Statsbudsjettet 2023 (kapitler fordelt til næringskomiteen)

Sammendrag

Vedtak:

Stortinget har vedtatt bevilgninger på statsbudsjettet for 2023, kapitler under Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet (rammeområdene 9, 10 og 11), jf. Innst. 8 (2022-2023) og Prop 1 S (2022-2023) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2022–2023).

Tagger på saken

Felles tagger for saken. Uten votering vises hovedsak-tagger. Med votering speiler disse taggene på voteringene.

Norsk jordbruk

Redusere strømprisen

Innføring av grunnrenteskatt (f.eks. på laks eller

Økt satsning på forskning og innovasjon

Styrke ideell sektor

Dyrevelferd

Solkraft

Matsikkerhet

Klima

Lavere matpriser

Forenklingstiltak for næringslivet

Dokumenttekst

Forslag Vedtak nr. 980, 25. mai 2021 «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å sikre en mer helhetlig og effektiv havbruksforvaltning.» Vedtaket ble truffet under behandling av Dokument 8:185 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt, Helge André Njåstad, Roy Steffensen, Sivert Bjørnstad og Terje Halleland om å sikre en mer helhetlig havbruksforvaltning , jf. Innst. 428 S (2020–2021). Nærings- og fiskeridepartementet har satt ned et offentlig utvalg der en del av mandatet går ut på å vurdere hvordan en kunnskapsorientert forvaltning av havbruksnæringen kan foregå på en effektiv og samordnet måte. Utvalget skal levere sitt arbeid innen mars 2023. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om hvordan vedtaket følges opp. Forenkling for næringslivet Vedtak nr. 1111, 3. juni 2021 «Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om 11 mrd. kroners reduksjon i næringslivets administrative kostnader knyttet til pålagte regler og skjemavelde fra det offentlige innen 2025.» Vedtaket ble truffet under behandling av dokument 8:239 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt, Erlend Wiborg, Himanshu Gulati, Hans Andreas Limi og Sivert Bjørnstad om å redusere næringslivets administrative kostnader med 20 prosent innen 2025 , jf. Innst. 565 S (2020–2021). I regjeringserklæringen heter det: «Regjeringen vil redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av offentlige skjemaer med 11 milliarder kroner innen 2025.» Regjeringen har etablert en interdepartemental arbeidsgruppe med representanter som skal følge opp forenklingsarbeidet for næringslivet. Vedtaket anses med dette som fulgt opp. Kartlegging av mineralressurser Vedtak nr. 1135, 4. juni 2021 «Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak for å øke tempoet i kartleggingen av mineralressurser i Norge.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 124 L (2020–2021) Endringer i mineralloven (kvalifikasjonskrav, rekkefølgekrav, overdragelse av driftskonsesjon m.m.), jf. Innst. 611 L (2020–2021) og Lovvedtak 156 (2020–2021). Norges geologiske undersøkelse (NGU) fikk i 2019 en økt bevilgning på 10 mill. kroner til økt geologisk kartlegging. Den økte bevilgningen er videreført i de etterfølgende årene. For 2023 foreslår regjeringen å styrke kartleggingen av mineralressurser med ytterligere 10 mill. kroner. Regjeringen vil høsten 2022 legge fram en mineralstrategi, jf. vedtak 1137 der behovet for geologisk kartlegging for å legge til rette for privat leting og undersøkelser med sikte på utvikling av mineralprosjekter vil være blant temaene. Vedtaket anses med dette som fulgt opp. Mineralstrategi Vedtak nr. 1137, 4. juni 2021 «Stortinget ber regjeringen utarbeide en norsk mineralstrategi, der den norske mineralnæringen ses i sammenheng med EUs arbeid med å sikre tilgang på kritiske mineraler og metaller.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 124 L (2020–2021) Endringer i mineralloven (kvalifikasjonskrav, rekkefølgekrav, overdragelse av driftskonsesjon m.m.), jf., Innst. 611 L (2020–2021) og Lovvedtak 156 (2020–2021). Regjeringen arbeider med en mineralstrategi. Det tas sikte på at strategien legges fram innen utgangen av 2022. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Løse utfordringene Svinesundtersklene har for innseilingen til Halden Vedtak nr. 1231, 15. juni 2021 «Stortinget ber regjeringen få fortgang i prosjektet med å slipe og løse utfordringene Svinesundtersklene har for innseilingen til Halden.» Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033 , jf. Innst. 653 S (2020–2021). Dette farledstiltaket vil innebære inngrep både på norsk og svensk side av Ringdalsfjorden, og det krever derfor tillatelse fra myndigheter på begge sider av grensen. Uten en slik avklaring har det ikke vært grunnlag for å legge prosjektet inn i planrammen og investeringsporteføljen, som den går fram av Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033 På bakgrunn av tidligere korrespondanse mellom norske og svenske myndigheter fikk Kystverket i 2017 i oppdrag å gjennomføre de undersøkelser og prosesser som er nødvendige for å få behandlet en tiltakssøknad på svensk side av grensen. Etaten har så langt gjennomført flere forundersøkelser og vært i kontakt med berørte svenske lokale og statlige myndigheter for å få avklart utredningskrav og videre søknadsprosess. De undersøkelser som er gjennomført, har vist at Kystverket vil være avhengig av kunne inngå en samarbeidsavtale med Sjöfartsverket i Sverige for å kunne få fullført en søknadsprosess etter svensk regelverk. Norske myndigheter har på denne bakgrunn tatt kontakt med svenske myndigheter på overordnet nivå, med anmodning om en klarering på at et slikt samarbeid kan etableres. Videre håndtering og framdrift for det planlagte tiltaket i innseilingen til Halden vil avhenge av tilbakemeldingen fra svenske myndigheter. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Stortingssesjon 2019–2020 Kvotemeldingen – fordeling mellom flåtegruppene Vedtak nr. 549, 7. mai 2020 «Stortinget ber regjeringen sørge for at fordelingen av kvoter mellom flåtegruppene ikke endres vesentlig». Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020). Regjeringen har fulgt opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Regjeringen vil vurdere å komme tilbake til Stortinget med mulige alternative tilnærminger til dette i forbindelse med en ny Stortingsmelding om kvotesystemet som skal legges fram tidlig i 2023. Kvotemeldingen – fordeling av strukturgevinst Vedtak nr. 551, 7. mai 2020 «Stortinget ber regjeringen sørge for at ved utløp av tidsbegrensningen for strukturkvoter fordeles strukturgevinsten til den fartøygruppen fartøyet tilhører når tidsbegrensningen inntrer, og fordeles relativt etter grunnkvote. Ved opprettelse av strukturkvote fordeles strukturgevinsten som oppstår ved avkortning, til den fartøygruppen fartøyet tilhører, og fordeles relativt etter grunnkvote. For ringnotgruppen og pelagisk trål fordeles strukturgevinsten når tidsbegrensingen inntrer etter dagens gruppetilhørighet». Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020). Regjeringen følger opp vedtaket i arbeidet med ny melding til Stortinget om kvotesystemet. Ulike modeller for fordeling av strukturgevinster er nå konsekvensutredet av Fiskeridirektoratet. Kvotemeldingen – kvotefleksibilitet i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N Vedtak nr. 553, 7. mai 2020 «Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N etableres kvotefleksibilitet over årsskiftet på fartøynivå, slik at et fartøy kan utnytte sitt kvotegrunnlag best mulig innenfor et kvoteår, på samme måte som i pelagiske fiskerier.» Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring , jf. Innst. 243 S (2019–2020). Nærings- og fiskeridepartementet ga i 2020 adgang til kvotefleksibilitet på fartøynivå i fisket etter torsk nord for 62° nord, fra 2020 til 2021. Ordningen er videreført til 2022. Fiskeridirektoratet arbeider med å få på plass et nytt kvoteregister som kan håndtere kvotefleksibilitet på fartøynivå. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om hvordan vedtaket følges opp. Kvotemeldingen – om faktisk lengde og hjemmelslengde Vedtak nr. 555, 7. mai 2020 «Det gis en overgangsperiode der fartøy med annen faktisk lengde enn hjemmelslengde kan velge å bringe fartøyets faktiske lengde i tråd med hjemmelslengde. Den faktiske utformingen må være gjennomført innen 31. desember 2023. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en konkret utforming av et slikt alternativ.» Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020). Regjeringen vil følge opp vedtaket i forbindelse med at ny melding om kvotesystemet legges fram for Stortinget. Kvotemeldingen – avvikling av «samfiske med seg selv» Vedtak nr. 556, 7. mai 2020 «Stortinget ber regjeringen sørge for at eksisterende ordning med «samfiske med seg selv» i torskefisket avvikles innen 31. desember 2025.» Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020). Regjeringen vil følge opp vedtaket i forbindelse med at ny melding om kvotesystemet legges fram for Stortinget. Kvotemeldingen – om konsekvensutredninger Vedtak nr. 558, 7. mai 2020 «Stortinget ber regjeringen – før iverksettelse – foreta konsekvensutredning av eventuelle elementer i beslutningene ved behandlingen av lnnst. 243 S (2019–2020) som ikke er konsekvensutredet gjennom meldingen.» Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020). Fiskeridirektoratet har utarbeidet en rapport som viser forventet utvikling som følge av Stortingets vedtak nr. 551 om fordeling av strukturgevinst når tidsbegrensningene i strukturkvoteordningene utløper. Ulike forslag for fordeling av strukturgevinst er sendt på høring fra Nærings- og fiskeridepartementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om videre oppfølgning av vedtaket i forbindelse med at en ny kvotemelding vil legges fram for Stortinget. Stortingssesjon 2016–2017 Registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 35, 5. desember 2016 «Stortinget ber regjeringen vurdere en ordning med mulighet for registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse etter modell fra Estland.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjettet 2017 , Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1-5 (2016–2017), jf. Innst. 2 S (2016–2017). Vedtaket refererer til Estland der det gis mulighet for såkalte e-Residency, som gir anledning til å stifte og administrere virksomhet uavhengig av opphold i landet. Estlands løsning bygger på sikker elektronisk identifisering av utenlandske statsborgere. En sikker elektronisk identifisering av utenlandske statsborgere, både ved rekvirering av d-nummer og ved bruk av digital ID, er nødvendig for å innføre en lignende modell i Norge. Per i dag ligger ikke nødvendig funksjonalitet i ID-kort som utstedes til utenlandske statsborgere uten norsk fødselsnummer. Nærings- og fiskeridepartementet har også et pågående arbeid knyttet til direktiv (EU) 2019/1151, som bl.a. pålegger EØS-statene å ha regler som åpner for elektronisk stiftelse og registrering av aksjeselskaper, og elektronisk registrering av filialer, på tvers av EØS. Brønnøysundregistrene har allerede en slik løsning for aksjeselskaper stiftet av personer med norsk fødselsnummer eller d-nummer. Departementet vil i forbindelse med gjennomføringen av direktivet vurdere hvordan man best kan åpne for sikker elektronisk verifisering av utenlandske personers identitet. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om hvordan vedtaket følges opp. Stortingssesjon 2013–2014 Informasjon om eiere av aksjeselskaper Vedtak nr. 496, 16. juni 2014 «Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 94 LS (2013–2014 ) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga , jf. Innst. 261 L (2013–2014). Brønnøysundregistrene er gitt i oppdrag å etablere et register over reelle rettighetshavere, dvs. personer med bestemmende innflytelse i selskaper og andre juridiske personer. Registeret skal bidra til økt åpenhet om eierskap i norske selskaper og styrke innsatsen mot skattekriminalitet, korrupsjon og hvitvasking. Norge er pålagt å opprette et slikt register via EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv, som er tatt inn i EØS-avtalen. Et offentlig digitalt register vil både gjøre det enklere å rapportere og få tilgang til opplysninger om reelle rettighetshavere. Regjeringen fremmet 9. april 2021 Prop. 136 LS (2020–2021) Endringer i aksjelovgivningen mv. (åpenhet om eierskap og deltakelse på generalforsamlingen) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 235/2020 og 236/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2017/828 og forordning (EU) 2018/1212 . I proposisjonen ble det foreslått regler som vil gi økt åpenhet om eierskap i norske selskaper. Allmennheten har i dag innsynsrett i hvem som er direkte innført som aksjeeiere i aksjeeierregisteret. I proposisjonen ble det foreslått regler som også vil gi allmennheten innsynsrett i hvem som eier forvalterregistrerte aksjer. Forslaget slår fast et prinsipp om åpenhet om alle aksjeeiere i norske selskaper. Regjeringen foreslo også forskriftshjemmel for å gi regler om at alle allmennaksjeselskaper periodisk skal offentliggjøre oversikt over sine aksjeeiere. Den samme plikten skal gjelde for aksjeselskaper som har forvalterregistrerte aksjer. Det ble i proposisjonen også foreslått at allmennaksjeselskaper skal offentliggjøre oversikt over aksjeeiere som har deltatt på generalforsamling. I Innst. 597 L (2020–2021) viser næringskomiteen til at samlet sett innebærer forslagene om innsynsrett og hjemmel til å gi forskrift om periodisk offentliggjøring en vesentlig utvidelse av allmennhetens tilgang til opplysninger om aksjeeiere. Næringskomiteen viser også til at forslagene til regler om økt åpenhet om aksjeeiere innenfor sitt virkeområde imøtekommer Stortingets anmodningsvedtak nr. 496 fra 16. juni 2014 om økt åpenhet om eierskap i norske selskaper. Lov om endringer i aksjelovgivningen mv. (åpenhet om eierskap og deltakelse på generalforsamlingen) ble sanksjonert i statsråd 11. juni 2021. Det må fastsettes forskrifter før endringsloven kan tre i kraft. Brønnøysundregistrene og Skatteetaten har vurdert alternative løsninger for en helhetlig og forenklet rapportering og tilgjengeliggjøring av eierskapsinformasjon i norske aksje- og allmennaksjeselskaper. Formålet med et helhetlig oppdrag er både å sikre oppdatert og korrekt informasjon om eierskap, samtidig som næringslivets totale oppgavebelastning knyttet til oppdatering av slike opplysninger reduseres. Brønnøysundregistrenes og Skatteetatens vurderinger ble oversendt Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet 28. juni 2021. Utviklingen av en løsning for informasjon om aksjeeiere må bygge på et solid rettslig fundament som støtter opp under regjeringens politiske målsettinger. Departementene arbeider nå med å gjennomgå utredningen og vurdere videre arbeid. