Representantforslag om å legge bedre til rette for seniorer i samfunnet

Seniorer utgjør en viktig ressurs i det norske samfunnet, og det vil bli langt flere seniorer i de kommende årene. Det må legges til rette for at seniorer kan bidra mer aktivt i samfunnet. I flere sektorer opereres det i dag med aldersgrenser som er diskriminerende og hindrer folk som ønsker å bidra. Dette er både uholdbart og usosialt.

Et politisk flertall på Stortinget har bestemt at folk må jobbe lenger for å kunne motta samme pensjon. Samtidig mottar ikke arbeidstakere over 67 år de samme sosiale rettighetene som andre arbeidstakere, knyttet til dagpenger og sykepenger. Etter fylte 75 år tjener man ikke lengre opp pensjonsrettigheter. Bussjåfører tillates ikke lenger å transportere folk etter fylte 75 år, og selv førerkortregelverket fremstår som aldersdiskriminerende. Forslagsstillerne mener det trengs en storrengjøring i aldersdiskriminerende regelverk og vil erstatte byråkrati og regelverk med individuell frihet og økonomisk trygghet.

Seniorer utgjør et voksende antall og et stort spenn i aldersgrupper og funksjonsnivåer. Forslagsstillerne mener at samfunnet må legge til rette for aktive og deltakende liv for seniorer i alle aldersgrupper. Samfunnets oppgave er å legge til rette for friere samfunnsdeltakelse og mindre byråkrati for personer i alle aldersgrupper, inklusive seniorer.

Arbeid og pensjon

Forslagsstillerne viser til at Fremskrittspartiet har stemt imot pensjonsreformene som har hatt som hensikt å redusere verdien av folks pensjoner og høyne alminnelig pensjonsalder. Pensjonsreformen vedtatt i 2024 gjør at folk må jobbe lenger for samme pensjon, slik at man frigjør ressurser til andre prioriterte oppgaver, herunder det grønne skiftet. Forslagsstillerne viser til at Fremskrittspartiet mener at ordinær pensjonsalder skal ligge fast, men vil gjerne legge til rette for at folk som ønsker det, kan få jobbe så lenge de vil etter ordinær pensjonsalder. Det er uholdbart å pålegge seniorer å jobbe lenger for samme pensjon, men ikke samtidig innrømme arbeidstakerne samme sosiale rettigheter som yngre i arbeidslivet. Forslagsstillerne mener at seniorer som arbeidstakere skal ha samme rettigheter som alle andre.

Seniorer må få tjene opp pensjonsrettigheter så lenge de er i jobb. Dagens 75-årsregel for pensjonsopptjening må skrotes. I dag mister man retten til dagpenger ved arbeidsledighet ved 67 år og innskrenkninger for sykelønn fra 67 år med opphør fra 70 års alder. Arbeidstakere må ha ordinær rett til både dagpenger og sykepenger så lenge man er i jobb. I dag har man et oppsigelsesvern for alder til man er 72 år, forslagsstillerne mener at det ikke skal være noen øvre aldersgrense i arbeidslivet.

Yrkessjåfører og førerkortregeleverk

En av samfunnssektorene der seniorer møter aldersdiskriminerende regelverk, er i transportbransjen. Seniorer fratas ved 75 års alder muligheten til å kunne frakte passasjerer med buss, minibuss eller drosje. Dette praktiseres i en situasjon der det er stor mangel på sjåfører og næringen er bekymret for tilgangen på sjåfører fremover. Mange sjåfører har et ønske om tilknytning til arbeidslivet og muligheten til å kunne fortsette sitt virke så fremt helsen tillater det. Transportselskaper har for eksempel stort behov for ekstrahjelp. Nabolandene våre praktiserer ikke en slik diskriminering og legger til grunn at det er helsesituasjonen som må avgjøre sikkerhet, ikke alder. Forslagsstillerne mener at aldersgrensen for kjøreseddel skal oppheves, så det er en leges vurdering av helsesituasjonen for kjøreseddel som blir avgjørende som for alle andre.

Førerkort er viktig for bevegelsfriheten i samfunnet. Tap av førerrett oppleves for mange som en betydelig innskrenkning i frihet. For mange eldre oppleves det nok som ekstra tungt å møte den isolasjonen som et slik tap kan gi. Dette gjelder i særlig grad i distriktene, men vil også gjelde for byområder. Kollektivtrafikk kan være praktisk for mange, men i mindre grad for eldre seniorer.

