Representantforslag om å stimulere til økt bruk av samkjøring for å nå nullvekstmålet

De menneskeskapte klimaendringene vil ha drastiske og irreversible konsekvenser for dyr, natur og mennesker. Klima- og miljøendringer er den største trusselen mot menneskers livskvalitet og friheten til fremtidige generasjoner.

Regjeringen Solberg, utgått av Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti, fremmet i 2021 en klimaplan for hvordan målene for 2030 skulle nås (Meld. St. 13 (2020–2021)). Et viktig tiltak for å nå Norges klimamål er målet om nullvekst i persontransporten med bil (nullvekstmålet). I en rapport fra Miljødirektoratet (Klimakur 2030) anslås det at nullvekstmålet alene vil bidra til å kutte 700 000 tonn CO₂-ekvivalenter, i tillegg til at det vil bidra til bedre fremkommelighet, mindre luftforurensing og tryggere ferdsel for syklister og fotgjengere.

Siden klimaplanen ble lansert, har Norge og EU forsterket klimamålet for 2030 og meldt inn til FN at det skal kuttes 55 prosent klimagassutslipp innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Stortinget har i tillegg fastsatt enda mer ambisiøse klimamål for 2035. Det betyr at Norge må forsterke flere av klimatiltakene for at målet skal nås, eller i det minste sørge for at nødvendige tiltak gjennomføres.

Nylig (desember 2025) la Statens vegvesen fram samlerapporten Byutredningene 2025. Byutredninger er et kunnskapsgrunnlag som viser strategier og ulike virkemiddelpakker for å nå nullvekstmålet, og er basert på egne og separate byutredninger for de fire største byområdene som har byvekstavtale (Oslo, Bergen, Trondheim og Nord-Jæren).

I rapporten konkluderer Statens vegvesen med at

«Nullvekst blir krevende å nå når personbiltrafikken øker. Veksten i personbiltrafikken i alle byområdene frem mot 2036 og 2050 blir betydelig. Alle byområdene har et klart avvik fra nullvekstmålet».

Byutredningen synliggjør likevel ulike måter å nå nullvekstmålet på. Det konkluderes ikke med én anbefaling, men byutredningene viser at bompenger er et av de mest effektive virkemidlene for å nå nullvekstmålet. De regulerer trafikkmengden, reduserer personbilbruk, bidrar til en mer klimavennlig kjøretøypark og sikrer inntekter til nødvendige samferdselsprosjekter og kollektivtransport. Effekten av bompenger avhenger av takstnivå, systemutforming og hvordan ordningen kombineres med andre virkemidler. Forskjellig effekt i de ulike byområdene er sammensatt og skyldes blant annet utformingen av dagens bomsystem, politiske vedtak og lokale reisevaner. Noen områder har høye takster, ulik prising i rushtiden og tett bomstruktur, mens andre har lavere satser og færre bomsnitt.

De fleste byområder har hatt bompengepakker over lengre tid, og ordningene har bidratt til redusert biltrafikk og til at flere reiser kollektivt, sykler og går. Likevel konkluderer Byutredningene med at det finnes potensial for å gjøre bompengene enda mer treffsikre, også innenfor dagens regelverk og tekniske løsninger. Det vil være avgjørende for å møte den forventede trafikkveksten fremover. Lokale myndigheter har flere muligheter til å styrke effekten av bompengeordningene, bl.a. større differensiering av takster. Dette gir sterkere incentiver til å velge miljøvennlige kjøretøy, samkjøring, unngå kjøring i rushtid og i de mest trafikkbelastede delene av byområdet.

Forslagsstillerne peker på at samkjøring representerer et relativt lite utnyttet, men kostnadseffektivt virkemiddel for å redusere biltrafikken, kø, arealbruk og utslipp, uten å begrense mobiliteten. Digitale løsninger, nye arbeidsformer og økt fleksibilitet i hverdagsreiser gir et betydelig potensial for økt samkjøring, dersom myndighetene legger bedre til rette for dette.

Forslagsstillerne mener også at samkjøring kan være et viktig supplement til kollektivtransporten, særlig i områder og tidsrom der kollektivtilbudet er begrenset, og for arbeidsreiser i og rundt byområdene.

Tellinger utført i Bergen av teknologiselskapet Counting Hero viser at opptil ni av ti biler i rushtiden kun har én person i bilen, og at det hver morgen er omtrent 32 000 tomme seter i bilene som står i kø inn mot Bergen. En dobling av gjennomsnittlig belegg fra 1,16 til 2 personer per bil kan redusere biltrafikken i rushtiden med så mye som 25 prosent. Selv en langt mindre reduksjon i trafikk kan ha stor effekt på fremkommeligheten ved kritiske punkter.