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om hvordan vedtaket følges opp. Forslag Vedtak nr. 980, 25. mai 2021 «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å sikre en mer helhetlig og effektiv havbruksforvaltning.» Vedtaket ble truffet under behandling av Dokument 8:185 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt, Helge André Njåstad, Roy Steffensen, Sivert Bjørnstad og Terje Halleland om å sikre en mer helhetlig havbruksforvaltning , jf. Innst. 428 S (2020–2021). Nærings- og fiskeridepartementet har satt ned et offentlig utvalg der en del av mandatet går ut på å vurdere hvordan en kunnskapsorientert forvaltning av havbruksnæringen kan foregå på en effektiv og samordnet måte. Utvalget skal levere sitt arbeid innen mars 2023. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om hvordan vedtaket følges opp. Forenkling for næringslivet Vedtak nr. 1111, 3. juni 2021 «Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om 11 mrd. kroners reduksjon i næringslivets administrative kostnader knyttet til pålagte regler og skjemavelde fra det offentlige innen 2025.» Vedtaket ble truffet under behandling av dokument 8:239 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt, Erlend Wiborg, Himanshu Gulati, Hans Andreas Limi og Sivert Bjørnstad om å redusere næringslivets administrative kostnader med 20 prosent innen 2025 , jf. Innst. 565 S (2020–2021). I regjeringserklæringen heter det: «Regjeringen vil redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av offentlige skjemaer med 11 milliarder kroner innen 2025.» Regjeringen har etablert en interdepartemental arbeidsgruppe med representanter som skal følge opp forenklingsarbeidet for næringslivet. Vedtaket anses med dette som fulgt opp. Kartlegging av mineralressurser Vedtak nr. 1135, 4. juni 2021 «Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak for å øke tempoet i kartleggingen av mineralressurser i Norge.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 124 L (2020–2021) Endringer i mineralloven (kvalifikasjonskrav, rekkefølgekrav, overdragelse av driftskonsesjon m.m.), jf. Innst. 611 L (2020–2021) og Lovvedtak 156 (2020–2021). Norges geologiske undersøkelse (NGU) fikk i 2019 en økt bevilgning på 10 mill. kroner til økt geologisk kartlegging. Den økte bevilgningen er videreført i de etterfølgende årene. For 2023 foreslår regjeringen å styrke kartleggingen av mineralressurser med ytterligere 10 mill. kroner. Regjeringen vil høsten 2022 legge fram en mineralstrategi, jf. vedtak 1137 der behovet for geologisk kartlegging for å legge til rette for privat leting og undersøkelser med sikte på utvikling av mineralprosjekter vil være blant temaene. Vedtaket anses med dette som fulgt opp. Mineralstrategi Vedtak nr. 1137, 4. juni 2021 «Stortinget ber regjeringen utarbeide en norsk mineralstrategi, der den norske mineralnæringen ses i sammenheng med EUs arbeid med å sikre tilgang på kritiske mineraler og metaller.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 124 L (2020–2021) Endringer i mineralloven (kvalifikasjonskrav, rekkefølgekrav, overdragelse av driftskonsesjon m.m.), jf., Innst. 611 L (2020–2021) og Lovvedtak 156 (2020–2021). Regjeringen arbeider med en mineralstrategi. Det tas sikte på at strategien legges fram innen utgangen av 2022. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Løse utfordringene Svinesundtersklene har for innseilingen til Halden Vedtak nr. 1231, 15. juni 2021 «Stortinget ber regjeringen få fortgang i prosjektet med å slipe og løse utfordringene Svinesundtersklene har for innseilingen til Halden.» Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033 , jf. Innst. 653 S (2020–2021). Dette farledstiltaket vil innebære inngrep både på norsk og svensk side av Ringdalsfjorden, og det krever derfor tillatelse fra myndigheter på begge sider av grensen. Uten en slik avklaring har det ikke vært grunnlag for å legge prosjektet inn i planrammen og investeringsporteføljen, som den går fram av Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033 På bakgrunn av tidligere korrespondanse mellom norske og svenske myndigheter fikk Kystverket i 2017 i oppdrag å gjennomføre de undersøkelser og prosesser som er nødvendige for å få behandlet en tiltakssøknad på svensk side av grensen. Etaten har så langt gjennomført flere forundersøkelser og vært i kontakt med berørte svenske lokale og statlige myndigheter for å få avklart utredningskrav og videre søknadsprosess. De undersøkelser som er gjennomført, har vist at Kystverket vil være avhengig av kunne inngå en samarbeidsavtale med Sjöfartsverket i Sverige for å kunne få fullført en søknadsprosess etter svensk regelverk. Norske myndigheter har på denne bakgrunn tatt kontakt med svenske myndigheter på overordnet nivå, med anmodning om en klarering på at et slikt samarbeid kan etableres. Videre håndtering og framdrift for det planlagte tiltaket i innseilingen til Halden vil avhenge av tilbakemeldingen fra svenske myndigheter. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Stortingssesjon 2019–2020 Kvotemeldingen – fordeling mellom flåtegruppene Vedtak nr. 549, 7. mai 2020 «Stortinget ber regjeringen sørge for at fordelingen av kvoter mellom flåtegruppene ikke endres vesentlig». Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020). Regjeringen har fulgt opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Regjeringen vil vurdere å komme tilbake til Stortinget med mulige alternative tilnærminger til dette i forbindelse med en ny Stortingsmelding om kvotesystemet som skal legges fram tidlig i 2023. Kvotemeldingen – fordeling av strukturgevinst Vedtak nr. 551, 7. mai 2020 «Stortinget ber regjeringen sørge for at ved utløp av tidsbegrensningen for strukturkvoter fordeles strukturgevinsten til den fartøygruppen fartøyet tilhører når tidsbegrensningen inntrer, og fordeles relativt etter grunnkvote. Ved opprettelse av strukturkvote fordeles strukturgevinsten som oppstår ved avkortning, til den fartøygruppen fartøyet tilhører, og fordeles relativt etter grunnkvote. For ringnotgruppen og pelagisk trål fordeles strukturgevinsten når tidsbegrensingen inntrer etter dagens gruppetilhørighet». Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020). Regjeringen følger opp vedtaket i arbeidet med ny melding til Stortinget om kvotesystemet. Ulike modeller for fordeling av strukturgevinster er nå konsekvensutredet av Fiskeridirektoratet. Kvotemeldingen – kvotefleksibilitet i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N Vedtak nr. 553, 7. mai 2020 «Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N etableres kvotefleksibilitet over årsskiftet på fartøynivå, slik at et fartøy kan utnytte sitt kvotegrunnlag best mulig innenfor et kvoteår, på samme måte som i pelagiske fiskerier.» Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring , jf. Innst. 