Fremtidens havbruk - Bærekraftig vekst og mat til verden

I havbruksmeldingen foreslår regjeringen et nytt og mer helhetlig system for forvaltningen av akvakulturnæringen. Forslagene tar sikte på å legge til rette for en fremtidsrettet akvakulturnæring, som kan fortsette å være en bærebjelke i norske kystsamfunn.

Akvakultur er en viktig næring for Norge. Den gir verdiskaping, aktivitet og matproduksjon langs kysten. Næringen gir et viktig bidrag til norsk matsikkerhet. Akvakulturnæringen har i dag betydelige utfordringer knyttet til miljøpåvirkning, biosikkerhet og dyrevelferd.

For å opprettholde handelsavtaler og sikre inntekter fra eksport av oppdrettsfisk, er et godt omdømme avgjørende. Et godt omdømme bygger tillit hos internasjonale handelspartnere og forbrukere, noe som bidrar til å sikre stabile eksportmuligheter. Et godt omdømme kan også tiltrekke investeringer, som igjen kan bidra til innovasjon og økt verdiskaping.

Regjeringen foreslår i meldingen at et nytt system skal regulere den faktiske påvirkningen som akvakultur har på miljø, fiskehelse og fiskevelferd. Reguleringen av akvakultur skal i all hovedsak fremgå av bestemmelser i lov og forskrift fremfor vilkår i enkeltvedtak eller tillatelser.

I meldingens kapittel 5 er utfordringene med dagens system presentert. Regjeringens forslag til nye tiltak følger i kapitlene 6 til 10 og gjelder blant annet areal og digitalisering, akvakulturtillatelser, lakseluspåvirkning, velferd og rømming.

De økonomiske og administrative konsekvensene av regjeringens forslag fremgår av kapittel 12. Regjeringen har vurdert forslagenes konsekvenser for miljø og fiskevelferd samt samfunnsøkonomiske konsekvenser, næringsmessige konsekvenser, regionale og administrative konsekvenser.

Komiteen avholdt høring om Meld. St. 24 (2024–2025) den 13. mai 2025. Det ble også åpnet for å inngi skriftlige innspill. Opptak av høringen samt de skriftlige høringsinnspillene er tilgjengelige på sakens side på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tobias Hangaard Linge, Runar Sjåstad, Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Nikolai Astrup, Olve Grotle, Sveinung Stensland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, Per Ivar Lied og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Meld. St. 24 (2024–2025) Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, der regjeringen legger frem forslag til endringer i virkemiddelbruken i forvaltningen av akvakulturnæringen. Komiteen viser til at det ble avholdt skriftlig høring 13. mai 2025. Komiteen viser til at meldingens mål er å øke verdiskapningen for akvakultur innenfor rammene av akseptabel miljøpåvirkning, biosikkerhet og fiskevelferd.

Generelle merknader

Komiteen viser til at sysselsetting og verdiskaping i havbruksnæringen har bidratt til utvikling av kystsamfunn. I tillegg gir næringen et viktig bidrag til matsikkerhet og bidrar med viktige inntekter til fellesskapet. Arbeidsplassene innen havbruk utgjør fremtidsrettet sysselsetting med stabile arbeidsplasser, som kan utvikles til flere helårlige arbeidsplasser over tid, både direkte tilknyttet næringen og i leverandørindustrien. Komiteen viser til at litt over 10 000 personer er direkte sysselsatt i akvakulturnæringen, og i 2023 ble den samlede sysselsettingen beregnet til rundt 59 000 personer. Etter å ha nådd et toppunkt på tonn matfisk i 2021 har produksjonen stagnert som følge av miljømessige forhold. Førstehåndsverdien av matfisk har likevel økt som følge av økte laksepriser og svekket norsk krone, og nådde i 2023 et toppunkt på 114 mrd. kroner. Eksportverdien var rekordhøy i 2024 og økte med 2 pst. sammenlignet med 2023.

Komiteen ser det som viktig at havbrukspolitikken ivaretar samfunnskontrakten som følger med å benytte fellesskapets arealer og ressurser til matproduksjon og verdiskaping. Oppdrettsnæringen benytter betydelige arealer i kommunal sjøallmenning, og komiteen mener det derfor er viktig at vertskommunene sikres en rettmessig og forutsigbar andel av den verdiskapingen som skjer.

Komiteen er positiv til et mål om at havbruksnæringen i større grad skal bidra til å skape og videreutvikle arbeidsplassene lokalt, og at sesongtilpasningen i større grad kan bidra til trygge og stabile helårlige arbeidsplasser. Komiteen har notert seg at dette har vært spilt inn av ulike næringsaktører over mange år.

Komiteen vil ha en bredere, mer mangfoldig og mer framtidsrettet havbrukspolitikk. Det betyr blant annet en målrettet politikk for oppdrett av nye, lavtrofiske arter som tare, blåskjell og ulike marine planter – med klare vekstmål og arealtilgang, nye eller forsterkede krav og støtte til gjenbruk av slam, utslippsreduksjon og fôr med lav miljøbelastning og en helhetlig politikk for marin sirkulærøkonomi.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at Norge har gode naturgitte forutsetninger, høy kompetanse og innovative selskaper, samt verdensledende forskningsmiljøer på miljø, fiskehelse og fiskevelferd. Dette legger til rette for et stort potensial for økt vekst og videre utvikling i næringen, men dette fordrer at de riktige grepene tas.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at bærekraftig sjømatproduksjon er en av de viktigste næringene langs kysten, med et betydelig potensial for videre utvikling og vekst. Norge er verdensledende innen oppdrett av laks, med en produksjon som utgjør mer enn halvparten av den globale produksjonen.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, mener det er viktig å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping fra akvakulturnæringen innenfor bærekraftige rammer, og ser et stort potensial for utvikling av norsk akvakultur.

Dette flertallet viser til at Norge de kommende tiårene må styrke og bygge opp eksportnæringene.

Et fjerde flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, mener at det er bred konsensus om at miljøsituasjonen i havbruksnæringen er kritisk, og at man må legge til grunn en stor omstilling for å sikre bedre miljøhensyn, biosikkerhet og dyrevelferd. Det nåværende reguleringsregimet gjennom trafikklyssystemet bidrar ikke i tilstrekkelig grad til å løse disse utfordringene – men legger heller ikke opp til vekst. Ekspertgruppens rapport på lakseluspåvirkning i produksjonsområdene i 2024 slo fast at det er lav risiko for lusepåvirkning i kun 3 av 13 produksjonsområder langs kysten. Dette vil i praksis kunne føre til en stans i produksjonsvekst for samtlige av de store produksjonsområdene ved neste fargelegging innenfor nåværende system. Dette flertallet mener at det mest forutsigbare for næringen er at det kommer et nytt reguleringsregime på plass som ivaretar hensynet til miljø, dyrevelferd og biosikkerhet, og som samtidig klarer å legge til rette for videre vekst.

Dette flertallet vil videre peke på at næringen i dag står overfor store utfordringer knyttet til blant annet rømming, sykdommer og avfall som må løses som en forutsetning for framtidig vekst. Dette flertallet vil ha strengere standard for fiskehelse i tråd med dyrevelferdsmeldingen og legge til rette for alternative driftsformer. Dødeligheten må reduseres, både for oppdrettsfisk og for rensefisk, og fiskevelferden må bli betydelig bedre. Rømminger må begrenses og lakselusnivåene holdes lave.

