Representantforslag om nivådeling i skolen

Norge bruker størst andel av brutto nasjonalprodukt på utdannelse av alle landene i OECD.https://www.oecd.org/en/publications/education-at-a-glance-2024_c00cad36-en.html Elevene i grunnskolen har siden 2006 også fått et helt ekstra skoleår i antall timer. Til tross for dette er norske elevers resultater bare middels. Mange elever sliter med både å lese, skrive og regne tilstrekkelig godt. Da er det grunn til å reflektere og være kritisk til utviklingen og metodene som har vært gjeldende i skoleverket de siste tiårene.

Det må først slås fast at mestring av lesing, skriving og regning er grunnlaget for all videre læring. Derfor er det særlig innen disse fagene det må settes inn en ekstra innsats for å få løftet alle elvene og gi dem et best mulig utgangspunkt for videre læring. Skolen har et enormt mangfold av elever, og ikke alle elever har de samme evner og ønsker. Elever lærer i ulikt tempo og har ulike styrker. Det er derfor viktig at lærerne får legge opp undervisningen best mulig, og at elevene får en opplæring tilpasset sitt eget nivå. Dette vil bidra til at undervisningen i størst mulig grad gir utfordringer og støtte på riktig nivå til den enkelte elev, og til økt mestringsfølelse og motivasjon, noe som er avgjørende for å skape et godt læringsmiljø. Her kan økt bruk av nivådeling og differensiert undervisning være et viktig verktøy.

Hver enkelt elev er ulik og unik. Som samfunn trenger man en skole som ser den enkelte. En viktig del av skolens oppgave er å bidra til den enkelte elevs utvikling og mestring, slik at eleven kan leve opp til sitt eget potensial og skape en fremtid og yrkeskarriere.

Nivådelt undervisning innebærer å organisere elever i grupper basert på deres faglige ferdigheter og kunnskapsnivå. Formålet er at elevene får utfordringer tilpasset sitt eget nivå. For eksempel kan elevene med svakere prestasjoner i enkelte fag få enklere oppgaver og undervisning tilpasset sine behov, mens elevene med sterkere prestasjoner får nye utfordringer og kanskje større faglig progresjon. Dette skal sikre at ingen blir hengende etter gjennom undervisningsløpet fordi de ikke mestrer de mer elementære stadiene av et fag, samt at de som mestrer et fag godt, får videreutvikle sine evner og interesser innenfor feltet.

Forslagsstillerne mener at økt bruk av nivådeling er et nødvendig verktøy for å løse de negative prestasjonstrendene i norsk skole og løfte norsk skole. Når elever med lignende ferdigheter arbeider sammen, kan lærerne lettere skreddersy aktiviteter som er både motiverende og utfordrende. Dette kan bidra til bedre læringsutbytte for alle elever, inkludert både de som trenger ekstra hjelp, og de som har kommet lenger og trenger mer avanserte utfordringer. Uten nivådelt undervisning risikerer man at elever enten blir sittende fast i stoff de ikke forstår, eller kjeder seg fordi de ikke får utviklet sitt potensial fullt ut. Bedre tilpasset undervisning gjennom nivådeling gjør at gruppene blir bestående av mer moti-verte elever som faktisk har både lyst, evner og motivasjon til å lære fagene, noe som vil gi bedre kvalitet.

Forslagsstillerne mener innføring av mer nivådeling vil ha flere positive konsekvenser:

• Forbedret læringsutbytte for alle elever: Nivådelt undervisning kan føre til bedre læringsresultater. En studie omtalt i Aftenposten viste at elever som fikk nivådelt smågruppeundervisning i matematikk, oppnådde bedre resultater på nasjonale prøver enn elever som ikke deltok i slike tiltak.https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/Ep3x1a/nivaadeling-i-skolen-kan-gi-mer-laering

• Økt motivasjon og mestringsfølelse: Når undervisningen er tilpasset elevenes ferdighetsnivå, kan det øke deres motivasjon og følelse av mestring. Dette gjelder både for elever som trenger ekstra støtte, og for de som er faglig sterke og søker større utfordringer.

• Redusert behov for spesialundervisning: Ved å tilby nivådelt undervisning kan skolen redusere behovet for spesialundervisning. Når elever får tilpasset opplæring som møter deres behov, innenfor ordinær undervisning, kan det forebygge læringsvansker som ellers kunne krevd spesialpedagogiske tiltak.