243 S (2019–2020). Nærings- og fiskeridepartementet ga i 2020 adgang til kvotefleksibilitet på fartøynivå i fisket etter torsk nord for 62° nord, fra 2020 til 2021. Ordningen er videreført til 2022. Fiskeridirektoratet arbeider med å få på plass et nytt kvoteregister som kan håndtere kvotefleksibilitet på fartøynivå. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om hvordan vedtaket følges opp. Kvotemeldingen – om faktisk lengde og hjemmelslengde Vedtak nr. 555, 7. mai 2020 «Det gis en overgangsperiode der fartøy med annen faktisk lengde enn hjemmelslengde kan velge å bringe fartøyets faktiske lengde i tråd med hjemmelslengde. Den faktiske utformingen må være gjennomført innen 31. desember 2023. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en konkret utforming av et slikt alternativ.» Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020). Regjeringen vil følge opp vedtaket i forbindelse med at ny melding om kvotesystemet legges fram for Stortinget. Kvotemeldingen – avvikling av «samfiske med seg selv» Vedtak nr. 556, 7. mai 2020 «Stortinget ber regjeringen sørge for at eksisterende ordning med «samfiske med seg selv» i torskefisket avvikles innen 31. desember 2025.» Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020). Regjeringen vil følge opp vedtaket i forbindelse med at ny melding om kvotesystemet legges fram for Stortinget. Kvotemeldingen – om konsekvensutredninger Vedtak nr. 558, 7. mai 2020 «Stortinget ber regjeringen – før iverksettelse – foreta konsekvensutredning av eventuelle elementer i beslutningene ved behandlingen av lnnst. 243 S (2019–2020) som ikke er konsekvensutredet gjennom meldingen.» Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020). Fiskeridirektoratet har utarbeidet en rapport som viser forventet utvikling som følge av Stortingets vedtak nr. 551 om fordeling av strukturgevinst når tidsbegrensningene i strukturkvoteordningene utløper. Ulike forslag for fordeling av strukturgevinst er sendt på høring fra Nærings- og fiskeridepartementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om videre oppfølgning av vedtaket i forbindelse med at en ny kvotemelding vil legges fram for Stortinget. Stortingssesjon 2016–2017 Registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 35, 5. desember 2016 «Stortinget ber regjeringen vurdere en ordning med mulighet for registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse etter modell fra Estland.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjettet 2017 , Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1-5 (2016–2017), jf. Innst. 2 S (2016–2017). Vedtaket refererer til Estland der det gis mulighet for såkalte e-Residency, som gir anledning til å stifte og administrere virksomhet uavhengig av opphold i landet. Estlands løsning bygger på sikker elektronisk identifisering av utenlandske statsborgere. En sikker elektronisk identifisering av utenlandske statsborgere, både ved rekvirering av d-nummer og ved bruk av digital ID, er nødvendig for å innføre en lignende modell i Norge. Per i dag ligger ikke nødvendig funksjonalitet i ID-kort som utstedes til utenlandske statsborgere uten norsk fødselsnummer. Nærings- og fiskeridepartementet har også et pågående arbeid knyttet til direktiv (EU) 2019/1151, som bl.a. pålegger EØS-statene å ha regler som åpner for elektronisk stiftelse og registrering av aksjeselskaper, og elektronisk registrering av filialer, på tvers av EØS. Brønnøysundregistrene har allerede en slik løsning for aksjeselskaper stiftet av personer med norsk fødselsnummer eller d-nummer. Departementet vil i forbindelse med gjennomføringen av direktivet vurdere hvordan man best kan åpne for sikker elektronisk verifisering av utenlandske personers identitet. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om hvordan vedtaket følges opp. Stortingssesjon 2013–2014 Informasjon om eiere av aksjeselskaper Vedtak nr. 496, 16. juni 2014 «Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 94 LS (2013–2014 ) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga , jf. Innst. 261 L (2013–2014). Brønnøysundregistrene er gitt i oppdrag å etablere et register over reelle rettighetshavere, dvs. personer med bestemmende innflytelse i selskaper og andre juridiske personer. Registeret skal bidra til økt åpenhet om eierskap i norske selskaper og styrke innsatsen mot skattekriminalitet, korrupsjon og hvitvasking. Norge er pålagt å opprette et slikt register via EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv, som er tatt inn i EØS-avtalen. Et offentlig digitalt register vil både gjøre det enklere å rapportere og få tilgang til opplysninger om reelle rettighetshavere. Regjeringen fremmet 9. april 2021 Prop. 136 LS (2020–2021) Endringer i aksjelovgivningen mv. (åpenhet om eierskap og deltakelse på generalforsamlingen) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 235/2020 og 236/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2017/828 og forordning (EU) 2018/1212 . I proposisjonen ble det foreslått regler som vil gi økt åpenhet om eierskap i norske selskaper. Allmennheten har i dag innsynsrett i hvem som er direkte innført som aksjeeiere i aksjeeierregisteret. I proposisjonen ble det foreslått regler som også vil gi allmennheten innsynsrett i hvem som eier forvalterregistrerte aksjer. Forslaget slår fast et prinsipp om åpenhet om alle aksjeeiere i norske selskaper. Regjeringen foreslo også forskriftshjemmel for å gi regler om at alle allmennaksjeselskaper periodisk skal offentliggjøre oversikt over sine aksjeeiere. Den samme plikten skal gjelde for aksjeselskaper som har forvalterregistrerte aksjer. Det ble i proposisjonen også foreslått at allmennaksjeselskaper skal offentliggjøre oversikt over aksjeeiere som har deltatt på generalforsamling. I Innst. 597 L (2020–2021) viser næringskomiteen til at samlet sett innebærer forslagene om innsynsrett og hjemmel til å gi forskrift om periodisk offentliggjøring en vesentlig utvidelse av allmennhetens tilgang til opplysninger om aksjeeiere. Næringskomiteen viser også til at forslagene til regler om økt åpenhet om aksjeeiere innenfor sitt virkeområde imøtekommer Stortingets anmodningsvedtak nr. 496 fra 16. juni 2014 om økt åpenhet om eierskap i norske selskaper. Lov om endringer i aksjelovgivningen mv. (åpenhet om eierskap og deltakelse på generalforsamlingen) ble sanksjonert i statsråd 11. juni 2021. Det må fastsettes forskrifter før endringsloven kan tre i kraft. Brønnøysundregistrene og Skatteetaten har vurdert alternative løsninger for en helhetlig og forenklet rapportering og tilgjengeliggjøring av eierskapsinformasjon i norske aksje- og allmennaksjeselskaper. Formålet med et helhetlig oppdrag er både å sikre oppdatert og korrekt informasjon om eierskap, samtidig som næringslivets totale oppgavebelastning knyttet til oppdatering av slike opplysninger reduseres. Brønnøysundregistrenes og Skatteetatens vurderinger ble oversendt Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet 28. juni 2021. Utviklingen av en løsning for informasjon om aksjeeiere må bygge på et solid rettslig fundament som støtter opp under regjeringens politiske målsettinger. Departementene arbeider nå med å gjennomgå utredningen og vurdere videre arbeid. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om hvordan vedtaket følges opp.