Et femte flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, mener det er viktig å legge til rette for at næringen kan vokse, og at næringen kan utvikle ny teknologi for å bli mer bærekraftig, og å redusere byråkratiet gjennom en mer enhetlig og helhetlig forvaltning. Dette flertallet har merket seg at næringen i dag reguleres gjennom en rekke departementer, direktorater, særlover og tilsynsorganer. Dette flertallet mener det må være mulig å regulere en av Norges viktigste næringer på en mer hensiktsmessig måte.

Et sjette flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, er opptatt av å legge til rette for en framtidig havbruksnæring og ivareta hensynet til næringens lønnsomhet gjennom å sikre forutsigbare spilleregler og langsiktige investeringer, og hensynet til natur, klima og villaks. Dette flertallet vil spesielt understreke behovet for å få fortgang i investeringer i og overgang til lav- og nullutslippsteknologi i næringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det var på høy tid at denne meldingen ble lagt frem av regjeringen. Havbruksnæringen har blitt stemoderlig behandlet av regjeringen gjennom hele stortingsperioden, og den eneste saken av stor betydning for næringen som har blitt levert fra regjeringen og behandlet i Stortinget, er saken om en ekstraordinær beskatning av næringen, grunnrenteskatten. Disse medlemmer er likevel kritiske til at regjeringen har hatt fire år på å utarbeide en stortingsmelding, hvor svært mye utredningsarbeid gjenstår, mens Stortinget i realiteten har fire uker på å behandle den. En melding om rammebetingelsene til Norges viktigste fastlandseksportør hadde fortjent en grundigere behandling i Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det har vært viktig for akvakulturnæringen at Stortinget finner sammen om noen tydelige, overordnede prinsipper. Dette har vært viktig for disse medlemmer i arbeidet med meldingen. Disse medlemmer mener det er mulig å samle seg om noen førende prinsipper i havbruksforvaltningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det må legges bedre til rette for vekst i havbruksnæringen de kommende årene. Veksten det siste tiåret har i all hovedsak kommet på grunn av økte priser og svingninger i valutakurser, ikke på grunn av økt volum. Disse medlemmer mener prinsipielt at gode lokaliteter må få lov til å vokse, gitt at man er innenfor bærekraftige rammer. Slik sett peker deler av stortingsmeldingen i en positiv retning.

Disse medlemmer er svært bekymret for at regjeringens forslag vil medføre store nedtrekk i produksjonen, særlig på Vestlandet. Dette kan sette viktige distriktsarbeidsplasser i fare, og gjøre investeringer i fremtidens teknologi vanskeligere.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil peke på at mange familieeide selskaper og lokalbaserte aktører i næringen frykter at de blir taperne i et nytt system der det er sterkere insentiver enn i dag til å flytte produksjonsrettigheter og verdier over i større og mer konsentrerte eierstrukturer. Disse medlemmer deler denne bekymringen.

Det bør derfor ikke gjennomføres strukturelle endringer som opphever dagens regler knyttet til selskaps-MTB eller en ny fordelingsnøkkel, før konsekvensene er utredet bedre (og har vært på offentlig høring) enn det regjeringen foreslår.

Disse medlemmer vil legge til rette for reelle vekst- og utviklingsvilkår for små og mellomstore selskaper. Dette er selskaper som ofte leder an i miljøomstilling, sirkulære løsninger og bruk av ny teknologi.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Venstre vil at Stortinget skal stille klare og forpliktende mål for fiskevelferd, lakselus og klimautslipp. Samtidig må regjeringens forslag til lusekvotesystem og avvikling av selskaps-MTB konsekvensutredes grundigere enn tilfellet er i havbruksmeldingen, før det er grunnlag for å ta endelig stilling til forslagene. Disse medlemmer vil bruke erfaringene fra evalueringene av trafikklyssystemet (spesielt de internasjonale evalueringene) til å utvikle et bedre og mer presist styringssystem med åpne data og transparente metoder.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener strenge reguleringer og krav til havbruket er nødvendig for at næringen utvikles i riktig retning. Disse medlemmer vil bidra til fortsatt utvikling av havbruket ved å stille strenge miljøkrav og med ordninger som belønner innovasjon og teknologimangfold. Det kystbaserte havbruket må over på mer bærekraftige driftsformer som lukkede anlegg.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener at følgende hovedprinsipper bør legges til grunn for en ny politikk for havbruksnæringen:

• rask miljøomstilling, men med ryddige og forutsigbare rammer,

• videreføre grunnlaget for et mangfoldig og lokalt eierskap i næringen, og

• en politikk for sirkularitet, nye arter og fôr

Disse medlemmer mener at miljøbelastningen fra havbruksnæringen må reduseres kraftig, og det må være en langsiktig målsetting at framtidens havbruk blir utslippsfritt. Samtidig må omstilling skje med rammevilkår som er teknologinøytrale, med ordninger som er grundig utredet, og med avklarte spilleregler og økonomiske rammevilkår som gjør overgangen enklest mulig.

Disse medlemmer vil understreke at det er behov for å få på plass en ny og kraftfull miljøteknologiordning raskt – med insentiv til investering i og omlegging til nullutslippsanlegg og å innføre en form for lokalitetsbonus for dokumentert lav påvirkning. Disse medlemmer er åpne for at en slik ordning kan rulles ut i to trinn, fordi en avgrenset miljøfleksordning i såkalte røde soner allerede har vært på høring og kan iverksettes umiddelbart.

Utfordringer i dagens system

Komiteen viser til at meldingen beskriver utfordringer i dagens system, herunder knyttet til miljøpåvirkning, lakselus, rømming, fiskevelferd og insentivstrukturen i trafikklyssystemet. Komiteen registrerer at det med dagens system styrer mot gult i alle produksjonsområder. Komiteen viser videre til at meldingen foreslår et nytt og mer helhetlig system for forvaltningen av akvakulturnæringen. Det nye systemet, som foreslått i havbruksmeldingen, skal regulere den faktiske påvirkningen som akvakultur har på miljø, fiskehelse og fiskevelferd. Reguleringen av akvakultur skal i all hovedsak fremgå av bestemmelser i lov og forskrift fremfor vilkår i enkeltvedtak eller tillatelser.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at norske elver er leveområdet til en tredel av de globale villaksbestandene, og at det derfor hviler et tungt ansvar på norske myndigheter for å ta vare på livet i de norske fjordene og vassdragene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til at regjeringens havbruksmelding fremhever de store utfordringene som dagens system står overfor, og peker ut en viktig retning for fremtidens forvaltningsregime. Dette flertallet er innforstått med at det ligger an til nullvekst i flere produksjonsområder, og at tilstanden for villaksen er kritisk. I tråd med stortingsmeldingen mener dette flertallet det er behov for ytterligere tiltak for å redusere miljøpåvirkningen.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener at regjeringen i havbruksmeldingen foreslår gode og riktige grep for å sette havbruksnæringen på et mer bærekraftig spor, med et nytt system som «skal regulere den faktiske påvirkningen som akvakultur har på miljø, fiskehelse og fiskevelferd». Dette flertallet mener at å sette miljøets tålegrenser og fiskens velferd som rammer for havbruksnæringen vil tjene næringens videre utvikling, effektivitet og omdømme, slik miljøkrav har gjort i mange andre industrier.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne vil understreke alvoret i situasjonen for miljøtilstanden i de norske fjordene og vassdragene. Det haster å få på plass tiltak som monner. Per i dag utgjør norsk oppdrett en stor trussel for miljøet i fjordene våre og for villaksen, og lederen for Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) uttalte det følgende til Dagens Næringsliv 28. mai 2025: «Fremtiden for villaksen er bekmørk.»

