning og utvikling bidra til at norsk næringsliv benytter sin kompetanse og Norges konkurransefortrinn, til å kutte utslipp og skape nye verdier i en internasjonal økonomi under omstilling, for å nå verdens mål om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Videre vil dette flertallet understreke at det grønne skiftet må gjennomsyre alle mål og prioriteringer i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032, slik at helheten i forsknings- og høyere utdanningspolitikken bidrar til å nå Norges klimamål for 2030.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre vil understreke at klimakrisen er vår største globale utfordring, og mener derfor at langtidsplanen må koble Norges klimautslippsmål med norsk forskning og innovasjon. Eksempelvis viser rapporten «Klimakur 2030» en rekke mulige løsninger for å få ned norske utslipp. Disse medlemmer vil at Forskningsrådet skal følge opp «Klimakur 2030» og Norges andre vedtatte planer for utslippskutt og omstilling og peke på områder der norsk forskning kan bidra til å redusere utslipp av klimagasser.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Norges forskningsråd får ansvar for å følge opp Klimakur 2030 og andre relevante vedtatte planer for utslippskutt og omstilling, blant annet ved å identifisere områder der norsk forskning kan bidra til å redusere utslipp av klimagasser.»

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet støtter ikke enkelte av regjeringens prioriteringer under denne tematiske prioriteringen. Dette er temaer som dette medlem mener kan være viktige i enkelte sammenhenger, men som dette medlem ikke ser grunn til å fremheve som prioriterte områder foran andre i langtidsplanen. Tiltakene dette medlem ikke støtter, er punktet om grønn og rettferdig omstilling i landbruk, nærings- og samfunnsliv, punktet om sosial og kulturell bærekraft i den grønne omstillingen og punket om å særlig prioritere relevante profesjons- og disiplinutdanninger innenfor klima, miljø og energi.

Dette medlem mener at Norge bør bygge opp kompetanse og kunnskap om kjernekraft samt støtte opp om private aktørers arbeid på feltet. Dette medlem viser til at kjernekraft kan være en langsiktig, stabil og kostnadseffektiv energikilde som også gir mindre inngrep i nærmiljø og klima enn eksisterende kilder, og at våre naboland Sverige og Finland har god kunnskap og kompetanse på feltet som også kan være viktig for norsk forskningsaktivitet.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å legge til rette for og satse på forskning på kjernekraft.»

«Stortinget ber regjeringen om å øke satsingen på forskning som kan bidra til å utvikle og legge til rette for petroleumsvirksomhet i Norge.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til planens omtale av energiforsyningssikkerhet. Disse medlemmer understreker at økningen i strømprisen har kommet brått, og at det er vanskelig for mange husholdninger, bedrifter og organisasjoner å spare strøm på kort sikt. Samtidig har prisene steget på en rekke andre varer. Disse medlemmer mener det er riktig at man i en ekstraordinær situasjon bruker det ekstraordinære overskuddet fra statens kraftinntekter til støtteordninger for husholdninger og bedrifter. Det er også viktig å ha et lengre perspektiv i en presset kraftsituasjon og satse på enøk-tiltak.

Komiteens medlem fra Venstre vil imidlertid advare mot kortsiktige og enkle løsninger på et problem som er knyttet til høye strømpriser som følge av Russlands folkerettsstridige krig i Ukraina, klimakrise og økt bruk av uregulerbar kraft.

Dette medlem understreker at gjensidig kraftutveksling er et gode, og at vi trenger mer samarbeid med Europa, ikke mindre. Norges krafteksport gir milliardinntekter som kommer landets innbyggere til gode. Samtidig gir det oss forsyningssikkerhet ved at vi kan importere kraft når vi har en presset kraftsituasjon innenlands. Dette er i perioder også med på å dra prisen ned.