Tidligere forsøk på å få flere til å samkjøre har hatt begrenset effekt, men ny teknologi gjør det nå mulig å dokumentere antall personer per bil på en sikker og presis måte. Dette åpner for en ny generasjon incentivordninger der rabatter og fordeler f.eks. kun kan gis til biler med faktisk samkjøring og om ønskelig i bestemte tidsrom i løpet av døgnet.

Forslagsstillerne mener at de ulike byområdene må ta i bruk disse mulighetene for å redusere kø, bedre framkommeligheten for bussene og bidra til bedre utnyttelse av veikapasitet og parkeringsplasser. Samkjøring er et effektivt og rimelig tiltak som kan gjennomføres raskere enn større infrastrukturprosjekter, og som kan inngå i både byvekstavtaler, bompengepakker og kommunens mobilitetsstrategier.

Forslagsstillerne viser videre til at veglova § 27 andre ledd slår fast at:

«Med samtykke frå Stortinget kan departementet fastsetje særskilde ordningar for bompengar i byområde, med takstar som er tilpassa dei særskilde behova i området, ut frå omsyn til transportløysingane i området, bruken av arealet, lokalmiljøet eller liknande. Ut frå behova kan det fastsetjast takstar som er baserte på køyretøya si vekt, påverkar val av reisemiddel, varierer ut frå tida på døgnet, varierer ut frå dei ulike køyretøya sine miljøeigenskapar eller liknande. Føresegnene om vilkår og bruk av bompengar i første ledd gjeld tilsvarande. Som del av ein plan om eit heilskapleg og samordna transportsystem i eit byområde, kan bompengar nyttast til tiltak for drift av kollektivtrafikk.»

Forslagsstillerne tolker dette dithen at det allerede er mulighet til å gjennomføre forsøk med ordninger som gir rabatt i bompenger for biler med flere enn én person i bilen, f.eks. i rushtid, gitt at det er teknologi som kan verifisere dette. Forslagsstillerne vil likevel være på den sikre siden og foreslår derfor at regjeringen om nødvendig foreslår eller fastsetter endringer i lov eller forskrift som sørger for at de byområdene som vil gjennomføre slike tiltak, kan være sikre på at det faktisk er lov. Forslagsstillerne foreslår videre flere andre tiltak for å stimulere til økt samkjøring. Etter forslagsstillernes syn er det viktig med en kombinasjon av gulrot og pisk for å nå viktige miljø- og transportpolitiske mål. Ulike måter å stimulere til økt bruk av samkjøring gjennom f.eks. billigere bompasseringer kan være et slikt tiltak.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen om nødvendig foreslå eller fastsette endringer i lov eller forskrift som gir kommunene adgang til å etablere ordninger der biler med mer enn én person kan få gratis eller rabattert passering i bomringer i enten hele eller deler av døgnet.

• Stortinget ber regjeringen vurdere ulike incentivordninger for samkjøring i forbindelse med rullering av eksisterende eller inngåelse av nye byvekstavtaler.

• Stortinget ber regjeringen på egnet måte legge til rette for forsøk med samkjøringsfelt eller prioritet for samkjørende kjøretøy der dette er hensiktsmessig og ikke svekker kollektivtrafikkens fremkommelighet.

• Stortinget ber regjeringen stimulere til utvikling og bruk av digitale samkjøringsløsninger, blant annet gjennom samarbeid med private aktører og integrering i eksisterende mobilitets- og reiseplanleggingstjenester.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård har uttalt seg til forslaget i brev av 9. april 2026. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Det ble åpnet for skriftlige innspill. De mottatte innspillene er sammen med sakens dokumenter tilgjengeliggjort på sakens side på stortinget.no

Komiteen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, lederen Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen og Frank Edvard Sve, fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kamzy Gunaratnam, Tom Einar Karlsen og Anniken Refseth, fra Høyre, Trond Helleland og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Geir Inge Lien, fra Rødt, Remi Sølvberg, og fra Miljøpartiet De Grønne, Oda Indgaard, viser til representantforslag om å stimulere til økt bruk av samkjøring for å nå nullvekstmålet.