Disse medlemmer vil understreke at til nå har næringen fått vokse omtrent uhemmet, med svært få miljøkrav. Veksten i næringen har gitt verdiskaping, men denne har gått på bekostning av lokal verdiskaping fra fiskeri og rekreasjon, skapt store dyrevelferdsproblemer, bidratt til klimagassutslipp og vesentlig svekket miljøtilstanden i norske fjorder. Disse medlemmer mener dagens havbruksvirksomhet ikke er bærekraftig.

Disse medlemmer viser til at det er et hyppig uttrykt mål fra nåværende og tidligere regjeringer, samt havbruksnæringen selv, at norsk oppdrett skal være en bærekraftig næring. Svært høy miljøkvalitet og dyrevelferd må være et premiss for en stor og profitabel næring som selger produkter basert på et kjernebudskap om sunn høykvalitets mat fra ren norsk natur.

Disse medlemmer viser til at rapporter og kartlegginger gjennom flere år har påvist store problemer i havbruksnæringen med dyrevelferd og svært høy dødelighet på oppdrettsfisk og rensefisk. Det er dokumentert store og økende problemer for villaks og sjøørret relatert til oppdrett, og villaks er på rødlista. Den framvoksende næringen torskeoppdrett har i prinsippet minst like store utfordringer som lakseoppdrett og har gjennom flere epoker ikke greid å håndtere problemer med gyting i merd, rømming m.m. Utslipp av næringsstoffer fra lakseoppdrett er svært store. Impregneringsmidler til oppdrettsmerder inneholder miljøgifter med omdiskutert miljøeffekt. Det er ikke definert klare klimamål for oppdrett.

Disse medlemmer konstaterer at det ikke er dekning for å hevde at norsk oppdrettsnæring i dag er bærekraftig. Disse medlemmer viser til at regjeringen i havbruksmeldingen slår fast at dagens regulering «ikke gir tilstrekkelige økonomiske insentiver til drift i samsvar med hensikten bak den nåværende miljøreguleringen gjennom justering av MTB/Trafikklyssystemet», og «ikke tilstrekkelige insentiver til å ivareta dyrevelferden». Meldingen viser videre til at «Analyser av dagens system viser at miljøtilstanden på kysten vil utvikle seg på en måte som ikke gir rom for videre vekst i produksjon».

Disse medlemmer viser til at norsk oppdrettsnæring har svært høy faglig og teknisk kompetanse og stor investeringsevne. Dagens system har i praksis overlatt mye ansvar for miljø og dyrevelferd til næringen selv, i samsvar med næringens ønsker. De veldokumenterte problemene med miljø og velferd i næringen viser at næringen likevel ikke har tatt, eller greid å ta, dette ansvaret. Disse medlemmer viser videre til at representanter for havbruksnæringen i komiteens høring om meldingen tilsynelatende reserverte seg sterkt mot både situasjonsbeskrivelsen for havbruksnæringen og tiltakene i regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at havbruksnæringen har et betydelig miljøavtrykk og har skapt store arealkonflikter med andre brukere av kysten og fjordområdene. Åpne oppdrettsanlegg uten krav til rensing eller oppsamling av gjødsel og overskuddsfôr forårsaker stor forurensing som fordriver lokale fiskearter og truer de lokale fiskeriene på villfisk. Videre fører manglende kontroll over rømming til at rømt oppdrettsfisk gyter i elvene og forurenser genetikken i de unike elvestammene. Disse medlemmer viser til at Vitenskapelig råd for villaksforskning i mange år på rad har framholdt miljøpåvirkning fra havbruksnæringen som den største trusselen mot vill atlantisk laks.

Videre forårsaker lakselus høy dødelighet blant oppdrettslaks. Bekjempingsmidler mot lakselus påfører også stor skade på lokale skalldyr, som reke, krabbe og skjell. Det brukes titalls millioner rensefisk hvert år, og det er ikke gjort rede for hva som skjer med dem. Luseproblematikken henger sammen med både miljøkriminalitet og dyrevelferd. Den utgjør en uakseptabel trussel mot fiskevelferd og kan ikke fortsette. Omfattende smitte av virussykdommer medfører også stor dødelighet og behov for nedstengning av anlegg og slakting av mange millioner laks.

Disse medlemmer mener at tiltakene som er foreslått i meldingen, i stor grad kun fokuserer på å bekjempe lakselus, og mener derfor at meldingen i altfor liten grad kommer med tiltak som vil behjelpe øvrig forurensnings- eller rømmingsproblematikk. Disse medlemmer mener derfor meldingen legger opp til en uforsvarlig vekst i en næring som ikke er i nærheten av å løse problemene næringen møter med rømming eller forurensning.

Mål og retning for havbruksnæringen

Komiteen mener at Norge som havnasjon, med lange tradisjoner for marin ressursutnyttelse, har en særlig forpliktelse til å bidra til bærekraftig matproduksjon. FN og FAOs vurderinger peker på økende behov for mat fra havet, og det er naturlig at Norge tar en ledende rolle i dette arbeidet.

Komiteen mener at målet må være en verdensledende og bærekraftig havbruksnæring som bidrar til nasjonal økonomi og global matforsyning, samtidig som naturmiljø, dyrevelferd og sameksistens ivaretas. Fremtidig regulering skal være kunnskapsbasert og bygge på faktisk miljøpåvirkning. Komiteen understreker at ulike modeller må utredes før endelig vedtak fattes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for fremtidig regulering av havbruksnæringen basert på faktisk miljøpåvirkning og innrettet med individuelle insentiver, inkludert regjeringens foreslåtte modell, havbruksutvalgets forslag og dagens rammeverk. Utredningene skal sendes på offentlig høring, og valg av reguleringsmodell skal legges frem for Stortinget til endelig behandling.»

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, støtter den overordnede retningen som havbruksmeldingen peker ut.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, mener at forvaltningssystemet fremover må legge til rette for individuelle insentiver for de som drifter godt, har god dyrevelferd og lite miljøpåvirkning.

