Representantforslag om å skape et mer demensvennlig samfunn

Demens er en sykdom som over tid fører til endringer av kognitive funksjoner, som for eksempel hukommelse, språk og orienteringsevne. Ifølge Nasjonalt senter for aldring og helse antas det at 100 000 mennesker lever med en demenssykdom i Norge i dag, men når vi lever lenger og blir flere eldre, vil også flere utvikle sykdommen i årene fremover. Det antas at det hvert år er 10 000 nye mennesker som får en demensdiagnose, og i 2050 antas det at 238 000 mennesker vil ha en demenssykdom. Når det blir en stor økning i antall mennesker med en demenssykdom, er det viktig at samfunnet legger til rette for gode og forutsigbare tilbud, både for hjemmeboende og beboere på sykehjem, men også for pårørende.

Det å få en demenssykdom kan være vanskelig, og mange forteller om fortvilelse, frykt, sorg og usikkerhet. Det er fortsatt for lite åpenhet og kunnskap om demenssykdom i samfunnet. Det gjør at mange kommer for sent i kontakt med helse- og omsorgstjenesten for å få informasjon og hjelp. Det er viktig å legge til rette for at mennesker med en demenssykdom fanges opp til rett tid, og at hjelpetilbudet er godt og tilpasset. Norge var et av de første landene i verden som la frem en egen plan for tjeneste- og hjelpetilbudet til mennesker med en demenssykdom. Solberg-regjeringen fulgte opp Demensplan 2015, som senere ble etterfulgt av Demensplan 2020 og Demensplan 2025. I Demensplan 2025 er det tre mål som skal bygge opp under det overordnede målet om å skape et mer demensvennlig samfunn. Det er at 1) personer med demens og deres pårørende fanges opp til rett tid og sikres gode og tilpassede tjenester, 2) personer med demens og deres pårørende sikres medbestemmelse og deltakelse i et demensvennlig samfunn, slik at de kan leve aktive og meningsfylte liv med fysisk, sosial og kulturell aktivitet som er tilpasset den enkeltes interesser, ønsker og behov, og 3) økt forskning og kunnskap om forebygging og behandling av demens. Det er viktig at demensplanene videreføres og videreutvikles.

Økt kunnskap om demenssykdom i samfunnet vil bidra til en bedre inkludering og forståelse for mennesker med en demenssykdom og til bedre helse- og omsorgstjenester. Forslagsstillerne mener kunnskapen og kompetansen om demenssykdom må styrkes og videreføres i befolkningen og i helse- og omsorgstjenesten, blant annet med gode informasjonstiltak, videreutdanninger og masterutdanninger i demenssykdom. Kommunene som har ansvaret for sykehjem og hjemmetjeneste, må sikre at alle ansatte har tilstrekkelig kompetanse om demenssykdom i møte med pasienter og pårørende. I Kompetanseløft 2025 som ble lagt frem av Solberg-regjeringen, videreføres arbeidet, med Demensomsorgens ABC og Eldreomsorgens ABC som viktige tiltak for å bidra til at ansatte i helse- og omsorgstjenesten i kommunene skal få oppdatert fagkunnskap og muligheter for faglig refleksjon.

Demenstilbudet varierer rundt omkring i kommunene, både for den som får en demenssykdom, og de som står rundt som pårørende. Denne variasjonen må forebygges og reduseres. Kommunene må legge bedre til rette for å skape et mer demensvennlig samfunn og ha en plan for hvordan det skal gjøres. For eksempel med flere lavterskeltilbud som hukommelsesteam, som kan bidra til bedre hjelp og oppfølging, demensskole, som i en tidlig fase gir opplæring i hvordan hverdagen kan mestres på en best mulig måte, eller avlastningstilbud for pårørende. Forslagsstillerne vil utrede og innføre et pakkeforløp for demenssykdom, som skal sikre en mer helhetlig og forutsigbar demensomsorg. Et pakkeforløp kan bidra til raskere diagnostiering og behandling, men også sikre at det ikke blir unødvendig ventetid, og at pasienter og pårørende ikke blir kasteballer i systemet.