Komiteen merker seg at statsråden i brev av 9. april 2026 fremhever at byutredningene for de fire største byene viser at handlingsrommet som allerede eksisterer i eksisterende bompengeordninger, ikke er fullt utnyttet. Statsråden bemerker også at effekten av reduserte takster for samkjørende er høyst usikker med tanke på mindre biltrafikk og at det vil være behov for tekniske endringer i AutoPASS-systemet for å innføre denne typen endringer. Komiteen merker seg at statsråden peker på samkjøring som et viktig supplement til kollektivtrafikken, særlig i områder med lav befolkningstetthet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at transportpolitikken skal bidra til å nå målet om nullvekst i personbiltrafikken i de største byområdene. Flertallet understreker at kollektivtransport, sykling og gange skal være ryggraden i transportsystemet, og at nye løsninger må støtte opp under – ikke erstatte – dette tilbudet.

Flertallet mener samkjøring og bildeling kan være et nyttig supplement i transportsystemet, særlig i områder med begrenset kollektivtilbud og i tidsrom eller for reiser der kollektivdekningen er svak. Samkjøring kan bidra til bedre utnyttelse av eksisterende bilkapasitet og redusere behovet for flere biler på veiene.

Flertallet har merket seg at samkjøring har sett en sterk vekst i både Frankrike og Danmark de siste årene, og at flere fylker og kollektivselskap nå gjennomfører prosjekter i Norge. Erfaringene fra Danmark viser at man ved hjelp av små midler kan utvikle et tilbud som både supplerer og bygger opp under den tradisjonelle kollektivtrafikken. Effekten er klart sterkest når det koordineres med det offentlige kollektivtilbudet for å oppnå best mulig nytte for innbyggerne. En gjennomgang av dagens rammebetingelser for samkjøring kan sikre at både kommersielle og fylkeskommunalt drevne samkjøringstjenester utvikles i samspill med, og som et supplement til, den ordinære kollektivtransporten.

Flertallet viser videre til at det er behov for å avklare hvordan regelverket, herunder bestemmelser i yrkestransportregelverket, kommer til anvendelse for samkjøring og bildeling. Flertallet mener det er viktig å opprettholde et tydelig skille mellom ikke-kommersiell samkjøring og kommersiell persontransport, blant annet av hensyn til drosjenæringen og like konkurransevilkår.

Flertallet mener det er hensiktsmessig at staten bidrar med kunnskapsdeling og veiledning, slik at kommuner og fylkeskommuner som ønsker å ta i bruk samkjøring, får et godt grunnlag for å gjøre dette i tråd med lokale behov og gjeldende regelverk.

Flertallet viser til at byvekstavtalene er et sentralt virkemiddel for å nå nullvekstmålet, og at det er viktig at byområdene har handlingsrom til å prioritere tiltak som samlet sett gir best måloppnåelse. Samkjøring kan være ett av flere tiltak som vurderes lokalt, men flertallet understreker at hovedinnsatsen fortsatt skal rettes mot kollektivtransport, gange og sykling.

Flertallet viser til at aktuelle virkemidler for å fremme samkjøring kan omfatte bedre tilgang til digitale løsninger, tilrettelegging for deling av transport, parkeringsordninger og andre lokale tiltak. Flertallet understreker at vurdering av slike virkemidler bør skje i dialog med lokale myndigheter, men at det er kritisk for skalering at samkjøringstilbud blir synlig og tilgjengelig i reiseplanleggere.

Flertallet viser til høringssvar fra Kollektivtrafikkforeningen knyttet til erfaringer med insentiv for grønn mobilitet hos arbeidsgivere i andre europeiske land, og at Norge bør ta inspirasjon fra disse erfaringer.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen se nærmere på et arbeid for å fremme samkjøring og bildeling, og vurdere hvilken rolle slike løsninger kan spille som supplement til kollektivtransporten, også i områder med begrenset kollektivdekning.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere om, og eventuelt hvordan, regelverket på vegtrafikk- og yrkestransportområdet kan innrettes for at samkjøring og bildeling kan være effektive virkemidler for grønn mobilitet.»

«Stortinget ber regjeringen bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget og gi veiledning om hvordan samkjøring kan organiseres og tas i bruk av kommuner, fylkeskommuner og kollektivaktører.»

«Stortinget ber regjeringen vise til samkjøring som et interessant virkemiddel i arbeidet med byvekstavtaler og andre relevante avtaler, i tråd med målet om nullvekst i personbiltrafikken.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere om dagens rammebetingelser for samkjøring gir et godt grunnlag for utvikling av slike tjenester i Norge.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne vil understreke at tilrettelegging for samkjøring må skje innenfor rammer som ivaretar etablerte finansieringssystemer i transportsektoren, herunder bompengesystemet, og uten å svekke kollektivtransportens rolle og konkurransekraft i byområdene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er motstandere av nullvekstmålet og mener at transportsystemet skal bygges rundt bilen som vårt viktigste og mest fleksible transportmiddel. Alle skal ha mulighet til å velge bilen som transportmiddel i både by og bygd. Bilen har stor betydning også for bybefolkningen og derfor mener disse medlemmer at bilen må være en integrert del av bytransporten.