Videre har dette flertallet forståelse for de selskapene som uttrykker bekymring for en slik endring, begrunnet i endringer i verdsettelse av enkelte selskaper når MTB-taket vurderes avviklet. Dette flertallet legger til grunn at dette vil bli videre drøftet i utredninger som skal følge opp Stortingets vedtak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne støtter regjeringens mål om at det ikke er mengden fisk som produseres, men hvordan den produseres, som må være av størst betydning i et nytt reguleringsregime. Disse medlemmer viser videre til NOU 2023: 23 Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskaping og er positive til et system som sørger for ivaretagelsen av miljø, biosikkerhet, fiskevelferd, klima og hensiktsmessig bruk av areal, og at regulering av akvakulturvirksomhet i større grad enn i dag må klare begrense miljøpåvirkning og ivareta biosikkerhet. Som et minimum mener disse medlemmer at akvakulturnæringen i større grad må ta bedre vare på fisken, og at det må på plass større individuelle incentiver enn i dag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Senterpartiet er enig med regjeringen i at havbruk må reguleres etter faktisk og målbar påvirkning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne mener at for å få til vekst er virkemidlene som regjeringen foreslår i havbruksmeldingen, et godt utgangspunkt, herunder at MTB-taket på selskapstillatelsene avvikles, og at det samtidig innføres en omsettelig lusekvote på produksjonsområdenivå.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at bare ved å stille klare krav til teknologi, som for eksempel fysisk barriere mellom oppdrettsfisk og villfisk, og andre viltlevende organismer, er det mulig å oppnå bærekraftig oppdrett. Ved å kreve lukkede anlegg vil en i tillegg unngå forurensning fra not-impregnering, kjemisk lusebehandling, maneter, rensefisk og dårlig dyrevelferd.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke Mattilsynets, Fiskeridirektoratets og Miljødirektoratets sanksjonsmuligheter overfor oppdrettsproduksjon som ikke er i tråd med krav til fiskevelferd og miljø.»

«Stortinget ber regjeringen gi Mattilsynet hjemmel til å fradømme oppdrettere med høye tapstall over tid retten til å holde dyr.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som sikrer at all kjemisk behandling mot sykdom og lus i oppdrettsanlegg skal foregå i lukkede enheter, og at behandlingsvannet skal inaktiveres og slippes ut i områder som er spesielt utpekt til dette, ikke i gyteområder, gytefelt eller rekefelt.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hjemfallslover for oppdrettskonsesjoner, hvor oppdrettskonsesjoner tidsbegrenses til 20 år. Utløpt konsesjon føres tilbake til staten, eller videreføres gjennom ny konsesjonsbehandling.»

«Stortinget ber regjeringen gjennom forskrift eller annet lovverk utarbeide og innføre strengere krav til innholdet i fiskefôr, for å hindre tilføring av skadelige stoffer til oppdrettsfisken som deretter kan overføres til mennesker. Andel tilført fôr som kan direkte brukes til menneskemat, skal ha en maksgrense.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som sikrer at nye tillatelser til fiskeoppdrett skal ha krav om lukkede anlegg, som sikrer at merdene er rømningssikre og forurensningsfrie, som gir full sykdomskontroll og høy fiskevelferd, og som sikrer at fisken er lusefri. Det må settes en frist for når alt fiskeoppdrett skal tilfredsstille disse kravene, og utarbeides en overgangsplan der konsesjonseiere premieres for tidlig overgang til lukkede anlegg.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å avvikle privat omsetning av oppdrettstillatelser.»

«Stortinget ber regjeringen foreslå regelverk hvor høye tapstall fører til nedtrekk i total tillatt produksjon. Dødelighet over 5 pst. som følge av lakselus eller sykdommer eller som på annen måte kan tilskrives dårlig dyrevelferd, skal være en produksjonsregulerende faktor.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som sikrer at oppdrett av fisk og andre marine arter i landanlegg, gjennom hele artens livsløp, skal ha samme krav som til lukkede anlegg i sjø. Tildelt areal til slike anlegg skal tildeles etter strenge kriterier i plan- og bygningsloven, jordloven, naturmangfoldloven, forurensingsloven og mineralloven.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som sikrer at eiere av oppdrettsanlegg blir holdt økonomisk ansvarlig ved rømming.»

Kunnskapsgrunnlag, datagrunnlag og teknologi

Kunnskapsgrunnlag

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, understreker viktigheten av et godt, åpent og grundig kunnskapsgrunnlag for regulering av havbruksnæringen. Det skal utvikles mer helhetlig kunnskap om havbrukets faktiske og relative miljøpåvirkning på den norske villaksbestanden. Flertallet viser til behovet for bred faglig deltakelse og åpenhet om metoder og modeller.

Erfaringene fra evalueringen av trafikklyssystemet skal benyttes i utviklingen av ny regulering, og bidra til styrket forskning på og overvåkning av lakselus, villfisk og gytebestandsmål.

Flertallet mener det skal satses på bedre overvåkning og datainnhenting, blant annet gjennom bruk av ny teknologi og automatisk dataoverføring fra oppdrettere til myndigheter.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke det tekniske og biologiske datagrunnlaget for vurdering av miljøpåvirkning, inkludert overvåkning av lakselus, villfisk og fiskevelferd, med bruk av ny teknologi og automatisert datainnsamling.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utvikles et mer helhetlig og grundig kunnskapsgrunnlag for havbrukets miljøpåvirkning, herunder næringens faktiske og relative påvirkning på den norske villaksbestanden. I dette arbeidet skal det delta et bredt sammensett utvalg av forskere og fagfolk, og det skal fortsatt være åpenhet om metoder og modeller.»

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at erfaringene fra evalueringen av trafikklyssystemet skal brukes til å forbedre beslutningsgrunnlaget, og støtte utviklingen av en eventuell ny regulering. Dette gjelder blant annet at forskning og overvåkning knyttet til grenseverdier for villfiskdødelighet, effekter av lusepåslag på villaksbestander og bestandsvurderinger av gytebestandsmål mv. forsterkes.»

Et fjerde flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, peker også på behovet for å bygge kunnskap regionalt gjennom involvering av grunneiere, lokale oppdrettsselskap og kunnskapsmiljøer for eksempel knyttet til viktige lakseførende vassdrag.

Behov for et oppdatert kunnskapsgrunnlag om havbruksnæringens påvirkning på vill laksefisk

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, vil understreke at regulering av både villaksen og havbruket må reguleres ut fra best mulig kunnskap, og at det er viktig at det i næringen både er stor tillit til kunnskapen om havbruket og lakselusens faktiske og relative påvirkning på villaksen samt de tiltak som iverksettes på bakgrunn av dette. Flertallet peker også på at det i meldingen blir lagt opp til at det skal gjennomføres svært store investeringer i næringen de neste tiårene, og at man må ha så stor sikkerhet som mulig for at dette er riktig og virkningsfullt.

