Representantforslag om ulike tiltak for å styrke friskoler

Tilskudd til kombinerte skoler

Høsten 2023 foreslo regjeringen en ny tilskuddsmodell som innebar store kutt for skoler som både har barne- og ungdomsskole, såkalt kombinerte skoler. Den foreslåtte tilskuddsmodellen ble vedtatt våren 2024, men i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett kom regjeringen friskolene i møte med å innføre et særtilskudd som skal kompensere for kuttet i den nye tilskuddsmodellen. Dette særtilskuddet er avgjørende for eksistensen til kombinerte skoler. Når regjeringen ikke indeksregulerer dette tilskuddet eller korrigerer det i henhold til økt elevtall, vil det gradvis svekkes som kompensasjon. Å rette opp i dette har en kostnadsramme på om lag 9 mill. kroner for 2025.

Særtilskuddet har en ramme på 300 mill. kroner (i 2024-kroner) når modellen er fullt ut innfaset i 2029. Det at tilskuddet fastsettes ut fra et valgt beløp som bevilges over statsbudsjettet, gjør at den samlede utbetalingen til skolene ikke endres i samsvar med endringen i elevtall i kombinerte private skoler med rett til statstilskudd. Dette er i seg selv et brudd på prinsippet om at tilskuddet til skolene skal være 85 prosent av tilskuddsgrunnlaget per elev.

Særtilskuddet bør derfor være en sats som knyttes opp mot de andre tilskuddssatsene i tilskuddsmodellen, slik at samlet tilskudd til privatskolene endres i samsvar med variasjonen i samlet elevtall i private grunnskoler med rett til statstilskudd. En slik ordning vil bli mer i samsvar med privatskoleloven § 6-1, og det vil også gi skolene større forutsigbarhet.

Finansiering av individuell tilrettelagt opplæring (ITO) tidligere kalt spesialundervisning for friskoler

Agenda Kaupangs rapport «Kostnader i kommunal grunnskole» fra 2023 viser at det er stor forskjell mellom hva friskoler trekkes for i tilskuddsgrunnlaget per spesialundervisningstime (1 871 kroner) og hva de faktisk får refundert fra kommunene (vesentlig under 1 274 kroner per spesialundervisningstime). Finansieringsmodellen er ment å gå opp i opp, men dette er i praksis ikke tilfellet.

For videregående skoler viser tall fra Statistisk Sentralbyrå at 8,4 prosent av elevmassen, de som går i friskoler, mottar kun 4,5 prosent av midlene til spesialundervisning. Dette indikerer at tilsvarende skjevheter finnes i fylkenes finansieringsmodeller.

Ordningen med at kommuner og fylkeskommuner selv kan lage modeller for refusjon av ITO har vist seg å skape store forskjeller og underfinansiering av friskoler. Det er uholdbart å la en slik praksis fortsette.

Et enkelt grep for å rette opp i denne skjevheten er at friskolene fortsatt trekkes som før via Utdanningsdirektoratet, men at denne summen ikke lenger inngår i rammeoverføringene til kommunene og fylkene. I stedet bør Utdanningsdirektoratet fordele midlene direkte til friskolene basert på antall registrerte timer til ITO. Det bør også tas høyde for at en høyere andel elever med rett til spesialundervisning velger friskoler.

En slik ordning sikrer at midlene som er trukket ut fra friskolenes tilskudd for å finansiere ITO-kostnader i friskoler, faktisk går til dette formålet.

Merverdiavgiftskompensasjon for skoler godkjent etter privatskolelova kapittel 6A

Offentlige skoler får full merverdiavgiftskompensasjon og private skoler med statstilskudd omfattes av merverdiavgiftskompensasjonsloven § 2, som gir 100 prosent refusjon av merverdiavgift på innkjøp til skoledriften. Skoler godkjent etter privatskolelova kapittel 6A (Kunstskoler, yrkesdykkerskole og bibelskoler) er derimot ikke omfattet av denne ordningen. Kunnskapsdepartementet har erkjent at tilskuddet til 6A-skolene blir for lavt fordi satsen gjenspeiler en situasjon hvor skolen har merverdiavgiftskompensasjon, noe 6A-skolene ikke har. Skolene mottar derfor et påslag på tilskuddssatsen for å dekke merverdiavgift, men dette påslaget utgjør kun ca. 30 prosent av skolenes reelle merverdiavgiftskostnader.

En god del 6A-skoler har tidligere fått støtte gjennom momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner, men denne ordningen er under endring. Dette gjør at en ny merverdiavgiftskompensasjonsordning for bibelskolene haster.

