Representantforslag om å løse realfagskrisen

Norge står overfor en alvorlig realfagskrise. I en tid hvor teknologi, forskning og realfag er helt avgjørende for konkurransekraft, sikkerhet, beredskap og innovasjon, går utviklingen i norsk realfagskompetanse i feil retning. Flere elever presterer på de laveste nivåene i regning på nasjonale prøver, og en tilsvarende tendens ses på internasjonale undersøkelser: I PISA ligger 31 prosent av norske elevene på laveste nivå i matematikk, og i TIMSS presterer 43 prosent av elevene på laveste nivå i naturfag på 9. trinn. Samtidig er det en nedgang i elever som velger tung realfaglig fordypning, økende mangel på lærere med fordypning i realfag og et fall i søkere til lærerutdanningen i realfag. Trenden gjenspeiles også i høyere utdanning, der for få velger realfaglige utdanninger og IKT.

Både rekrutteringen til, og kvaliteten i, realfag må opp i norsk skole dersom man skal ha tilstrekkelig kompetanse for arbeidslivet i fremtiden.

Andre nordiske land har allerede tatt tydelige grep. Sverige og Finland har vedtatt en helhetlig STEM-strategi med klare mål for elevenes læring, rekruttering til realfag og samarbeid med arbeidslivet. Danmark og Nederland har i mange år hatt en «teknologipakt» (Teknologipagten og Techniekpact), som er nasjonale partnerskap mellom stat, næringsliv og utdanning for å løse mangelen på teknologisk/STEM-kompetanse. Norge har på sin side ingen helhetlig STEM-strategi.

Forslagsstillerne viser til at Høyre gjennom mange år har pekt på at Norge trenger en langt tydeligere og mer forpliktende nasjonal satsing på realfag, senest i Dokument 8:151 S (2022–2023) og regjeringen Solbergs realfagsstrategi Tett på realfag.

Forslagsstillerne mener det trengs en ny, helhetlig nasjonal strategi, med tiltak fra barnehage til høyere utdanning og forskning. Målet må være en strategi som inneholder tiltak for at barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres, at andelen på lavt nivå skal reduseres, at flere skal prestere på høyt og avansert nivå, og at man lykkes med å rekruttere flere lærere og studenter.

Tidlig innsats og tilpasset opplæring

Arbeidet med å tenne gnisten for realfag starter tidlig. Allerede i barnehagen kan barn oppleve gleden av tall, former og naturfenomen. Samtidig er disse temaene et utgangspunkt for utforsking, undring og utvikling og gir muligheter for interessante og praktiske innganger til læring og lek i barnehage og skole.

Det aller viktigste arbeidet for å øke rekrutteringen til realfagene skjer i klasserommet i samspill mellom lærer og elev. Dette krever lærere med sterk faglig kompetanse, gode evidensbaserte undervisningsmetoder og tilstrekkelig tid og ressurser i skolen til å ha variert og praktisk undervisning. Samtidig innebærer en mer mangfoldig elevgruppe økte krav til tilpasset undervisning, noe som utfordrer ressursene og kompetansen i skolen. Derfor er det nødvendig å tenke nytt om organiseringen av skoleløp og undervisning. Både de som sliter og de som trenger større utfordringer, må få bedre og mer målrettet oppfølging.

Tidlig intervensjon, for eksempel gjennom intensiv undervisning for elever som sliter med regning, er avgjørende for å beholde og styrke elevenes motivasjon og matematiske forståelse. Det forutsetter at alle skoler systematisk kartlegger elevenes utvikling, og at det iverksettes tiltak på de skolene og i de kommunene som har større utfordringer.

Det finnes allerede mange gode tiltak i og rundt skolen som stimulerer elevers nysgjerrighet innen realfag, som «Jenter og teknologi», «ENT3R leksehjelp», «First Lego League», «Newton-rom», Ungt Entreprenørskap og lignende. Elevenes tilgang til disse aktivitetene er imidlertid prisgitt den enkelte skoles ressurser og innsats fra foresatte. Det gjør at eksponeringen er for tilfeldig og sporadisk. Det er behov for en større nasjonal satsing på ulike arenaer som styrker elevers naturfaglige og realfaglige forståelse og engasjement.

Noen elever har høyt læringspotensial og trenger større utfordringer i realfag tidlig. Dessverre er det mange av disse elevene som ikke identifiseres og får nødvendig støtte, og flere mister motivasjon. Det fører til både økt ufrivillig skolefravær og frafall. Det er viktig at kommunene har planer for å identifisere og støtte elever med stort læringspotensial, og at lærere får tilgang til godt undervisningsmateriell og veiledning for å lykkes med tilrettelagt opplæring. Skolesupplerende tilbud kan også være et viktig tilskudd for denne elevgruppen. Et eksempel er Talentsenter på Vitensenterne, som elever med høyt læringspotensial har god erfaring med. Forslagsstillerne mener dette bør være et tilbud for flere elever, i alle regioner i Norge.

Faglig sterke lærere

God kvalitet i skolen forutsetter lærere med sterk faglig kompetanse. I dag mangler mange lærere den nødvendige dybdekompetansen til å undervise i realfag. Rekrutteringen til lektorutdanningene har falt kraftig, og et bekymringsverdig høyt antall lærerstudenter stryker på nasjonal deleksamen i matematikk. Dette innebærer en reell risiko for at elever møter lærere med svakere faglig grunnlag i matematikk, noe som kan få konsekvenser for elevenes læringsutbytte over tid.

Antallet førstevalgssøkere til lektorutdanninger i realfag er blitt mer enn halvert fra 2019 til 2024. I 2025 startet bare litt over 100 studenter på lektorutdanning i naturfag og matematikk, til tross for at universitetene har kapasitet til å utdanne rundt tre ganger så mange. Underskuddet på kvalifiserte realfagslærere bidrar til et vedvarende kompetansegap innen STEM-fagene, et gap som allerede er tydelig i skolen i dag. Over 5 000 lærere på 1.–10. trinn mangler relevant kompetanse for å undervise i matematikk (GSI), noe som tilsvarer 15 prosent av lærerne, mens andelen i naturfag er det dobbelte. Statistisk sentralbyrå (SSB) sin kartlegging av lærerkompetanse i grunnskolen 2021/2022 viser at 69 prosent av lærerne som underviser i naturfag, har studiepoeng i faget og halvparten har 30 studiepoeng eller mer.

Når man vet at læreren er den enkeltfaktoren som har størst betydning for en elevs læring, så er det viktig å utdanne flere lærere med kompetanse i naturfag og matematikk. Samtidig er det mange lærere som ønsker videreutdanning innen matematikk og naturfag, som ikke får det. Av 232 godkjente søknader til videreutdanning av skoleeier i 2024/2025 ble 148 godkjent av Utdanningsdirektoratet innen naturfag. Forslagsstillerne er bekymret for at det nye systemet for kompetanseutvikling i grunnskolen og videregående opplæring fører til at færre lærere innen realfag får videreutdanning.

Forslagsstillerne mener videre det er behov for flere tiltak for å styrke rekrutteringen av realfagslærere, og sikre at flere med realfaglig kompetanse ønsker å arbeide i skolen.