Flertallet mener at det må utvikles et kunnskapssystem med et enda mer helhetlig og grundig kunnskapsgrunnlag for havbrukets miljøpåvirkning som også kan styrke konsensus mellom samfunnsaktørene. Dette omfatter næringens faktiske og relative påvirkning på den norske villaksbestanden og organiseringen av systemet for evaluering av lusepåvirkning. Flertallet mener videre at dette utredningsarbeidet av kunnskapssystem og kunnskapsgrunnlag må ha deltakelse fra et bredt sammensatt utvalg av forskere og fagfolk. Dette inkluderer også uavhengige forskere fra institusjoner som ikke er deltakere i trafikklyssystemet, og at det fortsatt skal det være åpenhet om metoder og modeller.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil peke på at Norge har ledende fagmiljøer knyttet til forskning på matfisk, fiskevelferd og havbruk, og at det i dag ligger et godt kunnskapsgrunnlag til grunn for trafikklyssystemet. Dette flertallet vil påpeke at det er stor faglig oppslutning om lakselusens påvirkning på villaksbestanden. Dette flertallet er likevel enige i at det bør utvikles et mer helhetlig kunnskapsgrunnlag som sikrer god dialog, og har derfor fremmet forslag for å imøtekomme dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det er svært mange høringsinnspill som peker på en usikkerhet og faglig uenighet om i hvilken grad dagens modeller fanger opp den faktiske og relative påvirkningen utslipp av lus fra havbruk har på vill laksefisk.

Disse medlemmer understreker at mye av kunnskapsutfordringene handler om kvaliteten på forskningsbasert kunnskap – data, modeller og resultater.

Disse medlemmer peker videre på at det internasjonalt for lengst er etablert at man må ha uavhengige fagfellevurderinger for å sikre kvaliteten på forskningsbasert kunnskap som publiseres og anvendes. Videre at man har etablert vitenskapelige fagfellevurderinger som er uavhengige i vurdering av forskningspublikasjoner i internasjonale tidsskrifter og for søknader om forskningsprosjekter (for eksempel Forskningsrådet og EUs forskningsprogrammer). Disse medlemmer understreker at denne etablerte internasjonale gullstandarden også må brukes for vurdering av trafikklyssystemets forskningsbaserte vurderinger av luseindusert dødelighet til vill laks (og vill sjøørret), spesielt i lys av de store implikasjonene for miljømessig og økonomisk bærekraft. Disse medlemmer viser videre til at dette vil innebære følgende, og at det er veletablerte praktiske kriterier for dette internasjonalt: (a) Full åpenhet om data, metoder og resultater, som innebærer at alt skal kunne reproduseres av uavhengige forskere, (b) de som evaluerer forskningen skal være uavhengige fra de som gjennomfører forskningen.

Disse medlemmer mener videre at erfaringene fra evalueringen av trafikklyssystemet må brukes til å forbedre tilliten og beslutningsgrunnlaget og støtte utviklingen av eventuelt ny organisering av trafikklyssystemet i samsvar med veletablerte prinsipper for å sikre kvalitet og uavhengighet, ny regulering av luseindusert påvirkning på villaks, blant annet at forskning og overvåkning knyttet til grenseverdier for villfiskdødelighet, effekter av lusepåslag på villaksbestander og bestandsvurderinger av gytebestandsmål m.m. forsterkes.

Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, mener at det må nedsettes et bredt sammensatt utvalg som kvantifiserer den faktiske påvirkningen fra havbruksnæringen på den norske villaksbestanden og samtidig havbruksnæringens relative betydning i forhold til andre påvirkningsfaktorer.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener ansvaret for dette oppdraget kan bli gitt til Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM), som nyter bred tillit.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen oppnevne et bredt sammensatt utvalg, under ledelse av Vitenskapskomiteen for mat og miljø, som ser på og kvantifiserer den faktiske og den relative påvirkningen fra havbruksnæringen på den norske villaksbestanden.»

Disse medlemmer viser til at det blir vurdert å ta sjøørreten inn i trafikklyssystemet. Disse medlemmer mener at dette ikke vil være forsvarlig ut fra en vurdering av dagens kunnskapsgrunnlag, kunnskapssystem og manglende tillit til trafikklyssystemet. Disse medlemmer mener derfor det eksplisitt må sies at man må vente med sjøørreten til samfunnet har gjort de nødvendige utredninger og endringer av kunnskapssystemet og kunnskapsgrunnlaget for trafikklyssystemet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at det er betydelig usikkerhet knyttet til den faktiske påvirkningen havbruket har på villaksen. Disse medlemmer mener det er uheldig at partene ikke har tillit til det kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for viktige punkter ved forvaltningen av næringen. Disse medlemmer merker seg at regjeringen skriver i meldingen at faktisk påvirkning skal ligge til grunn for vekst og regulering, men de skriver samtidig at dagens kunnskapsgrunnlag for trafikklyssystemet skal ligge til grunn, uten at denne nødvendigvis sier noe om faktisk påvirkning.

Disse medlemmer viser til at dagens fargelegging av produksjonsområdene gjøres ut fra modeller hvor det estimeres et regionalt lusepress, uavhengig av hvor lusen stammer fra, og ikke faktisk påvirkning. Disse modellene har også blitt kritisert av en evalueringskomité og i flere vitenskapelige artikler. Disse medlemmer peker videre på at man kan risikere å havne i den uheldige situasjonen at man drar ned produksjonen fra havbruket, uten at man vet at denne produksjonsnedgangen har positiv effekt på villaksen. Da har man både svekket havbrukets stilling og skapt en falsk trygghet om villaksens stilling uten å ha gjort tiltak som faktisk styrker den.

Disse medlemmer mener derfor det må arbeides med et nytt kunnskapsgrunnlag, hvor et bredt sammensatt utvalg får i oppdrag å kvantifisere den faktiske påvirkningen havbruksnæringen har på villaksen. Disse medlemmer peker på at en aktør, som for eksempel Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM), som har bred tillit, kan lede et slikt arbeid.

Styrket dialog, samarbeid og tillit

Komiteen mener det er viktig å sikre god og tillitsfull dialog, samarbeid og felles faglig forståelse mellom de ulike aktørene i havbruksnæringen, tilsynsmyndigheter og andre organer. Komiteen mener regjeringen bør vurdere å opprette et fast utvalg av relevante aktører for å styrke tillit og samspill mellom aktørene i reguleringsarbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til fiskeriene og fiskeriforvaltningen, hvor Fagleg utval for ressursforsking (FUR) ble opprettet i 2015. Her er det med representanter fra Havforskingsinstituttet og fiskeriene, og Fiskeridirektoratet og Nærings- og fiskeridepartementet er med som observatører. Utvalget møtes to ganger i året, og Havforskingsinstituttet fungerer som sekretariat for utvalget.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere et utvalg av relevante aktører som kan bidra til bedre, dialog og samspill mellom de ulike aktørene knyttet til norsk havbruk.»

Forvaltning og areal

Komiteen viser til at regjeringen ønsker enklere og helhetlig planlegging for kommunene, og at det i dag er utfordringer knyttet til innsigelser, saksbehandlingstid og koordineringen mellom etater.