Voteringer i saken

Klikk på en votering for å vise resultatet per parti. Klikk igjen for å skjule.

FOR

MOT

IKKE TIL STEDE / IKKE AVGITT

Votering ID: 19984

Forslag nr. 21 fra Miljøpartiet De Grønne

Vis forslagstekst

FOR

MOT

IKKE TIL STEDE / IKKE AVGITT

FOR

MOT

IKKE TIL STEDE / IKKE AVGITT

Votering ID: 19993

Forslag nr. 10 fra Høyre, Venstre

Vis forslagstekst

Stortinget ber regjeringen gjøre en analyse av konsekvensene av midlertidig økt arbeidsgiveravgift og komme tilbake til Stortinget med analysen på egnet måte.

Forslag nr. 11 fra Høyre, Venstre

Vis forslagstekst

Stortinget ber regjeringen prioritere å utvikle konkrete egne eksportstrategier for nye næringer hvor Norge er langt fremme, herunder helseindustri, agriteknologi og kreative næringer, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tagger på denne voteringen:

Økt satsning på forskning og innovasjon

Logg inn for å legge til tagger og stemme.

Voteringsresultat per parti

Votering 16 – Forkastet

FOR

MOT

IKKE TIL STEDE / IKKE AVGITT

Votering ID: 19994

Forslag nr. 9 fra Høyre, Fremskrittspartiet

Vis forslagstekst

Stortinget ber regjeringen samlokalisere ansvaret for drukningsforebyggende arbeid i ett departement.

Tagger på denne voteringen:

Ingen tagger Logg inn for å legge til tagger og stemme.

Voteringsresultat per parti

Votering 17 – Forkastet

FOR

MOT

IKKE TIL STEDE / IKKE AVGITT

Votering ID: 19995

Forslag nr. 4 fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre

Vis forslagstekst

Stortinget ber regjeringen om at tilskuddet til Ungt Entreprenørskap skal øremerkes arbeidet med å få vekst i antall elever og studenter i hele utdanningsløpet som får praktisk og virkelighetsnær undervisning med fokus på innovative løsninger og entreprenørskapsmetoder.

Forslag nr. 8 fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre

Vis forslagstekst

Stortinget ber regjeringen kartlegge marginene i hele verdikjeden for dagligvarer gjennom en helhetlig marginstudie og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tagger på denne voteringen:

Lavere matpriser

Logg inn for å legge til tagger og stemme.

Voteringsresultat per parti

Votering 18 – Forkastet

FOR

MOT

IKKE TIL STEDE / IKKE AVGITT

Votering ID: 19996

FOR

MOT

IKKE TIL STEDE / IKKE AVGITT

Votering ID: 19999

Komiteens tilråding bokstav A. rammeområde 9, romertall I.

