Representantforslag om barns rettigheter inn i sosialtjenesteloven - et styrket barne- og familieperspektiv i Nav

Barns rettigheter er forankret i Grunnloven § 104, som fastslår at barn har krav på respekt for sitt menneskeverd, rett til å bli hørt i saker som gjelder dem, og at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle handlinger og avgjørelser som berører barn. FNs barnekonvensjon, som er inkorporert i norsk lov gjennom menneskerettsloven, forplikter Norge til å sikre at barns beste blir et reelt og styrende prinsipp i all forvaltning som angår barn.

Utfordringen ved dagens praksis

Praksisen viser at etterlevelsen av barns rettigheter, slik de er forankret i Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon, ikke fungerer tilfredsstillende. Tilsynsmyndigheter og fagpersoner har vært tydelige på at dagens praksis viser at Navs vurderinger i saker som angår barnefamilier, ofte ikke inkluderer en systematisk vurdering av barnas behov. Når praksisen ikke fungerer, må lovverket tydeliggjøres, og det er et behov for å skjerpe sektorlovene som regulerer velferdstjenestene. Verken sosialtjenesteloven, folketrygdloven eller Nav-loven inneholder bestemmelser om barnets beste eller barns rett til å bli hørt, noe som svekker barns rettsstilling. For å sikre at Nav-kontorene faktisk ivaretar barns behov på en systematisk og forpliktende måte, er det nødvendig at disse lovene styrkes og at barns rettigheter eksplisitt innlemmes i lovverket.

Økende økonomisk usikkerhet

Ifølge SSB vokser i underkant av 100 000 barn i Norge opp i familier med vedvarende lav inntekt, og halvparten av disse familiene er i kontakt med Nav. De nyeste KOSTRA-tallene viser at over 80 000 barn lever i familier som mottar økonomisk sosialhjelp, og 20 000 av disse bor i familier som har mottatt sosialhjelp over lengre tid. Selv om sosialhjelp er ment som en midlertidig ordning, viser statistikken at mange barnefamilier er avhengige av disse ytelsene over tid.

Økonomisk usikkerhet og Navs avgjørelser rammer barn direkte. Forskning viser at barn som vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt, har større risiko for å oppleve materielle mangler, sosial ekskludering, psykiske helseplager og lavere deltakelse i skole- og fritidsaktiviteter. Dyrtiden de siste årene forverret situasjonen for mange familier. Økte priser på mat, strøm og andre nødvendige utgifter har ført til at flere barnefamilier strever med å dekke grunnleggende behov. Nav har registrert en økning i antall sosialhjelpsmottakere med forsørgeransvar på 14 prosent fra 2023 til 2024, og det er grunn til å tro at denne økningen har fortsatt i 2025. Det er altså en tendens til kraftig økning i andelen barnefamilier som trenger sosialhjelp.

Mangler i Navs vurdering av barns behov

Sosialtjenesteloven regulerer økonomisk sosialhjelp og andre velferdstjenester som er avgjørende for mange familier i en sårbar økonomisk situasjon. Flere rapporter og tilsyn har vist at Nav i møte med barnefamilier som søker sosialhjelp, ikke systematisk vurderer barns behov i sin saksbehandling. I sitt landsdekkende tilsyn 2022–2023 påviste Helsetilsynet lovbrudd ved 85 prosent av Nav-kontorene i tilsynet (48 av 58 tilsyn), og konkluderte med at barn ikke får den oppfølgingen de har krav på. Tilsynsrapportene peker på at:

• Kartleggingen av barnas behov ofte er mangelfull eller fraværende.

• Navs beslutninger sjelden dokumenterer vurderinger av barnets beste.

• Mange familier ikke informeres om sine rettigheter til støtteordninger som kan komme barna til gode.

• Barns medvirkning i beslutninger som angår dem, ikke blir ivaretatt.

Når Nav ikke kartlegger barns behov, vet ikke saksbehandlerne hvilke utfordringer familien står overfor, og mange familier er uvitende om hvilke rettigheter de kan kreve. Konsekvensene kan blant annet være at barnefamiliene ikke får synliggjort kostnadene ved å forsørge barna, at de ikke får den støtten de har krav på, og at barna ikke får nødvendig hjelp fra andre velferdstjenester. I praksis betyr dette at barn ikke får nødvendig utstyr til fritidsaktiviteter, klær til skoleturer eller støtte til å reparere sykkelen.

