Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til kommunal- og forvaltningskomiteen)

Bakgrunn

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Konstanse Marie Alvær, Isak Veierud Busch, Sigurd Kvammen Rafaelsen og Solveig Vestenfor, fra Fremskrittspartiet, Bjørn Larsen, Rune Midtun, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Høyre, Mudassar Kapur og Elin Ileby Nakstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Anne Lise Gjerstad Fredlund, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune, fra Rødt, lederen Hanne Beate Stenvaag og fra Miljøpartiet De Grønne, Marius Langballe Dalin, viser til at regjeringen Støre la frem Prop. 1 S (2025–2026) 15. oktober 2025.

Komiteen viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet.

Komiteen viser til at kommunal- og forvaltningskomiteen ved Stortingets vedtak 21. oktober 2025 ble tildelt kapitler og romertallsvedtak på rammeområdene 1, 6 og 18, jf. Innst. 18 S (2025–2026).

Komiteen viser til at regjeringspartiet Arbeiderpartiet 3. desember 2025 inngikk et forlik med Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne for statsbudsjettet for 2026, jf. Innst. 2 S (2025–2026).

Komiteen viser til Stortingets finansdebatt 5. desember 2025, med løse verbalforslag der nettorammebeløp for hvert enkelt rammeområde ble vedtatt. For rammeområde 1 er netto sum fastsatt til 22 790 500 000 kroner. For rammeområde 6 er netto sum fastsatt til 26 199 237 000 kroner. For rammeområde 18 er netto sum fastsatt til 279 451 909 000 kroner.

Komiteens behandling

Komiteen behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 under rammeområde 1 (Statsforvaltning mv.), rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling og bolig) og rammeområde 18 (Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.) etter den vedtatte inndelingen i rammeområder, jf. Innst. 18 S (2025–2026). Dette omfatter inntekts- og utgiftskapitler under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

For nærmere omtale av de enkelte poster vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Prop. 1 S (2025–2026) Finansdepartementet, Prop. 1 S (2025–2026) Justis- og beredskapsdepartementet, Prop. 1 S (2025–2026) Kommunal- og distriktsdepartementet og Prop. 1 S (2025–2026) Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Komiteen har avholdt åpen høring i saken 3. og 4. november 2025. Komiteen har i tillegg mottatt en rekke skriftlige innspill i saken. Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen viser til at Stortinget 10. november 2025 mottok rettebrev fra kommunal- og distriktsministeren. Brevet er vedlagt innstillingen.

Komiteen har i brev av 12. november 2025 stilt spørsmål til både kommunal- og distriktsministeren og justis- og beredskapsministeren. Komiteens spørsmål ble sendt videre fra kommunal- og distriktsministeren til finansministeren for besvarelse. Komiteen mottok svarbrev fra finansministeren 17. november 2025 og fra justis- og beredskapsministeren 19. november 2025. Svarbrevene er vedlagt innstillingen.

Der det ikke er særskilte merknader under en post, slutter komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine alternative budsjetter.

Om budsjettforliket

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet de Grønne, viser til budsjettforliket og inngått avtale mellom partene 3. desember 2025. Flertallet er enig om at eventuelle endringer i forliket ikke skal gjennomføres uten full tilslutning fra alle forlikspartnerne, og viser til Innst. 2 S (2025–2026). Det er enighet om at forliket binder partene i det videre arbeidet med statsbudsjettet for 2026. Flertallet viser til at forliket medfører endringer under rammeområde 1, 6 og 18 sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026.

Oversikten nedenfor viser budsjettforslagene fra regjeringen Støre i Prop. 1 S (2025–2026) for rammeområde 1. 90–99-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 1

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2026 kan:

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Fullmakt til å overskride bevilgninger til investeringstiltak

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2026 kan:

• overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, med inntil 250 mill. kroner, mot dekning i reguleringsfondet.

• overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, med beløp som tilsvarer netto gevinst fra salg av eiendommer.

IV

Fullmakt til å omdisponere bevilgninger til investeringstiltak

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2026 kan omdisponere:

• under kap. 1530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, mellom postene 31 og 33.

• under kap. 1531 Eiendommer til kongelige formål, fra post 1 til 45.

• under kap. 1533 Eiendommer utenfor husleieordningen, fra post 1 til 45.

• under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 30, 31, 33, 45 og 49.

• under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 32 og 34, og post 49 i de tilfeller det er aktuelt å kjøpe en eiendom som ledd i gjennomføringen av brukerfinansierte byggeprosjekter.

V

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2026 kan bestille og pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for byggeprosjekter i reklamasjonsfasen og sluttoppgjør under kap. 1530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen og kap. 2445 Statsbygg, innenfor de kostnadsrammene som er omtalt i Prop. 1 S (2022–2023) eller i tidligere proposisjoner til Stortinget. Fullmakten gjelder også forpliktelser som inngås i senere budsjettår.

VI

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2026 kan starte opp, bestille og forplikte staten ut over budsjettåret for prosjektet nasjonalt minnested etter 22. juli 2011 i regjeringskvartalet innenfor en kostnadsramme på 75 mill. kroner. Fullmakten gjelder også forpliktelser som inngås i senere budsjettår. Samlede utbetalinger og gjenstående forpliktelser skal til enhver tid holdes innenfor den vedtatte kostnadsrammen. Kostnadsrammen er i prisnivå per 1. juli 2026. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammen i senere år.

