Representantforslag om en bedre ivaretakelse av asylsøkeres rettssikkerhet

«Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse», heter det i artikkel 14 i Verdenserklæringen om menneskerettighetene. Videre er kjernen i asylretten at den mottagende stat plikter å avstå fra å utlevere vedkommende til en stat der han/hun kan ventes å bli forfulgt.

Det er avgjørende at søknader om beskyttelse og andre utlendingssaker behandles på en rettssikker måte. Manglende rettssikkerhet kan få alvorlige konsekvenser.

Forslagsstillerne viser til alle eksempler med personer som sendes ut på tross av fare for forfølgelse på grunnlag av sin tro, og eksempler på familier som blir splittet. Slike historier svekker folks tillit til utlendingsforvaltningen. Forslagsstillerne mener det er behov for endringer i praksis i utlendingsforvaltningen for å styrke rettssikkerheten og da særlig ivareta konvertitters behov for beskyttelse.

Tolk og personlig oppmøte

Forslagsstillerne vil fremheve at kvalifiserte tolker, og retten til å ha med seg kvalifisert tolk, er avgjørende for at informasjonen asylsøkeren gir, gjengis korrekt, og for at det ikke skal oppstå misforståelser mellom myndighetene og asylsøkeren. Dersom prosessen gjennomføres uten kvalifisert tolk, kan mennesker få avslag på feilaktig grunnlag. Det er i tillegg viktig å sikre at alle har mulighet til personlig oppmøte for nemnda, slik at sakene blir bedre belyst. Det vil gi et bedre og riktigere beslutningsgrunnlag.

Forslagsstillerne viser til Dokument 8:22 S (2024–2025), hvor det foreslås endringer i avhørspraksisen de internerte på Trandum utsettes for, blant annet ved at myndighetene fra asylsøkeres opprinnelsesland gjennomfører avhør på norsk jord, uten tolk eller norske myndigheter til stede. Særlig for asylsøkere fra Eritrea og Iran, hvor myndighetene har et uryddig forhold til menneskerettigheter, vil en slik praksis true asylsøkerens rettssikkerhet.

Forslagsstillerne foreslår også å innføre en topartsprosess i UNE, slik de har i våre naboland Sverige og Danmark. Dette bidrar til å sikre full kontradiksjon og muntlig høring. En topartsprosess innebærer at de som har vært førsteinstans i asylsaker, UDI, møter asylsøkeren og advokat i UNE. Dette vil gi både UNE og personen det gjelder, ved advokat, mulighet til å spørre ut UDI, og på denne måten sikre at saken er godt belyst for UNE før vedtak gjøres.

Instruks som gjelder konvertitter

Forslagsstillerne viser videre til oppslag i Vårt Land 5. mars 2025, der Utlendingsnemndas representant Øyvind Havnevik uttaler at kristne konvertitter som må signere på at de fortsatt er muslimer ved retur til Iran, ikke er utsatt for forfølgelse. Konteksten og konsekvensene for de som blir tvunget til å gi en slik bekreftelse, er krevende. For det første er forutsetningen for å slippe fri fra varetekt, isolasjon og nektelse av søvn at man skriver under på bekreftelsen. Dersom man nekter, slipper man ikke fri, og mishandlingen fortsetter inntil man har signert at man fortsatt er muslim og skal unnlate å utøve sin nye kristne tro.

Nektelse av søvn er definert som umenneskelig behandling i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon.

Samtidig så har man ved undertegnelsen av bekreftelsen også kommet i myndighetenes søkelys og konsekvensene ved at man blir pågrepet for eksempel i forbindelse med deltagelse i illegale husmenigheter, vil være atskillig verre. Da har man brutt kontrakten som man har signert om å avstå fra kristne aktiviteter.

Det kan her vises til EUs asylpakt 2024/1347 Qualification Regulation Article 10.3:

«When assessing if an applicant has a well-founded fear of being persecuted, the determining authority cannot reasonably expect that applicant to adapt or change his or her behaviour, convictions or identity, or to abstain from certain practices, where such behaviour, convictions or practices are inherent to his or her identity, to avoid the risk of persecution in his or her country of origin.»

I 2012 ga regjeringen en instruks som gjaldt den tilsvarende situasjonen når det gjelder seksuell legning. Regjeringens instruks gikk ut på følgende:

«Hvis (…) en sentral årsak til søkerens valg om hemmelighold er frykt for forfølgelse, må vilkåret ‘velbegrunnet frykt for forfølgelse’ anses oppfylt, slik at søkeren har rett til flyktningstatus.» ((https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/g042012-ikrafttredelse-av-endringer-i--2/id686817/)

Forslagsstillerne vil foreslå at en lignende instruks gis ut når det gjelder forfølgelse mot konvertitter.