Kommunene skal i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven gi tilbud om dagaktivitet for hjemmeboende mennesker med en demenssykdom. Dagaktivitetstilbudet skal inneholde både sosiale, kognitive og fysiske stimulerende aktiviteter. Forslagsstillerne mener at mennesker som rammes av en demenssykdom, fortsatt skal kunne oppleve mestring og leve aktive og meningsfulle liv og være trygge på at de som står seg nærmest som pårørende, ikke må slite i en motbakke for å få hjelp og avlastning. Forslagsstillerne mener dagaktivitetstilbudet i kommunene må være variert og også må ivareta yngre mennesker med en demenssykdom.

I en tidlig fase av demenssykdommen ønsker de fleste å kunne bo lengst mulig hjemme, i kjente og trygge omgivelser. Da er kartlegging og tilpasning av bosituasjon og økt bruk av velferdsteknologi viktige forutsetninger for å klare det. Forslagsstillerne mener det må legges til rette for at mennesker med en demenssykdom skal få mulighet til å bo hjemme og få den hjelpen man trenger, i hjemmet. Det krever nye boløsninger og bofellesskap mellom mennesker, som bidrar til å skape fellesarealer som er gode møtesteder, og som stimulerer til aktivitet og fellesskap. Demenslandsbyer er et godt eksempel på dette, og forslagsstillerne mener det må legges til rette for bygging av flere demenslandsbyer eller konsepter som ligner på det. Etter hvert som demenssykdommen utvikler seg, kan det være nødvendig med hjelp og tilsyn hele døgnet. Da er det viktig at det legges til rette for bygging og modernisering av flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger i kommunene, som er i tråd med behovene som vil oppstå i årene fremover.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen utrede og innføre et pakkeforløp for demenssykdom som sikrer bedre diagnostisering og oppfølging.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen bidra til at kommunene legger bedre til rette for å skape et mer demens-vennlig samfunn, og at kommunene har en plan for hvordan dette skal gjøres.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen legge til rette for flere lavterskeltilbud i kommunene for mennesker med en demenssykdom og pårørende, som for eksempel flere hukommelsesteam, demensskoler og avlastningstilbud for pårørende.

4. 4

   Stortinget ber regjeringen opprette en tilskuddsordning som skal stimulere til bygging av flere trygghetsboliger for eldre i distriktskommuner.

5. 5

   Stortinget ber regjeringen utarbeide et eget boligprogram for mennesker med en demenssykdom som skal gjøre det enklere og bedre å tilpasse egen bolig, men også å anskaffe en mer tilrettelagt bolig.

6. 6

   Stortinget ber regjeringen sørge for at alle kommuner har en pårørendestrategi og gi pårørende mer fleksible avlastningstilbud.

7. 7

   Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan ny teknologi kan brukes i demensomsorgen på en hensiktsmessig måte for å avdekke, behandle og følge opp mennesker som rammes av en demenssykdom.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre har uttalt seg om forslaget i brev av 7. mai 2025. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen har invitert til og har mottatt tre skriftlige høringsinnspill i saken. De skriftlige innspillene er sammen med sakens dokumenter tilgjengelige på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Anita Patel, Siri Gåsemyr Staalesen og Terje Sørvik, fra Høyre, Mudassar Kapur og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og fung. leder Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Dokument 8:202 S (2024–2025) om å skape et mer demensvennlig samfunn. Komiteen viser til at det fremmes sju forslag i representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til statsrådens svar til komiteen i brev av 7. mai 2025. Der fremgår det at det å skape et demensvennlig samfunn er det overordnede målet både i (Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime og i Demensplan 2025, som skal bidra til å sette demensutfordringer på dagsordenen i kommunenes ordinære planarbeid. Disse medlemmer viser til at flertallet av norske kommuner har planlagt for at det blir flere personer med demens som de skal sørge for å gi gode tjenester til. Det å legge til rette for et alders- og demensvennlig samfunn er en vesentlig oppgave for kommunene fremover. Andelen kommuner som har demensteam, har økt fra 25 til 88 pst. fra 2007 til i dag.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har igangsatt et eldreboligprogram, som også omfatter personer med demens.