Tillit til skoleledere og lærere

Lærerne er de som best er i stand til å vurdere hvordan klassen og læringen skal organiseres, og hvordan nivådeling kan foregå. Her er det sentralt at skoleledere og lærere gis tillit til å organisere klassene slik de mener er best for elevene. Effektiv nivådeling krever tett samarbeid mellom lærere. Teamarbeid gjør det mulig å dele erfaringer, planlegge undervisning på tvers av grupper og sikre en helhetlig tilnærming til elevenes læring. Dette samarbeidet kan også bidra til å identifisere og adressere utfordringer som oppstår underveis. Videre vil det å informere og involvere foreldre i prosessen være viktig for å sikre forståelse og støtte for nivådelt undervisning. Åpen kommunikasjon om målsettinger, metoder og forventede resultater kan bidra til et positivt samarbeid mellom hjem og skole.

For å lykkes med å gi elevene best mulig undervisning må det sørges for at lærere får nødvendig kompetanseutvikling og ressurser. Bedre opplæring innen differensierte undervisningsmetoder og strategier for klasseledelse i en nivådelt setting kan være nødvendige satsingsområder innen lærerutdanninger og videreutdanning.

Faktagrunnlag og forsøksordninger

Det er ikke antall timer i skolen, men hvordan man bruker dem, som er avgjørende for elevenes læring. Forslagsstillerne mener tilpasset undervisning i mindre grupper kan møte elevenes individuelle behov mer effektivt. Dette er et område som skoleforskningen må se nærmere på gjennom utstrakte prøveprosjekter. Det er i den sammenheng verdt å merke seg at det har vært gjort flere prøveprosjekter innen nivådeling, og at resultatene virker positive.

Noen eksempler:

Forsker Lars Johannesen Kirkebøen i Statistisk sentralbyrå har sammen med seks andre forskere evaluert et tiltak i Oslo-skolen rettet mot elever med svake ferdigheter i regning på 8. trinn.https://www.utdanningsnytt.no/arbeiderpartiet-forskning-hoyre/forskere-mener-nivadeling-i-fag-bor-proves-ut/296288? I alt 24 av 48 ungdomsskoler ble tilfeldig valgt ut til å delta. I tillegg til nivådeling ble lærerne kurset i metoder for undervisning av elever med matematikkvansker. De fleste elevene fikk tilrettelagt opplæring i små, nivådelte grupper på inntil seks elever. De ble sammenlignet med elever som fikk opplæring i større grupper med et mer variert faglig nivå, i omtrent fem uker høst og vår.

• Elevene som fikk undervisning i små, nivådelte grupper, hadde bedre resultater på nasjonal prøve i regning på 9. trinn enn tilsvarende elever som ikke deltok i tiltaket.

• Forskerne fant ut at blant målgruppeelevene økte gjennomsnittlig resultatet med 0,2-0,4 skalapoeng. I tillegg ble andelen elever på laveste mestringsnivå redusert med 2 prosentpoeng fra et utgangsnivå på10 pst., heter det i rapporten.

I Trondheim innførte Strinda videregående skole differensiert undervisning i matematikk, og strykprosenten sank fra 10–15 pst. til nesten null.https://www.forskning.no/ntnu-pedagogiske-fag-skole-og-utdanning/matte-suksess-med-nivadelt-undervisning/659996

Det har også vært skrevet flere oppgaver om erfaringer med nivådeling. En masteroppgave ved OsloMet i skolerettet utdanningsvitenskap fra november 2021 pekte på at bruk av nivådeling korrelerer noe med hvilken bydel lærerne tilhører.https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/11250/2978021 På skolene med stor spredning i nivå ble det ansett som mer hensiktsmessig å nivådele. Oppgaven viste videre til at Nordahl et al. (2005) peker på at dårlig tilpasset opplæring medfører lite mestring og utfordringer for høytpresterende elever, og at lavtpresterende elever også kan innlemmes i denne beskrivelsen. I boken «Skolen som læringsarena – selvoppfatning, motivasjon og læring» (Skaalvik & Skaalvik, 2018) heter det:

«Fortellinger fra lærerne beskriver blant annet at elever som gjemte seg bort i helklasseundervisning, blomstret ved nivådelt gruppering som en følge av opplevd mestring.»

I en mastergrad ved Norges teknisk-vitenskapelige universitet (NTNU) ble det undersøkt hvordan skoleelever oppfatter matematikken i naturfaget.https://www.forskning.no/ntnu-pedagogiske-fag-skole-og-utdanning/matte-suksess-med-nivadelt-undervisning/659996 Undersøkelsene viste at det er vanlig å ha en bredde i modning på inntil fire år i én og samme klasse. Altså kan én elev være klar for ungdomsskolepensum samtidig som en annen elev jobber på fjerdeklassenivå. Det er i seg selv et argument for å dele undervisningen i grupper etter nivå.

Det er også verdt å merke seg at lederen av ekspertutvalget bak rapporten «Et jevnere utdanningsløp», Katrine Vellesen Løken, har vist til forskning som sier at nivåinndelingen i smågrupper spesielt styrker elever fra lavere sosioøkonomiske lag i det norske samfunnet.https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/et-jevnere-utdanningslop/id3025513/ I februar 2024 kom dette ekspertutvalget blant annet med en anbefaling om

«økt bruk av midlertidig nivåinndeling i små grupper basert på faglig nivå hvor undervisningsopplegget blir tilrettelagt til elevenes nivå».