I dokumentet vert følgjande forslag fremja:

1. «1. Stortinget ber regjeringen fremme et forslag som bedre ivaretar rettssikkerheten for asylsøkere når det gjelder tolkning under asylprosessen, herunder en plan for å styrke tolketjenesten i utlendingsforvaltningen.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en topartsprosess i Utlendingsnemnda, herunder å sikre muligheten for personlig oppmøte.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen gi en instruks til utlendingsforvaltningen om hva som skal til for at lovkravet om «velbegrunnet frykt for forfølgelse» skal være oppfylt, etter samme linje som instruksen knyttet til seksuell orientering fra 2012.»

Det vert vist til dokumentet for nærare utgreiing om forslaga.

Dokumenta i saka er tilgjengelege på sakssida på stortinget.no.

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen har uttalt seg til forslaga i brev av 5. mai 2025. Brevet fylgjer som vedlegg til innstillinga. Komiteen har invitert til og har motteke eitt skriftleg høyringsinnspel i saka. Høyringssvaret er saman med dokumenta i saka tilgjengeleg på stortinget.no.

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Lise Christoffersen, leiaren Sverre Myrli, Siri Gåsemyr Staalesen og Terje Sørvik, frå Høgre, Mudassar Kapur og Anne Kristine Linnestad, frå Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine Kleveland, frå Framstegspartiet, Per-Willy Amundsen og Erlend Wiborg, frå Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og frå Raudt, Tobias Drevland Lund, viser til Representantforslag 8:224 S (2024–2025) om en bedre ivaretakelse av asylsøkeres rettssikkerhet. Det er fremja tre forslag i saka, der det blir peika på behovet for tolketenester for å unngå misforståingar i saker, topartsprosess i Utlendingsnemda (UNE) og ein instruks som skal klargjere kva som skal til for at «velbegrunnet frykt for forfølgelse» er oppfylt. Komiteen tok imot brev frå justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen 5. mai 2025, der statsråden kommenterte forslaga.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg gjorde en rekke endringer for å bedre rettssikkerheten i Utlendingsnemnda. Blant annet ble det forskriftsfestet at det som hovedregel skal gis rett til innsyn i saksfremstillingen i merknader fra sekretariatet som er utarbeidet til et nemndmøte, og at rapporter eller vurderinger som er utarbeidet av Landinfo i anledning den konkrete saken, som hovedregel skal fremlegges for utlendingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er enige i at systemet rundt behandlingen av asylbehandling ikke er optimalt. Disse medlemmer viser til at asylsøkere i dag har bedre rettssikkerhet og ankemuligheter enn for eksempel personer som er tiltalt for straffbare forhold. Disse medlemmer ønsker en helhetlig gjennomgang av hele asylprosessen med henblikk på å redusere antall anke- og omgjøringsmuligheter en har. Dette er viktig for å unngå at personer uten grunnlag for opphold får trenert saken sin i lang tid. Disse medlemmer ønsker også å se på hvordan en kan få til raskere asylbehandling, noe som vil være til det beste for både samfunnet og den enkelte asylsøker, som får redusert sin tid i uvisse om hva fremtiden vil bringe.

Tolking under asylprosessen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til utlendingsloven § 81 om at myndighetene må sørge for at utlendingen får mulighet til å fremlegge sine synspunkter på et språk vedkommende kan kommunisere forsvarlig på, samt utlendingsforskriften § 17-2 om asylintervju, hvor det fremkommer at tolk skal tilkalles dersom intervjuet ikke kan foretas forsvarlig på et felles språk.

Flertallet viser også til at det i Utlendingsdirektoratets (UDI) retningslinjer er presisert at det bør stilles særlig høye krav til tolkens kvalifikasjonskrav i asylsøker.

Flertallet mener følgelig asylsøkeres tilgang til kvalifisert tolk er ivaretatt i dagens regelverk og praksis.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at det er svært viktig å ha gode tolker når asylintervju skal gjennomføres. Ekstra viktig er det når det er det ene asylintervjuet og det som blir notert ned der, som danner grunnlag for hele vurderingen av saken. Disse medlemmer har fått sett en sak der det som var lagt til grunn for vedtak, viste seg å være et språkeksempel og ikke nedtegnelser av det som faktisk var sagt i intervjuet. Intervjuet inneholdt dermed grove feil som det ikke var mulig for asylsøkeren å rette opp senere. Disse medlemmer støtter derfor forslaget om en plan om å styrke tolketjenesten i utlendingsforvaltningen, da det er viktig at rettssikkerheten er godt ivaretatt i asylsaker, og fremmer derfor dette forslaget:

«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag som bedre ivaretar rettssikkerheten for asylsøkere når det gjelder tolkning under asylprosessen, herunder en plan for å styrke tolketjenesten i utlendingsforvaltningen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at dersom kravet til tolker økes, slik det ser ut til at Kristelig Folkeparti ønsker, er disse medlemmer redde for at dette vil føre til mangel på tolker, noe som vil føre til lengre ventetider og/eller økte kostnader for skattebetalerne.

