Representantforslag om å stramme inn reglene for nye statsborgerskap

Dagens regelverk for statsborgerskap må strammes ytterligere inn. Forslagsstillerne mener at det må bli vanskeligere å komme til Norge uten noen som helst tilknytning og bli norsk statsborger. Tall fra Norge og Danmark viser at det er enorme forskjeller i antallet nye statsborgerskap. Tall fra UDI viser at Norge i 2024 ga 27 276 nye norske statsborgerskap. Til sammenligning viser tall fra Danmarks Statistik at Danmark i 2024 ga 6 255 nye danske statsborgerskap. Dette er nesten enn dobling fra året før (3 355), men fra et langt lavere nivå enn i Norge (37 278). De siste fire årene under regjeringen Støre har Norge gitt norsk statsborgerskap til 144 830 personer fra 2021 til 2024, dette er nesten syv ganger flere enn i Danmark (21 242). Tall fra UDI for 2024 viser at Norge ga flest nye statsborgerskap til syrere med 3 746, og i løpet av de siste fire årene er det blitt gitt norsk statsborgerskap til 18 289 syrere i Norge, mens Danmark bare har gitt dansk statsborgerskap til 336 syrere. Det vil si at Norge har gitt statsborgerskap til 54 ganger flere syrere enn Danmark har gjort. Det er også enorme forskjeller på statsborgerskap til eritreere, tall fra UDI viser at Norge har gitt statsborgerskap til 11 560 eritreere de siste fire årene, mens tallet i Danmark er 21.

Sverige er som vanlig i en ekstrem ytterkant også når det gjelder statsborgerskap: 67 789 fikk svensk statsborgerskap i 2023 ifølge Statistikdatabasen. I perioden 2021–2024 ble det gitt 312 357 svenske statsborgerskap, det er over dobbelt så mange statsborgerskap som det som ble gitt i Norge i den samme perioden. Tall for 2024 viser at det ble gitt svensk statsborgerskap til 62 989 personer. Forslagsstillerne er svært bekymret for hvordan Sverige vil håndtere dette; de har store problemer med utenforskap, sosiale kostnader og alle slags konflikter allerede nå. Forslagsstillerne viser til at Danmark har klart å samle et politisk flertall for en bærekraftig og fornuftig politikk. Sverige har derimot valgt å holde en egen og farlig kurs, mens Fremskrittspartiet i Norge trenger å få med flere på en helt nødvendig kursendring.

Statistisk sentralbyrå (SSB) sin statistikk viser at syrere typisk har relativt kort botid når de får norsk statsborgerskap, og dette stemmer godt overens med det generelle mønsteret man ser blant innvandrere fra land utenfor Europa. Den gjennomsnittlige botiden tenderer til å være kort, om lag sju år eller litt mer, for innvandrere med opprinnelse utenfor kontinentet, mens den er lengre blant innvandrere fra land som Polen, Russland, Sverige og spesielt Storbritannia. I SSB sin statistikk vises det til:

«I såkalte kohortanalyser, der man har fulgt innvandrere over en tiårsperiode fra de ankom landet, har vi tidligere sett at tendensen til å få norsk statsborgerskap i løpet av disse første årene varierer en hel del. Blant flyktninger og særlig statsløse er det vanlig å naturaliseres tidlig i oppholdet, gjerne så fort man oppfyller minimumskravene for botid.

Dette gjenspeiler antagelig at norsk statsborgerskap har større praktisk nytte for disse gruppene enn for andre innvandrergrupper, slik som arbeidsinnvandrere. Norsk statsborgerskap gir beskyttelse mot utvisning, rett til å stemme i og stille ved stortingsvalg og tilgang til konsulær bistand når en er i utlandet. Det norske passet er dessuten et nyttig reisedokument ved at det gir visumfrihet i mange land og utvidede reisemuligheter, særlig sammenlignet med en del ikke-europeiske pass. For flyktninger vil det også spille en rolle at man i utgangspunktet ikke er i stand til å returnere til hjemlandet. Å få norsk statsborgerskap kan dermed oppleves mer nødvendig, ikke minst for å integreres inn i et samfunn man forventer å bli i.» (Molstad, C. S. (2024, 2. mai) Mange syrere fikk norsk statsborgerskap. SSB)

