Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Kari Mette Prestrud, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, Tobias Drevland Lund, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til at i denne innstillingen behandles Dokument 8:198 S (2021–2022) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grete Wold, Kari Elisabeth Kaski, Marian Hussein, Kathy Lie og Torgeir Knag Fylkesnes om helhetlig aldersfastsettelse for enslige mindreårige asylsøkere.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, merker seg at forslagsstillerne foreslår at regjeringen skal gjennomgå praksis fra enkeltsaker med aldersundersøkelser av enslige mindreårige asylsøkere, herunder undersøke om praksis er i tråd med gjeldende regelverk, og om informert og frivillig samtykke er innhentet. Flertallet registrerer at forslagsstillerne også ber regjeringen iverksette tiltak for å sikre at aldersundersøkelser av enslige mindreårige asylsøkere kun foretas i tilfeller der det er tvil om alder, samt at terskelen for når det er tvil, blir justert, dette for å forhindre at testing blir foretatt der det ikke er strengt nødvendig, jf. forholdsmessighetsprinsippet. Flertallet merker seg at forslagsstillerne ber om igangsettelse av et forskningsprosjekt for å utvikle en metode for psykososiale aldersundersøkelser.
Flertallet merker seg at forslagsstillerne kritiserer dagens praksis med aldersundersøkelser av mindreårige enslige asylsøkere. Forslagsstillerne mener det heller bør foretas et forskningsprosjekt for å utvikle en metode for psykososiale aldersundersøkelser som erstatning for dagens aldersundersøkelser ved bruk av røntgen av tann og hånd. Flertallet merker seg at forslagsstillerne støtter seg på en rapport fra 2016, publisert av Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) og Redd Barna, ved navn «Aldersvurderinger av enslige mindreårige asylsøkere – Over eller under 18?» Flertallet er kjent med at dette er en debatt som har pågått over lengre tid.
Komiteen har mottatt tre skriftlige innspill ved behandlingen av saken. Komiteen viser videre til statsrådens svarbrev.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke forslagene.
Disse medlemmer peker på at dagens rutiner og regelverk allerede danner et godt nok grunnlag for aldersfastsettelse. Disse medlemmer mener det ut fra en samlet vurdering ikke er behov for andre tiltak enn det som brukes av lovgivning i dag. Eventuelt bør en gå motsatt vei av hva forslagsstillerne foreslår, og heller foreslå ytterligere innstramminger.
Når det gjelder representantforslagets punkt 1, mener komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet at det allerede er gode rutiner for oppfølgingen av enslige mindreårige asylsøkere i Norge, og all informasjon om saken, rettigheter m.m. skal formidles på egnet måte med tanke på at de er barn og ikke voksne. Enslige mindreårige asylsøkere får raskt tildelt en representant som skal bistå dem underveis i søknadsprosessen. Gjennom denne representanten blir de informert og orientert om at søker kan unnlate å etterkomme anmodningen, og hvilke konsekvenser dette ev. kan få for saken.
Når det gjelder representantforslagets punkt 2, mener disse medlemmer at det i henhold til utlendingsloven § 88 første ledd kan anmodes om aldersundersøkelser når det i en sak om asyl eller i en sak om oppholdstillatelse ikke er mulig å fastslå med rimelig sikkerhet at vedkommende er over eller under 18 år. I en del saker vil det ikke være tilstrekkelige opplysninger i saken til at det er mulig å med rimelig sikkerhet kunne fastslå om søker er over eller under 18 år. Det er da viktig at utlendingsmyndighetene har verktøy som kan bidra til å opplyse saken på best mulig måte. Dette er også til den enslige mindreårige asylsøkers beste.
Når det gjelder representantforslagets punkt 3, viser disse medlemmer til at da Avdeling for rettsmedisinske fag overtok det nasjonale ansvaret for de medisinske aldersundersøkelsene, ble det nedsatt en faggruppe som sammen med kunnskapssenteret på Folkehelseinstituttet systematisk gikk igjennom all forskning som er gjort på de mest brukte metodene for aldersvurderinger. Konklusjonen var at det var mest vitenskapelig dokumentasjon på metodene som benyttet utvikling av visdomstenner og hånd/håndrot. Det var med andre ord ingen forskningsmessige indikasjoner på at bruken av en psykologisk test av modenhet for fastsetting av kronologisk alder hos ungdom og unge voksne skulle være en bedre metode enn den man bruker i dag.
Disse medlemmer mener dagens lovgivning best mulig ivaretar barnas interesser ved at men med stor sikkerhet kan fastslå deres alder, slik at søker får den behandlingen vedkommende har krav på. På bakgrunn av dette støtter ikke disse medlemmer forslagene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre påpeker at behovet for en vurdering av alder ved behandlingen av asylsøknader er av betydning for vurdering av beskyttelsesbehov, opphold på humanitært grunnlag og identitet. Disse medlemmer viser til at feilvurderinger av alder i ytterste konsekvens fører til at barn vurderes som voksne og tvangssendes til hjemlandet i strid med Norges internasjonale forpliktelser. Det er derfor viktig at de metodene man bruker, er så helhetlige og gode som mulig, og at de uansett anvendes med forsiktighet og alltid sett i sammenheng med andre opplysninger i den aktuelle saken.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til FNs retningslinjer om at aldersvurderinger skal være helhetlige og ta hensyn til både den fysiske og psykologiske utviklingen. Psykososiale aldersundersøkelser er ikke i bruk i Norge, men ville kunne bidra til en mer helhetlig aldersfastsettelse. Ved å utvikle verktøy som vurderer alder etter flere indikatorer, vil sannsynligheten for riktig fastsettelse øke og gi en mer korrekt vurdering av asylsøknadene.
