Representantforslag om å forsvare normalarbeidsdagen, styrke fagbevegelsens innflytelse og reversere tidligere svekkelser av arbeidsmiljøloven

Det er store forskjeller i hvor mye og når folk i Norge må jobbe. Mens konferanseutsatt sektor har en maksimal arbeidstid på syv og en halv time om dagen, mulighet til hyttekontor på fredager og ofte får fri til ærender på dagtid, er arbeidsdagen langt tøffere for veldig mange andre arbeidsfolk.

Regjeringen Solberg fikk gjennomslag for å svekke arbeidsmiljøloven på en rekke områder. De la blant annet til rette for flere individuelle avtaler og styrket arbeidsgivers styringsrett når det gjelder arbeidstid.

I enkelte næringer jobber arbeidsfolk langt over normalarbeidsdagen. Dette er lovlig dersom arbeidstiden i gjennomsnitt er kortere over en periode. Det lave kravet til hva som i dag defineres som en tariffbundet bedrift i arbeidsmiljøloven, og den vide adgangen til gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, setter normalarbeidsdagen og det organiserte arbeidslivet under press.

Det kan være farlig både for arbeidstaker og andre å jobbe svært lange dager eller svært mange timer i løpet av uka. Regjeringen Solberg liberaliserte arbeidsgivernes muligheter til å presse arbeidsfolk til svært lange arbeidsdager ved å utvide gjennomsnittsberegningen av arbeidstiden. Dessuten ble de tillitsvalgtes innflytelse svekket ved at gjennomsnittsberegning nå kan avtales direkte med den ansatte. Tidligere måtte sjefen avtale de lengste skiftene med den tillitsvalgte i bedriften.

Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden er særlig utbredt i virksomheter med mange utenlandske arbeidere, og fagforeningene sier at lange dager uten overtidsbetaling er blitt den nye og mest vanlige formen for sosial dumping.

Under regjeringen Solberg ble også arbeidsmiljøloven svekket når det gjelder nattarbeid. Tidligere regnet man nattarbeid fra kl. 21, nå kan arbeidsgiver og arbeidstaker skriftlig avtale arbeid etter kl. 21, uten at arbeidets art gjør det nødvendig.

I rapporten «Natt- og alenearbeid i varehandelen» fra Utvalg for styrket vern mot nattarbeid mv. for arbeidstakere i varehandelen, som ble overlevert regjeringen i 2024, peker utvalget på at ansatte i detaljhandelen oftere blir seksuelt trakassert enn gjennomsnittet i befolkningen. Over en fjerdedel svarte at de jobba aleine tre fjerdedeler av tida eller mer, og nesten halvparten svarte at de var aleine på jobb hver dag.

Rundt 41 prosent av arbeidstakerne i varehandelen jobber også aleine halvparten eller mer av tida, ifølge en SSB-undersøkelse fra 2019.

Hele 44 prosent av de ansatte på bensinstasjoner sier de har opplevd «særlig utrygge hendelser» mens de var på jobb aleine, ifølge en undersøkelse Agenda gjorde for Handel og Kontor (HK) i 2024.

Utvalget konkluderte med at det trengs en strengere praksis rundt nattarbeid i varehandelen. Det mener også at nattarbeid fortsatt som hovedregel må være forbudt.

Det er en kjent sak at nattarbeid er helseskadelig, og lange dager og ugunstige arbeidstider gjør det vanskelig for arbeidsfolk å ha en meningsfull fritid sammen med familie og venner. Forslagsstillerne mener at det er avgjørende å forsvare normalarbeidsdagen, og arbeid på kveld og natt bør derfor begrenses til situasjoner der det virkelig er nødvendig.

Ansatte i varehandelen er i dag unntatt arbeidsmiljølovens bestemmelser om natt-, søndags- og helligdagsarbeid som følge av at åpningstidsloven ble opphevet under regjeringen Bondevik II i 2003. Da ble alle begrensninger på hvor lenge butikkene kan ha åpent på hverdager og lørdager, fjernet.

I 2021 utvidet Coop Extra åpningstidene sine over hele landet til klokken 23 på lørdager (HK-Nytt 6. oktober 2021). Beslutningen ble tatt i kjedestyret, der ingen av de tillitsvalgte var representert.