Dette er en klar indikasjon på at norsk statsborgerskap er sterkt ønsket, men samtidig lett å få. I Norge er statsborgerloven en rettighetslov som først og fremst er knyttet til botid, mens det i land som Danmark, Sveits og Østerrike stilles en rekke andre krav før man kan tildeles statsborgerskap. Forslagsstillerne vil påpeke at man kan leve et fullverdig liv som innbygger i Norge uten å være norsk statsborger. Det har derimot alvorlige negative konsekvenser dersom feil personer blir norske statsborgere. Forslagsstillerne mener det ikke er noen grunn til at personer som har innvandret til Norge, trenger et norsk statsborgerskap. Norsk statsborgerskap bør bare gis til personer som er født av norske foreldre, og som samtidig har en spesiell tilknytning til Norge, personer som er født i Norge, eller personer som utviser en ekstraordinær innsats for å bli norsk. Med andre ord mener forslagsstillerne at det ikke skal være tilstrekkelig å være født i utlandet med en norsk mor eller far, det må kunne vises til at barnet har fast tilknytning og samvær med den norske forelderen.

Problematikken rundt fremmedkrigerne som reiste fra Norge til Syria og Irak for å tilslutte seg Den islamske staten (IS), illustrerer dette og understreker viktigheten av å gjøre innstramminger i regelverket for statsborgerskap. I årene etter 2012 var det i overkant av 100 personer som reiste fra Norge på denne måten. Om lag 60 pst. av disse hadde norsk statsborgerskap. Dagens regelverk gjør at det potensielt er mange født i kalifatet som har krav på et norsk statsborgerskap, ved at deres fremmedkrigerfar hadde norsk statsborgerskap. Også i de tilfeller der far dør før barnet blir født, er det tilstrekkelig at faren var norsk statsborger da han døde, for at barna skal ha rett på norsk statsborgerskap. Dette understreker viktigheten av å oppstille krav om at barn født i utlandet må ha en fast tilknytning og samvær med den biologiske forelderen som innehar det norske statsborgerskapet.

I senere tid har man stått overfor alvorlige problemer fordi personer som har sin lojalitet til terrorregimer og fiender av Norge, har fått norsk statsborgerskap. Skadevirkningene av slike tabber er uopprettelige.

I tilfeller hvor det er blitt avdekket at personer har fått norsk statsborgerskap på falske premisser, skal statsborgerskap tilbakekalles. Man skal ikke premieres med å beholde norsk statsborgerskap og oppholdstillatelse bare man lykkes med å lure norske myndigheter lenge nok.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag om å stille krav om at barn som er født i utlandet med en norsk mor eller far, må ha en fast tilknytning og samvær med den biologiske forelderen som innehar det norske statsborgerskapet, for selv å ha rett på norsk statsborgerskap.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag med følgende kriterier for norsk statsborgerskap som skal gjelde for alle:

   • minimum ti års botid

   • bestå språkprøve på minimum B2-nivå

   • bestå prøve om grunnleggende norske verdier

   • avlegge en troskapsed etter mønster av ordningen i Danmark

   En søker kan aldri få norsk statsborgerskap dersom vedkommende er idømt en ubetinget straff lengre enn 90 dager, ved ubetinget straff som er under 90 dager, gjelder eksisterende regelverk med karenstid.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag med krav om selvforsørgelse (unntak for alderspensjonister) de siste fem årene for å få innvilget norsk statsborgerskap. Det vil si at søkeren må være selvforsørget i betydningen ha en lønnsinntekt på 3,2 ganger grunnbeløpet i folketrygden.