Dette medlem påpeker at kraftmarkedet er det viktigste verktøyet for å sikre balansen mellom forbruk og produksjon. Det norske kraftsystemet må forsterkes. En raskere utbygging av fornybar energi er et av de viktigste virkemidlene vi har for å sikre nok kraft til en rimelig pris i de kommende årene. Vi må også ha en storstilt satsing på energiøkonomisering (enøk) og sikre god nok overføringskapasitet av strøm i nettet. Dette medlem viser til Statnetts brev til regjeringen, der de kommer med en kraftig advarsel mot å gjøre markedsendringer. Økt isolasjon av strømmarkedet vil med stor sannsynlighet kunne føre til økt kraftutbygging i norsk natur og vil kunne medføre rasjonering i perioder med lav kraftproduksjon.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre vil vise til at store deler av verdens oppdagede olje- og gassressurser må bli liggende i bakken hvis verden skal nå 1,5 gradersmålet. Disse medlemmer vil vise til uttalelser fra FNs generalsekretær António Guterres om at alle verdens land må slutte å lete etter og produsere ny fossil energi. Disse medlemmer vil peke på at premisset om å realisere de gjenværende olje- og gassressursene på norsk sokkel direkte motarbeider grønn omstilling og klimamålene Norge har forpliktet seg til etter Parisavtalen.

Muliggjørende og industrielle teknologier

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre peker på viktigheten av bred satsing på IKT og muliggjørende teknologier og viktigheten av realfagene i den forbindelse. Disse medlemmer er derfor kritiske til at regjeringen fjernet den ekstra naturfagstimen på ungdomstrinnet som regjeringen Solberg prioriterte i sitt budsjett for 2022.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser videre til det betydelige behovet for studieplasser innen IKT og at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2023 prioriterte midler til 500 IKT-studieplasser.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Komiteen er positiv til at langtidsplanen øker fokuset på beredskap, og at beredskap er tatt inn i planen som et av de tematiske satsingsområdene. Komiteen peker på at det likevel er viktig å ha fokus på samhørighet i en globalisert verden, noe som var tema i den forrige langtidsplanen. Komiteen peker på at tillit utfordres både innenfor og mellom samfunn og kulturer. Politisk og religiøs ekstremisme utfordrer samfunnsstrukturen på nye måter. Komiteen peker på at det fortsatt trengs kunnskap om hvordan institusjoner som holder det moderne samfunnet sammen, håndterer disse utfordringene, og hvilke institusjonelle ordninger som gjør det mulig å leve med økende kulturelle forskjeller og interessekonflikter. Her spiller humanistiske fag en sentral rolle. Komiteen viser til at samfunnssikkerheten utfordres av alvorlige naturhendelser, globale helsetrusler, svikt i energi- og matforsyning, krig, terrorisme, sabotasje og kriminalitet. Alle disse utfordringene må møtes med kunnskap.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil understreke viktigheten av at de nye sikkerhetspolitiske rammebetingelsene må gjøres til gjenstand for økt analyse og forskning, noe som igjen vil gjøre dette lettere å ta gode og kunnskapsbaserte beslutninger om Norges utenriks- og sikkerhetspolitiske veivalg framover.

Flertallet viser til omtalen av teknologi og samfunnssikkerhet og er enig i at Norge har en digital grunnmur i verdensklasse når det gjelder funksjonalitet, men stadige vellykkede digitale angrep viser at det kreves en betydelig kompetanseheving når det gjelder å sikre denne grunnmuren og tjenestene som er bygget på den. Dette gjelder både for å sikre personvernet til norske innbyggere og for å sikre oss mot fremmede staters digitale operasjoner. Nåtiden, for ikke å snakke om fremtiden, krever betydelig digital kompetanse i alle sektorer og på alle nivåer.

Flertallet er enig i at Norge trenger sterke forskningsmiljøer med forankring i den norske konteksten, men vil understreke betydningen av forpliktende internasjonalt samarbeid med allierte og med EUs. Samt viktigheten av samarbeid med høykompetansemiljø i privat næringsliv.