VII

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2026 kan følge opp allerede igangsatte byggeprosjekter ved å:

Fullmaktene gjelder også forpliktelser som inngås i senere budsjettår. Samlede utbetalinger og gjenstående forpliktelser skal til enhver tid holdes innenfor den vedtatte kostnadsrammen for det enkelte prosjekt. Kostnadsrammene er oppgitt i prisnivå per 1. juli 2026 og er uten kunstnerisk utsmykking. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammen i senere år.

VIII

Brukerfinansierte byggeprosjekter

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2026 kan:

• sette i gang byggeprosjekter under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, uten at de er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget, når leietakeren har de husleiemidlene det er behov for innenfor gjeldende budsjettrammer.

• foreta bestillinger og pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret, innenfor en samlet ramme på 1 400 mill. kroner for gamle og nye forpliktelser, ved gjennomføring av brukerfinansierte byggeprosjekter under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter og post 34 Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter.

IX

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2026 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

X

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen i Statsbygg

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2026 kan gi Statsbygg fullmakt til å:

• postere til og fra reguleringsfondet som del av mellomværendet med statskassen.

• føre inn- og utbetalinger som gjelder bruksavhengige driftskostnader og tilleggsavtaler mot mellomværendet med statskassen.

• føre utlegg som skal viderefaktureres, og tilhørende innbetalinger mot mellomværendet med statskassen.

• føre innbetalinger fra oppdragsgiver som delfinansierer innbetalinger mot mellomværendet med statskassen. Innbetalingene blir nettoført på investeringspostene i takt med når investeringskostnadene påløper.

XI

Diverse fullmakter som gjelder eiendom

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2026 kan:

• godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste av eiendom som forvaltes av Statsbygg eller av statlige virksomheter som ikke har en egen salgsfullmakt, for inntil 750 mill. kroner.

• godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet for inntil 300 mill. kroner totalt, ut over bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post 49.

• korrigere Statsbyggs balanse i de tilfeller der prosjekterings- og investeringsmidler ført på kap. 2445 Statsbygg overføres til andre budsjettkapitler eller prosjekter ikke realiseres.

• godkjenne salg av statens eiendom Victoria Terrasse.

XII

Nidaros Pilegrimsgård

Stortinget samtykker i at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2026 kan overdra eiendommen Nidaros Pilegrimsgård med påstående bygg til Trondheim kommune for en symbolsk sum.

Generelle merknader for rammeområde 1

Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at den Arbeiderparti-ledede regjeringen ønsker en sterk og effektiv offentlig sektor som gir innbyggerne gode tjenester, valgfrihet og medvirkning. Målet er å oppnå mer velferd og mindre administrasjon, mer lokal frihet og mindre detaljstyring. Disse medlemmer vil at offentlig sektor skal styres på grunnlag av verdier som tillit, åpenhet og samarbeid. Disse medlemmer mener at gode og trygge velferdstjenester bygges best i et tett samarbeid mellom brukere og ansatte dersom de ansatte får mer tid og tillit til å gi hjelp og møte brukernes behov. En omstillingsdyktig og effektiv offentlig sektor vil etter disse medlemmers syn bidra til mer velferd og mindre administrasjon.

Disse medlemmer viser til at regjeringen arbeider for et digitalisert samfunn for alle. Disse medlemmer viser til at det er avgjørende å utnytte potensialet som ligger i innovasjon og digitalisering for å realisere muligheter for å øke produktiviteten, verdiskaping og utvikle nye forretningsmuligheter. Disse medlemmer viser til at regjeringen i den nasjonale digitaliseringsstrategien Fremtidens digitale Norge – nasjonal digitaliseringsstrategi 2024–2030 staker ut retningen for den videre digitaliseringen i Norge med mål om at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land innen 2030. Disse medlemmer viser til at regjeringen er godt i gang med å nå målene i strategien.

Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser at det norske samfunnet er inne i en betydelig omstillingsfase. Det må skapes flere arbeidsplasser i privat sektor for å sikre velferdsmodellen vår. Det er ikke bærekraftig på sikt om offentlig sektor fortsetter å vokse raskt også i årene som kommer. Det må gjøres forenklinger i regelverk for å redusere behovet for offentlige ansatte, og for å gjøre det enklere for både næringsliv, privatpersoner og for kommunene. Den demografiske utviklingen i befolkningen krever at offentlig forvaltning i både stat og kommune må være omstillingsdyktige og bruke ressursene effektivt og i samsvar med innbyggernes behov. Det er et stort potensial for en mer effektiv bruk av fellesskapets midler. Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag. Statlig detaljstyring og byråkrati må kuttes, og makt og myndighet må spres til lokalpolitikere. Disse medlemmer viser til at mange kommuner opplever at statsforvalteren blander seg inn i det lokale selvstyret ved å fremme innsigelser eller gjøre om lokale vedtak. Disse medlemmer ønsker å legge ned statsforvalterembetet slik vi kjenner det i dag: som en byråkratisk tungrodd organisasjon. Disse medlemmer vil imidlertid opprettholde statsforvalterens tilsyn med kommunene, slik at innbyggere kan klage når de mener kommunen ikke leverer de lovpålagte tjenestene som skal sikre innbyggernes omsorg og trygghet. Disse medlemmer vil ha et statsapparat som ivaretar de oppgaver og funksjoner som det er naturlig at løses på statlig nivå, fremfor å legge seg opp i detaljer som naturlig hører til det lokale selvstyre.