Mer konkrete læreplaner og økt vektlegging av kognitiv psykologisk forskning

Dagens læreplaner gir et grunnlag for bedre læring gjennom dybdelæring og tverrfaglighet, men for å komme til dette stadiet må elevene ha kunnskap i bunn. Elevene kan ikke reflektere, drøfte og tenke kritisk rundt matematikk og naturfag dersom grunnleggende kunnskaper om de sentrale byggesteinene i faget mangler. Evalueringen av Fagfornyelsen, og tilbakemeldinger fra lærere og elever, taler for at det trengs tydeligere og mer konkrete kunnskapsmål i læreplanene om hva elevene skal lære i hvert fag på de ulike trinnene, slik at progresjon kan følges og feires. Det vil også gi flere elever mestringsøyeblikk i undervisningen.

Det er videre behov for å sikre at fag som matematikk i større grad gir elever tid og rom til å utvikle og automatisere regneferdigheter, framfor at læremidler, undervisning og eksamen preges av en rekke oppgavesett som krever avanserte leseferdigheter, samfunnsforståelse og anvendelse, for tidlig.

Utholdenhet er en viktig sosial-emosjonell ferdighet som elever må mestre for å lære i alle fag. Å klare å stå i vanskelige oppgaver uten å gi opp er en nødvendig forutsetning for å oppleve mestring og læring i alle fag, og særlig i realfag. Dårligere utholdenhet og svekket konsentrasjonsevne er en samfunnsutvikling som påvirker skoleresultater i flere land, og det er grunn for å være bekymret for hvordan dette hindrer at elever lærer grunnleggende regning. Forslagsstillerne mener utholdenhet og konsentrasjon er en trenbar ferdighet som bør bli en grunnleggende ferdighet i skolen.

Når stadig flere elever i norsk skole har utfordringer med regning, er det grunn til å spørre om deler av pedagogikken som preger feltet, er tilstrekkelig evidens- og forskningsbasert, og hvorvidt pedagogikken tar hensyn til hukommelsens behov. Et grunnleggende prinsipp for å lære ny kunnskap er at barns arbeidsminne ikke må bli overbelastet. I tillegg er det avgjørende å øve målrettet og flere ganger for at ny kunnskap skal feste seg i langtidsminnet, og barna må øve spesifikt på det de skal mestre. Kognitiv psykologi tilsier at det derfor er behov for økt brukt av eksplisitt undervisning der læreren tar en sentral rolle i å forklare og vise. Det er videre behov for at både læremidlene og eksamen bygger oppunder at elever skal bygge langtidsminne steg for steg – og få gode rammer til å konsentrere seg og repetere, uten distraksjoner.

Forslagsstillerne mener derfor det bør nedsettes en regnekommisjon som kan gi kunnskapsbaserte råd om hva som gir best læringseffekt i matteundervisningen, på linje med den nylig nedsatte lesekommisjonen. Det er videre behov for å i større grad løfte kognitiv psykologi og nevrovitenskapelig forskning inn i norsk skole, eksempelvis i utforming av læreplaner, eksamen, lærerutdanningen og i undervisningen. Temaer som hvordan hukommelsen fungerer og hvordan elever får motivasjon, utholdenhet og et lærende tankesett, må være sentrale i lærernes utdanning.

Mer realfaglig fordypning på videregående skole og i høyere utdanning

Interessen for realfag i videregående skole er fallende, med særlig et markant fall fra 2021. Det er utfordringer knyttet til å velge programområdet «realfag» på studiespesialiserende, som har gått ned nesten 25 prosent fra 2021 til 2025. Fysikk har en nedgang på over 25 prosent fra 2013 til 2024 og kjemi med 20 prosent.

Det er sammensatte årsaker til dette fallet, men en årsak kan være at elever opplever realfagene som krevende fag med lavere sannsynlighet for å oppnå høye karakterpoeng. Det bør derfor vurderes ordninger som sikrer at realfag gir tydeligere uttelling i karakter- og opptakssystemene. Flere aktører har pekt på at reduksjonen i antall tilleggspoeng for realfag i videregående opplæring, som trer i kraft fra skoleåret 2028–2029, kan påvirke elevenes fagvalg. Dette kan særlig ramme fag som matematikk R2 og fysikk 2, som allerede har store rekrutteringsutfordringer. Det bør derfor vurderes om modellen for tilleggspoeng i større grad bør belønne full fordypning, mens enkeltstående VG2-fag alene ikke utløser realfagspoeng.

Det er en utfordring at videregående skoler er nødt til å avvikle realfagstilbud når det er for få elever som søker seg til de tyngste realfagene på videregående skole, for eksempel fysikk 2 eller R2. På bakgrunn av det nasjonale behovet for å få flere med dyp realfaglig kompetanse bør det etableres en nasjonal støtte til fylkeskommuner for å sikre et fortsatt tilbud. I tillegg bør det være adgang til å etablere friskoler som er profilskoler i realfag.

Øke rekrutteringen til STEM-utdanninger

Årlige analyser viser hva slags kompetanse samfunnet trenger, og det er særlig innen STEM-fagene at hullene er størst. Dette gjelder både på høyere utdanningsnivå, forskerutdanningsnivå, høyere yrkesfaglig utdanning og videregående nivå.

Norge har den laveste andelen studenter som har bachelorgrad eller lignende innen STEM-fag. Dette er under snittet, og lavest i Norden. Det er nå færre elever som tar full realfagsmatematikk i skolen enn det er plasser som krever det i høyere utdanning.

Norge befinner seg samtidig i det nedre sjiktet når det gjelder teknologiutdanning, og utviklingen har vært negativ i perioden 2021–2024. Etter ti år med vekst har antallet bachelorstudenter innen IKT falt med ni prosent i 2025. En vedvarende nedgang vil føre til mangel på kompetanse som blir avgjørende for Norges fremtidige omstilling.

Samtidig øker behovet for kontinuerlig kompetansepåfyll gjennom hele livet. Arbeidslivet endrer seg raskt, drevet av teknologi og kunstig intelligens, og det stilles stadig høyere krav til effektivitet, omstillingsevne og avansert fagkompetanse. Flere må ha mulighet til å oppdatere og videreutvikle sin kompetanse, gjennom fleksible og modulbaserte utdanningstilbud, samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv samt økonomiske ordninger som gjør det mulig å kombinere jobb og læring. Kompetansepolitiske virkemidler, som KompetansePLUSS og bransjeprogram, må styrkes.

Styrket forskning og innovasjon

Draghi-rapporten viser at Europas konkurranseevne er i ferd med å svekkes. For å tette innovasjonsgapet mot USA og Kina peker rapporten særlig på behovet for økt innsats innen avanserte teknologier. Europa har for få dynamiske oppstartsbedrifter og nye teknologisektorer, noe som bidrar til lavere investeringer i forskning og innovasjon enn hos de viktigste konkurrentene.