Disse medlemmer understreker at BioAlder som metode i dag vektlegges i for stor grad, noe rapporten fra NOAS og Redd Barna underbygger og kritiserer. Metoden er høyst usikker, og det anbefales derfor utvikling av en metode for psykososiale aldersundersøkelser, slik at man ved å ha to metoder vil kunne gi sikrere resultat og være i tråd med FNs retningslinjer.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å sikre at aldersundersøkelser av enslige mindreårige asylsøkere kun foretas i tilfeller der det er tvil om alder, samt at terskelen for når det er tvil, blir justert, dette for å forhindre at testing blir foretatt der det ikke er strengt tatt nødvendig, jf. forholdsmessighetsprinsippet.»
«Stortinget ber regjeringen igangsette et forskningsprosjekt for å utvikle en metode for psykososiale aldersundersøkelser.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til statsrådens svarbrev, hvor det blant annet vises til medisinske aldersundersøkelser som viktige og nødvendige verktøy for utlendingsforvaltningen i saker hvor enslige mindreårige asylsøkere ikke har tilstrekkelig dokumentasjon på identiteten og det er tvil om hvorvidt søker er over eller under 18 år. Aldersundersøkelser benyttes kun i saker hvor det ikke er mulig å fastslå med rimelig sikkerhet om utlendingen er over eller under 18 år. Det understrekes at de medisinske aldersundersøkelsene ikke alene avgjør saken, men at resultatet er ett av flere momenter i en konkret helhetsvurdering. Flertallet viser til at dagens metode for aldersundersøkelser er basert på en grundig kunnskapsoppsummering av Avdeling for rettsmedisinske fag ved OUS, hvor denne ble funnet å gi det sikreste aldersestimatet.
Flertallet viser ellers til statsrådens vurdering av de enkelte punktene i representantforslaget og stiller seg bak disse vurderingene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter forslaget om helhetlig aldersfastsettelse for enslige mindreårige asylsøkere.
Disse medlemmer viser til innspillet fra Vergeforeningen Følgesvennen til forslaget, der de understreker at dagens praksis med alderstesting er svært problematisk og inneholder en stor risiko for feilklassifisering. Disse medlemmer vil videre vise til at Vergeforeningen Følgesvennen påpeker at det er mangel på informert samtykke, noe som også er problematisk. Enslige mindreårige asylsøkere blir, slik praksis er i dag, presentert et samtykkeskjema til aldersundersøkelse under politiregistrering. Dette skjer til tross for at aldersundersøkelse kun skal foretas når det er særlig tvil om hvorvidt søkeren er under eller over 18 år. Disse medlemmer vil understreke at det opplyses i skjemaet om at resultatet av aldersundersøkelsen vil sees i forhold til de øvrige opplysningene om alderen til søker, og at dersom søker velger ikke å gjennomføre aldersundersøkelsen, vil dette kunne få betydning for søkerens sak. Det opplyses ikke i skjemaet hva som kan være konsekvensene av undersøkelsen. Disse medlemmer mener at dette neppe kan kvalifisere som et informert samtykke. Dette ble også påpekt av advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS i 2015, som på oppdrag fra Utlendingsdirektoratet (UDI) avga en juridisk utredning av samtykke som behandlingsgrunnlag i UDI. Her ble det påpekt at det er krevende å sikre at samtykke er gitt på informert grunnlag, noe som kan medføre at kravene til gyldig samtykke ikke er oppfylt. Disse medlemmer viser til tre minimumskrav som Vergeforeningen mener er nødvendige for at et samtykke skal kunne regnes som informert:
-
utfyllende informasjon om hvilke feilmarginer det er på resultatet av testen,
-
opplysning om nøyaktig hvor stor vekt UDI legger på denne testen, og
-
hvilke konsekvenser et resultat som ikke er i samsvar med oppgitt alder, vil kunne få.
Disse medlemmer vil understreke at feilvurdert alder kan ha store konsekvenser for den enkelte søker. Enslige mindreårige asylsøkere som gruppe er i en særlig sårbar situasjon, og det kan ha store konsekvenser å få feil alder som resultat av alderstestene som benyttes i dag.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide tydelige retningslinjer for hva et informert samtykke til aldersundersøkelse skal innebære, og påse at de relevante myndighetene som møter enslige mindreårige asylsøkere, gir tydelig informasjon, slik at et informert samtykke kan foretas.»
Komiteens medlem fra Venstre støtter en gjennomgang av praksis knyttet til aldersbestemmelse av enslige mindreårige asylsøkere for å kontrollere at praksis er i tråd med regelverket. Det vises i denne sammenheng til at UDIs retningslinje for aldersvurdering ble endret i 2020 og nå åpner for at saksbehandler i større grad kan legge mer vekt på andre momenter enn de medisinske aldersundersøkelsene. Dette bidrar til en mer samlet vurdering av de konkrete opplysningene i den individuelle saken. Dette medlem mener at man i forbindelse med en gjennomgang av praksis bør se til at det ikke gjøres unødvendige undersøkelser, og dessuten at regjeringen bør komme tilbake til Stortinget på egnet måte med resultatene av en slik gjennomgang.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå praksis fra enkeltsaker med aldersundersøkelser av enslige mindreårige asylsøkere, herunder undersøke om praksis er i tråd med gjeldende regelverk og retningslinjer, om det foretas unødvendige undersøkelser, og om informert og frivillig samtykke er innhentet, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