Disse medlemmer viser til viktigheten av en digital satsing for å nå målene om å effektivisere offentlig sektor. Det er likevel slik at digitalisering av ulike sektorer er tilnærmet umulig uten en forenkling av lovverket. Dette gjelder særlig innenfor byggesøknader og planprosesser. Lover, vernebestemmelser, innsigelser, dispensasjoner og forskrifter må forenkles. Dette gjelder for flere sektorer. Disse medlemmer mener det må legges til rette for forenklinger i byggesaksbehandlingen. Regjeringen bør også jobbe for at kommunene får beholde mer av verdiene som er skapt i kommunen. Regjeringen bør gjennomgå og fjerne byråkratiske løsninger som hindrer mennesker, næringsliv og kommuner å disponere egen eiendom. Disse medlemmer mener det er behov for en effektiviseringsreform i offentlig sektor.

Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Norge er inne i en betydelig omstillingsfase. Perspektivmeldingen viser at det i løpet av de neste 40 årene vil være 700 000 flere over 67 år, samtidig som antallet i alderen 20–66 år vil være omtrent som i dag. Andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder vil derfor falle, noe som betyr at de som er i arbeid må forsørge en større del av befolkningen. I tillegg ventes norsk petroleumsproduksjon å falle gradvis i takt med en uttømming av gjenværende utvinnbare ressurser fra første del av 2030-tallet. Omlegging fra en sterkt oljebasert økonomi til et grønt, nyskapende og bærekraftig næringsliv og den demografiske utviklingen i befolkningen, krever at offentlig forvaltning i både stat, fylke og kommune må være omstillingsdyktige og bruke ressursene effektivt og i samsvar med innbyggernes behov.

Disse medlemmer viser til at det er viktig å ha en videre satsing som vil gi en enklere hverdag for folk flest med en fortsatt fornying, forenkling og forbedring av offentlig sektor. Det må legges til rette for videre innovasjon, omstilling og digitalisering, og det må opprettholdes et høyt digitaliseringstempo. Disse medlemmer mener det er et stort potensial for en mer effektiv bruk av felleskapets midler, og mener derfor at dette arbeidet må forsterkes i årene som kommer.

Disse medlemmer påpeker at digitaliseringen av offentlige tjenester i praksis er en desentraliseringsreform, ved at de offentlige tjenestene flytter nærmere innbyggerne. Disse medlemmer mener at ny teknologi må tas i bruk for at innbyggere og næringsliv skal kunne få gode, offentlige tjenester, også i fremtiden. Disse medlemmer viser til at samarbeid på tvers av sektorer, offentlig og privat, vil være avgjørende for å kunne utnytte potensialet i digitaliseringen. Disse medlemmer mener at morgendagens behov for offentlig sektor ikke løses med gårdagens løsninger, og at innovasjon i offentlig sektor derfor er viktig.

Disse medlemmer viser videre til at det er viktig å legge til rette for levende lokalsamfunn over hele landet. Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag og samfunnsutvikling. Disse medlemmer mener at arbeidet med å redusere statlig detaljstyring og byråkrati, spre makt og myndighet og bygge samfunnet nedenfra, må prioriteres. Samtidig er det avgjørende å opprettholde et velfungerende statsapparat som ivaretar de oppgaver og funksjoner som det er naturlig at løses på statlig nivå. Disse medlemmer påpeker at det er viktig å opprettholde den norske tradisjonen med sterke velferdskommuner med et stort og reelt selvstyre. Disse medlemmer mener at for at innbyggere over hele landet skal få tilgang på gode tjenester, må alle kommuner være i stand til å levere tilpassede tjenester av god kvalitet. Det krever god tilgang på kompetanse, og kommunene må ha et stort lokalt handlingsrom og tydelig myndighet til å ta valg sammen med, og på vegne av, sine innbyggere. Kommunesektoren har en rekke lovpålagte oppgaver. Generalistkommuneutvalget skriver i sin rapport at kommunene har omtrent 450 oppgaver som følger av lov, og minst 550 forskriftsfestede oppgaver. Utvalget påpeker imidlertid at dette ikke er nøyaktig, da det er avhengig av hvordan man beregner dette. Detaljerte krav går ut over kommunenes og fylkeskommunens handlingsrom, og muligheten til å prioritere og levere tjenester tilpasset innbyggernes behov.

Disse medlemmer viser til Representantforslag 38 S (2024–2025) fra representanter fra Høyre om en gjennomgang av kommunesektorens oppgaver og tilskudd, og behandlingen av Innst. 163 S (2024–2025) der Stortinget gjorde følgende to vedtak:

«Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med å gjennomgå kommunesektorens oppgaver, med sikte på at kommunene kan løse oppgaver mer effektivt, tiltrekke seg nødvendig kompetanse og øke det lokale handlingsrommet, slik at kommuner og fylkeskommuner får økt frihet til å prioritere og sikre innbyggernes rettigheter og tjenester av høy kvalitet. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at flere kommuner kan gjennomføre forsøk med nye måter å løse sine oppgaver på etter forsøks-/frikommuneprinsippet.»

Som en oppfølging av disse to vedtakene har regjeringen nedsatt en kommisjon som skal gjennomgå kommunesektorens oppgaver. Disse medlemmer imøteser resultatene fra dette arbeidet. Disse medlemmer merker seg imidlertid at regjeringen skyver kommisjonens arbeid foran seg. Etter Høyres syn er det flere forenklingsgrep som kan tas allerede nå. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Representantforslag 52 S (2025–2026) fra representanter fra Høyre om bedre tjenester for innbyggerne gjennom mindre statlig detaljstyring. Her fremmes flere helt konkrete forslag som vil gi kommunene mer frihet og bidra til sterkere lokaldemokrati.

Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2026, hvor det legges til grunn en annen prioritering enn regjeringens forslag, med særlig vekt på sosial og økonomisk utjevning, styrkede fellesskapsløsninger og en rettferdig grønn omstilling. Dette medlem viser til at kommunesektoren spiller en avgjørende rolle i å levere gode og tilgjengelige tjenester, og mener at sterkere rammevilkår for kommuner og fylkeskommuner er nødvendig for å sikre kvalitet, rekruttering og lokalt handlingsrom.