Vis forslagstekst

På statsbudsjettet for 2023 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner	Kroner
Utgifter
900		Nærings- og fiskeridepartementet
	1	Driftsutgifter		505 650 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		66 583 000
	22	Nukleære utredninger og prosjektledelse, kan overføres		10 800 000
	25	Drift og forvaltning av kompensasjonsordninger		15 600 000
	26	Forvaltning av grunneiendom på Svalbard, kan overføres		11 700 000
	31	Miljøtiltak Svea og Lunckefjell, kan overføres		85 000 000
	51	Tilskudd til Senter for hav og Arktis		5 600 000
	70	Tilskudd til internasjonale organisasjoner		43 500 000
	71	Miljøtiltak Raufoss		4 100 000
	72	Tilskudd til skipsfartsberedskap		3 900 000
	73	Tilskudd til Ungt Entreprenørskap Norge		32 400 000
	74	Tilskudd til Visit Svalbard AS		3 300 000
	75	Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres		19 300 000
	76	Tilskudd til Standard Norge		44 300 000
	77	Tilskudd til tiltak for økt sjømatkonsum, kan overføres		3 100 000
	81	Tilskudd til nasjonalt program for leverandørutvikling		9 418 000
902		Justervesenet
	1	Driftsutgifter		128 700 000
	21	Spesielle driftsutgifter		100 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		9 800 000
903		Norsk akkreditering
	1	Driftsutgifter		55 200 000
904		Brønnøysundregistrene
	1	Driftsutgifter		441 500 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		56 700 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		173 850 000
905		Norges geologiske undersøkelse
	1	Driftsutgifter		202 500 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		73 540 000
906		Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
	1	Driftsutgifter		61 850 000
	30	Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres		11 100 000
	31	Miljøtiltak Løkken, kan overføres		6 100 000
	32	Miljøtiltak Folldal		16 000 000
907		Norsk nukleær dekommisjonering
	1	Driftsutgifter		117 050 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		395 000 000
	30	Opprydding Søve		41 500 000
908		Institutt for energiteknikk
	70	Tilskudd til drift av atomanlegg		358 900 000
	71	Tilskudd til sikring av atomanlegg		19 000 000
	72	Lån til flytting av laboratorier og infrastruktur		65 000 000
909		Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
	73	Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning		2 228 000 000
910		Sjøfartsdirektoratet
	1	Driftsutgifter		457 000 000
911		Konkurransetilsynet
	1	Driftsutgifter		124 050 000
	70	Tilskudd til konkurransefaglig forskning, kan overføres		2 100 000
912		Klagenemndssekretariatet
	1	Driftsutgifter		36 200 000
913		Dagligvaretilsynet
	1	Driftsutgifter		9 900 000
915		Regelrådet
	1	Driftsutgifter		11 400 000
922		Romvirksomhet
	50	Norsk Romsenter		91 750 000
	51	Egenkapital Andøya Space, kan overføres		102 600 000
	70	Kontingent i European Space Agency (ESA)		219 200 000
	71	Internasjonal romvirksomhet		536 400 000
	72	Nasjonale følgemidler, kan overføres		22 800 000
	73	EUs romprogrammer		572 000 000
	74	Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan overføres		127 000 000
	76	Tilskudd Andøya Space, kan overføres		26 500 000
924		Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
	70	Tilskudd		323 400 000
930		Design og arkitektur Norge
	70	Tilskudd		23 300 000
935		Patentstyret
	1	Driftsutgifter		298 510 000
936		Klagenemnda for industrielle rettigheter
	1	Driftsutgifter		8 360 000
940		Internasjonaliseringstiltak
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		15 200 000
	70	Eksportfremmetiltak		46 700 000
950		Forvaltning av statlig eierskap
	21	Spesielle driftsutgifter		33 100 000
	72	Tilskudd til pensjonsforpliktelser, Mantena AS		50 000 000
952		Investinor AS
	50	Risikokapital		50 000 000
	70	Forvaltningskostnader for særskilte oppdrag		8 000 000
953		Nysnø Klimainvesteringer AS
	50	Risikokapital		210 000 000
1473		Kings Bay AS
	70	Tilskudd		64 995 000
2421		Innovasjon Norge
	50	Tilskudd til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger		833 650 000
	70	Basiskostnader		169 500 000
	71	Innovative næringsmiljøer, kan overføres		115 500 000
	74	Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres		541 500 000
	75	Grønn plattform, kan nyttes under post 50, 71 og 76		207 900 000
	76	Miljøteknologi, kan overføres		400 846 000
2426		Siva SF
	70	Tilskudd		11 600 000
	71	Tilskudd til testfasiliteter		188 300 000
	72	Risikokapital		35 000 000
2460		Eksportfinansiering Norge
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter	-193 000 000
		2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning	290 286 000	97 286 000
	25	Forvaltning av midlertidig lånegarantiordning ifb. krigen i Ukraina		500 000
		Totale utgifter			11 397 688 000
Inntekter
3900		Nærings- og fiskeridepartementet
	1	Ymse inntekter og refusjoner knyttet til ordinære driftsutgifter		188 000
	3	Inntekter fra forvaltning av grunneiendom på Svalbard		11 700 000
	70	Garantipremie fra garantiordning luftfart		39 000 000
3902		Justervesenet
	1	Gebyrinntekter		18 010 000
	3	Inntekter fra salg av tjenester		28 115 000
	4	Oppdragsinntekter		100 000
3903		Norsk akkreditering
	1	Gebyrinntekter og andre inntekter		48 665 000
3904		Brønnøysundregistrene
	1	Gebyrinntekter		567 400 000
	2	Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter		33 085 000
3905		Norges geologiske undersøkelse
	3	Oppdragsinntekter og andre inntekter		74 975 000
3906		Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
	1	Leie av bergrettigheter og eiendommer		100 000
	2	Behandlingsgebyrer		800 000
	86	Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt		1 000 000
3909		Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
	1	Tilbakeføring av tilskudd		3 000 000
3910		Sjøfartsdirektoratet
	1	Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR		233 195 000
	2	Maritime personellsertifikater		21 135 000
	3	Diverse inntekter		500 000
	4	Gebyrer for skip i NIS		66 475 000
	86	Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt		4 800 000
3911		Konkurransetilsynet
	3	Refusjoner og andre inntekter		200 000
	86	Lovbruddsgebyr		100 000
3912		Klagenemndssekretariatet
	1	Klagegebyr		900 000
	2	Refusjoner og andre inntekter		200 000
	87	Overtredelsesgebyr		100 000
3935		Patentstyret
	1	Inntekter av informasjonstjenester		4 800 000
	2	Inntekter knyttet til NPI		4 600 000
	3	Gebyrer immaterielle rettigheter		105 735 000
3936		Klagenemnda for industrielle rettigheter
	1	Gebyrer		700 000
3940		Internasjonaliseringstiltak
	71	Tilbakebetaling av støtte ved kapitalvareeksport		4 500 000
5325		Innovasjon Norge
	70	Låneprovisjoner		73 000 000
5326		Siva SF
	70	Låne- og garantiprovisjoner		7 000 000
5329		Eksportkredittordningen
	70	Gebyrer m.m.		20 000 000
5460		Eksportfinansiering Norge
	71	Tilbakeføring fra gamle garantiordninger		12 000 000
	77	Inntekter fra midlertidig lånegarantiordning ifb. krigen i Ukraina		1 000 000
	78	Inntekter fra midlertidig lånegarantiordning ifm. høye strømpriser		1 000 000
5612		Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS
	80	Renter		11 900 000
5613		Renter fra Siva SF
	80	Renter		11 700 000
5614		Renter under Eksportfinansiering Norge
	80	Renter fra lån til Alminnelig garantiordning		129 000 000
	81	Renter fra Norwegian Air Shuttle ASA		68 000 000
5629		Renter fra eksportkredittordningen
	80	Renter		830 000 000
		Totale inntekter			2 438 678 000

Komiteens tilråding bokstav A. rammeområde 9, romertall II.

Vis forslagstekst

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2023 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 900 post 1	kap. 3900 post 1
kap. 900 post 26	kap. 3900 post 3
kap. 902 post 1	kap. 3902 postene 1 og 3 og kap. 5574 post 75
kap. 902 post 21	kap. 3902 post 4
kap. 903 post 1	kap. 3903 post 1
kap. 904 post 1	kap. 3904 post 2
kap. 904 post 21	kap. 3904 post 2
kap. 905 post 21	kap. 3905 post 3
kap. 910 post 1	kap. 3910 post 3
kap. 912 post 1	kap. 3912 post 1
kap. 935 post 1	kap. 3935 post 4

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

Komiteens tilråding bokstav A. rammeområde 9, romertall III.

Vis forslagstekst

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2023 kan:

1. overskride bevilgningen under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 Miljøtiltak Raufoss, for miljøtiltak innenfor gitt garantiramme på 168 mill. kroner.
2. overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.
3. overskride bevilgningen under kap. 905 Norges geologiske undersøkelse, post 21 Spesielle driftsutgifter, kap. 923 Havforskningsinstituttet, post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy, post 21 Spesielle driftsutgifter i forbindelse med gjennomføringen av bestemte oppdragsprosjekter, mot tilsvarende kontraktsfestede innbetalinger til disse prosjektene under henholdsvis kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse, post 3 Oppdragsinntekter og andre inntekter, kap. 3923 Havforskningsinstituttet, post 1 Oppdragsinntekter og kap. 3926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy, post 1 Oppdragsinntekter. Ved beregning av beløp som kan overføres til 2024 under de nevnte utgiftsbevilgninger, skal alle ubrukte merinntekter og mindreinntekter regnes med samt eventuell inndekning av foregående års overskridelse på posten.

Komiteens tilråding bokstav A. rammeområde 9, romertall IV.

Vis forslagstekst

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2023 kan:

1. inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger og lignende ut over bevilgning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.
2. gi Norsk nukleær dekommisjonering og Institutt for energiteknikk fullmakt til å foreta bestillinger ut over gitte bevilgninger innenfor en samlet ramme på inntil 450 mill. kroner under kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering, post 21 Spesielle driftsutgifter.
3. gi Norsk nukleær dekommisjonering fullmakt til å inngå kontrakter for inntil 150 mill. kroner til opprydding ved Søve gruver under kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering, post 30 Opprydding Søve.

Komiteens tilråding bokstav A. rammeområde 9, romertall V.

Vis forslagstekst

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2023 kan:

1. gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
2421		Innovasjon Norge
	50	Tilskudd til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger	400 mill. kroner
	75	Grønn plattform	420 mill. kroner
	76	Miljøteknologi	630 mill. kroner
2426		Siva SF
	71	Tilskudd til testfasiliteter	55 mill. kroner

2. gi tilsagn om tilskudd på 239 mill. euro i tillegg til eksisterende bevilgning, for å delta i de frivillige programmene til Den europeiske romorganisasjonen ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 290 mill. euro.
3. gi tilsagn om tilskudd til tapsavsetning for norsk deltakelse i InvestEU med inntil 1 300 mill. kroner under kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer, post 70 Tilskudd, og fravike stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetaling av tilskudd før det er behov for å dekke de aktuelle utgiftene.