Situasjonen er alvorlig, men ikke overraskende. Et tilsvarende landsdekkende tilsyn ble gjennomført i 2012 – med samme resultat. Over ti år har gått uten at det er satt inn tiltak som har bedret situasjonen for barn. Helsetilsynet omtaler dette som «omfattende svik.»

Riksrevisjonen (Dokument 3:11 (2013–2014)) Riksrevisjonens undersøking av barnefattigdom) og Sivilombudet (2016) har tidligere pekt på lignende utfordringer, uten at det er gjort systematiske endringer for å rette opp i situasjonen. Ekspertgruppen for barn i fattige familier har derfor i rapporten En barndom for livet anbefalt at prinsippet om barnets beste lovfestes i sosialtjenesteloven. Barneombudet har også understreket at barns rettigheter ivaretas bedre i de sektorene hvor de er eksplisitt regulert i særlovgivningen, som i barnevernloven og utlendingsloven. Forslagsstillerne viser også til opplæringslova, hvor barns beste nylig er innlemmet for å sikre en bedre praksis.

For å sikre at barns behov systematisk vurderes i Navs saksbehandling, og for å styrke rettssikkerheten til barn i familier som mottar sosialhjelp, er det nødvendig å lovfeste prinsippet om barnets beste i sosialtjenesteloven. En slik lovfesting vil bidra til:

• Styrket rettssikkerhet – Lovfesting av barnets beste i sosialtjenesteloven vil ikke endre rettstilstanden, men synliggjøre hva som faktisk er gjeldende rett. Dette vil bidra til å styrke barns rettsstilling og sikre at prinsippet blir fulgt i praksis.

• Forpliktende praksisendring – Nav må dokumentere hvordan barnets beste er vurdert, noe som vil redusere risikoen for tilfeldige eller mangelfulle vurderinger. Barn og familier vil få et klarere rettslig grunnlag for å kreve at barns behov vurderes i alle vedtak.

• Bedre kartlegging av barns behov – Lovfesting vil gi et tydeligere mandat for systematisk kartlegging og økt kompetanse hos Nav-ansatte. Helsetilsynets risikovurdering av de sosiale tjenestene i Nav fra 2022 viser blant annet at mange Nav-ansatte ikke har tilstrekkelig bevissthet om at barn er omfattet av deres samfunnsoppdrag.

• Helhetlig innarbeiding av barns rettigheter – Lovfestingen i sosialtjenesteloven bør følges opp med lignende endringer i folketrygdloven og Nav-loven for å sikre en helhetlig praksis.

• Styrker arbeidslinja – Lovfesting av barns rettigheter vil bidra til økt økonomisk stabilitet og redusert levekårsstress for familier, noe som igjen kan gjøre det lettere for foreldre å delta i arbeidslivet og styrket sosial mobilitet.

Lovendring nødvendig for reell endring i praksis

Å innføre prinsippet om barnets beste i sosialtjenesteloven er en viktig start, men ikke tilstrekkelig for å sikre reell endring i praksis. Prinsippet må også innlemmes i folketrygdloven og Nav-loven for å unngå usikkerhet om hvordan det gjelder i statlige tjenester. Arbeids- og velferdsdirektoratet har påpekt i sitt høringssvar til ekspertgruppen for barn i fattige familier at dersom prinsippet kun lovfestes i sosialtjenesteloven, kan det tolkes som at det ikke gjelder andre steder. For å sikre en helhetlig og forpliktende praksis må barneperspektivet styrkes i hele lovverket knyttet til Nav.

Barns rettigheter må ikke bare være en teoretisk forpliktelse, men må innlemmes i lovverket på en måte som sikrer at de etterleves i praksis. Selv om barns rettigheter er nedfelt i Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon, og er nevnt i Navs retningslinjer og veiledere, viser både tilsyn og praksis at dette ikke er nok. Uten en tydelig lovfesting og forpliktende mekanismer risikerer man at barnets beste ikke blir systematisk vurdert i saksbehandlingen.