Dette medlem viser til at presset i kommunale tjenester øker som følge av demografiske endringer, økte levekostnader og større behov innen helse, omsorg og oppvekst. Etter dette medlems syn understreker dette behovet for betydelig styrking av rammeoverføringene, slik det foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.

Dette medlem mener at dagens styringssystemer i offentlig forvaltning i for stor grad bygger på detaljstyring, kontrollregimer og omfattende rapporteringskrav som tar tid og ressurser bort fra kjerneoppgavene. Det er behov for en tillitsreform som gir ansatte større faglig handlingsrom og mer rom for profesjonelle vurderinger. Dette handler ikke om å fjerne ledelse, men om riktig ledelse: nær, faglig og tillitsfull ledelse som støtter opp under kvaliteten i tjenestene. Etter dette medlems syn må styringssystemene legge til rette for mindre kontroll og byråkrati, og mer tid til å løse samfunnsoppdraget. En offentlig sektor som bruker ressursene der de gjør mest nytte, vil gi bedre tjenester for innbyggerne og styrke tilliten til forvaltningen. Sosialistisk Venstreparti mener derfor at en offentlig sektor preget av mer tillit, mindre byråkrati og bedre tjenester er nødvendig for å møte både rekrutteringsbehov, kvalitetskrav og samfunnsutfordringer i årene som kommer.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås omprioriteringer innen statsforvaltningen for å sikre at statlige ressurser i større grad går til tjenester som styrker demokrati, rettssikkerhet og velferd. Dette medlem viser i den forbindelse til foreslåtte reduksjoner i enkelte administrative bevilgninger som etter dette medlems syn ikke bidrar til styrket tjenestekvalitet.

Dette medlem viser samtidig til behovet for styrket rettssikkerhet for sårbare grupper, og viser til forslaget i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett om å øke bevilgningen til statsforvalterens tilsyn med enslige mindreårige asylsøkere.

Generelle merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at demokratiet må være tuftet på at folk skal ha mest mulig påvirkning på sin hverdag. Politisk makt må desentraliseres, ikke sentraliseres. Det kommunale selvstyret må tillegges mye større vekt i all offentlig forvaltning. I en urolig verden er desentralisering av makt og myndighet avgjørende for en god og fleksibel beredskap. Evnen til å håndtere det uforutsette krever handlekraftige og selvstendige organisasjoner. Kommunene har en avgjørende rolle i dette arbeidet. For å videreutvikle livskraftige samfunn i hele Norge må vi unngå sammenslåinger og strukturer som flytter makt vekk fra lokaldemokratiet og over til et ansiktsløst statlig byråkrati.

Det statlige byråkratiet har over tid vokst seg for stort. Dette medlem viser til Dokument 8:14 S (2025–2026), jf. Innst. 35 S (2025–2026), hvor Senterpartiet fremmet en rekke forslag for å redusere antall direktører i staten og statlige virksomheter.

Statens oppgave er å bygge opp under kommunenes evne til å planlegge, iverksette og gjennomføre pålagte oppgaver og tjenester på en god måte. Dette medlem mener at Stortinget og regjeringen må bygge strukturer og bygge styringssystemer som underbygger kommunenes viktige rolle i det norske samfunnet.

Dette medlem viser til at kommunene i dag i for stor grad opplever at fragmentert detaljstyring og rigid kontroll fra staten tar for stor plass. Dette krever vesentlige endringer i dagens styringssystem. Dette medlem har forventinger til at kommunekommisjonen sine forslag raskt blir fulgt opp. Målet med kommunekommisjonen, slik dette medlem ser det, er å sørge for at kommunene får friheten til å finne de gode lokale løsningene slik at kommunene kan tilby innbyggerne gode tjenester. Det er regjeringens, og særlig kommunal- og distriktsministerens, ansvar å unngå at kommunenes oppdrag blir et resultat av gode intensjoner fra mange andre departementer. Det er flere fagdepartementer som legger føringer for kommunene, og for dette medlem er det viktig at dette blir samordnet. På dette punktet har kommunal- og distriktsministeren en helt sentral rolle. Dette gjelder for øvrig også Stortinget.

Kommunestyrene skal i størst mulig grad bestemme over arealet i sin kommune. Denne oppgaven er en svært viktig del av det kommunale selvstyret. Geografiske forhold, antall innbyggere og demografi krever nærhet til beslutningene.

I tillegg er det lokalsamfunnet som skal leve med konsekvensene av valgene i arealpolitikken. Derfor mener dette medlem at mest mulig av makten skal ligge der.

Dette medlem mener innsigelser er viktig i demokratiet, men må ikke hindre lokalt selvstyre som skal ivareta forskjellige forhold utfra den enkelte kommunes særskilte behov uten detaljerte regionale eller nasjonale føringer.

Dette medlem vil trekke fram at kommunene har blitt enda flinkere til å håndtere naturkatastrofer fordi de er et koordinerende ledd som kjenner hvilke ressurser som finnes og kreves for å håndtere særdeles krevende situasjoner, situasjoner som man må forvente at det blir mer av.

Dette medlem vil særlig trekke fram hvor viktig det er at staten stiller opp for kommunene og bistår slik at digitaliseringen kan sørge for at de gir bedre tjenester og frigjør arbeidskraft der det er mulig.