6A-skolene tilbyr utdanning med betydelig samfunnsnytte, særlig innen kunst- og kulturliv, menigheter, kirker og frivillige organisasjoner. Studentundersøkelsen 2024 viser at bibelskoler spiller en viktig rolle i rekrutteringen til teologi og frivillig arbeid. Det er derfor viktig å sikre at disse skolene får rettferdig finansiering.

For å sikre full merverdiavgiftskompensasjon bør 6A-skolene omfattes av samme ordning som private grunnskoler og videregående skoler. Dette kan gjøres ved å inkludere skoler som gir yrkesrettet opplæring godkjent etter kapittel 6A i privatskolelova i merverdiavgiftskompensasjonsloven § 2.

Alternativt kan man øke kompensasjonspåslaget på tilskuddssatsen til 6A-skolene slik at det dekker deres faktiske momskostnader.

Likebehandling av 6A-skoler i tilskuddsordningen

Skoler godkjent etter privatskolelova kapittel 6A fikk i 2023 redusert statstilskuddet fra 75 prosent til 65 prosent. Dette har skapt store økonomiske utfordringer for skolene og økte skolepenger for elevene, som ofte er unge med begrensede økonomiske ressurser.

Flere høringsinstanser, blant annet Den norske kirke, Kragerø kommune og Nesodden kommune, uttrykte bekymring for kuttet da det ble foreslått. I sine høringsuttalelser peker de på at skolene gir viktig kompetanse til samfunnslivet, kunst- og kulturlivet samt næringslivet. Bibelskoler er en sentral rekrutteringsarena for kirker og menigheter, Kragerø Kunstskole beriker lokalsamfunnet og Norsk Yrkesdykkerskole utdanner yrkesdykkere til viktige roller i norsk industri.

For å sikre disse skolenes fremtid bør de få samme tilskuddsandel som andre skoler godkjent under privatskolelova, det vil si 85 prosent av tilskuddsgrunnlaget. Kostnaden for dette er om lag 48 mill. kroner. En tilbakeføring til 75 prosent vil koste om lag 24 mill. kroner. Forslagsstillerne ønsker primært likebehandling, men fremmer som et første steg forslag om å reversere kuttet til disse skolene som ble gjort i 2023.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen gjøre særtilskuddet for kombinerte skoler om til en egen tilskuddssats, slik at det ikke vil være behov for å indeksregulere og korrigere for elevtall hvert år i statsbudsjettet.

• Stortinget ber regjeringen sikre at friskolene får refundert hele beløpet de trekkes for i tilskuddsgrunnlaget per spesialundervisningstime.

• Stortinget ber regjeringen sikre at skoler godkjent etter privatskolelova kapittel 6A blir fullt ut kompensert for sine reelle kostnader til merverdiavgift.

• Stortinget ber regjeringen sikre at skoler godkjent etter privatskolelova kapittel 6A får statstilskudd tilsvarende 75 prosent av tilskuddsgrunnlaget.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse av forslagene.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Linda Hofstad Helleland og Kari-Anne Jønnes, fra Senterpartiet, Kjersti Bjørnstad og Kjerstin Wøyen Funderud, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.

Komiteen viser til at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har uttalt seg om forslaget i brev av 29. april 2025. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen har invitert til å gi skriftlige høringsinnspill i saken, og det har kommet to innspill. De skriftlige innspillene er sammen med sakens dokumenter tilgjengelige på stortinget.no.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er bekymret for regjeringen Støres systematiske svekkelse av friskolenes rammevilkår, som har skapt stor usikkerhet for elever, lærere og foreldre på friskolene. Stadige innstramminger og reduksjoner i tilskudd fører til et mindre mangfold i skolesektoren, noe som rammer elevenes valgfrihet. Disse medlemmer mener det er viktig å ha et finansieringssystem som sikrer alle elever en god skole, uavhengig av om det er en offentlig skole eller en skole godkjent gjennom privatskoleloven.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter et bredt og mangfoldig skoletilbud hvor private skoler representerer et supplement til den offentlige skolen. Private skoler godkjent på grunnlag av alternativ pedagogikk eller livssyn utgjør et viktig alternativ til den offentlige skolen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at privatskoler er et viktig tilskudd for å ivareta foreldreretten til å kunne velge noe annet enn den offentlige skolen.

Tilskudd til kombinerte skoler

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre trekker frem den omfattende mobiliseringen som ble gjort av friskoleorganisasjonene, under behandlingen av statsbudsjettet for 2024, for å løfte frem konsekvensene ved det foreslåtte kuttet i tilskudd for kombinerte skoler. Friskoleorganisasjonene var tydelige på at det foreslåtte kuttet ville være dramatisk for flere av friskolene, og at det kunne føre til nedleggelse av både trinn og skoler. Disse medlemmer mener det var et svært dårlig håndverk fra regjeringens side, og at en burde ha sørget for en grundig og helhetlig vurdering av konsekvensene for friskolene.

