Representantforslag om å endre kommuneloven

Dagens kommunelov fastslår i § 11-9 at ved behandling av økonomiplan eller årsbudsjett i kommunestyret eller fylkestinget skal det – dersom det foreligger flere alternative forslag og ingen av disse oppnår flertall ved første avstemning – kun stemmes over de to forslagene som fikk flest stemmer ved første gangs votering.

Den aktuelle paragrafen lyder som følger:

«For at et folkevalgt organ skal kunne treffe et vedtak, må minst halvparten av medlemmene ha vært til stede under forhandlingene og avgitt stemme i den aktuelle saken.

Et vedtak treffes med flertallet av de avgitte stemmene hvis ikke noe annet følger av denne loven eller av valgloven § 9-1 femte ledd. I andre saker enn de som gjelder valg, er møtelederens stemme avgjørende hvis antallet stemmer for og imot et forslag er likt.

Når økonomiplanen eller årsbudsjettet behandles i kommunestyret eller i fylkestinget, skal medlemmene ved den endelige avstemningen stemme over forslaget til økonomiplan eller årsbudsjett som helhet. Hvis det foreligger flere alternative forslag, og ingen av disse får flertall ved første gangs avstemning, skal det deretter stemmes over bare de to forslagene som fikk flest stemmer ved første gangs avstemning.»

Som følge av dette plikter medlemmene som er til stede i et kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ, å stemme når en sak tas opp til avstemning. Hjemmelen for dette er kommuneloven § 8-1, som lyder:

«Medlemmer av et kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ plikter å delta i organets møter hvis de ikke har gyldig forfall.

Medlemmer av et kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ har møte-, tale- og forslagsrett i organets møter. Det kan ikke gis møte-, tale- og forslagsrett til andre enn organets medlemmer, hvis ikke noe annet følger av lov.

Medlemmer som er til stede i et kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ når en sak tas opp til avstemning, plikter å stemme. Ved valg og vedtak om ansettelse er det adgang til å stemme blankt.»

Det vises til bekymring for at den avstemningsprosedyren som er fastsatt i kommuneloven, kan føre til uheldige situasjoner der folkevalgte representanter blir tvunget til å velge mellom budsjettalternativer som strider mot deres eget partiprogram. På bakgrunn av dette mener forslagsstillerne at det er behov for en revisjon av kommuneloven, slik at representanter ikke settes i en situasjon der de må stemme for et budsjett som er i konflikt med deres politiske plattform. Det understrekes likevel at dette i så fall vil være en omfattende endring av prinsippene i kommuneloven.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av kommuneloven med sikte på å åpne for alternative avstemningsprosedyrer i saker om økonomiplan og årsbudsjett, slik at folkevalgte ikke bindes til å stemme mellom de to forslagene som fikk flest stemmer ved første avstemning, i tilfeller der flere alternative forslag er fremmet uten at noen oppnår flertall.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen har i brev av 24. april 2025 til Kommunal- og distriktsdepartementet ved statsråd Kjersti Stenseng bedt om en vurdering av forslaget. Statsrådens uttalelse følger av vedlagte brev av 30. april 2025.

Som ledd i komiteens behandling av proposisjonen ble det åpnet for skriftlige innspill, men komiteen mottok ingen innspill.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, lederen Sverre Myrli, Siri Gåsemyr Staalesen og Terje Sørvik, fra Høyre, Mudassar Kapur og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Dokument 8:214 S (2024–2025) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Erlend Wiborg og Stig Atle Abrahamsen om å endre kommuneloven.

Komiteen viser til at det foreslås å be regjeringen fremme forslag om endring av kommuneloven med sikte på å åpne for alternative avstemningsprosedyrer i saker om økonomiplan og årsbudsjett. Komiteen viser videre til at det har blitt gjennomført en skriftlig høring, og at det ikke har kommet inn noen høringssvar.

Komiteen har mottatt en uttalelse fra statsråd Stenseng, datert 30. april 2025.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til statsrådens svarbrev til komiteen av 30. april 2025. Der framgår det at det er igangsatt en evaluering av gjeldende kommunelov, jf. Prop. 46 L (2017–2018), for å sikre at loven virker etter intensjonen. Flertallet viser imidlertid til at gjeldende regler for votering når det gjelder økonomiplan og årsbudsjett, allerede har vært vurdert, etter at de ble innført i 1992.

Flertallet viser til at vanlig, nødvendig og demokratisk prosedyre i alle voteringer i folkevalgte organer, både nasjonalt, regionalt og lokalt, der det foreligger flere forslag, og der ingen av forslagene får nødvendig flertall i første avstemning, krever at en eller flere partigrupper må stemme subsidiært, for å få et gyldig vedtak.

Flertallet viser til kommuneloven § 14-3, Behandling av økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning, der det heter at økonomiplanen for de neste fire årene og årsbudsjettet for det kommende året skal vedtas før årsskiftet. Flertallet vil ikke støtte et forslag som innebærer at kommuner kan risikere en situasjon der kommunen står uten et vedtatt budsjett fra starten av budsjettåret.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt, viser til svarbrevet til statsråden som gjer greie for kvifor gjeldande reglar er som dei er, og den grundige utgreiingsprosessen som leia fram til Stortinget sine vedtak om gjeldande avstemmingsreglar. Dette fleirtalet viser til at det er svært viktig at det vert vedteke lovlege og forsvarlege budsjett i kommunane.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at dagens kommunelov fastslår i § 11-9 at ved behandling av økonomiplan eller årsbudsjett i kommunestyret eller fylkestinget skal det, dersom det foreligger flere alternative forslag og ingen av disse oppnår flertall ved første avstemning, kun stemmes over de to forslagene som fikk flest stemmer ved første gangs votering. Disse medlemmer viser til at som følge av dette plikter medlemmene som er til stede i et kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ, å stemme når en sak tas opp til avstemning. Disse medlemmer er bekymret for at denne avstemningsprosedyren som er fastsatt i kommuneloven, kan føre til uheldige situasjoner der folkevalgte representanter blir tvunget til å velge mellom budsjettalternativer som strider mot deres eget partiprogram. På bakgrunn av dette mener disse medlemmer at det er behov for en revisjon av kommuneloven, slik at representanter ikke settes i en situasjon der de må stemme for et budsjett som er i konflikt med deres politiske plattform. Disse medlemmer vil likevel understreke at dette i så fall vil være en omfattende endring av prinsippene i kommuneloven.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av kommuneloven med sikte på å åpne for alternative avstemningsprosedyrer i saker om økonomiplan og årsbudsjett, slik at folkevalgte ikke bindes til å stemme mellom de to forslagene som fikk flest stemmer ved første avstemning, i tilfeller der flere alternative forslag er fremmet uten at noen oppnår flertall.»