Tilgang på tilstrekkelige arealer er en forutsetning for å drive akvakultur og vil bli avgjørende for havbruksnæringens vekst og utvikling i årene fremover. Komiteen merker seg at dette er et tema i havbruksmeldingen, og at selskaper i dag ser det som en utfordring med fragmentert forvaltning og at de må forholde seg til mange ulike regelverk og sektornivå. Dette kan gjøre det krevende å få godkjent nye lokaliteter eller å få gjort justeringer innenfor eksisterende lokalitet. Komiteen understreker viktigheten av et godt samarbeid mellom næringen og forvaltningen for å finne gode løsninger på nye og eksisterende lokaliteter. Komiteen noterer seg havbruksmeldingens mål om at statlige planretningslinjer kan bidra til en mer helhetlig og samordnet arealforvaltning som kan forenkle kommunens arbeid med arealsaker i kystnære sjøområder. Komiteen legger til grunn at god kystsoneplanlegging forutsetter også oppdatert og god kompetanse om sjøarealene. Komiteen mener at hovedansvaret for kystsoneplanlegging fortsatt skal ligge hos kommunene, men at en helhetlig kartlegging av sjøarealer er en statlig oppgave.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener det er behov for en mer helhetlig, effektiv og samordnet forvaltning av havbruksnæringen. Flertallet ber regjeringen vurdere å samle det overordnede ansvaret for koordinering av havbruksforvaltningen i et Fiskeri- og havbruksdirektorat, med myndighet til lokalitetsavklaringer og -tildelinger. Direktoratet skal også ha ansvar for oppfølgingen av kommunene i deres arealplanlegging i kystnære sjøområder. Flertallet legger til grunn at Nærings- og fiskeridepartementet fortsatt skal ha ansvaret for regulering av lakseluspåvirkning.

Flertallet støtter utviklingen av statlige planretningslinjer til også å dekke kystnære sjøarealer, og mener at mer av vilkårene for drift og etablering bør fastsettes i forskrift fremfor i tillatelsesvilkår. En slik omlegging vil kunne gi større forutsigbarhet, bedre samordning og raskere behandling av lokalitetssøknader. Flertallet peker på at tilgangen på tilstrekkelig areal er en viktig forutsetning for utvikling og vekst i næringen.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre tiltak som sikrer raskere og mer samordnet behandling av lokalitetssøknader, blant annet gjennom statlige planretningslinjer og tydeligere myndighetsansvar.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere å samle det overordnede ansvaret for koordinering av havbruksforvaltningen i et Fiskeri- og havbruksdirektorat, med myndighet til lokalitetsavklaringer og -tildelinger. Direktoratet skal også ha ansvar for oppfølgingen av kommunene i deres arealplanlegging i kystnære sjøområder.»

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, har merket seg næringens klare ønske om en mindre byråkratisk forvaltning, som jobber mer enhetlig og helhetlig. Dette flertallet peker på at det er en rekke statlige instanser som næringen må forholde seg til. Dette gjelder blant annet Nærings- og fiskeridepartementet, med Fiskeridirektoratet og Kystverket som underliggende etater, Klima- og miljødepartementet med Miljødirektoratet, Mattilsynet, NVE, Statsforvalteren, kommunene og fylkeskommunene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at en slik helhetlig forvaltning har blitt forsøkt tidligere, gjennom den såkalte «Trøndelagsmodellen» for om lag 20 år siden. Disse medlemmer har videre merket seg rapporten Ny forvaltningsmodell havbruk fra 2006, utarbeidet av Fiskeridirektoratet region Trøndelag, som slår fast at forsøket hvor Fiskeridirektoratet region Trøndelag fikk vedtakskompetanse etter matloven, havne- og farvannsloven og forurensningsloven, var vellykket. I rapporten kan man lese om måloppnåelse:

«Oppsummeringen viser at resultatmålene om redusert saksbehandlingstid er nådd (…).

Ut ifra de gjennomførte stikkprøvene av vedtak, holder Fiskeridirektoratet region Trøndelag et like godt faglig nivå som sektormyndighetene som har avgitt myndighet i prosjektperioden. Dette er også synliggjort gjennom tilbakemeldinger fra styringsgruppas medlemmer.

Brukerundersøkelsene viser at brukerne føler de har fått en mer brukervennlig forvaltning. Brukerne møter en mer enhetlig og effektiv stat fordi de slipper å forholde seg til mange etater. Tilbakemeldingene tyder også på at forvaltningspraksisen er mer samordnet og raskere sammenlignet med andre regioner. Av de brukerne som står for flest søknader og har størst næringsmessig betydning, lakseoppdretterne, er oppslutningen om den nye modellen overveldende.

Saksbehandlerne i Fiskeridirektoratet er positive til den nye modellen og finner arbeidsformen mer spennende og utfordrende enn den tradisjonelle ordning og praksis.

Fiskeridirektoratet region Trøndelag har ikke økt sin bruk av saksbehandlerressurser i løpet av prosjektet, og de andre etatene har spart ressurser ved å slippe å behandle de delegerte sakene i perioden. Konklusjonen blir dermed at modellen medfører sparte personellressurser, men det foreligger ikke tall på hvor store besparelsene er.»

Disse medlemmer mener dette forsøket, selv om det er en stund siden, er et godt eksempel på at forvaltningen kan effektiviseres, til glede for næringen og for de dyktige ansatte i forvaltningen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre forvaltningen innen havbruk, slik at kompetansen til de relevante statlige aktørene samles i et Fiskeri- og havbruksdirektorat, etter modell fra den såkalte Trøndelagsmodellen.»

Havbruksfondet

Komiteen mener kommunene fortsatt skal ha en sentral rolle i planarbeidet, og understreker betydningen av kompetanse og ressurser i det kommunale planarbeidet.

Komiteen viser til at meldingen legger opp til at Havbruksfondet videreføres og utvikles, og mener dette er et viktig grep for å sikre og opprettholde stabile og forutsigbare inntekter til vertskommuner, vertsfylker og lokalsamfunn. Komiteen mener at meldingen peker ut en retning som gir grunnlag for fortsatt verdiskaping i kystsamfunnene, samtidig som hensynet til miljø og bærekraft ivaretas.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreutvikle havbruksfondet for å sikre og opprettholde stabile og forutsigbare inntekter til vertskommuner, vertsfylker og lokalsamfunn.»

Overgang til nytt reguleringssystem

Komiteen viser til at et av hovedgrepene som foreslås i meldingen, er en innføring av et kvotesystem for utslipp av lakseluslarver, som foreslås fastsatt per produksjonsområde, basert på miljømessig bæreevne. Kvoteordningen er foreslått å erstatte dagens trafikklyssystem, og ved overgang til kvote i røde områder må man legge til rette for en planlagt nedtrapping av hensyn til forutsigbarhet for aktørene, slik at de kan gjøre kostnadseffektive tilpasninger. Det foreslås videre at mengdebegrensningen på selskapsnivå oppheves som følge av dette. Komiteen viser til at det legges opp til at lusekvoteordningen utredes videre, parallelt med en utslippsavgift, for å sikre at ikke den nye ordningen blir konkurransevridende.

Komiteen viser også til at meldingen foreslår at nye tillatelser til akvakultur tildeles gjennom auksjon, og at eksisterende tillatelser konverteres til én tillatelse per lokalitet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener at overgangen til et nytt system må være forutsigbar og forankret i bred politisk enighet. Flertallet legger til grunn at dagens system med maksimalt tillatt biomasse (MTB) og trafikklyssystem videreføres inntil nytt regelverk er utviklet, har vært på offentlig høring og er vedtatt.

Flertallet understreker at det er viktig å utrede en fordelingsnøkkel for eventuell tildeling av lusekvoter basert på dagens selskaps-MTB, og at konsekvenser for selskapsverdi, eierskap og finansiering ved eventuell oppheving av MTB må vurderes grundig. Det nye systemet må legge til rette for rammevilkår som ivaretar også de små og mellomstore aktørene, og det må være strukturnøytral.