Komiteens tilråding bokstav A. rammeområde 9, romertall VI.

Vis forslagstekst

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2023 kan:

1. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 160 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 685 mill. kroner.
2. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 145 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelig garantiordning og inkludert Gammel alminnelig ordning.
3. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 3 150 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utviklingsland samt innenfor en øvre rammebegrensning på syv ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond.
4. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 7 000 mill. kroner ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien.
5. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 20 000 mill. kroner ved etablering av langsiktige kraftkontrakter i kraftintensiv industri.
6. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 10 000 mill. kroner ved kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge.

Komiteens tilråding bokstav A. rammeområde 9, romertall VII.

Vis forslagstekst

Garantifullmakt og fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2023 kan inngå standardavtaler for leie av grunn til bolig- og næringsformål på Svalbard med garantier overfor långiver som har pant i bygg som står på statens grunn. Garantiansvar kan kun utløses dersom staten sier opp avtalen eller nekter overføring av leierett. Samlet garantiramme for avtalene begrenses oppad til 25 mill. kroner. Det kan utgiftsføres utbetalinger knyttet til garantiene uten bevilgning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 86 Lånesikringsordning, bolig- og næringsformål på Svalbard, innenfor en ramme på 10 mill. kroner.

Komiteens tilråding bokstav A. rammeområde 9, romertall VIII.

Vis forslagstekst

Dekning av forsikringstilfeller

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2023 kan:

1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 80 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet kapittel III.
2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.

Komiteens tilråding bokstav A. rammeområde 9, romertall IX.

Vis forslagstekst

Utlånsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2023 kan:

1, gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en ramme på 3 070 mill. kroner, herav 470 mill. kroner til skip i nærskipsfart og fiskefartøy og 900 mill. kroner til grønne vekstlån.
2. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en ramme på 2 500 mill. kroner.
3. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om lån under eksportkredittordningen uten en øvre ramme.
4. gi tilsagn om lån til Institutt for energiteknikk på inntil 40 mill. kroner under kap. 908 Institutt for energiteknikk, post 72 Lån til flytting av laboratorier og infrastruktur. Utbetaling av lånet aktiveres i statens kapitalregnskap.

Komiteens tilråding bokstav A. rammeområde 9, romertall X.

Vis forslagstekst

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til miljøtiltak

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2023 kan:

1. pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for inntil 190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken.
2. pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for inntil 120 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak i Svea og Lunckefjell.
3. pådra staten forpliktelser u tover budsjettåret for inntil 225 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak i gruveområdet i Folldal.

Komiteens tilråding bokstav A. rammeområde 9, romertall XI.

Vis forslagstekst

Fullmakt til å overføre ubrukte midler i reguleringsfond

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2023 kan gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å overføre eventuelt mindreforbruk til forvaltning av eksportkredittordningen i et reguleringsfond, begrenset slik at maksimalt innestående på reguleringsfondet ved utløpet av budsjettåret er 5 pst. av bevilgningen på kap. 2460, post 24 i 2023.

Komiteens tilråding bokstav A. rammeområde 9, romertall XII.

Vis forslagstekst

Fullmakt til å bortfeste

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2023 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål vederlagsfritt.

Komiteens tilråding bokstav A. rammeområde 9, romertall XIII.

Vis forslagstekst

Fullmakt til å erverve og avhende aksjer og opsjoner

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2023 kan gi Eksportfinansiering Norge anledning til å erverve og avhende aksjer og opsjoner med formål om å få dekning for krav i misligholds- og gjenvinningssaker. Eierskapet skal være midlertidig.

Komiteens tilråding bokstav A. rammeområde 9, romertall XIV.

Vis forslagstekst

Endringer i statlige eier- og låneposter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2023 gjennom salg av aksjer eller gjennom andre transaksjoner kan:

1. redusere eierskapet i Akastor ASA helt eller delvis.
2. redusere eierskapet i Aker Solutions ASA helt eller delvis.
3. redusere deltakelsen i hybridlån og obligasjonslån utstedt av Norwegian Air Shuttle ASA helt eller delvis.

Komiteens tilråding bokstav A. rammeområde 9, romertall XV.

Vis forslagstekst

Salgsfullmakt og nettobudsjettering av salgsomkostninger

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2023 kan avhende ikke-aktive gruveeiendommer. Utgifter knyttet til eventuell avhending kan trekkes fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres under kap. 3900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 30 Inntekter fra salg av gruveeiendom.

Komiteens tilråding bokstav A. rammeområde 9, romertall XVI.

Vis forslagstekst

Fullmakt til å forvalte statens eierinteresser i holdingselskap

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2023 kan gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å:

1. benytte holdingselskapet for å forvalte eierandeler som følge av misligholds- og gjenvinningssaker under Alminnelig garantiordning. Alminnelig garantiordning kan også gi lån til holdingselskapet eller overføre andre verdier for oppkapitalisering. Holdingselskapet skal være midlertidig.
2. plassere aksjer eller andre verdier tilhørende Alminnelig garantiordning i holdingselskapet.
3. overføre utbytte fra holdingselskapet tilbake til Alminnelig garantiordning.
4. overføre inntekter fra salg av aksjer eid av holdingselskapet til Alminnelig garantiordning.
5. avvikle holdingselskapet samt tilbakeføre eventuelle midler til eller dekke eventuelt kapitalbehov fra Alminnelig garantiordning.

Komiteens tilråding bokstav A. rammeområde 9, romertall XVII.

Vis forslagstekst

Garantifullmakt

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2023 kan gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier under midlertidig lånegarantiordning i forbindelse med høye strømpriser, innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 1 000 mill. kroner.

Komiteens tilråding bokstav B. rammeområde 10, romertall I.

Vis forslagstekst

På statsbudsjettet for 2023 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
917		Fiskeridirektoratet
	1	Driftsutgifter	470 900 000
	22	Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres	121 000 000
919		Diverse fiskeriformål
	60	Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner	503 000 000
	61	Tilskudd til kommunale ungdomsfiskeprosjekt	2 000 000
	71	Tilskudd til velferdsstasjoner	2 500 000
	73	Tilskudd til kompensasjon for CO₂-avgift	346 800 000
	74	Erstatninger, kan overføres	1 900 000
	75	Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres	28 800 000
	76	Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres	6 900 000
	77	Tilskudd til kystrekeflåten	21 000 000
		Totale utgifter		1 504 800 000
Inntekter
3917		Fiskeridirektoratet
	1	Diverse inntekter	1 200 000
	5	Saksbehandlingsgebyr	30 315 000
	86	Forvaltningssanksjoner	10 000 000
		Totale inntekter		41 515 000

Komiteens tilråding bokstav B. rammeområde 10, romertall II.