Norge har mange dyktige forskere og enkelte ledende forskningsmiljøer, men kvalitet, kapasitet og kunnskapsberedskap må styrkes på strategisk viktige områder innen realfag og teknologi. For å oppnå best mulig effekt må forskningspolitikken ses i sammenheng med nærings-, energi-, klima- og helsepolitikken. En nasjonal STEM-strategi kan bidra til å samle disse politikkområdene rundt felles mål og prioriteringer. Som et lite land er Norge også avhengig av tett internasjonalt samarbeid, særlig et mer forpliktende nordisk samarbeid, for å bygge kritisk masse innen forskning, teknologiutvikling og utdanning. Innsatsen må konsentreres og rettes mot områder der Norge kan bli ledende.

Dette forutsetter også rammevilkår som gjør det lønnsomt å forske, utvikle og kommersialisere ny teknologi. I dag prioriteres forskning og utvikling relativt svakt, både gjennom direkte bevilgninger og gjennom skattesystemet. Tall fra SSB 2024 viser at det er rekordstor nedgang i FoU-investeringer på 5,4 prosent. Størst var nedgangen i næringslivet. I 2025 investerte norske bedrifter snaut 0,9 prosent av BNP i forskning og innovasjon, mens svenskene og danskene satset 2,6 og 1,5 prosent. Samtidig er norsk forskning innen realfag relativt lite sitert internasjonalt, og forskningsintensiteten preges i større grad av bruk enn utvikling av teknologi.

Det er derfor nødvendig med en skattepolitikk som i større grad stimulerer til forskning, innovasjon og risikotaking. Det er avgjørende for å utløse private investeringer og sikre at kompetansen innen STEM-fag faktisk omsettes i nye bedrifter, teknologier og arbeidsplasser. Realiteten er at alle europeiske land konkurrerer om den samme høykompetente arbeidskraften, men dagens rammebetingelser gjør det mer krevende å være gründer i Norge. Uforutsigbarhet og skiftende politiske signaler svekker insentivene til langsiktige investeringer i teknologi og kompetanse.

Realfag som beredskap

Det er ikke mulig å ha et høyteknologisk samfunn uten høyteknologisk kompetanse. Derfor må kompetansen bygges på alle nivåer: nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt. Forsvarssektoren kommer til å ha et stort behov for flere realister og teknologer i årene fremover, og sikkerhetskrav vil gjøre det vanskelig for sektoren å rekruttere høykompetent internasjonal kompetanse til å ivareta behovene. Det øker det nasjonale behovet for å satse på realfag.

Fylkeskommunene og kommunene har videre ansvaret for mye av landets viktigste infrastruktur, som veier, vannanlegg, renseanlegg, kraftanlegg og digital sikkerhet. Det er viktig at kommunene rustes for mer komplekse samfunnsutfordringer og et tøffere klima. Dette krever tilgang til realfaglig og teknologisk kompetanse, men mange kommuner sliter med å rekruttere biologer, geoingeniører og andre nøkkelprofesjoner.

En nasjonal realfagsstrategi bør inneholde konkrete tiltak som styrker landets forsvar, sikkerhet og beredskap, og synliggjør viktigheten av realfag for forebygging, overvåkning og respons.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen lage en nasjonal realfagsstrategi for å løfte elevenes ferdigheter og rekruttering til realfag i hele utdanningsløpet og i høyere utdannings- og forskningssektoren.

• Stortinget ber regjeringen nedsette en realfagskommisjon som blant annet skal gi kunnskapsbaserte råd om hva som gir best læringseffekt i matematikkundervisningen.

• Stortinget ber regjeringen endre læreplanene i matematikk og naturfag slik at det er tydeligere kunnskapsmål om hva elevene skal lære på hvert trinn, og en logisk progresjon i fagene for å sikre at elever bygger kunnskap steg for steg.

• Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan kognitiv psykologisk forskning og nevrovitenskap i større grad kan løftes i norsk skole, i læreplanene og i lærerutdanningen, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

• Stortinget ber regjeringen beholde statlige kartleggingsprøver i regning i 1., 2. og 3. klasse slik at elever som sliter, kan få oppfylt sin rett til intensiv undervisning.

• Stortinget ber regjeringen sikre at det etableres tilgjengelige digitale ressurser og støttemateriell for foresatte som vil hjelpe barna sine i matematikk.

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre opplæringsloven for å tydeliggjøre at bruk av fleksibel nivådeling i kortere perioder er nødvendig for å gi elever tilrettelagt opplæring.

• Stortinget ber regjeringen sørge for at det opprettes talentsenter i realfag på hvert vitensenter i Norge, og utvide antall plasser.

• Stortinget ber regjeringen innføre intensivopplæring i regning i overgangene mellom småtrinnet, ungdomstrinnet og videregående skole.

• Stortinget ber regjeringen legge til rette for å styrke arenaer og tilbud som øker elevers interesse i realfag, for eksempel Newton-rom, speedmatte, Ungt Entreprenørskap, og First Lego League.

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øremerke og øke finansiering av videreutdanning av lærere i matematikk, naturfag og andre realfag.

• Stortinget ber regjeringen innføre egne karriereveier for lærere innen realfag, for eksempel gjeninnføre en lærerspesialistordning.

• Stortinget ber regjeringen vurdere nye virkemidler for å rekruttere flere studenter til å bli og jobbe som realfagslærere, herunder gjeldsletteordning.

• Stortinget ber regjeringen innføre nye ordninger der fagpersoner fra arbeidslivet kan rekrutteres inn til undervisning i skolen, etter inspirasjon fra Lektor 2-ordningen og Teach First.

• Stortinget ber regjeringen vurdere å endre eksamen i matematikk, slik at en større del av eksamen gjennomføres uten bruk av hjelpemidler.

• Stortinget ber regjeringen videreutvikle og styrke satsingen på alternative opptaksveier til STEM-fag i høyere utdanning, herunder yrkesfaglig vei (Y-veien).

• Stortinget ber regjeringen definere tydelige og målbare forventinger til de nasjonale sentrene for å sikre at de bidrar til å styrke elevenes læringsutbytte, resultater på nasjonale og internasjonale kartlegginger og rekruttering til realfag.

• Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre en egen finansieringspott som fylkeskommuner og videregående skoler kan få støtte fra dersom de står i fare for å ikke tilby avanserte realfag på grunn av for få elevsøkere.

• Stortinget ber regjeringen legge til rette for å styrke KompetansePLUSS-ordningen for regning, og at det etableres flere bransjeprogram som øker arbeidstakernes realfaglige kompetanse.

• Stortinget ber regjeringen vurdere om antall realfagspoeng på videregående skole bør økes, i lys av de fallende søkertallene til de tyngste realfagene.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland har uttalt seg om forslaget i brev av 24. april 2026. Uttalelsen følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen har invitert til å gi skriftlige høringsinnspill i saken. De skriftlige innspillene og sakens øvrige dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Julia Eikeland, Vebjørn Gorseth og Sander Delp Horn, fra Fremskrittspartiet, Line Marlene Haugen, Lill Harriet Sandaune, Joakim Myklebost Tangen og Simen Velle, fra Høyre, Monica Molvær og Ola Svenneby, fra Sosialistisk Venstreparti, Sunniva Holmås Eidsvoll, fra Senterpartiet, Erling Sande, fra Rødt, Hege Bae Nyholt, fra Kristelig Folkeparti, Joel Ystebø, og fra Venstre, fungerende leder Guri Melby, viser til representantforslaget om å løse realfagskrisen.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne fremmer 20 forslag som spenner over hele utdanningsløpet, fra grunnopplæring til høyere utdanning, etter- og videreutdanning og forskning.