Det er en urettferdig forskjellsbehandling av deltidsansatte å kreve at de må jobbe like mange timer som fulltidsansatte for å utløse overtidsbetalt. To nye dommer i EU konkluderer også med det samme. I dag har en ansatt i full stilling rett på overtidsbetalt for arbeid over 40 timer per uke, eller 37,5, dersom vedkommende jobber i en tariffbedrift. En ansatt i en 50 prosent stilling må også jobbe mer enn 40 eller 37,5 timer i uka for å få overtidsbetalt. Terskelen for når overtiden tikker inn, er altså den samme enten du jobber deltid eller heltid, med dagens regelverk. Men nylig ble det avsagt to dommer i EU og begge konkluderer med at det er forskjellsbehandling av deltidsansatte dersom de må jobbe like mye som fulltidsansatte for å utløse tillegg på lønna. Det er særlig den siste dommen som gjør det tydelig at den norske arbeidsmiljøloven trolig må endres, forklarer LO-advokat Andreas van den Heuvel til FriFagbevegelse 24. september 2024.

I helligdagsfredloven står det at butikker skal være stengt søndager, helligdager og offentlige fridager som 1. og 17. mai. Men det finnes unntak. Ett av dem er at kommuner kan søke Statsforvalteren om at hele eller deler av kommunen kan få status som «typisk turiststed». Dersom Statsforvalteren godkjenner søknaden, er det lov å holde butikkene åpne på søndager.

Det har vært en markant økning i antallet kommuner som får en slik godkjenning fra Statsforvalteren.

I 2014 var hver femte kommune et typisk turiststed, ifølge en artikkel i Aftenposten. I dag har én av tre kommuner fått lov til å definere seg som typiske turiststeder. I et debattinnlegg i Aftenposten 27. august 2023 trekker Handel og Kontors leder Christopher Beckham frem studier fra land der søndagsåpne butikker er mer utbredt, som viser at ansatte ikke klarer å kompensere for den tapte familietiden. Han skriver at

«Butikkansatte kan ikke sammenlignes med samfunnskritiske yrker som sykepleiere og brannfolk. De kan ikke være en brekkstang for at flere må jobbe søndag.»

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Vedtak til lov

om endringer i arbeidsmiljøloven

I

I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. gjøres følgende endringer:

§ 10-5 første ledd oppheves. Nåværende annet og tredje ledd blir første og annet ledd.

§ 10-5 første ledd skal lyde:

Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett, kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstiden skal ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 26 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 10 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer i løpet av sju dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, likevel slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 54 timer i noen enkelt uke. Ved inngåelse av avtale som innebærer at den alminnelige arbeidstiden overstiger 10 timer i løpet av 24 timer, skal det legges særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd.

§ 10-3 skal lyde:

Dersom arbeidstakerne arbeider til ulike tider på døgnet eller arbeidstiden gjennomsnittsberegnes, skal det utarbeides en arbeidsplan som viser hvilke uker, dager og tider den enkelte arbeidstaker skal arbeide. Arbeidsplanen skal utarbeides i samarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte. Dersom ikke annet fremgår av tariffavtale, skal arbeidsplanen drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte så tidlig som mulig og senest to uker før iverksettelsen. Arbeidsplanen skal være lett tilgjengelig for arbeidstakerne.

§ 10-4 tredje ledd skal lyde:

For beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet skal som hovedregel minst 1/5 av vakten regnes med i den alminnelige arbeidstid. Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan ved skriftlig avtale fravike bestemmelsen i første punktum. Arbeidstilsynet kan etter krav fra arbeidsgiver eller arbeidstakernes tillitsvalgte fastsette en annen beregningsmåte dersom beregningen av arbeidstiden etter første punktum vil virke åpenbart urimelig.

§ 10-6 femte ledd skal lyde:

Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan skriftlig avtale overtidsarbeid inntil 15 timer i løpet av sju dager, men slik at samlet overtidsarbeid ikke overstiger 40 timer i fire sammenhengende uker. Overtidsarbeidet må ikke overstige 300 timer innenfor en periode på 52 uker.

§ 10-6 sjette ledd skal lyde:

Arbeidstilsynet kan etter søknad i særlige tilfeller tillate samlet overtidsarbeid inntil 20 timer i løpet av sju dager og 200 timer i løpet av en periode på 26 uker. Referat fra drøftingene, jf. tredje ledd, skal vedlegges søknaden. Fremmer virksomheten søknad om overtid innenfor rammen i femte ledd, skal årsaken til at saken ikke er løst ved avtale med de tillitsvalgte alltid oppgis. Arbeidstilsynet skal ved sin avgjørelse legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd.

§ 10-11 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde til niende ledd blir tredje til åttende ledd.

II

Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen ba i brev av 24. april 2025 om statsrådens vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 4. mai 2025 følger vedlagt. Svarbrevet ligger som vedlegg til innstillingen.

Som ledd i komiteens behandling av representantforslaget ble det åpnet for skriftlige innspill.