I dag må personer som er 80 år eller eldre, få en helseattest hvert tredje år for å beholde førerkortet. Dette er en særskilt diskriminerende regel knyttet til alder som flere andre land har gått bort fra. Bruk av kognitiv test er kontroversiell også faglig sett og skal ikke lenger være en hovedregel. Etter forslagsstillernes oppfatning kan imidlertid praksis knyttet til denne regelen fremstå som tilfeldig og kan gi fare for forskjellsbehandling. Regelen om helseattest er tidligere vedtatt fjernet av Stortinget, men ikke fulgt opp av regjeringen. Forslagsstillerne mener at kravet til aldersdiskriminerende helseattest skal oppheves.

Boforhold og aktivitet

For eldre seniorer er det viktig at det legges til rette for aktivitet og praktiske boformer. Her kan det offentlige bistå med å legge til rette. Boligbygging og tjenester vil løses av private initiativ. En stor del av boligmassen er dårlig tilpasset eldres behov, og det mangler tilstrekkelige finansieringsordninger for å stimulere bygging og tilpassing av aldersvennlige boliger. I 2023 gikk kun 1,8 prosent av startlånsutbetalingene til eldre, noe som viser at dagens ordning ikke er godt nok tilpasset eldres behov. Seniorvennlige boliger er avgjørende for å avlaste sykehjemmene og gi eldre et verdig botilbud.

Tilrettelagte boformer

Regjeringen vil at folk skal ta mer ansvar for bolig tilpasset alder. I mange større kommuner vil det finnes boligtilbud som er tilrettelagt for eldre seniorer. I mindre kommuner er det et mindre marked for slike boliger, som gjør at det offentlige må ha en mer aktiv rolle. Det er altfor lite av boligmassen i Norge som er egnet til personer med nedsatt funksjonsevne. Mange eldre bor i boliger som er vanskelige å tilpasse, og over halvparten av dem som bor i slike boliger, har ikke økonomisk mulighet til å flytte.

Forslagsstillerne mener det er viktig å legge til rette for at alle gode krefter kan bidra i å utvikle tilpassede boligtilbud over hele landet. Rammebetingelsene må legge til grunn likebehandling av offentlige og private aktører. Kommunene kan bidra på flere måter til å realisere slike boligprosjekter gjennom tilrettelegging av areal, samlokalisering av tjenester eller frafall av gebyr eller avgifter.

Forebygging av fallulykker og andre skader relatert til uegnede boliger kan spare samfunnet for store kostnader. Helsedirektoratet anslår at fallskader blant eldre koster samfunnet over 10 mrd. kroner årlig. Mye av dette kunne vært unngått med bedre boløsninger.

Aktivitet

For mange eldre seniorer er livet preget av for få muligheter til daglig aktivitet og muligheter til å kunne bidra i samfunnet. Seniorer utgjør en stor samfunnsressurs som gjør mye frivillig arbeid. For eldre seniorer er det imidlertid et større behov for å tilrettelegge muligheten for et mer aktivt liv i lokalmiljøet. Her må det offentlige spille på lag med private initiativ og foreninger.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne 75-årsgrensen for å kunne opptjene pensjon.

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag til nødvendige lovendringer for å sikre alle arbeidstakere, uavhengig av alder, like rettigheter til sykepenger og dagpenger.

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne aldersgrensen på 75 år for kjøreseddel for persontransport.

• Stortinget ber regjeringen oppheve kravet om helseattest for ordinært førerkort fra 80 års alder.

• Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan man kan legge til rette for utbygging av seniorvennlige boliger basert på et offentlig-privat samarbeid.

• Stortinget ber regjeringen ta et initiativ sammen med relevante organisasjoner og privat sektor for å legge til rette for at seniorer etter endt yrkeskarriere kan få anledning til å fortsette som bidragsytere i samfunnet.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen ba i brev av 11. april 2025 om statsrådens vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 30. april 2025 følger vedlagt. Svarbrevet ligger som vedlegg til innstillingen.