4. 4

   Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag som stiller krav om at den som søker om statsborgerskap, skal ha bidratt til å integrere ektefelle, partner og barn i det norske samfunnet. Selvsegregering skal aktivt forhindres.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna har uttalt seg om forslagene i brev av 23. april 2025. Brevet følger som vedlegg til innstillingen. Komiteen har invitert til og har mottatt elleve skriftlige høringsinnspill i saken. De skriftlige innspillene er sammen med sakens dokumenter tilgjengelige på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, lederen Sverre Myrli, Siri Gåsemyr Staalesen og Terje Sørvik, fra Høyre, Mudassar Kapur og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Maren Grøthe og Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Representantforslag 159 S (2024–2025) om å stramme inn reglene for nye statsborgerskap.

Komiteen viser til at det fremmes fire ulike forslag i representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Senterpartiet mener at norsk statsborgerskap skal henge høyt og samtidig bidra til god integrering.

Disse medlemmer viser til at norsk statsborgerskap gir rettigheter som stemmerett og valgbarhet, i tillegg til andre grunnleggende rettigheter som rett til opphold, rett til å ta arbeid i riket samt rett til å inneha et pass. De fleste rettigheter nordmenn har, er likevel ikke knyttet opp til statsborgerskap.

Disse medlemmer mener at det er viktig at det settes strenge og tydelige krav til innvilgelse av statsborgerskap. Disse medlemmer mener videre at det å være norsk statsborger er synonymt med å være norsk. For å få innvilget statsborgerskap må man snakke norsk på et nivå som gjør at man kan delta i arbeidslivet, ta del i sivilsamfunnet og ha kontakt med andre i samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det kan være riktig å vurdere eventuelle endringer i dagens regelverk for statsborgerskap, f.eks. høyere krav til språkkompetanse. Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres merknader og forslag i Dokument 8:94 S (2024–2025), jf. Innst. 282 S (2024–2025).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge deler ut betydelig flere statsborgerskap enn f.eks. Danmark. Tall fra UDI viser at Norge i 2024 ga 27 276 nye norske statsborgerskap. Til sammenligning viser tall fra Danmarks Statistik at Danmark i 2024 ga 6 255 nye danske statsborgerskap. Dette er nesten enn dobling fra året før (3 355), men fra et langt lavere nivå enn i Norge (37 278). De siste fire årene under regjeringen Støre, fra 2021 til 2024, har Norge gitt norsk statsborgerskap til 144 830 personer. Dette er nesten syv ganger flere enn i Danmark (21 242).

Disse medlemmer mener at et norsk statsborgerskap skal henge høyt og at en må være integrert i samfunnet for å kunne få det. Skal et samfunn fungere, er det avhengig av at noen grunnleggende verdier er felles for alle. Disse medlemmer mener at de grunnleggende norske verdiene er grunnmuren i samfunnet. Skal en bli norsk statsborger, må en akseptere og forstå verdier som demokrati, ytringsfrihet, religionsfrihet, likestilling og at konflikter løses gjennom rettsstaten. Det må heller ikke være noen tvil om at en sverger troskap til Grunnloven og det norske samfunnet.

Disse medlemmer ønsker derfor å stramme inn kravene for å kunne søke om norsk statsborgerskap, for å sikre at de som blir norske statsborgere er godt integrert i samfunnet, forstår samfunnet, etterlever grunnleggende verdier, følger lover og regler og er selvforsørgende, slik at en ikke blir en belastning for det norske samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil ha en gjennomgang av vilkårene for statsborgerskap. Disse medlemmer mener at forslagene i representantforslaget ikke er godt nok utredet, og svaret fra statsråden løfter problemstillinger som må ses nærmere på. Disse medlemmer mener vi må se grundigere på hvordan forslagene rammer egne statsborgeres ektefeller, eller de som velger å være hjemme et år ekstra med små barn.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak med vilkår for statsborgerskap.»