Nivådelt undervisning representerer en mulighet for å tilpasse opplæringen bedre til elevenes individuelle behov, noe som kan føre til økt læringsutbytte og motivasjon. For å implementere dette effektivt i norsk skole er det nødvendig med nøye planlegging, kompetanseutvikling for lærere og et bevisst fokus på å skape et inkluderende læringsmiljø. Nivådelt undervisning må utprøves betydelig mer, og erfaringene med dette må evalueres av kompetente skoleforskere. Forslagsstillerne mener at det er viktig at norsk skole får en større grad av nivådelt undervisning i basisfagene.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen iverksette et omfattende forsøk med faglig nivådeling i basisfagene i skolen.

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lovendringer som sikrer alle elever rett til tilpasset opplæring gjennom nivådelt undervisning i basisfagene i skolen.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har uttalt seg om forslaget i brev av 28. april 2025. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen har invitert til å gi skriftlige høringsinnspill i saken. De skriftlige innspillene er sammen med sakens dokumenter tilgjengelige på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Linda Hofstad Helleland og Kari-Anne Jønnes, fra Senterpartiet, Kjersti Bjørnstad og Kjerstin Wøyen Funderud, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.

Komiteen er opptatt av at alle elever skal oppleve mestring og få et godt læringsutbytte gjennom hele skolegangen. Ingen elever er like, og skolen må ta høyde for det, slik at alle får en tilpasset undervisning.

Komiteen er bekymret for at resultatene er synkende på basisferdigheter som lesing, skriving og matematikk. Det er læreren som er best egnet og i posisjon for å vurdere hvordan klassen, og undervisningen kan og bør organiseres. Det er viktig at læreren har en nødvendig tillit slik at hen kan bruke de læremidler som er best for den enkelte elev og for klassen som helhet.

Komiteen mener at man kontinuerlig må vurdere og finne gode tiltak for å øke trivsel, læremiljø og resultatene i norsk skole. Alle elever trenger å bli sett, og det er behov for en styrking av laget rundt både elev og lærer slik at det er mulig å følge opp den enkelte.

Komiteen understreker at opplæringen i norsk skole skal tilpasses den enkelte elevs forutsetninger og behov. Det betyr at skolen må ta i bruk varierte metoder, læringsarenaer og organisering for å sikre at alle elever får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Tilpasset opplæring og bruk av midlertidig nivådeling i enkelttimer eller perioder er allerede tillatt i dag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at fellesskolen er en grunnpilar i det norske utdanningssystemet. Den gir barn og unge mulighet til å møtes på tvers av bakgrunn og legger grunnlaget for tillit, demokrati og sosial utjevning. Flertallet mener dette mangfoldet er en styrke, og at skolen skal være en arena der alle elever møtes og utvikler seg sammen.

Flertallet mener det er en viktig prinsipiell forskjell mellom fleksibel og midlertidig organisering, og det å etablere varige nivådelte klasser. Forskning viser at tidlig og varig nivådeling kan bidra til økte forskjeller, lavere motivasjon og svekket sosial mobilitet. Blant annet advarer OECD mot tidlig sortering etter evner.

Flertallet viser til regjeringens arbeid for å støtte en mer praktisk og variert opplæring, blant annet gjennom økonomiske tilskudd og pedagogiske støtteressurser. Flertallet støtter også tillitsreformen og forsøksordningen som gir kommuner mulighet til å teste nye løsninger innenfor eksisterende rammer.

Flertallet mener derfor det ikke er behov for å endre lovverket for å åpne for mer nivådeling, da dagens regelverk gir tilstrekkelig fleksibilitet for tilpasning innenfor fellesskolens rammer.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt er opptatt av en sterk fellesskole hvor alle elever skal få utnytte sitt potensial, uavhengig av bakgrunn. Disse medlemmer er opptatt av at skolen skal være en møteplass som fremmer trivsel, motivasjon og lærelyst. Når det gjelder nivådeling i basisfagene, er disse medlemmer generelt skeptiske til tiltak som kan føre til økt segregering blant elever. Disse medlemmer ønsker heller å fokusere på tilpasset opplæring innenfor rammen av fellesskolen, hvor lærerne har frihet til å tilpasse undervisningen til den enkelte elevs behov. Disse medlemmer mener at det er viktig å gi lærerne tillit og handlingsrom til å bruke sitt faglige skjønn for å sikre at alle elever får den støtten de trenger for å mestre grunnleggende ferdigheter.