Som ledd i komiteens behandling av representantforslaget ble det åpnet for skriftlig innspill.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tone E. Berge Hansen, Per Vidar Kjølmoen, Torbjørn Vereide og Bente Irene Aaland, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl Andersen og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø og lederen Freddy André Øvstegård, fra Senterpartiet, Stian Bakken, og fra Rødt, Emma Watne, viser til Representantforslag 168 S (2024–2025) fra stortingsrepresentantene Dagfinn Henrik Olsen, Alf Erik Bergstøl Andersen og Bård Hoksrud om å legge bedre til rette for seniorer i samfunnet. Forslagsstillerne peker på at det i flere sektorer opereres med aldersgrenser som er diskriminerende og som hindrer folk i å bidra, og fremmer i representantforslaget seks ulike forslag som ifølge forslagsstillerne er ment å rette opp i dette. Komiteen registrerer at det har kommet inn fire skriftlige innspill til saken. Komiteen viser til statsrådens vurdering av forslagene, der hun vektlegger pensjonsavtalen inngått mellom regjeringspartiene og Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne om blant annet å øke aldersgrensene i pensjonssystemet og at det i pensjonsavtalens punkt om aldersgrenser følger sosiale rettigheter som sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger (AAP) som skal utvides i tråd med endringen av normert pensjoneringsalder. Statsråden skriver videre at departementet vil følge opp pensjonsavtalen med et høringsnotat med forslag til nødvendige lovendringer, og at det dermed ikke er aktuelt eller ønskelig å følge opp forslag 1 om å fjerne 75-årsgrensen for å kunne opptjene pensjon. Om forslag 2 som handler om nødvendige lovendringer for å sikre alle arbeidstakere, uavhengig av alder, like rettigheter til sykepenger og dagpenger, skriver statsråden at pensjonsforliket innebærer en gradvis økning av aldersgrensene og tilgrensende ordninger fra og med 1964-kullet. Statsråden skriver også at sosiale rettigheter som sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger vil utvides i tråd med endringen av normert pensjoneringsalder og at det derfor heller ikke er aktuelt å følge opp forslag 2.

Komiteen viser for øvrig til svarbrevet fra statsråden der forslagene 3 og 4 vurderes av samferdselsministeren, forslag 5 av kommunal- og distriktsministeren og forslag 6 av kultur- og likestillingsministeren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det må legges bedre til rette for at seniorer skal kunne spille en mer aktiv rolle i samfunnet. Disse medlemmer mener det derfor må gjennomføres en opprydning i særnorske aldersdiskriminerende regler. Disse medlemmer viser til at det er flere slike eksempler når det gjelder både arbeidsliv og i veitrafikken. Mange av særaldersgrensene hindrer folk som gjerne ønsker å bidra videre i samfunnet og kan også være et hinder for sosial aktivitet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet går imot samtlige forslag i dette representantforslaget. Dette medlem viser til statsrådens brev, som argumenterer godt mot alle forslagene.

Komiteen viser for øvrig til merknader under de enkelte forslagene i representantforslaget under.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Stortingets behandling av Innst. 262 L (2024–2025), jf. Prop. 73 L (2024–2025) Endringer i arbeidsmiljøloven, lov om aldersgrenser for statsansatte m.fl. og lov om Statens pensjonskasse (avvikling av bedriftsinterne aldersgrenser og økning av den alminnelige aldersgrensen i staten), og til Lovvedtak 53 (2024–2025). Disse medlemmer merker seg at regjeringen Støre i en pressemelding datert 28. mars 2025 skriver at lovendringene kan tre i kraft fra 1. januar 2026. Disse medlemmer ønsker at ikrafttredelse fremskyndes, da disse endringene ikke har noen innvirkning på beregning av pensjon og er å oppfatte som et utelukkende gode for de som ønsker å stå lenger i jobb. Disse medlemmer mener med samme begrunnelse at dette også bør gjelde for avviklingen av bedriftsinterne aldersgrenser.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen påse at ikrafttredelse av aldersgrensen for statsansatte på 72 år skjer senest innen utgangen av august 2025, jf. Stortingets Lovvedtak 53 (2024–2025).»

«Stortinget ber regjeringen påse at avvikling av bedriftsinterne aldersgrenser i arbeidsmiljøloven trer i kraft senest innen utgangen av august 2025, jf. Stortingets Lovvedtak 53 (2024–2025).»

Representantforslagets forslag 1

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, stiller seg bak pensjonsreformen fra 2011 der den øvre aldergrensen for pensjonsopptjening ble hevet fra 69 til 75 år. Flertallet peker på at det var ledd i tilpasningen til fleksible uttaksregler. I tillegg ble det i forbindelse med pensjonsavtalen i 2024 enighet om at aldersgrensene i pensjonssystemet skal økes gradvis fra og med 1964-kullet. Flertallet viser videre til at aldersgrensene vil øke med én til to måneder per årskull og om lag ett år per tiår. 75-årsgrensen vil dermed i takt med andre aldersgrenser i pensjonssystemet, bidra til å gi seniorene bedre muligheter til å tjene opp pensjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til statsrådens svarbrev, der det fremkommer at i et pensjonssystem med alle års opptjening bør det i prinsippet ikke være noen øvre eller nedre grense for pensjonsopptjening. Tall fra SSB viser at det er få lønnsmottakere i aldersgruppen 75 til 79 år, men dette er ingen god grunn til å skulle frata dem som velger å fortsette å jobbe, retten til å tjene opp pensjon. Dersom det ikke er noen øvre aldersgrense for pensjonsopptjening er det grunn til å tro at også flere vil velge å fortsette å jobbe også etter fylte 75 år.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne 75-årsgrensen for å kunne opptjene pensjon.»