Dette medlem viser til at kommunesektoren står overfor komplekse samfunnsutfordringer som ikke kan løses med mer penger alene. Derfor mener Senterpartiet at det er særdeles viktig med konkrete virkemidler som fremmer innovasjon, digitalisering og teknologiutvikling, slik at kommunene og fylkeskommunene kan fortsette å gi gode tjenester til innbyggerne sine framover, til tross for demografiske endringer.

Dette medlem viser til at Senterpartiet mener det er et statlig ansvar at alle husholdninger og bedrifter i Norge har tilgang til høyhastighetsbredbånd. Dette er en forutsetning for å utnytte potensialet som digitalisering og kunstig intelligens gir. Det er viktig å presisere at selv om 96,2 pst. i dag har dette tilbudet, er det de mest kostnadskrevende innvesteringene per innbygger som gjenstår. Derfor må statlige bevilgninger opprettholdes på et høyt nivå.

Generelle merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett og de prioriteringer som foreslås der.

Dette medlem viser til at en veldrevet statsforvaltning er viktig for å ivareta sentrale funksjoner i staten og det norske samfunnet. Dette medlem viser til at en forutsetning for dette er en tillitsbasert styring av offentlig sektor heller enn mål- og resultatstyring. Dette medlem viser til at i løpet av de siste tiåra har det skjedd omfattende endringer av organisasjons- og ledelsesformer i arbeidslivet, også innafor staten. Det har skjedd med metoder og modeller som er hentet fra New Public Management. Offentlige etater og foretak drives i for stor grad som om de var kommersielle, hvor bunnlinja er styrende, ikke tjenestene. Dette medlem mener New Public Management-tankegangen verken fører til bedre eller billige tjenester. Det fører derimot oftest til dårligere lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte.

Dette medlem viser til professor i ledelse, Tom Karp, som bruker begrepet «lederisme», som går hånd i hånd med New Public Management-tankegangen. Lederismen beskrives som en ideologi som legger stor vekt på lederen som det viktigste omdreiningspunktet i en organisasjon, og innblanding fra ansatte og demokratiske prosesser ses ofte på som støy. Han beskriver også at det innafor denne måten å tenke på er stor tro på insentivstrukturer, og at alt av arbeidsoppgaver bør defineres, tallfestes og måles. Karp viser til at Arbeidsforskningsinstituttet har funnet at ansatte i statlige selskaper opplever mindre medbestemmelse og medvirkning enn sine kollegaer i private, norskeide virksomheter. Dette medlem etterlyser mer fokus på tillitsreform innenfor offentlig sektor, og mer kraft i konkretisering og gjennomføring av en tillitsreform.

Dette medlem mener det er riktig at oppgavene innafor statlige virksomheter i størst mulig grad utføres i egenregi, og mener det må gjelde alle tjenester, fra renhold til IKT. Dette medlem merker seg at konsulentutgiftene har gått ned siden 2021, men at disse utgiftene fortsatt har et forholdsvis stort omfang. Dette medlem mener det bør utredes opprettelse av et statlig konsulentselskap ut fra de vanligste behovene for konsulentbistand innenfor offentlig sektor.

Offentlig sektor går gjennom store forandringer, særlig når det kommer til den omfattende teknologiske utviklingen med digitalisering, automatisering og kunstig intelligens. Dette medlem vil imidlertid påpeke at teknologi ikke er nøytralt, men avspeiler maktforholdene i arbeidslivet – både når det gjelde hvilken teknologi som utvikles og hvordan den brukes. Teknologi kan brukes til å øke produktiviteten og bedre arbeidsmiljøet, men også til å intensivere arbeidet, overvåke og kontrollere de ansatte, og skape mindre varierte og mer stressende jobber. Dette medlem mener derfor at ny teknologi må brukes til å humanisere arbeidslivet, skape mer givende jobber og sikre de ansattes personlige og faglige utvikling, også i staten. Dette medlem mener at ansatte må sikres full medbestemmelse når det gjelder utvikling og bruk av ny teknologi, som kunstig intelligens. I denne prosessen er et godt forankra og fungerende partssammensatt arbeid viktig, for å sikre ansatte i staten reell innflytelse over egen arbeidshverdag.

Dette medlem mener at datasentre er en stadig viktigere del av samfunnets infrastruktur, som fellesskapet i mye større grad må eie eller på annet egnet vis ha demokratisk kontroll over. I dag er datalagring og regnekraft i svært stor grad overlatt til kommersielle, multinasjonale teknologiselskaper. Dette medlem viser til en eksplosiv vekst i antall planlagte datasentre, og etterlyser større kontroll over dette feltet. Dette medlem mener det bør være full stans i utbygging av nye datasentre ut over etablering av offentlig skylagring, fram til et nytt konsesjonssystem for datasentre er på plass. Dette medlem mener også det haster å forby etablering av sentre for kryptovalutaproduksjon og avvikle de som allerede finnes. Dette medlem stiller seg sterkt tvilende til vurderingene som gjøres av antall arbeidsplasser datasentre vil skape, og peker på at datasentre gir svært få arbeidsplasser i forhold til strømforbruket. Dette medlem mener det er viktig å forvalte strømressursene på en god og planmessig måte som tar hensyn til samfunnsnytte, arbeidsplasser, klima og natur.

Dette medlem viser til at det arbeides med en digital fullmaktsløsning, og vil understreke viktigheten av at dette arbeidet prioriteres. Digitale løsninger er sentrale i mye av hverdagslivet, og mennesker som ikke på egen hånd kan ha BankID opplever store begrensninger i hverdagen.

Dette medlem gir støtte til arbeidet med aldersgrense på sosiale medier og mener det er viktig for å beskytte barn og unge.