Komiteen viser til at det i langtidsplanen står at befolkningsvekst, klimaendringer, press på naturressurser, vannknapphet, koronapandemien og den sikkerhetspolitiske krisen som følge av krigen i Ukraina bidrar til å sette matsikkerhet høyt på dagsordenen nasjonalt og internasjonalt. Ifølge FNs Office for the Coordination of Humaniatarian Affairs har tilstanden for global matsikkerhet ikke vært så dårlig i moderne tid. Det betyr at det er et rekordantall mennesker globalt som sulter, og hungersnød er en reell mulighet i 43 land.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at et hvert tiltak for å bedre norsk forsyningssikkerhet, som er en viktig oppgave, bør følges opp med tiltak for å hjelpe verdens fattige ut av sult.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til omtalen av ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid og stiller spørsmål ved vurderingen som ligger til grunn for påstanden om at Norge har behov for å delta i internasjonalt samarbeid om sikkerhetspolitiske fagområder med land som det ikke foreligger et sikkerhetspolitisk samarbeid med. Tvert imot legger disse medlemmer til grunn at det i dagens geopolitiske situasjon, hvor vi ikke lenger befinner oss i den dype freden som preget de første 20 årene etter den kalde krigens slutt, er viktig å være påpasselig med hvilke land man samarbeider om sikkerhetspolitiske fagfelt med og gir tilgang til skjermingsverdig informasjon.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener at forskning på sikkerhetspolitiske temaer må ses i sammenheng med den massive økningen i EOS-tjenestenes budsjetter de siste ti årene. EOS-tjenestene utgjør viktige sikkerhetspolitiske kompetansemiljø i Norge, og det er gode grunner til at deres budsjetter økes. Men disse medlemmer mener at det er viktig å parallelt styrke åpent tilgjengelig sikkerhetspolitisk forskning for å hindre at regjeringen, Forsvaret og andre som har tilgang til graderte vurderinger, ender opp med en annen virkelighetsbeskrivelse enn for eksempel næringslivet og partier som ikke er i regjering, og deltakere i den offentlige debatten i stort.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av åpen forskning på temaer som fremmedstatlig påvirkning og desinformasjon. Dersom man skal analysere påvirkningsaktivitet som foregår i sosiale medier og på nett, vil dette ofte medføre at man også blir eksponert for vanlige norske borgeres digitale aktivitet. Derfor egner denne typen analyse seg i liten grad for norske myndigheter, fordi den fort kan oppfattes som overvåkning med tilhørende nedkjølingseffekt på offentlig debatt og lignende. I tillegg kommer problemstillingen med at forskningsmiljøer i større grad har mulighet til å samarbeide med private selskaper – enten selskapene som tilbyr sosiale medieplattformer eller tredjepartsselskaper som tilbyr analytiske verktøy – som gjør det lettere å gjøre analyser av høy kvalitet av fremmedstatlig påvirknings- og desinformasjonsaktivitet. Disse medlemmer mener derfor at både forskning og journalistikk bør være sentrale komponenter i å beskytte den norske offentlige debatten mot påvirkning og desinformasjon.

Tillit og felleskap

Komiteens medlem fra Venstre viser til at EU Kids Online er et internasjonalt forskningsprosjekt som tar for seg forskjeller mellom europeiske land når det gjelder barn og unges bruk av internett og andre nettbaserte medier. EU Kids Online bidrar med verdifull kunnskap om barn og unges liv på digitale flater. Informasjonen fra undersøkelsene brukes hyppig av både barne-, helse-, utdannings- og justissektoren.

Norge har deltatt i prosjektet ved et forskningsmiljø ved Universitetet i Oslo. Deltakelsen har tidligere vært finansiert over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett, som en oppfølging av handlingsplanen for å bekjempe vold og overgrep mot barn. I statsbudsjettet for 2023 er det ikke bevilget midler til fortsatt norsk deltakelse, til tross for at det er et stort behov for mer kunnskap på området.

Dette medlem viser videre til at regjeringen Solberg la frem strategien «Rett på nett» i september 2021. Denne skulle følges opp med en stortingsmelding og en handlingsplan. I forslaget til statsbudsjett for 2022 skrev regjeringen Støre at de ønsket å utrede opprettelsen av et forskningssenter for barn og digitale medier. Dette er ikke fulgt opp i statsbudsjettet for 2023.

Det er bred enighet om nødvendigheten av et forskningsmiljø for barn og digitale medier. Dette er trukket frem av forskere på feltet, av Medieskadelighetsutvalget i NOU 2021:3, av FNs barnekomité og av Barneombudet. Det er et stort behov for mer kunnskap i politikkutformingen og på praksisfeltet. Ressursene som brukes på feltet, må basere seg på kunnskap. Hvis ikke, risikerer man å igangsette tiltak som man ikke vet om virker.

Kunnskapssystemet

Kvalitet og kapasitet i høyere utdanning

Komiteen viser til at dimensjoneringen av høyere utdanning skal møte både samfunnets kompetansebehov og utdanningssøkernes ønsker. Komiteen vil derfor understreke at universitetene og høyskolene har et selvstendig ansvar for å dimensjonere sine studietilbud i tråd med kompetansebehovene i ulike deler av arbeidsmarkedet. Dessuten må utdanningsinstitusjonene i større grad enn tidligere innrette tilbudet slik at befolkningen kan oppdatere og fylle på sin kompetanse.