Representantforslagets forslag 2

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, stiller seg bak pensjonsforliket fra 2024, hvor det ble enighet om en gradvis økning av aldersgrensene i pensjonssystemet og tilgrensende ordninger fra og med 1964-kullet. Sosiale rettigheter som sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger vil altså utvides i tråd med endringen av normert pensjoneringsalder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt viser til at folketrygdens regler om sykepenger og dagpenger er aldersdiskriminerende og at forskjellsbehandlingen på bakgrunn av alder motvirker yrkesdeltakelse i de aldersgruppene som rammes. Disse medlemmer mener at rimelighetsbetraktningene som er lagt til grunn i forarbeidene til folketrygdloven §8-3 om sykepenger, er uholdbare. Disse medlemmer mener det er urimelig å fjerne retten til sykepenger for eldre arbeidstakere grunnet at faren for å bli syk øker med alderen. Disse medlemmer mener også at bortfall av rett til dagpenger etter fylte 67 år under henvisning til at man har rett til alderspensjon, ikke er et holdbart argument og kan bidra til at personer som ellers ønsker å kunne jobbe videre ikke finner grunn til å fortsette i yrkeslivet. Disse medlemmer mener at seniorer i arbeidslivet skal ha de samme rettighetene som alle andre.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til nødvendige lovendringer for å sikre alle arbeidstakere, uavhengig av alder, like rettigheter til sykepenger og dagpenger.»

Representantforslagets forslag 3

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at sikkerhet for fører og passasjerer alltid må komme først og veie desto tyngre når det er snakk om persontransport som inngår i et offentlig tilgjengelig transporttilbud. Det er tilsvarende regler for fly og tog, der sikkerhets- og risikovurderinger også står sentralt. Disse medlemmer støtter derfor ikke en generell, ukritisk oppheving av aldersgrensen.

Disse medlemmer viser samtidig til at det i dagens samfunn, der folk lever sunnere og lengre, burde være rom for å reelt vurdere dispensasjoner der folks kjøreferdigheter og helse utvilsomt er på topp. Disse medlemmer er kjent med at Politidirektoratet etter yrkestransportloven § 37 h kan gi dispensasjon i «særskilde høve». Terskelen er imidlertid høy, og disse medlemmer er kjent med at denne bestemmelsen i dag praktiseres i overkant strengt og i praksis ikke brukes. Disse medlemmer mener det bør sikres en mer reell unntaksadgang, fordi det i noen tilfeller kan være behov for å gjøre tidsbegrensede unntak. Et eksempel kan være der man i en distriktskommune ikke har tilgang på annen arbeidskraft, og den lokale, erfarne sjåføren sier seg villig til å fortsette kjøringen i påvente av at ny sjåfør er lært opp og på plass. Disse medlemmer understreker at forutsetningen for unntak fra det generelle kravet alltid må være at sjåføren har dokumentert god helse i form av en helseattest.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det sikres en mer reell adgang til å gjøre tidsbegrensede unntak fra alderskravet på 75 år for kjøreseddel for persontransport, forutsatt at sjåføren kan dokumentere god helse, og komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt viser til statsrådens svarbrev der det fremkommer at høy alder i seg selv ikke nødvendigvis tilsier at man blir en dårligere sjåfør. Likevel fastholdes den aldersdiskriminerende regelen om at ingen personer som har fylt 75 år har anledning til å inneha kjøreseddel. Påstanden om at hverken ordinær legeundersøkelse eller årlig fornyelse av helseattest er nok for å fastslå om man oppfyller vilkårene for å kunne inneha kjøreseddel etter fylte 75 år, må anses som uholdbar. Det er også grunn til å etterspørre dokumentasjon for hvorfor denne tilstanden inntreffer likt ved 75 års alder for absolutt alle som innehar en kjøreseddel. Ifølge statsråden er dagens aldersgrense et resultat av en kompleks avveining, og etter disse medlemmers oppfatning er effekten av denne avveiningen et yrkesforbud for mange buss- og taxisjåfører som ønsker å stå på videre i arbeidslivet selv etter fylte 75 år. Disse medlemmer mener at skikkethet for kjøreseddel må være en individuell vurdering for alle, uavhengig av alder.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne aldersgrensen på 75 år for kjøreseddel for persontransport.»