Komiteen deler forslagsstillernes bekymring for utviklingen i norske elevers ferdigheter i matematikk og naturfag. Komiteen viser til at både PISA- og TIMSS-undersøkelsene over flere målepunkter har dokumentert et fall i prestasjonsnivået, særlig i matematikk, og at en betydelig andel av elevene presterer på de laveste nivåene. Komiteen viser videre til at andelen elever som velger fordypning i realfag i videregående opplæring, har gått markant ned siden 2021, og at søkningen til lektorutdanninger i realfag er mer enn halvert i samme periode. Komiteen merker seg at om lag 5 000 lærere på 1.–10. trinn underviser i matematikk uten å oppfylle kompetansekravene, og at andelen er enda høyere i naturfag.

Komiteen merker seg at flere av de som har sendt skriftlige innspill til komiteen, blant dem NITO, Tekna, Abelia og Norsk Lektorlag, peker på at utviklingen har konsekvenser for arbeidslivets tilgang på kvalifisert kompetanse innen ingeniør-, teknologi- og realfag. Komiteen viser til NHOs kompetansebarometer og NITOs behovsundersøkelse, som dokumenterer at en betydelig andel av virksomhetene har problemer med å rekruttere ingeniører og teknologisk kompetanse. Komiteen merker seg samtidig at Skolelederforbundet problematiserer at nyutdannede med realfaglig og teknologisk kompetanse i deler av arbeidsmarkedet møter krevende rekrutteringsforhold, og at en realfagssatsing derfor må ses i sammenheng med hvordan kompetansen tas i bruk.

Komiteen merker seg at regjeringen i april 2026 kunngjorde at det skal utvikles en nasjonal strategi for realfag og teknologi som skal omfatte hele utdanningsløpet, og at strategien etter planen skal være ferdig i løpet av 2027. Komiteen merker seg videre at regjeringen har bestilt et oppdatert kunnskapsgrunnlag om rekruttering til realfag, en evaluering av realfagspoengene samt analyser fra Universitetet i Oslo om vanskelighetsgrad mellom fag i videregående opplæring og en kunnskapsoppsummering om matematikkdidaktikk fra Kunnskapssenter for utdanning ved Universitetet i Stavanger.

Komiteen viser til at samtlige høringsinstanser som har avgitt uttalelse, støtter behovet for en samlet og langsiktig nasjonal innsats.

Nasjonal realfagsstrategi – forslaget punkt 1

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt, viser til at regjeringa har varsla at ho vil utarbeide ein eigen strategi for realfag og teknologi som omfattar heile utdanningsløpet. I dette arbeidet vil regjeringa vurdere fleire verkemiddel for å styrkje realfaga. I tråd med Meld. St. 34 (2023–2024) bør praktisk og variert læring vere ein vesentleg del av dette.

Fleirtalet fremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa i arbeidet med strategien for realfag og teknologi leggje særleg vekt på ei styrkt satsing på praktisk, variert og relevant læring i realfaga gjennom heile utdanningsløpet, som eit sentralt verkemiddel for å snu fallande resultat, styrkje motivasjonen og auke rekrutteringa til realfaga.»

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil slå fast at Norge står overfor en alvorlig realfagskrise. I en tid hvor teknologi, forskning og realfag er helt avgjørende for konkurransekraft, sikkerhet, beredskap og innovasjon, går utviklingen i norsk realfagskompetanse i feil retning. Flere elever presterer på de laveste nivåene i regning på nasjonale prøver, og en tilsvarende tendens ses på internasjonale undersøkelser.

Dette flertallet viser til at andre nordiske land allerede har tatt tydelige grep. Sverige og Finland har vedtatt en helhetlig STEM-strategi med klare mål for elevenes læring, rekruttering til realfag og samarbeid med arbeidslivet. Danmark og Nederland har i mange år hatt en «teknologipakt», som er nasjonale partnerskap mellom stat, næringsliv og utdanning for å løse mangelen på teknologisk og STEM-kompetanse. Norge har på sin side ingen strategi for STEM-fagene, det vil si naturvitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk.

Dette flertallet mener det trengs en helhetlig nasjonal strategi, med tiltak fra barnehage til høyere utdanning og forskning. Målet må være en strategi som inneholder tiltak for at barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres, at andelen på lavt nivå skal reduseres, at flere skal prestere på høyt og avansert nivå, og at man skal lykkes med å rekruttere flere lærere og studenter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre merker seg ellers at Arbeiderpartiet og deres støttepartier har latt krisen vokse seg større, samtidig som de ved flere anledninger har stemt ned forslag om å utarbeide en realfagsstrategi. Utviklingen kunne ha vært unngått dersom regjeringen på et tidligere tidspunkt hadde valgt å gjøre noe med problemet. Det er derfor gledelig at regjeringen nå kommer på banen, men leit at de konkrete forslagene uteblir.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen lage en nasjonal realfagsstrategi for å løfte elevenes ferdigheter og rekruttering til realfag i hele utdanningsløpet og i høyere utdannings- og forskningssektoren.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt deler bekymringen for utviklingen i realfagene i norsk skole og utdanning, med svakere elevresultater i matematikk og naturfag, fallende interesse for fordypning i realfag i videregående opplæring og lavere rekruttering til realfagslærer- og teknologiutdanninger. Disse medlemmer er enige i at mangelen på realfags- og teknologikompetanse er en alvorlig utfordring for både arbeidslivet og Norges evne til å lykkes med grønn og digital omstilling.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen har startet et arbeid med ny realfagsstrategi som skal være ferdig i løpet av 2027. For å løse realfagskrisen er det avgjørende med langsiktighet og forutsigbarhet, og disse medlemmer mener derfor at Stortinget bør avvente eventuelle vedtak frem til regjeringens realfagsstrategi er lagt frem og man kan se forslagene i en helhet. Derfor mener disse medlemmer at alle forslagene i denne saken heller bør tas med inn i regjeringens arbeid med en realfagsstrategi.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler bekymringen knyttet til svake resultater i matematikk og naturfag samt utfordringene med rekruttering til realfag og realfagslærerutdanningene. Disse medlemmer mener det er behov for tiltak som styrker elevenes grunnleggende ferdigheter, kvaliteten i undervisningen og rekrutteringen til realfagene.

Disse medlemmer vil samtidig understreke at det allerede foreligger omfattende kunnskapsgrunnlag, forskning, evalueringer og strategiske dokumenter på området.

Etter disse medlemmers syn er det derfor viktig at nye strategier følges opp med konkrete tiltak som gir effekt i skolen og i klasserommet, og ikke først og fremst bidrar til mer byråkrati og utredningsarbeid.