Generelle merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Norge er inne i en betydelig omstillingsfase. Det vil i løpet av de neste tiårene skje en stor endring i befolkningssammensetningen, der det blir langt flere over 67 år samtidig som man ikke får vekst i alderen 20–66 år. Norsk petroleumsproduksjon vil falle, og det vil være langt færre som er sysselsatt i olje- og gassnæringen i samme periode. Dette medlem viser til at Norge ligger etter land det er naturlig å sammenlikne seg med når det gjelder innovasjon, og det er allerede betydelig mangel på arbeidskraft. Dette medlem viser til at store investeringer i olje og gass de siste årene har vært til hinder for innovasjon ved at olje- og gassnæringen trekker til seg store deler av den den høykompetente arbeidskraften og investeringene. Dette medlem mener det er nødvendig å lage en omstillingsplan som gir en noe raskere og mer forutsigbar nedtrapping av petroleumsvirksomheten for å få tilgang på viktig arbeidskraft og kompetanse for å få fart på innovasjon og teknologiutvikling for framtida.

Oversikt over partienes forslag til bevilgninger på rammeområde 1

Tabell 1a. Sammenligning med regjeringens forslag på rammeområde 1

Merknader fra komiteen under de enkelte postene under rammeområde 1

Det kongelige hus

Kap. 1 H.M. Kongen og H.M Dronningen

Post 1 Apanasje

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 50 Det kongelige hoff

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen

Post 1 Apanasje

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Regjeringen

Kap. 20 Statsministerens kontor

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Kap. 21 Statsrådet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet de Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 20 post 1 foreslås redusert med 0,2 mill. kroner for et kutt i byråkrati i SMK.

Kap. 24 Regjeringsadvokaten

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Kommunal- og distriktsdepartementet

Kap. 577 Tilskudd til de politiske partier

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 70 Sentrale organisasjoner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet de Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 577 post 70 foreslås økt med 20 mill. kroner for å øke partistøtten. Det forutsettes at den økte bevilgningen går til sentrale ledd av politiske organisasjoner.

Post 71 Kommunale organisasjoner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 73 Fylkesorganisasjoner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 75 Fylkesungdomsorganisasjoner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 76 Sentrale ungdomsorganisasjoner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Kap. 1500 Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet de Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 1500 post 1 foreslås redusert med 1 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 70 Diverse formål, kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 71 Forskningsmidler til Norges forskningsråd, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 72 Grunnbevilgning forskningsinstitutter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Kap. 1510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 22 Fellesutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 46 Sikringsanlegg og sperresystemer, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Kap. 1511 Prosjekter tilknyttet nytt regjeringskvartal

Post 25 Prosjektstyring, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 30 Ombygging av Ring 1, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Kap. 1512 Diverse fellestjenester

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 23 Husleie for fellesarealer m.m.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Kap. 1515 Departementenes digitaliseringsorganisasjon

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2026 har foreslått å redusere posten med 30,3 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at 7 mill. kroner er til Departementsakademiet og resterende del er et ekstra effektiviseringskrav på fellestjenestene.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 22 Større IKT-/digitaliseringsprosjekt, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens flertall, medlemmene fra, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet de Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 1515 post 22 foreslås redusert med 40 mill. kroner som følge av lavere behov for midler til Prosjekt IKT i nytt regjeringskvartal enn anslått.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Kap. 1520 Statsforvalterne

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2026 hvor det foreslås å kutte posten med 400 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at mange kommuner opplever at statsforvalteren blander seg inn i det lokale selvstyre, ved å fremme innsigelser eller gjøre om lokale vedtak. Disse medlemmer mener kommunene selv er de beste til å ivareta politiske spørsmål, og at flytting av makt fra stat til kommunene er med på å styrke lokaldemokratiet. Disse medlemmer ser det som helt nødvendig at kommuner selv skal få bestemme over utvikling av næring og arealer, dersom samfunnet skal lykkes med tilflytting til distriktene. Disse medlemmer mener statsforvalterens innsigelsesmulighet i blant annet arealsaker eller åpningstider for handelsstanden er ødeleggende for lokal vekst. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker å legge ned statsforvalteren slik vi kjenner den i dag, som er en byråkratisk og tungrodd organisasjon, og forslaget til kutt viser en retning mot avvikling av statsforvalteren.

Disse medlemmer mener det er viktig med tilsyn av kommunene slik at de leverer tjenester som sikrer innbyggerne omsorg og trygghet. Disse medlemmer er også opptatt av at innbyggere skal ha mulighet til å klage når de mener kommunen ikke leverer de lovpålagte tjenestene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2026 har foreslått å redusere posten med 128 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at dette tas gjennom effektiviseringskrav som også inkluderer å se på statsforvalternes organisering.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Kap. 1530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at i en tid hvor man må prioritere pengebruken for å sikre gode tjenester som bidrar til mer omsorg, og sikre mer trygghet til folk, må andre hensyn bortfalle. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2026, hvor det foreslås å kutte posten med 45 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at disse midlene foreslås omprioritert til å sikre god eldreomsorg, og at elevene får trygghet i skolehverdagen som vil kunne bidra til økt trivsel og læring.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener regjeringen bør avsette 3 mill. kroner av bevilgningen avsatt til rehabilitering av Nationaltheatret, slik at Statsbygg kan gjennomføre en nærmere utredning og uavhengig kvalitetssikring av prosjektet «Ny fremtid for Nationaltheatret». Disse medlemmer viser til at «Ny fremtid for Nationaltheatret» ble nevnt i den eksterne kvalitetssikringsrapporten 20. mai 2025. Der skrev Marstrand og Høgskolen i Molde følgende:

«Underlaget er mindre detaljert og komplett enn alternativer som Statsbygg har utarbeidet. Det har derfor vært behov for å vurdere løsningsforslaget mer overordnet enn det som er tilfellet for de alternativer som inngår i vår analyse.»