Komiteen har avgitt to innstillinger til Representantforslag 210 LS, en S-del, som omhandler representantforslagets bokstav B, og en L-del, som omhandler representantforslagets bokstav A. Anmodningsforslagene blir behandlet i Innst. 467 S (2024–2025).

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tone E. Berge Hansen, Per Vidar Kjølmoen, Torbjørn Vereide og Bente Irene Aaland, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl Andersen og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø og lederen Freddy André Øvstegård, fra Senterpartiet, Stian Bakken, og fra Rødt, Emma Watne, viser til Representantforslag 210 LS (2024–2025) fra representanter fra Rødt om å forsvare normalarbeidsdagen, styrke fagbevegelsens innflytelse og reversere tidligere svekkelser av arbeidsmiljøloven.

Komiteen viser til Innst. 467 S (2024–2025), hvor flere av forslagene i Representantforslag 210 LS (2024–2025) er omtalt.

Komiteen viser til at i denne innstillingen er representantforslagets bokstav A behandlet, det vil si lovforslaget. Det vises til Innst. 467 S (2024–2025), der representantforslagets bokstav B er behandlet, det vil si anmodningsforslagene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til arbeidsmiljølovens formål og at den skal bidra til å sikre både et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, og et arbeidsmiljø og en arbeidssituasjon som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Disse medlemmer viser videre til statsrådens svarbrev til komiteen, der statsråden blant annet skriver:

«Reglene om arbeidstid skal verne arbeidstakere mot uforsvarlige ordninger som kan gå ut over helse og sikkerhet, og ivareta en nødvendig balanse mellom arbeid, hvile og fritid. Lange arbeidsdager og lite hviletid er forbundet med økt risiko, både for arbeidstakerens helse og for skader og ulykker på arbeidsplassen. Det samme gjelder arbeid om natten. Derfor er det viktig at loven setter rammer.»

Disse medlemmer mener likevel det er behov for en viss fleksibilitet og viser, som statsråden i sitt svarbrev, til at det i arbeidsmiljøloven åpnes for å avtale flere unntak. Unntakene er nivådelt, der man kan avtale mindre unntak mellom arbeidsgiver og arbeidstaker og videre opp til de mest omfattende unntakene der det må avtales med fagforening med innstillingsrett. Disse medlemmer mener denne modellen for unntak ivaretar begge parters behov for en viss fleksibilitet på en god måte og samtidig ivaretar arbeidsmiljølovens formål som vernelov. Disse medlemmer vil også vise til at tariffavtaler i Norge ofte har egne bestemmelser om arbeidstid.

Disse medlemmer er også gjort kjent med at enkelte fagforeninger og arbeidstakere opplever et press på å inngå avtaler om gjennomsnittsberegning av arbeidstid, som statsråden skriver i sitt svarbrev til komiteen. Disse medlemmer mener endringer i arbeidsmiljøloven som har innvirkning på partenes egne avtaler, bør gjøres etter dialog med partene i arbeidslivet.

Disse medlemmer mener vektingen av hvilke avtaler som kan inngås mellom henholdsvis arbeidstakere og arbeidsgiver, fagforening og arbeidsgiver og fagforening med innstillingsrett og arbeidsgiver, bør gjennomgås med sikte på å balansere slike avtalers omfang opp mot arbeidsmiljølovens formål samt å sikre et jevnere styrkeforhold og sikre at arbeidstakers interesser ivaretas. Slike avtaler om gjennomsnittsberegning må ikke føre til at arbeidstakeres rett til forutsigbar fritid forringes, og de må medføre at arbeidstakeres rett på overtidsbetaling sikres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i tett dialog med partene i arbeidslivet, vurdere om det er behov for å gjøre endringer i arbeidsmiljøloven § 10-5 første og andre ledd for å sikre at arbeidstakeres styrkeforhold og interesser i forbindelse med avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstid ivaretas på en god måte. Dette må vurderes opp mot øvrige bestemmelser i arbeidsmiljøloven § 10-5 samt § 10-12 fjerde ledd.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser videre til rapporten «Natt- og alenearbeid i varehandelen» og at statsråden i sitt svarbrev til komiteen informerer om at denne nå er til gjennomgang og vurdering i departementet. Disse medlemmer merker seg at utvalget i rapporten ikke foreslår endringer i arbeidsmiljøloven knyttet til bruken av nattarbeid.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet støtter ikke lovforslaget og viser for øvrig til sine merknader i Innst. 467 S (2024–2025), jf. Representantforslag 210 LS (2024–2025) S-delen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknader i Innst. 467 S (2024–2025), jf. Representantforslag 210 LS (2024–2025) S-delen forslag 1.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt mener muligheten for å inngå avtale om gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstid bør løftes opp, slik at det bare er fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven eller tjenestetvistloven som skriftlig kan avtale gjennomsnittsberegning av arbeidstid.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i arbeidsmiljøloven § 10-5 slik at det bare er fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven eller tjenestetvistloven som skriftlig kan avtale gjennomsnittsberegning av arbeidstid.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet går på denne bakgrunn imot forslagene om endringer i § 10-5.