Forslag 1

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at det ved innføringen av statsborgerloven av 2005 var en viktig vurdering at barn ikke skal lide som følge av foreldrenes valg av sivil status. Flertallet mener dette fortsatt er et riktig og viktig prinsipp. Flertallet mener det heller ikke bør stilles andre krav til forholdet mellom barn og foreldre i statsborgerloven enn at foreldreskapet følger av barneloven.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener tilknytningskravet i dagens lovverk er godt nok og viser til at det er flere muligheter for å miste sitt norske statsborgerskap dersom man ikke har god nok tilknytning til Norge. Det vises i denne sammenheng til gjeldende lover og regler.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at å kreve fast tilknytning og samvær med den norske forelderen for å selv ha statsborgerskap, kan falle urimelig ut i mange tilfeller, da tilknytningen til landet like gjerne kan være forankret i en større familiekrets enn bare den biologiske forelderen. Foreldrenes valg skal ikke gå ut over barnets rett til å inneha norsk statsborgerskap. Biologisk far og mor kan for eksempel være døde, mens besteforeldre og andre nære slektninger lever.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag om å stille krav om at barn som er født i utlandet med en norsk mor eller far, må ha en fast tilknytning og samvær med den biologiske forelderen som innehar det norske statsborgerskapet, for selv å ha rett på norsk statsborgerskap.»

Forslag 2 og 3

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter at norsk statsborgerskap skal henge høyt, og at regelverket samtidig skal bidra til god integrering. Disse medlemmer er enige i arbeids- og inkluderingsministerens uttalelse i brev av 23. april 2025 om at dagens vilkår for å få innvilget norsk statsborgerskap ligger på et riktig nivå for å balansere behovet for kontroll. Innvandrere som fyller vilkårene for statsborgerskap, gis mulighet til å formalisere sin tilknytning til Norge og å ta i bruk de demokratiske rettighetene som norsk statsborgerskap gir.

Disse medlemmer viser til at det hevede kravet til ferdigheter i norsk muntlig trådte i kraft 1. oktober 2022, og til det pågående prosjektet IMPECT (Linguistic Integration of Adult Migrants with Poor Education and the Consequences of Migration Tests).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet gir sin tilslutning til Arbeids- og inkluderingsdepartementets arbeid med å innhente kunnskap for å vurdere om dagens krav er hensiktsmessig, og at det som en følge av dette skal vurderes nærmere hvorvidt kravet til ferdigheter i norsk muntlig bør heves ytterligere.

Disse medlemmer mener prøven i grunnleggende norske verdier som representantene etterspør, allerede er på plass gjennom statsborgerprøven.

Disse medlemmer peker på at krav om avleggelse av troskapsløfte for å få innvilget norsk statsborgerskap ble opphevet i 1976 med begrunnelse i at ordningen medførte ekstra arbeid for politi og domstoler, og forsinkelse i behandlingen av statsborgersaker. Disse medlemmer mener det ikke er riktig å pålegge politi, domstoler, kommuner eller andre å bruke ressurser på unødvendige og symbolske oppgaver slik som troskapsløfter.

Disse medlemmer viser til at en person som søker om norsk statsborgerskap, må ha utholdt en karenstid før statsborgerskap innvilges dersom vedkommende er ilagt straff eller strafferettslig særreaksjon. Disse medlemmer viser også til at retten til statsborgerskap ved svært langvarig fengselsstraff utsettes i lang tid, slik at personen i praksis kan miste muligheten til å oppnå norsk statsborgerskap.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at gode norskkunnskaper er nøkkelen til integrering. Disse medlemmer mener at det er hensiktsmessig å evaluere det nåværende kravet om B1-nivå muntlig, og deretter vurdere å øke språkkravet til B2-nivå muntlig. Disse medlemmer ønsker ikke å heve kravet uten å se på erfaringene fra dagens språkkrav, som ble innført under regjeringen Solberg.