Post 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2026 hvor det foreslås å kutte posten med 54,613 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Kap. 1531 Eiendommer til kongelige formål

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Kap. 1533 Eiendommer utenfor husleieordningen

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Kap. 1534 Erstatningslokaler for departementene

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Kap. 1540 Digitaliseringsdirektoratet

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 27

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet de Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 1540 post 1 foreslås redusert med 3,5 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Digitaliseringsdirektoratet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Høyre påpeker at det er et stort potensial for å utnytte ny og digital teknologi for å tilby innbyggerne bedre og mer brukervennlige tjenester, og legge til rette for oppstart av nye bedrifter basert på nye forretningsmodeller. Disse medlemmer viser til at StartOff var en ordning som gjorde at offentlige virksomheter formulerer utfordringer og behov som oppstartmiljøer og andre innovative aktører utarbeider løsninger på. For å lykkes med dette utvikles nyanskaffelsesmetodikk tilpasset de nye leverandørmarkedene. Disse medlemmer viser til at Startoff i 2023 vant europeisk innovasjonspris og ble kåret til Europas fremste virkemiddel for samarbeid mellom offentlig sektor og oppstartsbedrifter. Disse medlemmer merker seg at regjeringen Støre likevel valgte å avvikle ordningen i statsbudsjettet for 2024. Disse medlemmer viser til at målet med StartOff var å få flere oppstartsbedrifter til å levere tjenester til det offentlige og bidra til at offentlig sektor blir mer innovativ. Disse medlemmer utelukker ikke at avviklingen av StartOff har bidratt til at investorer ikke har villet satse på gründere som kun har offentlig sektor som marked. Disse medlemmer påpeker at konsekvensen kan ha blitt færre gründere som vil satse på å utvikle løsninger for det offentlige til det beste for innbyggerne. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2026 har foreslått å øke posten med 5 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag, for å gjenopprette StartOff.

Post 22 Bruk av nasjonale fellesløsninger

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 23 Utvikling og forvaltning av nasjonale fellesløsninger, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 25 Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 26 Stimulab, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig å prioritere arbeidet for en bærekraftig og innovativ offentlig sektor som tilpasser seg brukernes behov. Disse medlemmer viser videre til at StimuLab er en stimuleringsordning for innovasjon og tjenestedesign i offentlig sektor. Formålet er en bedre og mer effektiv offentlig sektor med mer relevante, treffsikre og samordnede tiltak for brukerne. StimuLab skal prioritere prosjekter som krever samarbeid mellom flere aktører, og har problemstillinger som lett faller mellom flere stoler, på grunn av sektoransvar, manglende finansiering, samordningsutfordringer eller for eksempel livshendelsene som er beskrevet i «Én digital offentlig sektor – digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025». Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2026, der det er foreslått å øke satsingen på posten med 4,6 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 27 Tilsyn for universell utforming av ikt, kan nyttes under post 1

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 28 KI Norge

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2026 hvor det foreslås å kutte posten med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Disse medlemmer mener man kan få til innovasjon, utvikling, bruk av kunstig intelligens, samt fremme bedre utnytting av kunstig intelligens i både offentlig og privat sektor uten å opprette en egen enhet i Digitaliseringsdirektoratet.

Post 29 Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 71 IT-tilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Kap. 1541 IT- og ekompolitikk

Post 22 Utvikling, gjennomføring og samordning av IT- og ekompolitikk, kan overføres, kan nyttes under post 70

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 60 Bredbåndutbygging

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet de Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 1541 post 60 foreslås økt med 125 mill. kroner for å øke tilskudd til bredbåndsutbygging.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2026 har foreslått å redusere posten med 34,11 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at dekningsgraden for bredbånd i Norge er svært god, og at over 99 pst. av husstandene har tilbud om bredbånd med minst 100 Mbit/s hastighet.

Post 70 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk, kan nyttes under post 22

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Kap. 1542 Internasjonalt samarbeid

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 70 Internasjonale program

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 71 Nasjonal medfinansiering og mobilisering, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Kap. 1543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 22 Nytt nødnett, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 70 Telesikkerhet og -beredskap, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet de Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 1543 post 70 foreslås redusert med 20 mill. kroner som følge av en reduksjon i satsingen Sikkerhetsplan for digital infrastruktur i en ny tid.

Post 71 Funksjonell internettilgang til alle, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Kap. 1550 Datatilsynet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Kap. 1551 Personvernnemnda

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Kap. 1560 Tariffavtalte avsettinger mv.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 70

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 70 Kompetanseutvikling mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 71 Opplæring og utvikling av tillitsvalgte

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 72 Pensjonskostnader tjenestemannsorganisasjonene

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Statens forvaltningsbedrifter

Kap. 2445 Statsbygg

Post 24 Driftsresultat

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet de Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 2445 post 24 foreslås redusert med 1,5 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Statsbygg.

Underpost 24.1 Driftsinntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Underpost 24.2 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2026 har foreslått å redusere posten med 86 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at dette tas gjennom effektiviseringskrav.

Underpost 24.3 Avskrivninger

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Underpost 24.4 Renter av statens kapital

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2026 hvor det foreslås å kutte posten med 100 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Disse medlemmer ønsker ikke å fortsette med prosjektering av resterende arealbehov i nytt regjeringskvartal.