Innføre en topartsprosess i Utlendingsnemnda

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til at spørsmålet om å organisere saksbehandlingen i UNE som en topartsprosess har vært drøftet i Stortinget flere ganger tidligere.

Flertallet viser til evalueringsrapporten fra konsulentfirmaet rhKnoff / professor Jan Fridthjof Bernt i 2003, i NOU 2010:12 Ny klageordning for utlendingssaker (Klagesaksutvalget). Utredningen anbefaler å ikke etablere en topartsprosess og peker på at utlendingens rettssikkerhet er best ivaretatt gjennom dagens ordning, hvor sakene forberedes av et nøytralt fagsekretariat i UNE som er inndelt etter sakstyper og landområder.

Flertallet viser også til at saksbehandlingen i en domstol med topartsprosess vil være mer omstendelig og ressurskrevende enn dagens forvaltningsbehandling i UNE.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener rettssikkerheten til asylsøkere er mangelfull, da UNE som klageorgan ikke gir anledning til kontradiksjon. Det er saker der asylintervjuet og det myndighetene legger til grunn for vedtak, bygger på feil. NOAS har vunnet fram i mange slike saker igjennom sitt «Domstolsprosjekt». Det er prøvd en rekke saker av prinsipiell karakter og der det er grunn til å tro at det har vært gjort større feil. At mange slike saker er vunnet i retten, er et tegn på at rettssikkerheten ikke har vært god nok i den ordinære saksbehandlingen. Disse medlemmer viser til at UNE er et domstolliknende organ uten rett til kontradiksjon, og disse medlemmer mener det er dypt problematisk at de som anker et asylvedtak, ikke får mulighet til å forsvare seg muntlig. Disse medlemmer viser til Dokument 8:210 S (2022–2023), Innst. 392 S (2022–2023) Om reform av UNE og Dokument 8:254 (2024–2025) Om reform av UNE og styrking av asylsøkeres rettigheter, som er til behandling i komiteen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at forslaget om topartsprosess vil være ressurskrevende og føre til økte kostnader.

Klargjøring av vilkåret om velbegrunnet frykt for forfølgelse

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Norge er forpliktet etter FNs flyktningkonvensjon til å gi beskyttelse dersom en utlending har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av sin religion og er ute av stand til, eller på grunn av slik frykt er uvillig til, å påberope seg sitt hjemlands beskyttelse.

Disse medlemmer viser også til rundskriv G-36/2020 – Retningslinjer for behandling av asylsaker, hvor det anføres frykt for forfølgelse på grunn av religion. Disse medlemmer mener disse retningslinjene bidrar til en ensartet praksis i tråd med nasjonalt regelverk og Norges internasjonale forpliktelser.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til «non refoulement»-prinsippet, som er et grunnleggende prinsipp i internasjonal rett og i Flyktningkonvensjonen. Etter dette prinsippet har ingen land lov til å sende et menneske tilbake til et land der vedkommende kan være utsatt for fare eller risikere å bli forfulgt.

Disse medlemmer vise til at asylretten er satt under kraftig press som følge av at flere og flere land strammer inn reglene med den hensikt å skremme asylsøkere fra å komme. Tidligere UDI-direktør Frode Forfang skriver i boken «Asylparadokset» på s.145:

«Innstramminger som har til formål å redusere antallet asylsøkere, kan ha store menneskelige omkostninger. Mange tiltak er så harde at de neppe ville vært gjennomført om det ikke var på grunn av frykten for å miste kontrollen på antallet asylsøkere.»

Forfang ønsker med sin bok å få opp en større diskusjon om asylretten slik den fungerer i dag.

Disse medlemmer mener at i mange saker har forvaltningen gått altfor langt i å prioritere innvandringspolitiske hensyn framfor asylretten. Strikken er tøyd så langt at mange i sivilsamfunnet mener Norge er i ferd med å gå på akkord med helt grunnleggende menneskeretter og selve «non refoulement»-prinsippet for blant andre konvertitter.

Disse medlemmer mener dette kan undergrave Norge som rettsstat, og at det derfor er på tide å ramme inn forvaltningens skjønnsutøvelse etter loven.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi en instruks til utlendingsforvaltningen om hva som skal til for at lovkravet om ’velbegrunnet frykt for forfølgelse’ skal være oppfylt, etter samme linje som instruksen knyttet til seksuell orientering fra 2012.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at en utfordring er at enkelte asylanter fabrikkerer sin historie for å øke sjansene for å få opphold. Disse medlemmer mener at konvertitters behov for beskyttelse allerede i dag blir ivaretatt. Disse medlemmer er bekymret for at en liberalisering her vil øke misbruket ved at folk på falskt grunnlag hevder de har konvertert.