Pårørende til personer med demens har behov for støtte og avlastning. Disse medlemmer viser til at regjeringen følger opp Pårørendestrategien og handlingsplanen 2021–2025, og at det i 2024 ble lansert pårørendeavtaler som et helt nytt og etterspurt pårørendeverktøy. I videreføringen av handlingsplanen viser disse medlemmer til at regjeringen i den videre oppfølgingen vil vektlegge velferdsteknologi som et virkemiddel for å bedre ivareta og følge opp personer med demens og deres pårørende.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig at samfunnet legger til rette for gode og forutsigbare tjenester, både for hjemmeboende, for beboere på sykehjem og for pårørende.

Disse medlemmer mener at det er for lite åpenhet og kunnskap om demenssykdom i samfunnet. Det gjør at mange kommer for sent i kontakt med helse- og omsorgstjenesten for å få informasjon og hjelp. Disse medlemmer viser videre til at Norge var ett av de første landene i verden som la frem en egen plan for tjeneste- og hjelpetilbud til mennesker med en demenssykdom. Regjeringen Solberg la frem Demensplan 2015, som senere ble etterfulgt av Demensplan 2020 og Demensplan 2025. Disse medlemmer mener det er viktig at demensplanene videreføres og videreutvikles.

Disse medlemmer mener økt kunnskap om demenssykdom i samfunnet vil bidra til en bedre inkludering og forståelse av mennesker med en demenssykdom og til bedre helse- og omsorgstjenester. Kunnskapen og kompetansen om demenssykdom må styrkes og videreføres i befolkningen og i helse- og omsorgstjenesten, blant annet med gode informasjonstiltak, videreutdanninger og masterutdanninger innen demenssykdom. Disse medlemmer viser videre til at det er kommunene, som har ansvaret for sykehjem og hjemmetjeneste, som må sikre at alle ansatte har tilstrekkelig kompetanse om demenssykdom i møte med pasienter og pårørende.

Disse medlemmer påpeker at det er kommunene som i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven skal gi tilbud om dagaktivitet for hjemmeboende mennesker med en demenssykdom. Dagaktivitetstilbudet skal inneholde både sosiale, kognitive og fysisk stimulerende aktiviteter. Disse medlemmer påpeker at mennesker som rammes av en demenssykdom, fortsatt skal kunne oppleve mestring, leve et aktivt og meningsfullt liv og være trygge på at de som står dem nærmest som pårørende, ikke må slite i en motbakke for å få hjelp og avlastning. Derfor må dagaktivitetstilbudet i kommunene være variert og ivareta også yngre mennesker med en demenssykdom.

Disse medlemmer påpeker at i en tidlig fase av demenssykdommen ønsker de fleste å kunne bo lengst mulig hjemme, i kjente og trygge omgivelser. Da er kartlegging og tilpasning av bosituasjon og økt bruk av velferdsteknologi viktige forutsetninger for å klare det.