For å sikre at barns rettigheter faktisk får gjennomslag i saksbehandlingen, må lovverket klargjøre at prinsippet om barnets beste er ufravikelig og forpliktende. Dette er ikke bare en nødvendighet for rettssikkerheten, men en investering i et mer rettferdig og inkluderende velferdssystem.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innlemme prinsippet om barnets beste i sosialtjenesteloven.

• Stortinget ber regjeringen sørge for at barns behov systematisk kartlegges i Navs saksbehandling.

• Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2026 med en vurdering av om prinsippet om barnets beste bør innlemmes i folketrygdloven og Nav-loven.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen ba i brev av 24. april 2025 om statsrådens vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 30. april 2025 følger vedlagt. Svarbrevet ligger som vedlegg til innstillingen.

Som ledd i komiteens behandling av representantforslaget ble det åpnet for skriftlige innspill.

Forslag 1 behandles etter forretningsordenen § 39 annet ledd bokstav e (avvises).

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tone E. Berge Hansen, Per Vidar Kjølmoen, Torbjørn Vereide og Bente Irene Aaland, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl Andersen og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø og lederen Freddy André Øvstegård, fra Senterpartiet, Stian Bakken, og fra Rødt, Emma Watne, viser til Representantforslag 186 S (2024–2025) fra representanter fra Sosialistisk Venstreparti om barns rettigheter inn i sosialtjenesteloven – et styrket barne- og familieperspektiv i Nav. Komiteen viser til at Stortinget 24. april 2025 vedtok at forslag 1 «behandles etter forretningsordenen § 39 annet ledd bokstav e (avvises)» og derfor ikke blir behandlet i denne innstillingen.

Komiteen viser til forslaget om å få en kartlegging av barns behov i Navs saksbehandling, og å få en vurdering av om prinsippet om barnets beste bør innlemmes i folketrygdloven og Nav-loven.

Komiteen viser til at barnets beste som grunnleggende hensyn er lovfestet i Grunnloven § 104, og at barnekonvensjonen artikkel 3 er inkorporert i norsk lov.

Komiteen viser til at Arbeids- og velferdsdirektoratet i sitt tildelingsbrev for 2023 fikk i oppdrag å utrede når veiledere i Nav-kontoret skal snakke direkte med barn som berøres av sosiale tjenester. Komiteen viser videre til at Arbeids- og velferdsdirektoratet lanserte en veileder for barnets beste vurderinger i hele arbeids- og velferdsforvaltningen våren 2024, og at dette er videreført og tydeliggjort i tildelingsbrevet for 2025.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter intensjonen om hensynet til barns beste, og viser derfor til at dette hensynet allerede er lovfestet i Grunnloven § 104 og at barnekonvensjonens artikkel 3 er inkorporert i norsk lov. Det er derfor allerede gjeldende rett at hensynet til barnets beste skal vurderes i alle saker hvor barn er berørt.

Disse medlemmer anerkjenner også at dette prinsippet ikke har vært ivaretatt i tilstrekkelig grad i alle saker knyttet til sosialtjenesteloven, og viser til Helsetilsynets tilsyn med Nav-kontorer.

Disse medlemmer er likevel ikke sikre på om en innlemmelse av prinsippet om barnets beste i sosialtjenesteloven, og for den saks skyld Nav-loven og folketrygdloven, vil være en hensiktsmessig måte å sikre at det som allerede er gjeldende rett, etterleves.

Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev med vurdering av representantforslaget. Statsråden skriver at undersøkelser direktoratet har gjennomført, viser at det er gjennom rundskriv, leders kompetanse og samarbeid med kolleger at saksbehandlere tilegner seg kunnskap om regelverket. Her viser disse medlemmer videre til at Arbeids- og velferdsdirektoratet, allerede våren 2024, lanserte en ny veileder for barnets beste-vurderinger i hele arbeids- og velferdsforvaltningen. En av helsetilsynets anbefalinger i tilsynsrapporten fra 2024, basert på gjennomgangen i 2022–2023, var nettopp at Nav-kontorene bør bruke den nye veilederen i kartlegging, vurdering/beslutning og oppfølging av barnefamilier. Statsråden viser videre i sitt svarbrev til at arbeidet med å sikre at barneperspektivet ivaretas er tydeliggjort og videreført i tildelingsbrevet til Nav, og at det jobbes aktivt for å sikre at barns behov blir systematisk kartlagt i arbeids- og velferdsforvaltningens saksbehandling.

