Komiteen, medlemene frå Arbeidar-partiet, Lise Christoffersen, leiaren Sverre Myrli, Siri Gåsemyr Staalesen og Terje Sørvik, frå Høgre, Mudassar Kapur og Anne Kristine Linnestad, frå Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine Kleveland, frå Framstegspartiet, Per-Willy Amundsen og Erlend Wiborg, frå Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og frå Raudt, Tobias Drevland Lund, viser til representantforslag Dokument 8:180 S (2024–2025) om lov om restriksjoner mot å søke asyl i Norge ved å krysse grensen fra Russland. Det er fremja eitt forslag i saka.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at Norge i dag har mulighet for å stenge grenseoverganger når det er nødvendig for å møte en situasjon der tredjeland legger til rette for eller oppmuntrer migranter til å krysse territorium med sikte på å destabilisere land.
Flertallet viser til at regjeringen samarbeider tett med nordiske og baltiske naboland om tiltak mot migrasjon som pressmiddel og hybrid krigføring.
Flertallet mener en styrking av overvåkningen og sikkerheten ved Norges grense mot Russland er viktig, og viser til at Norge blant annet mottar rundt 180 mill. kroner fra EUs grense- og visumfond for å gjennomføre slike tiltak.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til Justis- og beredskapsdepartementets instruks GI-13/2015 om hvordan utlendingsloven § 32 skal anvendes overfor asylsøkere som kommer til Norge via Russland spesielt.
Dette flertallet viser til at i henhold til instruks GI-13/2015 skal Russland anses som et trygt tredjeland, med mindre det er konkrete holdepunkter for at søkeren der risikerer behandling i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Justis- og beredskapsdepartementet under regjeringen Solberg i 2015 ga en instruks (GI-13/2015) om hvordan utlendingsloven § 32 skal anvendes overfor asylsøkere som kommer til Norge via Russland spesielt. I henhold til instruksen skal Russland anses som et trygt tredjeland, med mindre det er konkrete holdepunkter for at søkeren der risikerer behandling i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 3. Disse medlemmer merker seg at denne instruksen fortsatt gjelder. Disse medlemmer mener på den bakgrunn at det er mulig å raskt behandle og avvise søkere som kommer til Storskog fra Russland.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Senterpartiet viser til at det har blitt et økt migrasjonspress mot Europas yttergrenser, og ser likhetstrekk mellom situasjonen i dagens Finland og Storskog 2015/2016. Disse medlemmer påpeker derfor at det er behov for tett oppfølging av situasjonen, og forventer at regjeringen er forberedt på å gjøre endringer og holde Stortinget orientert.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser for øvrig til merknader og forslag i behandlingen av Høyres representantforslag om tiltak for å forberede Norge på en mulig flyktningkrise, Dokument 8:57 S (2023–2024), jf. Innst. 252 S (2023–2024).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at flyktningkrisen på Storskog høsten 2015 viste konsekvensene når man opplever et enormt trykk av asylsøkere og migranter ved grenseover-gangene. Disse medlemmer viser til at da Fremskrittspartiet satt i regjering, ble det innført en instruks som bidro til å stanse asylstrømmen over Storskog. Disse medlemmer viser til at i 2023 ankom over 1 000 migranter grensen til Finland fra Russland. Myndighetene i Finland hevder Russland står bak som en reaksjon på at Finland ble med i NATO. Disse medlemmer viser at dette har ført til at Finland har stengt grenseovergangene til Russland. Disse medlemmer viser til at Finland i sommer innførte en ny innvandringslov som vil gi grensevakter lov til å sende asylsøkere som kommer over grensen fra Russland, tilbake. Disse medlemmer viser videre til at Estlands innenriksminister, Lauri Läänemets, har anklaget Russland for å drive hybridkrig ved å hjelpe migranter til grensen. Disse medlemmer viser til at NTB 27. mars 2025 kunne melde om at Finland ville forlenge asylrestriksjoner langs grensen mot Russland, og at Finlands regjering har sendt et forslag til den finske riksdagen om å forlenge en lov om restriksjoner mot å søke asyl i Finland ved å krysse grensen fra Russland. Disse medlemmer viser til at loven fungerer slik at finske myndigheter kan begrense muligheten til å søke asyl ved passering over grenseoverganger i bestemte områder, dersom Finlands suverenitet eller nasjonale sikkerhet står i fare. Når den eventuelt aktiveres, får kun enkelte grupper søke beskyttelse – for eksempel barn eller funksjonshemmede. Den gir grensevaktene friheten til å vurdere hvert enkelt tilfelle. Disse medlemmer viser til at med de tidligere erfaringene rundt flyktningkrisen i 2015 ved Storskog er det viktig å få på plass en midlertidig lov slik man ser i Finland.