Praktisk opplæring og læringsarenaer – forslaget punkt 8, 10 og 17

Komiteen viser til at regjeringen i Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole har lagt frem tiltak som skal styrke praktisk og variert opplæring, og at flere av tiltakene har relevans for realfagene. Komiteen merker seg at Abelia, Tekna, NITO, Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet og FIRST Scandinavia samstemmig fremhever betydningen av vitensentre, Newton-rom, talentsentre og andre alternative læringsarenaer for å skape motivasjon, mestring og rekruttering.

Komiteen viser videre til at Utdanningsforbundet og NITO peker på at tilgang til oppdaterte spesialrom, utstyr og læremidler er en forutsetning for praktisk realfagsundervisning, og at fylkeskommunal og kommunal økonomi setter rammer for hva som er mulig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti deler intensjonen bak forslaget punkt 6 om å utvikle digitale læringsressurser og støttemateriell for foresatte og mener det er viktig å legge til rette for at foresatte kan følge opp barnas læring og skolearbeid. Disse medlemmer mener likevel at det ikke er behov for å etablere nye statlige digitale ressurser og støttemateriell på området.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at mange foreldre og foresatte over tid har uttrykt et ønske om mer bruk av fysiske lærebøker og læringsressurser i skolen. Etter disse medlemmers syn vil gode og tilgjengelige lærebøker i større grad gjøre det mulig for foresatte å følge opp undervisningen hjemme.

Disse medlemmer mener derfor at ressursene heller bør prioriteres til å styrke tilgangen på fysiske lærebøker og læringsressurser i skolen fremfor utvikling av nye digitale støtteverktøy og plattformer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener mange barn og unge naturlig har en nysgjerrighet på naturfag, tall og matematikk, og at fagene er godt egnet for varierte undervisningssituasjoner. Likevel klarer ikke skolen alltid å ivareta eller vekke denne interessen. Undervisningen kan også for flere elever fremstå for lite variert og for ensformig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, stiller seg utelukkende positive til de allerede eksisterende tiltakene i og rundt skolen som stimulerer elevers nysgjerrighet innen realfag, som Jenter og teknologi, ENT3R leksehjelp, FIRST LEGO League, Newton-rom, Ungt Entreprenørskap og lignende. Elevenes tilgang til disse aktivitetene er imidlertid prisgitt den enkelte skoles ressurser og innsats fra foresatte.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for å styrke arenaer og tilbud som øker elevers interesse i realfag, for eksempel Newton-rom, speedmatte, Ungt Entreprenørskap og FIRST LEGO League.»

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Venstre viser til at Newton-rom er kommunalt eide undervisningslokaler spesielt utstyrt for praktisk og variert opplæring i realfag og teknologi, og at modulene som tilbys, er forankret i kompetansemålene i læreplanverket. Newton-rommene er i dag etablert i 34 kommuner, og driften baserer seg på et spleiselag der kommune og/eller fylkeskommune og lokalt næringsliv bidrar med ressurser inn i tilbudet, mens stiftelsen FIRST Scandinavia ivaretar nasjonal koordinering, kvalitetssikring og spredning av moduler. Dette flertallet viser til at modellen mottar grunntilskudd over statsbudsjettet kapittel 225 post 75.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre mener Newton-rommene representerer en velprøvd og kostnadseffektiv modell for å gi elever tilgang til oppdatert utstyr, faglig bredde og praktiske læringssituasjoner som den enkelte skole sjelden kan tilby alene. At ordningen kombinerer kommunalt eierskap med næringslivsmedvirkning og statlig grunnfinansiering, gjør den særlig egnet for oppskalering uten at staten må ta hele finansieringsbyrden.

Disse medlemmer viser videre til at FIRST Scandinavia i sitt skriftlige innspill til komiteen har redegjort for at modellen kan rulles ut til samtlige regioner i landet i løpet av få år, og disse medlemmer mener regjeringen bør utrede konkret hvordan en slik oppskalering kan gjennomføres, herunder finansieringsmodell, geografisk dekning og samspill med øvrige tiltak i den varslede nasjonale strategien for realfag og teknologi.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede om og hvordan Newton-konseptet med Newton-rom kan oppskaleres slik at flere kommuner får tilgang til tilbudet, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er behov for en større nasjonal satsing på ulike arenaer som styrker elevers naturfaglige og realfaglige forståelse og engasjement.

Disse medlemmer vil også understreke at behovet for mer variert realfagsundervisning også gjelder elever med høyt læringspotensial. Et eksempel er talentsentre på vitensentrene, som bør være et tilbud for flere elever, i alle regioner i Norge.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det opprettes talentsenter i realfag på hvert vitensenter i Norge, og utvide antall plasser.»

«Stortinget ber regjeringen definere tydelige og målbare forventinger til de nasjonale sentrene for å sikre at de bidrar til å styrke elevenes læringsutbytte, resultater på nasjonale og internasjonale kartlegginger og rekruttering til realfag.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil fremheve behovet for at lærerne har kjennskap til hva læremålene sier om realfagene, og at de har verktøyene og kompetansen som trengs for å formidle dette på en god måte. Dette henger også sammen med kommunenes evne til å tilby verktøyene som trengs i undervisningen. Disse medlemmer vil stille seg positive til de initiativene som pågår for å tilgjengeliggjøre ulike tilbud, slik som eksempelvis DigitAbel.

Læreplaner, kartlegging og overganger – forslaget punkt 2, 3, 4, 6 og 15

Komiteen merker seg at læreplanene i matematikk for 1.–10. trinn nå er under justering, at S-matematikk i videregående opplæring erstattes av to nye matematikkfag, og at Utdanningsdirektoratet har fått et bredt oppdrag om å gjennomgå eksamensordningene i videregående opplæring. Komiteen merker seg videre at evalueringen av Kunnskapsløftet 2020 nå er ferdigstilt, og at sluttrapportene utgjør et kunnskapsgrunnlag for videre justering av læreplanverket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre deler bekymringen knyttet til svake resultater i matematikk og naturfag og mener det er behov for å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter og faglige forståelse. Disse medlemmer mener samtidig at norsk skole over tid har vært preget av omfattende reformer og stadige endringer, og vil advare mot å møte utfordringene med en ny større læreplanreform eller økt detaljstyring av skolen.

Disse medlemmer viser til at det allerede pågår et arbeid med revisjon og justering av læreplanene i matematikk, blant annet for å tydeliggjøre innhold, regneferdigheter og progresjon. Etter disse medlemmers syn er dette en mer hensiktsmessig tilnærming enn å åpne for en bred omlegging av læreplanverket. Disse medlemmer mener det er viktig å gi skolen og profesjonsfellesskapene tid og ro til å arbeide videre med dagens læreplanverk, samtidig som det foretas målrettede forbedringer der erfaringer, forskning og evalueringer viser behov for det.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil særlig advare mot en utvikling der læreplanene blir stadig mer detaljerte og trinnstyrte. Etter disse medlemmers syn vil dette kunne redusere lærernes handlingsrom og gjøre det vanskeligere å bruke fleksibel nivådeling og tilpasset opplæring på en hensiktsmessig måte.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi grunnleggende regneferdigheter innenfor de matematiske kunnskapsområdene en tydeligere og mer sentral plass i læreplanene i matematikk.»