Disse medlemmer viser til at forslagsstillerne foreslår at personer som er idømt straff over 90 dager aldri skal få norsk statsborgerskap. Disse medlemmer er enige i at statsborgerskapet skal henge høyt, og at alvorlige lovbrudd skal få konsekvenser. Disse medlemmer mener likevel at dagens regelverk med karenstid for personer som er ilagt straff, allerede sikrer en forholdsmessig konsekvens før statsborgerskap kan innvilges. Karenstiden er på opptil 39 år for de lengste straffene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at dagens krav til statsborgerskap er strenge nok, og at det vil være flere negative enn positive effekter å hente ved en eventuell innstramming med forlengelse av botid til ti år og strengere krav til norskferdigheter enn det som er i dag. Kravet til norskferdigheter ble hevet fra A2 til B1 så sent som i 2022. Disse medlemmer mener at å heve dette kravet ytterligere har liten hensikt. IMPACT-undersøkelsen kan like gjerne vise at kravet bør senkes, eller praktiseres lempeligere. Å kreve språkferdigheter på B2-nivå vil være uforholdsmessig overfor personer som kanskje har lærevansker, ikke er unge lenger og som på grunn av forfølgelse og krig ikke har fått grunnleggende skolegang. Disse medlemmer mener det er mange eksempler på at mennesker kan være ressurspersoner og gode norske statsborgere uten å prestere norsk på akademisk nivå. Å stille uforholdsmessig strenge krav vil kunne virke diskriminerende og integreringshemmende. Disse medlemmer mener at det er viktigere å la mennesker som har lovlig opphold, og som har bodd lenge i landet, få ta del i demokratiet med de plikter og rettigheter som følger med et statsborgerskap og norsk lov, enn å forsøke å skape utrygghet rundt folks liv med å stadig stramme inn på reglene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag med følgende kriterier for norsk statsborgerskap som skal gjelde for alle:

• En søker kan aldri få norsk statsborgerskap dersom vedkommende er idømt en ubetinget straff lengre enn 90 dager, ved ubetinget straff som er under 90 dager, gjelder eksisterende regelverk med karenstid.

• minimum ti års botid

• bestå språkprøve på minimum B2-nivå

• bestå prøve om grunnleggende norske verdier

• avlegge en troskapsed etter mønster av ordningen i Danmark.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag med krav om selvforsørgelse (unntak for alderspensjonister) de siste fem årene for å få innvilget norsk statsborgerskap. Det vil si at søkeren må være selvforsørget i betydningen ha en lønnsinntekt på 3,2 ganger grunnbeløpet i folketrygden.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter ikke forslagene. Disse medlemmer mener kravene som i dag stilles for å kunne få innvilget norsk statsborgerskap, er strenge nok uten å være urimelige. Det er disse medlemmers syn at retten til å søke om statsborgerskap i det landet man bor og har tenk å bo videre, gitt at man oppfyller de krav som statsborgerloven krever, er en viktig demokratisk rett. Med statsborgerskap i Norge følger blant annet retten til å delta i demokratiske prosesser, for eksempel ved å stemme i stortingsvalg hvert fjerde år.

Disse medlemmer er videre ikke enig i påstanden om at «statsborgerloven er en rettighetslov som først og fremst er knyttet til botid». Disse medlemmer mener Norge allerede har strenge og tydelige regler for hvem som kan få norsk statsborgerskap gjennom søknad, og ser ikke at det er grunnlag for å gjøre ytterligere innstramninger i statsborgerloven. Disse medlemmer viser videre til at Norge er et av få land i Europa som fremdeles praktiserer tilbakekall av statsborgerskap uten foreldelsesfrist, en praksis som har fått kritikk fra flere hold.

Forslag 4

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener en skjønnsmessig bestemmelse slik representantene foreslår, ikke tar hensyn til forutberegnelighet for søkeren, effektiv saksbehandling og rettssikkerhet, og at dette taler imot en innføring. Flertallet påpeker at forslaget vil være komplisert og ressurskrevende for forvaltningen å vurdere, og dermed være byråkratiserende og trolig vil kreve flere ansatte i utlendingsforvaltningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Arbeids- og inkluderingsdepartementets arbeid med revisjon av statsborgerloven, hvor det vurderes hvordan regelverket kan bli enda mer digitaliserings- og automatiseringsvennlig, og mener hensynet til likebehandling og automatiseringsvennlighet bør veie tungt når nye vilkår for statsborgerskap vurderes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag som stiller krav om at den som søker om statsborgerskap skal ha bidratt til å integrere ektefelle, partner og barn i det norske samfunnet. Selvsegregering skal aktivt forhindres.»