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en midlertidig lov, lik den som har blitt sendt til den finske riksdagen, om restriksjoner mot å søke asyl i Norge ved å krysse grensen fra Russland.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det er viktig å følge med og samarbeide med andre land om å håndtere eventuelle store flyktningestrømmer som oppstår som følge av hybrid krigføring, men disse medlemmer er kritiske til at Norge fremdeles vurderer Russland som et trygt tredjeland. På grunn av store menneskerettsbrudd suspenderte FN Russland fra FNs menneskerettsråd i april 2022. Norge stemte for suspensjonen. Det er godt dokumentert at opposisjonspolitikere, journalister, urfolksminoriteter samt lesbiske og homofile er utsatt for til dels alvorlig forfølgelse i landet. Regimet har strammet grepet rundt alle kritiske stemmer, og ytringsfriheten har dårlige kår. Som et eksempel på utviklingen viser disse medlemmer til at i juni 2024 vedtok russisk høyesterett at 55 organisasjoner med utspring i etniske minoriteter i Russland er ekstremistorganisasjoner. Dette gir myndighetene mulighet til å fengsle alle med tilknytning til disse organisasjonene i seks år.
Disse medlemmer støtter ikke forslaget. Disse medlemmer viser til et møte Rødt avholdt sammen med andre partier på Stortinget, der en rekke organisasjoner som representerte den russiske antikrigs- og fredsbevegelsen, var samlet. Disse medlemmer mener det er helt nødvendig å sikre at russiske dissidenter, fredsaktivister, journalister og opposisjonelle kan flykte til trygge land for å slippe unna Putins skrekkregime. Disse medlemmer mener det å støtte opp om den russiske antikrigsbevegelsen, både i og utenfor Russland, er nødvendig for å svekke Russlands krigsevne, og at en utilsiktet konsekvens av å stenge grensa vil gjøre dette vanskeligere. Disse medlemmer viser til at å hermetisk stenge grensene som Finland, som forslagsstillerne viser til, ikke er uten kontroverser. Disse medlemmer viser til at grepet med stengte grenser har blitt sterkt kritisert av blant annet Amnesty International, som mener at det er vanskelig å se hvordan Finland nå oppfyller kravet om retten til å søke asyl.
Disse medlemmer viser til at styret i Samisk parlamentarisk råd (SPR) nylig har krevd at russiske samer må få særskilt behandling i de nordiske landenes asylsystemer. SPR er et samarbeidsorgan for sametingene i Norge, Sverige og Finland. Disse medlemmer støtter kravet. Norge har en forpliktelse til å beskytte den samiske befolkningen, og disse medlemmer mener at denne forpliktelsen går på tvers av nasjonalstatenes grenser. Disse medlemmer mener at samene må sees som ett folk, og at deres særstilling som urfolk må beskyttes av den norske stat også om de kommer fra Russland. Disse medlemmer understreker at den samiske befolkningen i Russland er liten, rundt 2 000 mennesker, og at det er en folkegruppe som opplever stor grad av undertrykking av Putins regime. Samiske menneskerettigheter er under angrep i Russland. Disse medlemmerviser til at russiske myndigheter har stemplet en rekke urfolksorganisasjoner i Russland som ekstremistiske og anti-russiske, og at disse organisasjonene dermed er forbudt og forfølges av myndighetene. Medlemskap i slike organisasjoner kan medføre fengselsstraffer opptil seks år. Disse medlemmer viser til at samiske rettighetsforkjempere er bekymret for samiske medlemmer i de organisasjonene som nå er stemplet som ekstremistiske. Disse medlemmer mener det ikke er i tråd med Norges forpliktelse til å beskytte den samiske befolkningen å skulle innføre restriksjoner mot å søke asyl ved grensen mellom Norge og Russland.