Disse medlemmer mener skolen i større grad må ruste elever til å håndtere praktiske utfordringer de møter i voksenlivet. Etter disse medlemmers syn er manglende kunnskap om personlig økonomi en økende utfordring, særlig i møte med gjeld, kreditt, forbrukspress og digitale betalingsløsninger. Disse medlemmer mener derfor det er behov for å styrke opplæringen i personlig økonomi i skolen.

Etter disse medlemmers syn er det viktig å arbeide videre med hvordan personlig økonomi kan få en tydeligere og mer forpliktende plass i opplæringen, enten gjennom egne faglige bolker eller andre hensiktsmessige løsninger i skolen.

Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at personlig økonomi får en tydeligere og mer forpliktende plass i grunnskolen og videregående opplæring.»

Disse medlemmer viser til forslaget punkt 15 om eksamen i matematikk. Disse medlemmer mener det er behov for endringer i matematikkeksamen, men mener det blir for snevert ved å rette oppmerksomheten i hovedsak mot bruken av hjelpemidler.

Disse medlemmer mener hovedformålet med eksamen må være å måle elevenes faktiske kompetanse og ferdigheter i matematikkfaget. Etter disse medlemmers syn kan dagens eksamensformer i for stor grad bli påvirket av ferdigheter på andre områder, eksempelvis lese- og skriveferdigheter, noe som kan gjøre det vanskelig for enkelte elever å få vist hva de faktisk kan i matematikk.

Disse medlemmer mener derfor det er behov for en bredere gjennomgang av eksamensutformingen, herunder bedre samsvar med læreplanene, mer hensiktsmessige vurderingsformer og at en større del av eksamen kan gjennomføres uten hjelpemidler for å sikre at det er elevens egne ferdigheter som vurderes.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre eksamen i matematikk, slik at den i større grad måler elevenes kompetanse og ferdigheter i faget og i mindre grad påvirkes av ferdigheter på andre områder.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er tydelige på at elever ikke kan reflektere, drøfte og tenke kritisk rundt matematikk og naturfag dersom grunnleggende kunnskaper om de sentrale byggesteinene i faget mangler. Evalueringen av fagfornyelsen, og tilbakemeldinger fra lærere og elever, taler for at det trengs tydeligere og mer konkrete kunnskapsmål i læreplanene om hva elevene skal lære i hvert fag på de ulike trinnene.

Disse medlemmer mener det er et behov for å sikre at fag som matematikk i større grad gir elever tid og rom til å utvikle og automatisere regneferdigheter, framfor at læremidler, undervisning og eksamen preges av en rekke oppgavesett som krever avanserte leseferdigheter, samfunnsforståelse og anvendelse, for tidlig.

Disse medlemmer er overbevist om at det er grunn til å spørre om deler av pedagogikken som preger feltet, er tilstrekkelig evidens- og forskningsbasert, og hvorvidt pedagogikken tar hensyn til hukommelsens behov, når stadig flere elever sliter med regning. Det er videre behov for at både læremidlene og eksamen bygger oppunder at elever skal bygge langtidsminne steg for steg – og få gode rammer til å konsentrere seg og repetere, uten distraksjoner.

Disse medlemmer mener derfor det bør nedsettes en regnekommisjon som kan gi kunnskapsbaserte råd om hva som gir best læringseffekt i matteundervisningen, på linje med den nylig nedsatte lesekommisjonen. Det er videre behov for å i større grad løfte kognitiv psykologi og nevrovitenskapelig forskning inn i norsk skole, eksempelvis i utforming av læreplaner, eksamen og lærerutdanningen og i undervisningen. Temaer som hvordan hukommelsen fungerer, og hvordan elever får motivasjon, utholdenhet og et lærende tankesett, må være sentrale i lærernes utdanning.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre læreplanene i matematikk og naturfag slik at det er tydeligere kunnskapsmål om hva elevene skal lære på hvert trinn, og en logisk progresjon i fagene for å sikre at elever bygger kunnskap steg for steg.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere å endre eksamen i matematikk, slik at en større del av eksamen gjennomføres uten bruk av hjelpemidler.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedsette en realfagskommisjon som blant annet skal gi kunnskapsbaserte råd om hva som gir best læringseffekt i matematikkundervisningen.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan kognitiv psykologisk forskning og nevrovitenskap i større grad kan løftes i norsk skole, i læreplanene og i lærerutdanningen, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det etableres tilgjengelige digitale ressurser og støttemateriell for foresatte som vil hjelpe barna sine i matematikk.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at timetallet i naturfag i norsk grunnskole er om lag halvparten av gjennomsnittet i OECD-landene, og at norske elever over flere målepunkter har prestert svakt på internasjonale undersøkelser i naturfag. Disse medlemmer mener det er en grunnleggende svakhet i debatten om realfagskrisen at spørsmålet om hvor mye tid faget faktisk gis i opplæringen, i liten grad løftes. Læreplaner, eksamensformer og kompetansekrav er virkemidler som forutsetter at faget har tilstrekkelig plass i timeplanen til at progresjon og dybdelæring er mulig.

Disse medlemmer mener at en gjennomgang av timetallet er en naturlig del av en samlet nasjonal realfagsstrategi. Disse medlemmer understreker at en utredning må vurdere både konsekvenser for elevenes læring, lærerbehov og hvilke fag et eventuelt utvidet timetall i naturfag skal hentes fra.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en økning av timetallet i naturfag i grunnskolen og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Opplæring tilpasset eleven – forslaget punkt 5, 7 og 9

Komiteen viser til at flere høringsinstanser, herunder Norsk Lektorlag og Utdanningsforbundet, peker på at handlingsrommet for fleksibel nivådeling allerede er til stede i opplæringsloven § 14-2, og at Utdanningsdirektoratet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet arbeider med å utvikle nye læringsstøttende prøver som også skal kunne fylle funksjonen til dagens kartleggingsprøver på 3. trinn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslaget punkt 7 om fleksibel nivådeling. Disse medlemmer mener skolen i større grad må ta utgangspunkt i at elever lærer ulikt, holder ulikt faglig nivå og har behov for ulike utfordringer. Disse medlemmer mener derfor at skolene må ha et tydeligere og større handlingsrom til å bruke nivådeling som pedagogisk virkemiddel.

Disse medlemmer viser til at mange lærere og skoleledere opplever usikkerhet knyttet til hvor langt dagens regelverk åpner for nivådeling i praksis. Etter disse medlemmers syn har skolen over tid blitt preget av for mye rigiditet og for lite tillit til profesjonens egne vurderinger. Disse medlemmer mener dette kan gå ut over både læringsutbytte, motivasjon og muligheten til å gi elever tilpasset opplæring.

Disse medlemmer vil understreke at nivådeling ikke handler om å gi opp elever, men om å gi elever undervisning som er bedre tilpasset deres faglige nivå og behov. Etter disse medlemmers syn vil et tydeligere handlingsrom også gjøre det lettere å bruke ressursene mer fleksibelt og hensiktsmessig på tvers av grupper og trinn.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i opplæringsloven som tydeliggjør og utvider skolens handlingsrom til å bruke nivådeling som pedagogisk virkemiddel, basert på elevenes behov og tillit til lærernes og skoleledelsens profesjonelle vurderinger.»