Komiteen merker seg at det varsles i meldingen at regjeringen våren 2023 vil legge frem en melding for Stortinget om arbeidslivets kompetansebehov på kort og lang sikt, samt en egen stortingsmelding om profesjonsutdanninger våren 2024, der hovedvekten vil ligge på lærerutdanningene, ingeniørutdanningene og helse- og sosialfagutdanningene. Komiteen imøteser disse meldingene og den videre behandlingen av disse.

Komiteen merker seg at denne meldingen for første gang inkluderer høyere yrkesfaglig utdanning i langtidsplanen, og er tilfreds med dette. Det er bra at langtidsplanen på denne måten anerkjenner fagskolenes rolle i kunnskapssystemet, både når det gjelder behovet for fagkompetanse og fagskolenes bidrag til innovasjon. Dette er i tråd med en rekke undersøkelser og uttalte kompetansebehov i arbeidslivet.

Komiteen understreker at høy utdanningskvalitet skal være et hovedmål for den høyere utdanningspolitikken i planperioden. At studietilbudene er av høy kvalitet, er viktig for å sikre en god utnyttelse av kompetansen studentene tilegner seg i utdanningsløpet, og er avgjørende for å løse fremtidens kompetansebehov.

Komiteen viser til at en rekke viktige utdanninger for velferdssamfunnet er avhengig av gode praksisperioder for studentene, og at praksis ofte er ressurskrevende for institusjonene. Komiteen viser til at god veiledning og oppfølging ofte er viktig for vellykket praksis. Komiteen mener det viktig med samordning mellom institusjon, praksissted og i mange tilfeller kommunen. Derfor mener komiteen at det bør arbeides for et samordnet praksisløft i planperioden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, vil understreke viktigheten av grunnfinansiering av forskning og høyere utdanning for å sikre smidighet og fleksibilitet, for at det forskes på de spørsmålene som forskningsmiljøene selv identifiserer som viktige, og for at det brukes mindre ressurser på søknader. Det må derfor være et mål i planperioden at basisfinansieringen som andel av finansieringssystemet økes. Flertallet viser videre til rapporten «Finansiering av universiteter og høyskoler» fra Hatlen-utvalget, som ble framlagt 17. mars 2022, der utvalget tar til orde for å redusere antallet finansieringsindikatorer for universiteter og høgskoler. Flertallet støtter dette.

Komiteen viser til at regjeringen varsler at den vil komme tilbake med en nærmere vurdering av Hatlenutvalgets forslag og utviklingen av finansieringssystemet for statlige universiteter og høyskoler. Komiteen ber regjeringen i den sammenhengen gjøre en vurdering av finansieringen av flercampus-institusjonene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, vil understreke viktigheten av et tettere samarbeid mellom akademia og det praktiske, verdiskapende arbeidslivet. Flertallet peker på at det fortsatt er flere studieprogrammer som har for liten kontakt med arbeidslivet eller relevant arbeidslivspraksis i løpet av studietiden. Flertallet viser til at det er viktig at kandidatene skal kunne ta sin kompetanse i bruk i arbeidslivet til beste for hele samfunnet. Da er det viktig at kandidatene får praksiserfaring gjennom studieløpet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til det store kompetansebehovet i norsk offentlig sektor og næringsliv. Skal man tette kompetansegapet i årene som kommer, må man sikre god tilgang til utdanning av høy kvalitet, uavhengig av alder, bosted og livssituasjon. Disse medlemmer mener det er svært viktig ikke å sette by og land opp mot hverandre, men heller dyrke arbeidsdelingen og mangfoldet. De lange master- og profesjonsutdanningene er tett sammenvevd med forskningsmiljøene. Disse medlemmer peker på at sterke forsknings- og utviklingsmiljøer også vil tjene distriktene ved at de utgjør kraftsentra og kunnskapsnoder som alle forskningsmiljøer kan trekke veksler på og samarbeide med. Utdanningene forutsetter omfattende og dyp faglig kompetanse for å holde høy internasjonal standard. Disse medlemmer mener at slike utdanninger bør etableres i tilknytning til et bredt og aktivt forskermiljø. Utdanningene inneholder ofte et betydelig omfang av ferdighetstrening, for eksempel innen pasientkontakt eller laboratoriearbeid, og forskningen krever ofte omfattende og kostbar infrastruktur. Disse medlemmer mener det er viktig å forhindre at sterke fagmiljøer fragmenteres, noe som vil gå ut over både forsknings- og utdanningskvaliteten.

