Representantforslag om å øke bruken av sambruksfelt

Det er fortsatt store mangler i det norske veisystemet og mange av hovedveiene er preget av underkapasitet. Dette gjelder i særlig grad veisystemet rundt de store byene. Forslagsstillerne mener at veikapasiteten må økes i takt med at biltrafikken vil øke også i tiden fremover. Dette vil imidlertid ta tid. Det er derfor viktig å sørge for en best mulig utnyttelse av den infrastrukturen som er tilgjengelig.

Politiske reguleringer har medført at innfartsveiene til Oslo er preget av et køkaos som også har spredt seg til lokalveinettet. Bakgrunnen er Statens vegvesen sin beslutning om å stenge kollektivfeltene for elbiler. Konsekvensen er kollektivfelt med stor ledig kapasitet, mens ordinære kjørefelt er overbelastet. Forslagsstillerne mener at dette er en elendig utnyttelse av tilgjengelig infrastruktur. Her skapes unødig kaos med store samfunnskostnader, samtidig som at dette gir ekstra belastning på lokalveinettet i områdene som rammes. Det svekker trafikksikkerheten i sårbare boområder samt skoleveier.

Flere land gjør bruk av sambruksfelt på vei for å utnytte transportkapasiteten mest mulig. I USA og Canada har man lenge gjort bruk av «diamond lanes» på hovedveisystemet, som er kjørefelt for kjøretøy med passasjerer. I Norge har man tilsvarende kategori i skiltforskriften: sambruksfelt. Det er eksempler på etablerte sambruksfelt, blant annet i Vestfold. Det er imidlertid en mulighet som er lite brukt.

Forslagsstillerne mener at veiinfrastrukturen må benyttes mest mulig effektivt. Dagens praksis med å stenge kollektivfelt for personbiler med passasjerer er en dårlig løsning. Omgjøring av flere av dagens kollektivfelt til sambruksfelt vil gi en langt bedre utnyttelse av tilgjengelig infrastruktur og sørge for å dempe noen av utfordringene med kø rundt flere byområder. Mer bruk av sambruksfelt, som må være teknologinøytral, vil ha en umiddelbar positiv effekt på trafikkbildet i påvente av utbygging av mer veiinfrastruktur.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre skiltforskriften slik at dagens kollektivfelt gjøres om til sambruksfelt, slik at også biler med passasjerer kan benytte dem.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård har uttalt seg til forslaget i brev av 5. mai 2025. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Det ble åpnet for skriftlige innspill. De mottatte innspillene er sammen med sakens dokumenter tilgjengeliggjort på sakens side på stortinget.no

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Tom Einar Karlsen og Marte Mjøs Persen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Kristin Ørmen Johnsen og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, lederen Sigbjørn Gjelsvik, Nancy P. Anti og Geir Inge Lien, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Dokument 8:216 S (2024–2025) fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve og Morten Stordalen om å øke bruken av sambruksfelt. Komiteen merker seg at intensjonen med forslaget er å utnytte transportkapasiteten best mulig.

Komiteen viser til statsrådens vurdering i brev av 5. mai 2025, der statsråden viser til at gjeldende skiltforskrift inneholder mange ulike skilt som gjør det mulig å tilrettelegge for nødvendig framkommelighet og trafikksikkerhet for ulike grupper kjøretøy og på konkrete strekninger. Eksempler på slike skilt er kollektivfelt-, sambruksfelt- og tungtrafikkfeltskilt. Sambruksfelt stimulerer til at flere kjører sammen, noe som gir tidsgevinst for flere og øker samfunnsnytten. Sambruksfelt har blitt benyttet i flere byer, men er senere gjerne omgjort til kollektivfelt. I dag finnes det kun sambruksfelt på én strekning i Bergen, på E39.

Komiteen viser til at det er avholdt skriftlig høring i saken.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at å åpne kollektivfeltene for elbiler var et viktig tiltak for å omstille bilparken i Norge, men at verdien av denne adgangen har blitt redusert etter hvert som det har kommet flere og flere elbiler inn i kollektivfeltet. Disse medlemmer merker seg også at kollektivtrafikken har opplevd utfordringer med framkommelighet som følge av kollektivfelt fulle av privatbiler. Disse medlemmer mener at et eget felt for kollektivtrafikken ikke bør fylles opp med personbiler med flere passasjerer, men i større grad åpnes for tungbiltrafikk slik at både tungtrafikk og lette kjøretøy får forbedret framkommelighet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i regjering var en pådriver for å øke bruken av tungbilfelt, og at dette er en ordning som er etterspurt av næringen selv. Dersom restkapasiteten i kollektiv- eller tungbilfelt på enkeltstrekninger tilsier at det er grunnlag for å åpne for andre kjøretøy, har Statens vegvesen handlingsrom til å vurdere dette konkret, og disse medlemmer mener derfor at Stortinget ikke bør pålegge en generell ordning med sambruksfelt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til statsrådens svarbrev, der det fremkommer at bruk av sambruksfelt stimulerer til at flere kjører sammen, noe som gir både tidsgevinst og øker samfunnsnytten. Disse medlemmer mener at veikapasiteten må utnyttes best mulig, og et viktig bidrag til dette vil være å omgjøre kollektivfelt til sambruksfelt som vil kunne dempe noe av køutfordringene i særlig grad rundt de store byene. Disse medlemmer mener videre at bruken av sambruksfelt skal være teknologinøytral. Disse medlemmer mener det er viktig at veikapasiteten blir økt i takt med økning i biltrafikken, og at bruken av sambruksfelt økes for å utnytte kapasiteten i veisystemet best mulig.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre skiltforskriften slik at dagens kollektivfelt gjøres om til sambruksfelt, slik at også biler med passasjerer kan benytte dem.»