Disse medlemmer viser til forslaget punkt 9. Disse medlemmer mener tidlig innsats og tett oppfølging er avgjørende for å forebygge faglige utfordringer i matematikk. Disse medlemmer støtter derfor tiltak som kan bidra til at elever får nødvendig oppfølging før kunnskapshullene blir for store, særlig i viktige overganger i skoleløpet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er tilhengere av at undervisningen tilpasses hver enkelt elev, så langt dette lar seg gjøre. Tidsbegrenset nivåinndeling vil gi alle elever muligheten til å få opplæring på sitt nivå samt at alle vil oppleve mestringsfølelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener videre at tidlig intervensjon, for eksempel gjennom intensiv undervisning for elever som sliter med regning, er avgjørende for å beholde og styrke elevenes motivasjon og matematiske forståelse. Det forutsetter at alle skoler systematisk kartlegger elevenes utvikling, og at det iverksettes tiltak på de skolene og i de kommunene som har større utfordringer.

Disse medlemmer vil vektlegge at utholdenhet er en viktig sosial-emosjonell ferdighet som elever må mestre for å lære i alle fag. Dårligere utholdenhet og svekket konsentrasjonsevne er en samfunnsutvikling som påvirker skoleresultater i flere land, og det er grunn for å være bekymret for hvordan dette hindrer at elever lærer grunnleggende regning. Disse medlemmer mener utholdenhet og konsentrasjon er en trenbar ferdighet som bør bli en grunnleggende ferdighet i skolen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen beholde statlige kartleggingsprøver i regning i 1., 2. og 3. klasse slik at elever som sliter, kan få oppfylt sin rett til intensiv undervisning.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre intensivopplæring i regning i overgangene mellom småtrinnet, ungdomstrinnet og videregående skole.»

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre opplæringsloven for å tydeliggjøre at bruk av fleksibel nivådeling i kortere perioder er nødvendig for å gi elever tilrettelagt opplæring.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at det viktigste for å sikre et høyt læringsutbytte er høy kvalitet på undervisningen gjennom hele skoleløpet. Dette medlem viser til at OECDs utdanningsdirektør Andreas Schleicher understreker at kvalitet handler om å rekruttere, utvikle og beholde dyktige lærere og gi dem gode muligheter til å arbeide utenfor klasserommet. Dette medlem mener det er nødvendig med et skoleforlik for å gi lærerne høyere lønn og mer kontaktlærertid for å oppnå høyere kvalitet og mer læring, jf. Dokument 8:220 S (2025–2026) fra representanter fra Kristelig Folkeparti.

Dette medlem mener samtidig at intensivopplæring i regning i overgangen mellom småtrinnet, ungdomstrinnet og videregående kan være fornuftig, for å sikre at alle elever har det nødvendige faglige nivået. Dette medlem viser til at loven allerede åpner for dette, men at dersom dette skal bli en plikt, vil det trolig kreve ekstra ressurser.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en innføring av en plikt til å tilby intensivopplæring i regning i overgangene mellom småtrinnet, ungdomstrinnet og videregående skole.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til at retten til tilpasset opplæring gjelder alle elever, også elever med høyt læringspotensial. Disse medlemmer merker seg at debatten om realfagskrisen i hovedsak har dreid seg om elever som presterer på de laveste nivåene, og at tiltak rettet mot elever som er klare for raskere progresjon, i mindre grad er løftet frem. Disse medlemmer mener det er en svakhet ved den samlede satsingen at tilbudet til elever med høyt læringspotensial i realfag i stor grad ligger utenfor den ordinære skolen, gjennom talentsentre og vitensentre, mens muligheten til å forsere i fagene innenfor elevens eget skoleløp er begrenset.

Disse medlemmer mener at det bør være større anledning til bruk av fleksible skoleløp, og at skoler skal kunne tilby flere forseringsmuligheter for elever på alle skoletrinn. Disse medlemmer mener forsering i realfag bør være et reelt tilbud i den ordinære skolen, ikke en mulighet som forutsetter at eleven har tilgang til eksterne tilbud i nærheten av bostedet. Disse medlemmer understreker at slike ordninger ikke skal erstatte talentsentrene og lignende, men supplere dem, og at en utredning bør se nærmere på hvilke organisatoriske, juridiske og ressursmessige forutsetninger som må være på plass.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan elever med høyt læringspotensial i realfag kan gis bedre muligheter til å forsere innenfor det ordinære opplæringsløpet, herunder hvilke juridiske og organisatoriske rammer som må til, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Lærerkompetanse, rekruttering og videreutdanning – forslaget punkt 11, 12, 13, 14

Komiteen vil fremheve at lærerens kompetanse er den enkeltfaktoren som har størst betydning for elevenes læringsutbytte. Komiteen er enig i at situasjonen for rekruttering til lærerutdanninger med fordypning i realfag, og særlig til lektorutdanningene, er alvorlig, og at dette må adresseres gjennom en kombinasjon av tiltak rettet mot å rekruttere, beholde og videreutdanne lærere. Komiteen merker seg at Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag, Tekna og NITO peker på at det nye systemet for kompetanse- og karriereutvikling kan svekke tilbudet om videreutdanning innenfor fag med kompetansekrav.

Komiteen merker seg at flere høringsinstanser tar til orde for nye veier inn i læreryrket for fagpersoner med mastergradsfordypning og yrkeserfaring, herunder lønnet turnusordning og videreutvikling av Lektor 2-ordningen. Komiteen merker seg samtidig Skolelederforbundets vurdering av at slike ordninger forutsetter tydelig organisering, avklarte roller og kapasitet til oppfølging i skolen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, er overbevist om at gode lærere er den viktigste forutsetningen for en god skole. I realfagene er det spesielt viktig at lærerne har tilstrekkelig kompetanse i fagene de underviser i. Det er derfor spesielt bekymringsfullt at søkertallene til de ulike linjene for realfagslærere faller dramatisk.

Flertallet mener det er essensielt å styrke rekrutteringen av realfagslærere og sikre at flere med realfaglig kompetanse ønsker å arbeide i skolen, samtidig som lærere i skolen gis karriere- og utdanningsmuligheter for at kompetansen ikke forsvinner ut av skolen. Dette kan sikres ved både faglige og økonomiske insentiver.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øremerke og øke finansiering av videreutdanning av lærere i matematikk, naturfag og andre realfag.»

«Stortinget ber regjeringen innføre nye ordninger der fagpersoner fra arbeidslivet kan rekrutteres inn til undervisning i skolen, etter inspirasjon fra Lektor2-ordningen og Teach First.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre egne karriereveier for lærere innen realfag, for eksempel gjeninnføre en lærerspesialistordning.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere nye virkemidler for å rekruttere flere studenter til å bli og jobbe som realfagslærere, herunder gjeldsletteordning.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener læreren er skolens viktigste ressurs. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å styrke lærernes faglige kompetanse i matematikk, naturfag og andre realfag og legge bedre til rette for relevant etter- og videreutdanning som styrker kvaliteten i undervisningen.