Flertallet mener videre at et nytt regelverk må sendes på offentlig høring i tråd med utredningsinstruksen og legges frem for ny behandling i Stortinget før det eventuelt innføres. Det nye systemet skal tre i kraft i løpet av 2 til 4 år.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en fordelingsnøkkel for eventuell tildeling av lusekvoter basert på selskaps-MTB (maksimalt tillatt biomasse), og vurdere konsekvensene av eventuell oppheving av MTB, herunder selskapsverdier og eierskap.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at et nytt reguleringssystem for akvakulturnæringen legger til rette for rammevilkår som også ivaretar små og mellomstore aktører, og at det er strukturnøytralt.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, understreker at et nytt reguleringssystem for havbruksnæringen vil kunne gi så store samfunnsøkonomiske konsekvenser, konsekvenser for sysselsetting og verdiskaping langs kysten og konsekvenser for produksjonsvolumet, havbruksselskapene, selskapskonsolideringer og andre forhold at det må utredes nærmere før endelig valg av modell.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Senterpartiet viser i denne sammenheng også til de svært mange innspillene som er kommet, fra både selskap, organisasjoner og andre både innenfor og utenfor næringen, som anfører at slike utredninger må skje før valg av modell.

Disse medlemmer understreker at Stortinget bør ha ambisiøse mål og treffsikre virkemidler for utviklingen av havbruksnæringen, som sikrer matproduksjon, sysselsetting, bosetting og verdiskaping langs hele kysten og i hele landet.

Disse medlemmer vil understreke at havbruksnæringen har vært gjennom flere store endringer det siste tiåret, og at det er viktig at næringen blir gitt langsiktige, forutsigbare rammevilkår.

Disse medlemmer viser til at et flertall på Stortinget sluttet seg til følgende formulering under behandlingen av Dyrevelferdsmeldingen (Meld. St. 8 (2024–2025) Dyrevelferd jf. Innst. 200 S (2024–2025)):

«det er viktig at eventuelle nye krav til dyrehold vurderes nøye opp mot næringenes økonomiske bærekraft, og at det sikres en god balanse mellom strenge velferdskrav og muligheten for fortsatt utvikling og lønnsom drift. Når det gjelder havbruk, vil dette flertallet særlig understreke at denne næringen spiller en viktig rolle for verdiskaping og sysselsetting langs kysten.»

Disse medlemmer mener slik balanse må gjøres i vurderingene av ny forvaltning og nytt regelverk.

Disse medlemmer legger til grunn at det før endelig vedtak blir gjort, også blir gjort vurderinger av dagens regime og hvilke forbedringer som kan blir gjort i dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet har merket seg at meldingen har skapt stor uro og usikkerhet blant næringsaktørene. Det er mange ubesvarte spørsmål og mange områder som må utredes videre. Dette vil skape ytterligere usikkerhet i mange år fremover, og derfor er det viktig for disse medlemmer å avklare viktige spørsmål. Etter disse medlemmers syn har imidlertid regjeringen begynt i feil ende, ved først å ta prinsippbeslutninger for så å utrede disse. Det hadde vært en mye mer fornuftig tilnærming å utrede konsekvensene ved ulike tiltak først, for deretter å ta en prinsippbeslutning når fakta ligger på bordet.

Disse medlemmer viser til at det også i dag finnes en unntaksbestemmelse i trafikklyssystemet som tillater vekst på lokalitetsnivå, gjennom § 12 i produksjonsområdeforskriften. Disse medlemmer mener regjeringen burde gjøre mer allerede i dag for å sikre at slike lokaliteter kan få vokse mer, der det er miljømessig rom for det. Disse medlemmer viser videre til at denne unntaksbestemmelsen kan brukes mer aktivt i en mellomfase, mellom dagens reguleringsregime og før fremtidens reguleringsregime er ferdig utredet.

Disse medlemmer viser til at dagens regelverk tillater at produksjonskapasiteten i selskapstillatelsen kan benyttes på tvers av tilknyttede lokaliteter, på tvers av produksjonsområder gjennom felles biomassetak og gjennom samlokalisering og samdrift. Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag vanskeliggjør denne fleksibiliteten. Disse medlemmer viser videre til høringsinnspill som peker på at dette kan ha negativ effekt på videreforedling og helårlige arbeidsplasser innen bearbeiding.

Disse medlemmer peker på at det også vil være naturlig å utrede forbedringer og videreutvikling av dagens trafikklysmodell når nytt reguleringsregime skal utredes de kommende årene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter regjeringens forslag om å utvikle statlige planretningslinjer for kystnære sjøareal og peker videre på at disse retningslinjene må sørge for raskere behandling av lokalitetssøknader.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det allerede ligger til grunn mye informasjon om næringen, jf. Havbruksutvalgets utredning i NOU 2023:23, som slo fast at trafikklyssystemet ikke i tilstrekkelig grad bidrar til å løse de miljømessige konsekvensene næringen har i dag, og at det må sterkere individuelle insentiver på plass. Disse medlemmer vil igjen påpeke at dagens system ikke klarer å løse problemer knyttet til miljøsituasjon, lakselus og fiskehelse, og at det ligger an til nullvekst i mange av de største produksjonsområdene. Disse medlemmer mener derfor at det må på plass et bedre og mer helhetlig system for forvaltning av havbruksnæringen, og at Stortinget må peke ut en retning for dette.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne støtter regjeringen i at forvaltningen av havbruksnæringen må legges om, og mener regjeringens forslag kan føre til økt bærekraft og bedre fiskevelferd. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at det kommer an på hvilke miljømål en ønsker å nå.

Disse medlemmer viser til at både innretningen og styringsmålet i regjeringens forslag vil kunne gi sterkere insentiver for en overgang til nullutslippsløsninger enn dagens forvaltningsregime. Samtidig vil det være ambisjonsnivået for virkemiddelbruken som avgjør om det nye systemet faktisk vil løse de utfordringene det er tenkt at sustemet skal løse. Det er avgjørende å sikre at det nye systemet får miljøproblemene raskt under kontroll.

Disse medlemmer støtter oppropet fra 19 norske organisasjoner som sier at nullutslipp i norsk oppdrett er det eneste bærekraftige på sikt. Det er kun lukkede anlegg som vil hindre spredning av lakselus og forurensning, redusere rømming av oppdrettsfisk og begrense næringens negative miljøpåvirkning. Disse medlemmer vil foreslå at målet med et nytt system for regulering av akvakultur er at all virksomhet på sikt skal gå over til utslippsfrie anlegg i sjø.

Disse medlemmer vil påpeke at en tallfesting av regjeringens foreslåtte miljømål er nødvendig for å få fortgang i arbeidet, sikre en retning for utredningsarbeidet og skape mer forutsigbarhet for næringen. Disse medlemmer viser til at fram til et nytt reguleringssystem er på plass, må en utvidet miljøteknologiordning gjelde. Disse medlemmer mener en slik ordning må sikre raskest mulig overgang til utslippsfrie anlegg i sjø.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fastsette at miljømålet om å redusere påvirkningen fra lakselus til en dødelighet på mindre enn 10 pst. på populasjoner av ville laksefisk skal nås innen 2030.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge et mål om raskest mulig overgang fra åpne anlegg over til utslippsfrie anlegg i sjø til grunn for ny regulering for havbruket og ny miljøteknologiordning.»