Dette medlem støtter forslagene om endring av § 10-3 og § 10-4 tredje ledd.

Dette medlem går imot forslagene om endring av § 10-6 femte og sjette ledd og oppheving av § 10-11 tredje ledd.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt viser til statsrådens vurdering av forslagene. Statsråden skriver om forslagene som går på gjennomsnittsberegning av arbeidstid, at reglene om arbeidstid skal verne arbeidstakere mot uforsvarlige ordninger, og at det derfor er viktig at loven setter rammer, men at det samtidig er viktig med fleksibilitet. Derfor åpner loven på flere områder for at det kan avtales unntak. Videre skriver statsråden at siden arbeidstid er sammenvevet med tariffavtaler og lønn, bør videre diskusjon omkring disse spørsmål i all hovedsak skje i regi av partene, men at hun vil ta initiativ til en dialog med partene for å diskutere problemstillingen nærmere. Det er disse medlemmer glad for. Disse medlemmer viser til at både LO og Fellesforbundet støtter forslagene om gjennomsnittsberegning av arbeidstid, fordi deres erfaring er at det lave kravet til hva som er tariffbundet bedrift i arbeidsmiljølovens forstand, og den vide adgangen til gjennomsnittsberegning av arbeidstiden benyttes til å sette normalarbeidsdagen under press samt til å undergrave de aktuelle allmenngjøringsforskriftene og det organiserte arbeidslivet. Jussbuss støtter også forslagene om gjennomsnittsberegning av arbeidstid og mener at loven om dette både er vanskelig å forstå og misbrukes, særlig overfor utsatte og sårbare arbeidsgrupper.

Komiteens medlem fra Rødt mener det er helt nødvendig å forsvare normalarbeidsdagen og reversere regjeringen Solbergs svekkelser av arbeidsmiljøloven.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Vedtak til lov

om endringer i arbeidsmiljøloven

I

I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. gjøres følgende endringer:

§ 10-5 første ledd oppheves. Nåværende annet og tredje ledd blir første og annet ledd.

§ 10-5 første ledd skal lyde:

Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett, kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstiden skal ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 26 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 10 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer i løpet av sju dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, likevel slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 54 timer i noen enkelt uke. Ved inngåelse av avtale som innebærer at den alminnelige arbeidstiden overstiger 10 timer i løpet av 24 timer, skal det legges særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd.

§ 10-3 skal lyde:

Dersom arbeidstakerne arbeider til ulike tider på døgnet eller arbeidstiden gjennomsnittsberegnes, skal det utarbeides en arbeidsplan som viser hvilke uker, dager og tider den enkelte arbeidstaker skal arbeide. Arbeidsplanen skal utarbeides i samarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte. Dersom ikke annet fremgår av tariffavtale, skal arbeidsplanen drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte så tidlig som mulig og senest to uker før iverksettelsen. Arbeidsplanen skal være lett tilgjengelig for arbeidstakerne.

§ 10-4 tredje ledd skal lyde:

For beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet skal som hovedregel minst 1/5 av vakten regnes med i den alminnelige arbeidstid. Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan ved skriftlig avtale fravike bestemmelsen i første punktum. Arbeidstilsynet kan etter krav fra arbeidsgiver eller arbeidstakernes tillitsvalgte fastsette en annen beregningsmåte dersom beregningen av arbeidstiden etter første punktum vil virke åpenbart urimelig.

§ 10-6 femte ledd skal lyde:

Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan skriftlig avtale overtidsarbeid inntil 15 timer i løpet av sju dager, men slik at samlet overtidsarbeid ikke overstiger 40 timer i fire sammenhengende uker. Overtidsarbeidet må ikke overstige 300 timer innenfor en periode på 52 uker.

§ 10-6 sjette ledd skal lyde:

Arbeidstilsynet kan etter søknad i særlige tilfeller tillate samlet overtidsarbeid inntil 20 timer i løpet av sju dager og 200 timer i løpet av en periode på 26 uker. Referat fra drøftingene, jf. tredje ledd, skal vedlegges søknaden. Fremmer virksomheten søknad om overtid innenfor rammen i femte ledd, skal årsaken til at saken ikke er løst ved avtale med de tillitsvalgte alltid oppgis. Arbeidstilsynet skal ved sin avgjørelse legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd.

§ 10-11 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde til niende ledd blir tredje til åttende ledd.

II

Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer.»