Disse medlemmer mener det er viktig å gjøre læreryrket mer attraktivt og legge bedre til rette for faglig utvikling og fordypning for lærere innen realfag. Disse medlemmer mener karriereveier i skolen må bidra til å styrke den faglige kvaliteten i undervisningen og utvikles på en måte som bygger opp under profesjonsfellesskapet, ikke skaper unødvendige skiller eller byråkratiske strukturer i skolen. Disse medlemmer mener samtidig at forslaget punkt 12 om egne karriereveier for realfagslærere blir for lite konkret og i for liten grad forankret i skolens behov og profesjonsfellesskapene.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for flere og tydeligere karriereveier for lærere innen realfag, som gir økt faglig fordypning, ansvar og utviklingsmuligheter, og som er forankret i skolens behov og profesjonsfellesskap.»

Disse medlemmer deler bekymringen knyttet til sviktende rekruttering til realfagslærerutdanningene og utfordringene med å beholde lærere i yrket. Disse medlemmer mener samtidig at forslaget punkt 13 blir for lite målrettet og for svakt formulert ved at regjeringen kun bes «vurdere» nye tiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener utfordringene nå er så godt kjent at det er behov for mer konkrete og målrettede tiltak for å styrke både rekruttering og det å få flere lærere til å bli værende i skolen. Disse medlemmer vil understreke at utfordringene ikke alene handler om økonomiske ordninger, men også om arbeidsbelastning, handlingsrom, tillit til profesjonen og muligheter for faglig utvikling.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme nye, målrettede tiltak for å øke rekrutteringen til realfagslærerutdanningene og sikre at flere blir værende i yrket.»

Videregående opplæring, høyere utdanning og livslang læring – forslaget punkt 16, 18, 19 og 20

Komiteen viser til at de alternative opptaksveiene til ingeniør- og teknologiutdanningene – forkurs, realfagskurs, tresemesterordningen og Y-veien – utgjør en viktig rekrutteringsbase, og at om lag hver tredje ingeniørstudent kommer inn gjennom disse ordningene. Komiteen merker seg at en arbeidsgruppe i UHR-MNT i 2025 la frem en rapport som har vært på høring, og at sektoren nå arbeider videre med reviderte retningslinjer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt viser til forslaget punkt 16. Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for flere fleksible og praktiske veier inn i høyere utdanning og realfaglige utdanninger. Disse medlemmer støtter derfor tiltak som kan bidra til å styrke alternative opptaksveier, herunder yrkesfaglige løp og Y-veien.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, er bekymret for at fremtidens behov for realfag ikke gjenspeiles i nordmenns utdanningsvalg. Norge har den laveste andelen studenter som har bachelorgrad eller lignende innen STEM-fag, det vil si naturvitenskap, teknologi, ingeniørvitenskap og matematikk. Det er nå færre elever som tar full realfagsmatematikk i skolen, enn det er plasser som krever det i høyere utdanning. Norge befinner seg samtidig i det nedre sjiktet når det gjelder teknologiutdanning, og utviklingen har vært negativ i perioden 2021–2024. En vedvarende nedgang vil føre til mangel på kompetanse som blir avgjørende for Norges fremtidige omstilling.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreutvikle og styrke satsingen på alternative opptaksveier til STEM-fag (naturvitenskap, teknologi, ingeniørvitenskap og matematikk) i høyere utdanning, herunder yrkesfaglig vei (Y-veien).»

Komiteen merker seg at flere høringsinstanser uttrykker bekymring for at lavt søkte programfag i realfag avvikles ved enkeltskoler som følge av elevtallsutvikling og fylkeskommunal økonomi, og at dette spørsmålet henger sammen med skoleeiers dimensjoneringsansvar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener det er viktig å sikre gode realfagstilbud i hele landet, også i områder med lavt elevgrunnlag og lange avstander. Disse medlemmer viser til at økonomi ofte brukes som begrunnelse for å legge ned små klasser og redusere tilbudet innen realfag ved mindre videregående skoler.

Disse medlemmer mener samtidig at forslaget punkt 18 blir for snevert ved kun å rette oppmerksomheten mot finansiering av små klasser. Etter disse medlemmers syn må det også ses på mer fleksible løsninger som kan bidra til å opprettholde tilbud og fagmiljøer, herunder bruk av nettundervisning og samarbeid på tvers av skoler.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen finne egnede måter å finansiere små klasser på i fylker hvor elevgrunnlaget er lite, samt se på løsninger for nettundervisning.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil fremheve bekymringene om at videregående skoler er nødt til å avvikle realfagstilbud når det er for få elever som søker seg til de tyngste realfagene på videregående skole, for eksempel fysikk 2 eller R2. På bakgrunn av det nasjonale behovet for å få flere med dyp realfaglig kompetanse bør det etableres en nasjonal støtte til fylkeskommuner for å sikre et fortsatt tilbud. I tillegg bør det være adgang til å etablere friskoler som er profilskoler i realfag.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre en egen finansieringspott som fylkeskommuner og videregående skoler kan få støtte fra dersom de står i fare for å ikke tilby avanserte realfag på grunn av for få elevsøkere.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil peke på behovet for kontinuerlig kompetansepåfyll gjennom hele livet. Arbeidslivet endrer seg raskt, drevet av teknologi og kunstig intelligens, og det stilles stadig høyere krav til effektivitet, omstillingsevne og avansert fagkompetanse. Flere må ha mulighet til å oppdatere og videreutvikle sin kompetanse gjennom fleksible og modulbaserte utdanningstilbud, samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv samt økonomiske ordninger som gjør det mulig å kombinere jobb og læring. Kompetansepolitiske virkemidler, som Kompetansepluss og bransjeprogram, må styrkes.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for å styrke Kompetansepluss-ordningen for regning, og at det etableres flere bransjeprogram som øker arbeidstakernes realfaglige kompetanse.»

Komiteen merker seg at spørsmålet om realfagspoeng er gjenstand for ulike vurderinger blant høringsinstansene, der NITO, Tekna og Abelia tar til orde for å øke eller reversere reduksjonen, mens Norsk Lektorlag og Skolelederforbundet primært ønsker en mer helhetlig gjennomgang av tilleggspoengsystemet, i tråd med vurderingene fra Lied- og opptaksutvalget. Komiteen merker seg at regjeringen vil gjøre en vurdering av realfagspoengene i lys av evalueringen som etter planen foreligger i august 2026.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er spesielt bekymret for at interessen for realfag i videregående skole er fallende, med særlig et markant fall fra 2021. Det er sammensatte årsaker til dette fallet, men en årsak kan være at elever opplever realfagene som krevende fag med lavere sannsynlighet for å oppnå høye karakterpoeng. Det bør derfor vurderes ordninger som sikrer at realfag gir tydeligere uttelling i karakter- og opptakssystemene.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om antall realfagspoeng på videregående skole bør økes, i lys av de fallende søkertallene til de tyngste realfagene.»