Disse medlemmer vil understreke at selv om lakselus utgjør det mest prekære problemet for livet i fjordene våre, er det flere miljøproblemer som næringen skaper, som det haster å få under kontroll. Fôret til oppdrettslaksen er i hovedsak importert og soyabasert, og det brukes store mengder medisiner mot lakselus og annen sykdom. Miljøgifter brukes for å hindre begroing av anleggene. I åpne anlegg har vi ikke metoder i dag for å forhindre at dette lekker ut i fjorden.

Disse medlemmer viser til at det er en rekke miljøhensyn som i liten grad belyses i regjeringens havbruksmelding. For eksempel er utfordringene med torskeoppdrett i stor grad knyttet til rømming og genetiske effekter på ville torskebestander. Havforskningsinstituttet har dokumentert både at oppdrettstorsk kan gyte i merd, og at eggene kan bli befruktet, klekke og utvikle seg til larver som kan overleve i det fri. Torskeoppdrett utgjør på den måten en sterk trussel mot de svært sårbare bestandene av arktisk kysttorsk. På tross av at et nytt system vil gi sterkere insentiver for å redusere påvirkningen fra lakselus, bør regjeringen fremme forslag til reguleringer som supplerer de foreslåtte virkemidlene på en måte som forhindrer andre former for miljøpåvirkning.

Komiteens medlem fra Venstre mener at miljøbelastningen fra havbruksnæringen må reduseres kraftig, og det må være en langsiktig målsetting at framtidens havbruk blir utslippsfritt og at lukkede anlegg er hovedregelen. Samtidig må omstilling skje med rammevilkår som er teknologinøytrale, ordninger som er grundig utredet, og spilleregler og økonomiske rammevilkår som er avklarte og gjør overgangen enklest mulig.

Dette medlem mener at regjeringens forslag til lusekvotesystem og avvikling av selskaps-MTB må konsekvensutredes grundigere enn tilfellet er i havbruksmeldingen før det er grunnlag for å ta endelig stilling til forslagene.

Dette medlem vil ha en bredere, mer mangfoldig og mer framtidsrettet havbrukspolitikk. Det betyr blant annet en målrettet politikk for oppdrett av nye, lavtrofiske arter som tare, blåskjell og ulike marine planter – med klare vekstmål og arealtilgang, nye eller forsterkede krav og støtte til gjenbruk av slam, utslippsreduksjon og fôr med lav miljøbelastning og en helhetlig politikk for marin sirkulærøkonomi, inkludert dokumentasjon og oppfølging av klimagassutslipp, utslipp til sjø og gjenbrukspotensial.

Dette medlem vil understreke at det er behov for å få på plass en ny og kraftfull miljøteknologiordning raskt – med insentiv til investering i og omlegging til nullutslippsanlegg og å innføre en form for lokalitetsbonus for dokumentert lav påvirkning. Dette medlem er åpen for at en slik ordning kan rulles ut i to trinn, fordi en avgrenset miljøfleksordning i såkalte røde soner allerede har vært på høring og kan iverksettes umiddelbart.

Avvikling av trafikklyssystemet

Komiteen er innforstått med at dagens trafikklyssystem, som har eksistert siden 2017, foreslås avviklet i denne meldingen. Dette begrunnes i at systemet ikke har fungert etter hensikten, og at det hverken bidrar til bedre fiskevelferd, mindre dødelighet eller vekst i næringen. I tillegg bidrar dagens trafikklyssystem til et gratispassasjerproblem og innebærer få individuelle insentiver for enkeltaktører til å investere i ny kompetanse eller teknologi. Komiteen viser til at det er bred vitenskapelig oppslutning om at lakselus er regnet som en av de største negative miljøpåvirkningene fra akvakultur. Lakselus håndteres på ulike måter av de ulike havbruksaktørene, basert på miljøforhold, lusens resistensnivå, hvor godt fisken tåler håndtering, og økonomiske hensyn. De aller fleste formene innebærer en form for håndtering, noe som medfører redusert velferd og helse for fisken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til havbruksmeldingens gjennomgang av trafikklyssystemet og stiller seg bak vurderingene om at trafikklyssystemet ikke har vist seg hensiktsmessig for å regulere miljøpåvirkningen av produksjonen. Belastningen på de ville laksestammene har vært uakseptabelt høy over tid.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, vil erstatte dagens trafikklyssystem for havbruksnæringen med et styringsregime som belønner teknologiutvikling, bærekraftig drift og god dyrevelferd.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil bruke erfaringene fra evalueringene av trafikklyssystemet, spesielt de internasjonale evalueringene, til å utvikle et bedre og mer presist kunnskapsgrunnlag med åpne data og transparente metoder.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne minner om at miljø- og dyrevelferdssituasjonen, altså verken fisk, miljø eller kyst, tåler at den kritisk dårlige situasjonen får fortsette. Disse medlemmer mener derfor at det påhviler Stortinget et stort ansvar i forbindelse med behandling av havbruksmeldingen, for raskt å få på plass klare rammer, mål, krav og reguleringer som setter havbruksnæringen på et bærekraftig spor.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne støtter derfor regjeringens hovedgrep i havbruksmeldingen om å erstatte det MTB-baserte trafikklyssystemet med et lov- og forskriftsbasert system som sikrer at lusepåvirkning gir mindre enn 10 pst. dødelighet i bestander av vill laksefisk (kvalitetsnormen for villaks), og setter miljøkvalitet som klart premiss for driften. Områdevise, omsettelige kvoter for utslipp av lakseluslarver vil gjøre miljøets tålegrense til den styringsenheten næringen må forholde seg til, og gjøre lite lus til en omsettelig verdi for selskaper med god drift. Dette forutsetter at kvotene settes faglig riktig.

Ville bestander av laksefisk

Komiteen erkjenner at havbruksnæringen har en påvirkning på villaksbestanden, og at mer må gjøres for å forebygge miljøpåvirkningen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til at det i meldingen kommer frem at påvirkningen på utvandrende vill laksesmolt har vært økende i perioden fra 2016 til i dag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne merker seg at det av meldingen fra regjeringen fremgår at kun én av fem laksebestander oppfyller målet i kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks. Formålet med normen er å bidra til at viltlevende bestander av atlantisk laks ivaretas og gjenoppbygges. I «Status for norske laksebestander i 2025» fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning dokumenteres en dramatisk nedgang i villaks som vender tilbake fra havet. I høringsinnspillene til havbruksmeldingen påpeker flere miljø- og næringsaktører at det haster å berge bestandene av villaks, sjøørret og sjørøye. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning slår fast at de største truslene mot villaksen skyldes fiskeoppdrett. Dette gjenspeiles også i regjeringens naturmelding, jf. Meld. St. 35 (2023–2024). Disse medlemmer understreker at alternativet til en bedre miljøstyring av havbruksnæringen er at villaksen utryddes i Norge.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.