Disse medlemmer støtter derfor ikke representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at barnets beste etter gjeldende rett skal vurderes i alle saker hvor barn er berørt. Disse medlemmer visere videre til at barnets beste som grunnleggende hensyn allerede er lovfestet i Grunnloven § 104, og at barnekonvensjonen artikkel 3 er inkorporert i norsk lov. Disse medlemmer viser videre til at statsråden i svarbrevet til Stortinget skriver at man nå jobber med å styrke barneperspektivet i arbeids- og velferdsforvaltningen. Statsråden ber om at arbeids- og velferdsdirektoratet får tid til å implementere veilederen om barns beste systematisk i hele arbeids- og velferdsforvaltningen. Disse medlemmer støtter dette og kommer derfor ikke til å stemme for forslagene fremmet i dette representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at barns rettigheter er forankret i Grunnloven § 104, som fastslår at barn har krav på respekt for sitt menneskeverd, rett til å bli hørt i saker som gjelder dem, og at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle handlinger og avgjørelser som berører barn. FNs barnekonvensjon, som er inkorporert i norsk lov gjennom menneskerettsloven, forplikter Norge til å sikre at barns beste blir et reelt og styrende prinsipp i all forvaltning som angår barn.

Disse medlemmer viser til at praksis likevel tyder på at etterlevelsen av barns rettigheter, slik de er forankret i Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon, ikke fungerer tilfredsstillende. Tilsynsmyndigheter og fagpersoner har vært tydelige på at dagens praksis viser at Navs vurderinger i saker som angår barnefamilier, ofte ikke inkluderer en systematisk vurdering av barnas behov. Disse medlemmer er av den oppfatning at når praksisen ikke fungerer, må lovverket tydeliggjøres, og det er et behov for å skjerpe sektorlovene som regulerer velferdstjenestene. Verken sosialtjenesteloven, folketrygdloven eller Nav-loven inneholder bestemmelser om barnets beste eller barns rett til å bli hørt, noe som svekker barns rettsstilling. For å sikre at Nav-kontorene faktisk ivaretar barns behov på en systematisk og forpliktende måte, er det nødvendig at disse lovene styrkes og at barns rettigheter eksplisitt innlemmes i lovverket.

Disse medlemmer viser til rekken av tilsynsrapporter og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjennomføre en utredning i tett dialog med barn og unge og deres organisasjoner, om å innlemme prinsippet om barnets beste og de grunnleggende prosessrettighetene for barn i sosialtjenesteloven, og komme tilbake til Stortinget.»

Komiteen viser for øvrig til partiers merknader under de enkelte forslagene i representantforslaget under.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anerkjenner viktigheten av å ivareta barns behov i møte med offentlige tjenester. Disse medlemmer mener likevel at dette i hovedsak bør sikres gjennom god praksis og ledelse, ikke gjennom ytterligere lovfesting.

Disse medlemmer er kritiske til en utvikling der generelle prinsipper konkretiseres gjennom detaljerte bestemmelser i velferdslovgivningen. Dette kan føre til mer byråkrati og rettsliggjøring, uten nødvendigvis å hensynta barna bedre.

Representantforslagets forslag 2

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at barns særskilte behov må kartlegges for at barns beste kan bli tilstrekkelig vurdert. Eksempler fra tilsynsrapporter om at sosial hjelp ikke treffer, fordi barnet selv ikke har blitt spurt, kan unngås.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at barns behov systematisk kartlegges i Navs saksbehandling.»

Representantforslagets forslag 3

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt understreker at flere av problemstillingene knyttet til barns beste i sosialtjenesteloven også gjelder i arbeidet etter folketrygdloven og Nav-loven, og mener derfor at dette bør vurderes.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2026 med en vurdering av om prinsippet om barnets beste bør innlemmes i folketrygdloven og Nav-loven.»

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet går imot forslag 3 i representantforslaget.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Raudt set fram følgjande forslag:

«Stortinget bed regjeringa i samband med statsbudsjettet for 2026 gje ei vurdering av om nivået på statlege trygdeytingar varetek prinsippet om kva som er best for bornet.»