Representantforslagets forslag 4

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at det i 2021 ble gjort en utredning av forslaget om å oppheve kravet om helseattest for ordinært førerkort fra 80 års alder. Den konkluderte med en klar faglig anbefaling om å beholde kravet om helseattest for alle bilførere over 80 år av hensyn til trafikksikkerheten. Flertallet støtter de faglige rådene og mener at hensynet til trafikksikkerhet må veie tungt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt mener at kravet om helseattest for ordinært førerkort for personer som har fylt 80 år er en aldersdiskriminerende regel. Flere land har gått bort fra et slikt regelverk. Disse medlemmer mener at førerkort er viktig for bevegelsesfriheten i samfunnet og har en særlig verdi i et land med spredt bosetting og lange reiseavstander. For mange seniorer kan tap av førerretten medføre større grad av isolasjon. Kravet om helseattest for ordinært førerkort fra fylte 80 år er en byråkratisk regel som bør avvikles.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen oppheve kravet om helseattest for ordinært førerkort fra 80 års alder.»

Representantforslagets forslag 5

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at mye av dagens boligmasse ikke er tilpasset eldres behov og at mange etablerte finansieringsordninger er mangelfulle når det gjelder utbygging av aldersvennlige boliger. Disse medlemmer mener at det offentliges oppgave er å legge til rette for utbygging av praktiske boformer for seniorer og at gode krefter må inviteres med i å bygge ut tilpassede boligtilbud over hele landet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan man kan legge til rette for utbygging av seniorvennlige boliger basert på et offentlig–privat samarbeid.»

Komiteens medlemmer fra Høyre vil skape et mer aldersvennlig samfunn. Disse medlemmer peker på at det de neste årene vil bli mange flere eldre som kan få behov for ny bolig eller boform. Ved at det er tilrettelagt for nok tilpassede boliger, kan flere eldre bo hjemme lenger. Disse medlemmer ser behovet for nye bofellesskap og fellesskapsløsninger tilpasse eldre. Disse medlemmer fremhever viktigheten av at byggeforskrifter og offentlige støtteordninger tilpasses slik at det er mulig å bygge nok tilpassede boliger. Disse medlemmer støtter forslag 5 og mener det er viktig å legge til rette for økt offentlig–privat samarbeid ved utbygging av boligmarkedet for tilpassede boliger for eldre.

Representantforslagets forslag 6

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt viser til statsrådens svarbrev, der det fremkommer at det foregår flere statlige initiativ opp mot frivillig sektor som kan være relevante for seniorer. Disse medlemmer viser videre til at det er mange seniorer som i dag bidrar med mye frivillig arbeid. Disse medlemmer mener det foregår mye bra når det gjelder frivillig sektor og senioraktiviteter. Antallet seniorer vil øke i tiden fremover og disse medlemmer mener det derfor må rettes mer oppmerksomhet mot mulige aktiviteter særlig for eldre seniorer.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta et initiativ sammen med relevante organisasjoner og privat sektor for å legge til rette for at seniorer etter endt yrkeskarriere kan få anledning til å fortsette som bidragsytere i samfunnet.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt mener det bør settes av midler i egen pott i forbindelse med trygdeoppgjøret som kan styrke de frivillige organisasjonenes arbeid, for eksempel Pensjonistforbundets lokallag, i deres arbeid for å bedre samspillet mellom kommunenes og de frivillige organisasjonenes arbeid på eldreområdet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det i forbindelse med trygdeoppgjøret settes av midler i egen pott til styrking av de frivillige organisasjonene, for eksempel lokallag i Pensjonistforbundet, i deres arbeid for å bedre samspillet mellom kommunene og de frivillige organisasjonene på eldreområdet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre vil skape et mer aldersvennlig samfunn. Disse medlemmer mener det er viktig at det legges til rette for at seniorer etter endt yrkeskarriere kan få anledning til å fortsette som bidragsytere i samfunnet. Disse medlemmer peker på at dette er mennesker som har store ressurser og mulighet til å bidra i samfunnet – mer enn de kanskje gjør i dag. Samtidig kan det å bidra i samfunnet etter endt yrkeskarriere forebygge og redusere ensomhet. Disse medlemmer støtter derfor forslag 6 i representantforslaget.