Disse medlemmer mener det er viktig å øke veikapasiteten i tiden fremover når det må legges til grunn at biltrafikken vil øke. Det må også sørges for en best mulig utnyttelse av den infrastrukturen man allerede har. Dagens praksis med kollektivfelt gir en svak utnyttelse av infrastrukturen, her er det ofte god kapasitet samtidig som ordinære kjørefelt er overbelastet. Flere land gjør bruk av sambruksfelt, som er kjørefelt for kjøretøy med passasjer, for å utnytte transportkapasiteten bedre. I Norge har man også sambruksfelt som kategori i skiltforskriften, men den benyttes dessverre svært sjelden. Disse medlemmer vil omgjøre flere av dagens kollektivfelt til sambruksfelt, noe som vil kunne bidra til å dempe noe av køutfordringen i flere av byområdene. Disse medlemmer legger til grunn at ordningen skal være teknologinøytral.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag,

«Stortinget ber regjeringen endre skiltforskriften så dagens kollektivfelt gjøres om til sambruksfelt, slik at også bil med passasjerer kan benytte feltene.»

Disse medlemmer vil avvikle den gjeldende bompengeordningen og mener at bompengebelastningen for norske bilister er altfor høy, og at den skal reduseres for alle bilister og ikke bare utvalgte kjøretøy. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2026, der bompengetakstene foreslås redusert.

Komiteens medlemmer fra Høyre er positive til mer samkjøring. Disse medlemmer viser til statsrådens svar om hvilke tekniske og juridiske implikasjoner forlagene kan ha.

Disse medlemmer mener handlingsrommet for samkjøring er stort innenfor gjeldende regelverk. Disse medlemmer påpeker at regjeringen, i samråd med lokale myndigheter, bør kunne finne gode lokale løsninger.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er i utgangspunktet positiv til samkjøring som et frivillig tiltak for bedre utnyttelse av veikapasiteten, men mener forslaget reiser for mange praktiske og prinsipielle spørsmål til at det bør vedtas.

Dette medlem viser til at bompengeordningen er et viktig virkemiddel både for trafikkregulering og for finansiering av kollektivtransport og samferdselsprosjekter i byområdene. Forslag om gratis eller rabattert bompassering for enkelte grupper innebærer at andre trafikanter må bære en større del av kostnadene. Etter dette medlems syn er det viktig å holde fast ved en forutsigbar og rettferdig bompengepolitikk, og dette medlem viser derfor til at Senterpartiet tidligere har tatt samme standpunkt i saker om fritak og særordninger i bomringene rundt storbyene.

Dette medlem mener videre at byvekstavtalene allerede er omfattende og bygger på et bredt sett av virkemidler for å nå nullvekstmålet. I byområdene er hovedgrepet å styrke kollektivtransporten og legge til rette for gange og sykling, kombinert med bompenger for å regulere trafikken. Samkjøring kan være et supplement, men bør etter dette medlems syn ikke løftes fram som et nytt virkemiddel i byvekstavtalene.

Dette medlem viser til at kapasiteten i kollektivfeltene er begrenset. Senterpartiet har tidligere vært pådriver for å flytte elbiler ut av kollektivfeltene og prioritere kollektivtransport og tungtrafikk. Etter dette medlems syn bør denne linjen videreføres, og tiltak som kan svekke kollektivtrafikkens fremkommelighet, bør ikke gjennomføres.

Dette medlem mener forslaget om å stimulere til digitale samkjøringsløsninger er lite gjennomtenkt. Samkjøringsmodeller som innebærer betaling til sjåfør, vil kunne komme i konflikt med yrkestransportlovgivningen og svekke drosjenæringen. Dette reiser også spørsmål knyttet til passasjersikkerhet, forsikring og ansvar. Det fremstår uklart om sjåfører vil måtte fremvise politi- og helseattest før de tar på passasjerer. Forsikringer for privatbilister dekker ikke hendelser ved transport mot vederlag, og passasjerens rettigheter er derfor uavklart ved en ulykke, samtidig som sjåføren risikerer regress mot seg fra forsikringsselskap. Etter dette medlems syn er disse problemstillingene ikke tilstrekkelig utredet.

Dette medlem mener derfor at forslaget slik det ligger, ikke bør vedtas, og at Stortinget bør holde fast ved en helhetlig transportpolitikk med vekt på styrket kollektivtransport, forutsigbare bompengeordninger og klare rammer for persontransport.