Vis forslagstekst

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2023 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 917 post 1	kap. 3917 post 1

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

2. overskride bevilgningen under kap. 917 post 22 og kap. 919 post 76, slik at summen av overskridelser under kap. 917 post 22, kap. 919 post 76 og kap. 923 post 22 tilsvarer merinntekter under kap. 5574 post 74.

Komiteens tilråding bokstav C. rammeområde 11, romertall I.

Vis forslagstekst

På statsbudsjettet for 2023 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
1100		Landbruks- og matdepartementet
	1	Driftsutgifter	170 617 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	15 280 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50	2 720 000
	50	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – forvaltningsorganer med særskilte fullmakter	286 000
1112		Veterinærinstituttet
	50	Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap	106 696 000
1115		Mattilsynet
	1	Driftsutgifter	1 457 767 000
	22	Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser	13 185 000
	71	Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning	14 193 000
1136		Norsk institutt for bioøkonomi
	50	Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap	253 743 000
1138		Støtte til organisasjoner m.m.
	70	Støtte til organisasjoner	40 640 000
	71	Internasjonalt skogpolitisk samarbeid – organisasjoner og prosesser, kan overføres	1 335 000
	72	Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk	6 311 000
	73	Nasjonalt senter for fjellandbruk	4 000 000
1139		Genressurser, miljø- og ressursregistreringer
	21	Spesielle driftsutgifter, Svalbard globale frøhvelv	11 150 000
	50	Miljøregistreringer i skog	4 550 000
	70	Tilskudd til bevaring og bærekraftig bruk av husdyr-, plante- og skogtregenetiske ressurser, kan overføres	7 040 000
	71	Tilskudd til genressursforvaltning og miljøtiltak, kan overføres	8 626 000
1140		Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.
	1	Driftsutgifter	13 129 000
	21	Spesielle driftsutgifter	32 683 000
	71	Tilskudd til viltformål, kan overføres	36 778 000
1141		Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.
	23	Jegerprøve m.m., kan overføres	4 071 000
	75	Organisasjoner – høstbare viltressurser	8 876 000
1142		Landbruksdirektoratet
	1	Driftsutgifter	245 034 000
	21	Spesielle driftsutgifter, beredskapslagring av korn	20 000 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	12 051 000
	50	Arealressurskart	7 583 000
	60	Tilskudd til veterinærdekning	184 229 000
	70	Tilskudd til fjellstuer	815 000
	71	Tiltak for bærekraftig reindrift, kan overføres	4 992 000
	72	Erstatninger ved ekspropriasjon og leie av rett til reinbeite, overslagsbevilgning	520 000
	73	Tilskudd til erstatninger m.m. etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon, overslagsbevilgning	55 610 000
	74	Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt	1 000 000
	75	Stønad til jordbruks- og veksthusnæringen for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning	1 124 000 000
	77	Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres	470 000 000
1148		Naturskade – erstatninger
	71	Naturskade – erstatninger, overslagsbevilgning	89 400 000
1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
	51	Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket	4 943 000
	71	Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres	51 174 000
	73	Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres	55 852 000
1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	15 800 000
	50	Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond	2 058 553 000
	70	Markedstiltak, kan overføres	335 100 000
	71	Tilskudd ved avlingssvikt, overslagsbevilgning	96 500 000
	73	Pristilskudd, overslagsbevilgning	5 381 935 000
	74	Direkte tilskudd, kan overføres	14 195 545 000
	77	Utviklingstiltak, kan overføres	319 861 000
	78	Velferdsordninger, kan overføres	1 679 065 000
1151		Til gjennomføring av reindriftsavtalen
	51	Tilskudd til Reindriftens utviklingsfond	59 700 000
	72	Tilskudd til organisasjonsarbeid	7 300 000
	75	Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres	108 700 000
	79	Velferdsordninger, kan overføres	4 300 000
1152		Bionova
	50	Tilskudd til bioøkonomi og klimatiltak i jordbruket	87 540 000
1161		Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn
	70	Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver	14 946 000
	75	Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger	16 964 000
		Totale utgifter		28 922 688 000
Inntekter
4100		Landbruks- og matdepartementet
	1	Refusjoner m.m.	135 000
4115		Mattilsynet
	1	Gebyr m.m.	206 109 000
	2	Driftsinntekter og refusjoner m.m.	6 288 000
4136		Norsk institutt for bioøkonomi
	30	Husleie	19 915 000
4141		Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.
	1	Jegerprøve, gebyr m.m.	4 071 000
4142		Landbruksdirektoratet
	1	Driftsinntekter, refusjoner m.m.	47 853 000
4150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
	85	Markedsordningen for korn	50 000
		Totale inntekter		284 421 000

Komiteens tilråding bokstav C. rammeområde 11, romertall II.

Vis forslagstekst

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2023 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1115 post 1	kap. 4115 post 2
kap. 1141 post 23	kap. 4141 post 1
kap. 1142 post 1	kap. 4142 post 1

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom, avgrenset oppad til 25 mill. kroner. Ubenyttede merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

Komiteens tilråding bokstav C. rammeområde 11, romertall III.

Vis forslagstekst

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2023 kan overskride bevilgningen under kap. 1142 Landbruksdirektoratet, post 1 Driftsutgifter, med opp til 0,5 mill. kroner i forbindelse med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

Komiteens tilråding bokstav C. rammeområde 11, romertall IV.

Vis forslagstekst

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2023 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1139		Genressurser, miljø- og ressursregistreringer
	70	Tilskudd til bevaring og bærekraftig bruk av husdyr-, plante- og skogtregenetiske ressurser	8,2 mill. kroner
1142		Landbruksdirektoratet
	77	Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold	400,0 mill. kroner
	78	Tilskudd til omstilling ved avvikling av pelsdyrhold	25,0 mill. kroner
1148		Naturskade – erstatninger
	71	Naturskade – erstatninger	49,4 mill. kroner
1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
	71	Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket	104,2 mill. kroner
1152		Bionova
	50	Tilskudd til bioøkonomi og klimatiltak i jordbruket	90,0 mill. kroner

Komiteens tilråding bokstav C. rammeområde 11, romertall V.

Vis forslagstekst

Salg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2023 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 25,0 mill. kroner. Departementet kan trekke utgifter ved salget fra salgsinntektene før disse inntektsføres.

Komiteens tilråding bokstav C. rammeområde 11, romertall VI.

Vis forslagstekst

Fullmakt til å fravike Instruks om avhending av statlig eiendom mv.

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet kan fravike Avhendingsinstruksen og overføre eiendommen Løken gård direkte til Øystre Slidre kommune vederlagsfritt.

Komiteens tilråding bokstav C. rammeområde 11, romertall VII.

Vis forslagstekst

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2023 kan gi Landbruksdirektoratet fullmakt til regnskapsføring av a konto forskudd til slakteri og meieri, og til forskningsavgift, omsetningsavgift og overproduksjonsavgift, mot mellomværendet med statskassen.

Tagger på denne voteringen:

Ingen tagger Logg inn for å legge til tagger og stemme.