Høyere yrkesfaglig utdanning

Komiteen merker seg at regjeringen har varslet at den vil legge fram en egen stortingsmelding om høyere yrkesfaglig utdanning. Komiteen er kjent med at det i mars 2023 er ventet en rapport fra et utvalg som ser nærmere på om fagskoler kan akkrediteres på nivå 6–8 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Det er en rekke spørsmål knyttet til hvordan fagskolene skal utvikles videre i framtiden, blant annet spørsmål knyttet til finansiering, studiepoengsystem, kapasitet og senter for framragende yrkesfaglig utdanning. Komiteen vil styrke fagskolene for å sikre kompetansen vi trenger i arbeidslivet, blant annet gjennom kapasitet og mer stabil og enhetlig finansiering, slik at det blir mindre forskjeller i skolepenger mellom de ulike skolene.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i arbeidet med en stortingsmelding om fagskoler, legge fram en plan for videreutviklingen av den høyere yrkesfaglige utdanningen som blant annet drøfter finansiering, studiepoengsystem, kapasitet og akkreditering.»

Forskningssystemet

Komiteen viser til at de tre forskningsutførende sektorene, universitetene og høyskolene, instituttsektoren og næringslivet, har vokst frem og utviklet seg over lang tid i et gjensidig vekselforhold. Komiteen merker seg at man både i meldingen og i flere høringsinnspill tar opp behovet for en bedre koordinering av forskningspolitikken, både mellom departementene og mellom de andre delene av forskningssystemet, slik at ulike sektorbehov ikke faller mellom to stoler. Komiteen merker seg at regjeringen selv i meldingen stiller spørsmål ved om koordineringen i dag er tilstrekkelig virkningsfull, gitt det stadig økende behovet for tverrsektorielt samarbeid.

Komiteen vil understreke at regjeringen må sikre at de øvrige departementene med sektoransvar for forskning tar et selvstendig ansvar for å følge opp langtidsplanen innenfor sine respektive sektorer.

Komiteen imøteser derfor den varslede gjennomgangen av forskningssystemet i en egen stortingsmelding.

Komiteen viser til at forskningskvaliteten i Norge er ansett som god. Norge er blant annet rangert som nummer 10 av verdens 43 største nasjoner målt i publiseringsvolum. Norske forskere lykkes også svært godt i å hente hjem forskningsmidler gjennom EU, og det er godt dokumentert at Forskningsrådets støtte til næringslivet har stor merverdi.

Samtidig som veksten i forskningsinvesteringer og -bevilgninger har økt, har det skjedd en kraftig strukturendring i deler av de forskningsutførende sektorene. En rekke universiteter og høyskoler har fusjonert, og flere institusjoner har fått universitetsstatus. Universitets- og høyskolesektoren har også vokst betydelig. Selv om veksten i og innretningen på FoU-bevilgningene har tjent det norske samfunnet godt, er komiteen enig i at det nå er behov for en gjennomgang av forskningssystemet, gitt de betydelige endringene som har skjedd de siste 10–15 årene.

For å følge opp målene og prioriteringene i denne langtidsplanen mener komiteen det er nødvendig med et velfungerende kunnskapssystem som også sikrer behovet for forskning og høyere utdanning regionalt og i alle deler av landet. Det innebærer at alle deler av forsknings- og høyere utdanningssystemet må sikres forutsetninger for å levere høy kvalitet og tilstrekkelig kapasitet på en effektiv måte. Kunnskapen og kompetansen som utvikles i fagmiljøene, må være relevant for de ulike samfunnssektorene og dekke behovene i hele landet. I tillegg må forsknings- og høyere utdanningsinstitusjonene samvirke godt med Forskningsrådet, HK-dir., NOKUT, Sikt og andre deler av virkemiddelapparatet.