Disse medlemmer er også opptatt av å redusere byråkrati og testing i skolen og ønsker å gi lærerne mer tid til å fokusere på undervisning og elevkontakt. Videre vil disse medlemmer styrke de praktiske og estetiske fagene og gi alle elever i ungdomsskolen tilbud om arbeidslivsfag, som et alternativ til mer teoretisk rettede fag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil peke på at alle elever har ulike interesser og styrker og utvikler seg og lærer i ulikt tempo. Elever skal oppleve at det er skolen som tilpasser seg dem, ikke omvendt. Disse medlemmer viser til at NOU 2016: 14 Mer å hente – Bedre læring for elever med stort læringspotensial konkluderte med at handlingsrommet for pedagogisk og organisatorisk differensiering ikke utnyttes i stor nok grad. Disse medlemmer viser til at NOU 2019: 3 Nye sjanser – bedre læring – Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp mente at reglene for faglig nivådifferensiering var velbegrunnet, og at det fortsatt bør være mulig å differensiere elever etter faglig nivå.

Disse medlemmer viser til at inndeling i grupper på faglig grunnlag brukes i betydelig omfang i dag, men at det mangler et fullgodt kunnskapsgrunnlag med oversikt over effekter og læring knyttet til hvordan organisere og gjennomføre nivådeling på en best mulig måte. Disse medlemmer mener det bør gjennomføres flere systematiske utprøvinger med følgeforskning og evalueringer. På denne bakgrunn støtter disse medlemmer forslaget om å iverksette et omfattende forsøk med faglig nivådeling i basisfagene i skolen.

Disse medlemmer viser til at dagens bestemmelse i opplæringslova § 14-2 åpner opp for at elevene kan deles inn i grupper etter faglig nivå i særskilte og avgrensede deler av opplæringen, dersom det er nødvendig for at en eller flere av elevene skal få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Bestemmelsen angir en tydelig høy terskel for å over tid dele elever inn i grupper, men hvor stor del av tiden beror på en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det er et nokså stort handlingsrom i dagens bestemmelse, og disse medlemmer er tydelige på at det er viktig at rektor har rom til å være pedagogisk leder på sin skole og i samarbeid med lærere utnytte dette handlingsrommet til elevenes beste. Dersom det viser seg at det er behov for lovendringer i dagens bestemmelse for å sikre alle elever rett til tilpasset opplæring, gjennom nivådelt undervisning i basisfagene i skolen, så mener disse medlemmer det er hensiktsmessig at regjeringen ser nærmere på nødvendige lovendringer.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil understreke viktigheten av at elevene i skolen så godt det lar seg gjøre, får tilpasset undervisning. Disse medlemmer vil videre vise til betydningen av tillit til den enkelte lærer, og av et stimulerende læringsmiljø.

Disse medlemmer vil vise til viktigheten av at alle elever får mulighet til å mestre skolen uavhengig av sitt faglige nivå i de ulike fagene, og at vi må tilstrebe en skole som ser den enkelte elev. Disse medlemmer vil understreke at nivådelt undervisning vil la elevene som sliter i et fag, få mulighet til å forstå dette faget bedre istedenfor å henge etter i faget over lengre tid, samt gi elever som er flinke i et fag, muligheten til å få flere utfordringer og videreutvikle sine evner og interesser.

Disse medlemmer vil også vise til evalueringen som forskere har gjennomført i Oslo, og erfaringene med den differensierte undervisningen i Trondheim, som begge er omtalt i representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette et omfattende forsøk med faglig nivådeling i basisfagene i skolen.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lovendringer som sikrer alle elever rett til tilpasset opplæring gjennom nivådelt undervisning i basisfagene i skolen.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener fellesskolen er viktig slik at alle barn møtes, skaper relasjoner på tvers av sosioøkonomisk bakgrunn og gis samme utgangspunkt. Da må skolen har ressurser og muligheter for å tilpasse opplæringen til elevenes forutsetninger, slik det er regulert i opplæringsloven i dag. Det er i dag mulig for læreren å midlertidig dele elevene opp i grupper, slik at undervisningen kan være best mulig tilpasset den enkelte. Da må læreren ha tid og tillit til å legge opp undervisningen til beste for klassen. Utfordringen er ikke lovverket i dag, men heller manglende ressurser i skolen.

Disse medlemmer vil trekke frem at ingen av høringsinstansene som kjenner situasjonen godt, støtter forslagene i høringsinnspillene sendt til komiteen. Det er derfor viktig å lytte til de som jobber i skolen i dag, og de mener nivådeling av elevene kan føre til ytterligere segregering og stigmatisering av sårbare grupper, og vil redusere fellesskolens betydning.

Disse medlemmer mener det er behov for å sikre kvalifiserte lærere i alle klasserom, styrke tilliten til læreren, bygge laget rundt med flere fagprofesjoner og legge til rette for inkluderende læringsmiljø, fremfor å dele elevene opp etter nivå i ulike fag.