Disse medlemmer påpeker at dette vil kreve nye boløsninger og bofellesskap mellom mennesker, som bidrar til å skape fellesarealer som er gode møtesteder, og som stimulerer til aktivitet og fellesskap. Demenslandsbyer er et godt eksempel på det, og disse medlemmer mener det må legges til rette for bygging av flere demenslandsbyer eller konsepter som ligner på dette. Etter hvert som demenssykdommen utvikler seg, kan det være nødvendig med hjelp og tilsyn hele døgnet. Da er det viktig at det legges til rette for bygging og modernisering av flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger i kommunene, som er i tråd med behovene i årene fremover.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen bidra til at kommunene legger bedre til rette for å skape et mer demensvennlig samfunn, og at kommunene har en plan for hvordan det skal gjøres.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det opprettes en tilskuddsordning som skal stimulere til bygging av flere trygghetsboliger for eldre i distriktskommuner.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et eget boligprogram for mennesker med en demenssykdom som skal gjøre det enklere å tilpasse egen bolig, men også å anskaffe en mer tilrettelagt bolig.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle kommuner har en pårørendestrategi og gir pårørende mer fleksible avlastningstilbud.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om et pakkeforløp for demenssykdom som sikrer bedre diagnostisering og oppfølging.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for flere lavterskeltilbud i kommunene for mennesker med en demenssykdom og deres pårørende, som for eksempel flere hukommelsesteam, demensskoler og avlastningstilbud for pårørende.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener forslagsstillerne tar opp et viktig tema om hvordan samfunnet skal utvikle bedre tilbud og gjennomføre et systematisk arbeid for å både diagnostisere og forebygge, og gi et godt omsorgstilbud for mennesker med demens og deres familier. Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev, der det blir gjort grundig rede for regjeringens arbeid med å følge opp Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime og Demensplan 2025.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener svaret viser at det meste av det som er foreslått i representantforlaget, allerede er godt i gang, og støtter derfor ikke forslagene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at mange kommuner og helseforetak er underfinansierte i forhold til oppgavemengden, og at primærhelsetjenestene og spesialisthelsetjenestene mange steder sliter med rekruttering på grunn av konkurranse om arbeidskraften fra bemanningsbyråer og private helseforetak. Disse medlemmer viser til prosessen mellom KS og regjeringen for å redusere styringstrykket på kommunene og behovet for mer frihet til å gjøre prioriteringer ut fra lokale behov og ressurser. Disse medlemmer mener derfor at det viktigste Stortinget kan gjøre for å gi et bedre og mer likeverdig tilbud til alle med demens, er å styrke kommuneøkonomien og de fellesfinansierte offentlige tjenestene i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Det vil gi ressurser til å ta bedre vare på de ansatte i førstelinja i kommunene og sykehusene. Bedre økonomi vil gi mer forutsigbarhet og flere faste hele stillinger i tjenestene. Disse medlemmer mener det er viktig å gi kommuner og sykehus rammer som gjør det offentlige til bedre arbeidsgivere som kan gi de ansatte tillit i arbeidet, tid til samarbeid og tid til å tilegne seg faglig påfyll.

Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at demens er en sykdom som over tid fører til endringer av kognitive funksjoner, som for eksempel hukommelse, språk og orienteringsevne. Flertallet viser til at det ifølge Nasjonalforeningen for folkehelsen lever over 100 000 mennesker med en demenssykdom i Norge i dag. Når vi lever lenger og det blir flere eldre, vil også flere utvikle sykdommen i årene fremover. Flertallet viser til at antallet forventes å dobles de neste 20 årene. Flertallet mener at når det blir en stor økning i antall mennesker med en demenssykdom, er det viktig at samfunnet legger til rette for gode og forutsigbare tilbud, både for hjemmeboende og beboere på sykehjem og for pårørende. Flertallet viser til at det å få en demenssykdom kan være vanskelig, og mange forteller om fortvilelse, frykt, sorg og usikkerhet. Flertallet mener det fortsatt er for lite åpenhet og kunnskap om demenssykdom i samfunnet. Det gjør at mange kommer for sent i kontakt med helse- og omsorgstjenesten for å få informasjon og hjelp. Det er viktig å legge til rette for at mennesker med en demenssykdom fanges opp til rett tid, og at hjelpetilbudet er godt og tilpasset.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at et lignende representantforslag har blitt behandlet tidligere i helse- og omsorgskomiteen. Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets merknader i Dokument 8:260 S (2022–2023), Innst. 115 S (2023–2024).