Komiteen har høye ambisjoner for norsk forskning og høyere utdanning og en ambisjon om at Norge skal være et av de mest innovative landene i Europa. Utdanning, forskning og innovasjon – og samspillet mellom disse – er avgjørende for å øke innovasjonskraften. Da må det stimuleres til økt forskning og utvikling i næringslivet og offentlig sektor som grunnlag for grønn omstilling, konkurransekraft og økt innovasjonsevne.

Komiteen er positiv til at regjeringen viderefører målet om at innen 2030 skal 3 pst. av BNP gå til forskning og utvikling. Dette er i tråd med EUs målsetting for FoU-investeringer. Den raske teknologiske utviklingen byr på både muligheter og utfordringer. Samfunnets evne til å ta i bruk ny teknologi vil være avgjørende for økt produktivitet og verdiskaping. Det er viktig at hele bredden i norsk næringsliv bidrar til en mer bærekraftig utvikling og styrket grønn konkurransekraft. For at Norge skal nå treprosentmålet, må næringslivet øke sin FoU-innsats betydelig i forhold til dagens nivå. Det fordrer et mer forskningsbasert næringsliv og bedre samspill mellom akademia, næringslivet og offentlig sektor.

Komiteen viser til at det de siste årene har vært vekst i næringslivets forsknings- og utredningsarbeid, og at fortsatt vekst er nødvendig. Komiteen peker på viktigheten av at offentlige støtteordninger, som for eksempel Skattefunn, bidrar til merverdi i forskningen, og at det bør stilles økte krav til samarbeid mellom bedrifter.

Komiteen viser til høringsuttalelsen fra Norges forskningsråd og deler oppfatningen om at:

«Norge er en liten forskningsnasjon og er helt avhengig av tett internasjonalt og globalt samarbeid. De store samfunnsutfordringene løses bare gjennom samarbeid.»

Komiteen anerkjenner at forskningsfinansiering gjennom EUs rammeprogrammer har blitt stadig viktigere, og mener det er klokt at dette sees på som en integrert del av norsk forskningsfinansiering. Komiteen er positiv til at langtidsplanen signaliserer et fortsatt høyt ambisjonsnivå for deltagelsen i EU-samarbeidet, og deler Norges forskningsråds oppfatning av at det er helt nødvendig for at Norge skal være godt integrert i europeisk forskning. For forskningsinstituttene er Retur-EU-ordningen en forutsetning for å lykkes. Komiteen viser til at instituttsektoren har lykkes svært godt med sine satsinger, og at returraten er høy. For at næringslivet skal lykkes med å nå målet om 2 pst., er det helt avgjørende at denne ordningen videreføres med full styrke.

Grunnleggende forskning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, mener at selv om utdanning og forskning målrettes mot samfunnets behov, er det viktig å opprettholde den frie forskningen. Fri forskning gir rom for nødvendig faglig fordypning for å utforske og utvikle mulighetene innen ulike fagområder. Det styrker ressursene vi har som samfunn til å løse fremtidige behov og skape ennå ikke forståtte muligheter og løsninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at den grunnleggende forskningen hadde fortjent større oppmerksomhet i langtidsplanen. Den grunnleggende forskningen er fundamentet i forskningssystemet og en forutsetning for å løse samfunnsutfordringene og for kunnskapsberedskapen vi har for å møte uventede utfordringer. Dette har vist seg både under covid-19-pandemien og i forbindelse med krigen i Ukraina.

Det er også gjennom forskning nye generasjoner av unge forskertalenter får sin trening og legger grunnlaget for ny kunnskap. Hvis Norge skal lykkes med de nye samfunnsoppdragene og den grønne og digitale omstillingen, er det nødvendig å ha en helhetlig tilnærming der det legges vekt på samspillet mellom forskning og anvendelse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen og Sosialistisk Venstreparti i høy grad har utvist vilje til å prioritere langsiktig grunnleggende forskning. Flertallet minner om at regjeringen og Sosialistisk Venstreparti sørget for en ekstraordinær engangsoverføring til Norges forskningsråd på 1,64 mrd. kroner i nysalderingen av statsbudsjettet for 2022, jf. Prop. 21 S (2022–2023) og Innst. 117 S (2022–2023). Flertallet viser til at denne ekstraordinære bevilgningen sikrer at Forskningsrådet likevel kan tildele fri prosjektstøtte til unge forskertalenter i 2023. Flertallet vil påpeke at dette er et viktig bidrag til å sikre den langsiktigheten og forutsigbarheten som er nødvendig.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.