Post 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 34 Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 39 Renter på byggelån, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Inntekter under departementene

Kap. 3024 Regjeringsadvokaten

Post 1 Erstatning for utgifter i rettssaker

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Kap. 4510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 3 Brukerbetalinger

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Kap. 4515 Departementenes digitaliseringsorganisasjon

Post 1 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 2 Brukerbetalinger

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Kap. 4520 Statsforvalterne

Post 1 Inntekter ved oppdrag

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Kap. 4533 Eiendommer utenfor husleieordningen

Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Kap. 4540 Digitaliseringsdirektoratet

Post 3 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 5 Bruk av nasjonale fellesløsninger

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 7 Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Kap. 4542 Internasjonalt samarbeid

Post 1 Refusjon fra Utenriksdepartementet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Kap. 4543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Post 1 Diverse gebyr

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 70 Inntekter fra gjennomførte frekvensauksjoner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026).

Kap. 5447 (Ny) Salg av eiendom

Post 40 (Ny) Salgsinntekter

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2026, der det foreslås salgsinntekter på 1,2 mrd. kroner grunnet salg av Nasjonalgalleriet og Oslo fengselavdeling A.

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026) for rammeområde 6. 90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 6

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2026 kan:

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Tilsagnsfullmakt

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2026 kan gi tilsagn om støtte ut over bevilgningene som er gitt på kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 76 Internasjonalt migrasjonsarbeid, men slik at den samlede rammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 50 mill. kroner.

IV

Innkvartering av utlendinger som søker beskyttelse

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2026 kan inngå avtaler som varer ut over 2026, om midlertidig drift av innkvartering for utlendinger som søker om beskyttelse i Norge. Dersom behovet for innkvartering av asylsøkere og flyktninger blir større enn forutsatt i statsbudsjettet for 2026 eller det oppstår behov for å gjennomføre tiltak for forsvarlig innkvartering ut over det som er lagt til grunn der, samtykker Stortinget i at Justis- og beredskapsdepartementet kan øke innkvarteringskapasiteten eller sette i verk nødvendige tiltak, selv om dette fører til et behov for å øke bevilgningen over kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak, post 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak eller post 70 Stønader til beboere i asylmottak. Summen av overskridelser på postene kan ikke overstige 3,0 mrd. kroner i 2026, og forpliktelsene ut over 2026 skal ikke overstige en samlet ramme på 3,0 mrd. kroner.

V

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2026 kan:

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

VI

Fullmakt til forskuttering i eksternt finansierte prosjekter og postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2026 kan gi Internasjonalt reindriftssenter fullmakt til å starte opp prosjekter før ekstern finansiering i sin helhet er innbetalt, så fremt Internasjonalt reindriftssenter har fått bindende tilsagn om tilskudd fra eksterne parter. Fullmakten begrenses oppad til 5 mill. kroner og gjelder utgifter som vil bli ført på kap. 563 Internasjonalt reindriftssenter, post 21 Spesielle driftsutgifter mot tilsvarende merinntekter ført på kap. 3563 Internasjonalt reindriftssenter, post 2 Diverse inntekter.

Kommunal- og distriktsdepartementet kan gi Internasjonalt reindriftssenter fullmakt til å føre utgifter knyttet til eksternt finansierte prosjekter mot mellomværendet med statskassen inntil ekstern finansiering mottas. Deretter utlignes fordringen i mellomværendet ved utgiftsføring på kap. 563 post 21, og mottatt ekstern finansiering inntektsføres på kap. 3563 post 2.

VII

Samfinansiering Statens kartverk

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2026 kan gi Statens kartverk fullmakt til å sette i gang samfinansierte prosjekter før finansieringen i sin helhet er innbetalt til Statens kartverk, så fremt det er inngått en bindende avtale med forsvarlig sikkerhet om innbetaling mellom partene. Fullmakten blir avgrenset oppad til 90 mill. kroner og gjelder utgifter ført på kap. 595 Statens kartverk, post 21 Spesielle driftsutgifter mot inntekter ført på kap. 3595 Statens kartverk, post 3 Samfinansiering.

VIII

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2026 kan gi Statens kartverk fullmakt til å foreta bestillinger av kartgrunnlag ut over gitt bevilgning under kap. 595 Statens kartverk, post 21 Spesielle driftsutgifter, men slik at rammen for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger 40 mill. kroner.

IX

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2026 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

X

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2026 kan gjennomføre investeringsprosjekter, herunder gjøre bestillinger, innenfor kostnadsrammer som vist nedenfor:

Fullmaktene gjelder også forpliktelser som pådras for senere budsjettår og innenfor kostnadsrammene for prosjektene. Kostnadsrammene er i prisnivå per 1. juli 2026. Kommunal- og distriktsdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammene i senere år.

XI

Tilskudd uten krav om tilbakebetaling

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2026 kan tildele midler til fylkeskommunene som tilskudd uten krav om tilbakebetaling under kap. 553 Regional- og distriktsutvikling, post 60 Kompetanse og arbeidskraft i distriktene, post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling, post 63 Interreg, Arktis 2030 og det norske Barentssekretariatet, post 65 Omstilling og utvikling i områder med særlige distriktsutfordringer og post 69 Mobilisering til forskningsbasert innovasjon.

XII

Overføring av udisponert beløp

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet kan overføre udisponert beløp på kap. 567 Nasjonale minoriteter, post 75 Romanifolket/taterne fra 2026 til 2027.

XIII

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2026 kan gi Husbanken fullmakt til å føre utbetalinger knyttet til utlegg i låne- og tilskuddsforvaltningen og tilhørende refusjoner mot mellomværendet med statskassen.

XIV

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2026 kan:

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.