Disse medlemmer erkjenner at det er flere utfordringer for friskolene i dag, slik forslagsstiller beskriver i sitt forslag, og disse medlemmer støtter intensjonen i forslagene. Disse medlemmer viser til at en fast tilskuddssats for kombinerte skoler vil gi forutsigbarhet for skolene og redusere unødvendig byråkrati. Denne forutsigbarheten er viktig for å sikre stabilitet i driften.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at tilskuddsmodellen for private grunnskoler nylig er vurdert og justert, og at dagens modell er i tråd med privatskoleloven og bygger på langvarige prinsipper. Kombinerte skoler får ungdomstrinnssats for alle elever, og modellen tar høyde for smådriftsulemper. Disse medlemmer mener det er hensiktsmessig å videreføre særtilskuddet som en fleksibel budsjettordning, fremfor å gjøre det til en fast tilskuddssats.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til initiativ gjort av Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering for å sikre en oppretting av skeivhet i tilskudd og for å sikre at kombinerte skoler fikk rettet opp sitt tilskudd. Disse medlemmer mener prosessen mellom skolenes organisasjoner og regjeringen var viktig, og viser til midlene bevilget i statsbudsjettet for 2025 for å sikre disse skolene videre. Disse medlemmer mener ny innretning på tilskuddet er ment å sikre grunnlaget for å drifte disse skolene videre.

Finansiering av individuell tilrettelagt opplæring

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, mener det er urimelig at friskoler blir trukket i tilskudd for spesialundervisning uten å få tilsvarende refusjon. Alle elever, uavhengig av hvilken skole de går på, har rett til tilpasset opplæring, og finansieringen må sørge for at skolene kompenseres for dette. Flertallet mener regjeringen må se på dette og komme tilbake til hvordan en kan sikre en bedre ordning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regelverket for individuell tilrettelegging ble skjerpet i 2017, og at departementet har fastsatt en revidert tolkingsuttalelse i 2024 basert på sektorenes innspill. Dette gir et godt grunnlag for likebehandling mellom private og offentlige skoler. Disse medlemmer støtter derfor statsrådens vurdering om at ytterligere utredning ikke er nødvendig nå.

Tilskudd til 6A-skoler

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener regjeringen må komme tilbake til Stortinget med en vurdering av momskompensasjon for 6A-skolene.

Disse medlemmer var uenige i regjeringen Støres kutt fra 75 pst. til 65 pst. av tilskuddsgrunnlaget for 6A-skolene og er enige i at dette har forverret situasjonen for disse skolene. Disse medlemmer mener en reversering av dette må være en del av en helhetlig vurdering, hvor en ser finansieringen av friskolene i en sammenheng og også tar hensyn til elementer som særtilskuddet for kombinertskoler, spesialundervisning og elevtelling med mer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at kapittel 6A-skoler ikke omfattes av ordningen for merverdiavgiftskompensasjon, og at dette er i samsvar med gjeldende regelverk. Tilskuddssatsen er justert med en momskorreksjonsfaktor. Disse medlemmer støtter departementets syn på at det ikke er grunnlag for å endre kompensasjonsordningen for denne typen skoler.

Disse medlemmer viser til at skoler godkjent etter kapittel 6A ikke gir formell kompetanse, og at det derfor er rimelig med lavere statstilskudd enn til skoler som gir studie- eller yrkeskompetanse. Offentlige midler bør i hovedsak gå til utdanning som gir formell kvalifikasjon. Disse medlemmer støtter at departementet fortsetter arbeidet med videre vurdering av disse skolenes rolle og finansiering, i dialog med sektoren.

Finansiering av friskolene

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener regjeringen må gjøre en samlet vurdering av finansieringen til friskolene, med mål om forutsigbarhet og lik behandling av friskolene og de offentlige skolene. Disse medlemmer mener det er uheldig dersom tilskuddsmodellen for friskolene stadig blir gjenstand for endringer, avhengig av politisk flertall, og mener at friskolene trenger en politikk med bred tilslutning som kan stå seg over tid. Det er avgjørende at alle skoler har stabile rammevilkår som sikrer forsvarlig og god drift.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til helhetlig finansiering av friskolene, med mål om forutsigbarhet og lik behandling av friskolene og de offentlige skolene.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet anerkjenner at ulike skoler kan ha behov for økte tilskudd, men mener dette er budsjettspørsmål som må tas i behandling av statsbudsjettet for å bli varig rettet opp. Disse medlemmer understreker at ulike regjeringer med partier på tvers av det politiske landskapet ikke har evnet å sikre perfekte ordninger, og at dette slik sett er et pågående arbeid som man må stå på for over tid.