Datatilsynets og Personvernnemndas årsrapportar for 2024

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet legger årlig frem årsrapportene til Datatilsynet og Personvernnemnda for Stortinget. Både Datatilsynet og Personvernnemnda er uavhengige forvaltningsorgan og kan ikke instrueres i behandlingen av enkeltsaker eller i den faglige virksomheten.

Meldingen inneholder en beskrivelse av arbeid, tiltak, vedtak og tilsyn som er gjort i løpet av det siste året. Meldingen gir også et innblikk i framtiden og utfordringer i tiden som kommer.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets merknader til Datatilsynets årsrapport beskrives i meldingens kapittel 1. Departementets merknader til Personvernnemndas årsmelding beskrives i kapittel 2. Det vises til meldingen for den nærmere omtalen av rapportene. Rapportene for 2024 er vedlagt meldingen.

Komiteen har invitert til skriftlige høringsinnspill til saken. Det er ikke mottatt innspill i saken. Sakens dokumenter er tilgjengelige på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Konstanse Marie Alvær, Isak Veierud Busch, Sigurd Kvammen Rafaelsen og Solveig Vestenfor, fra Fremskrittspartiet, Bjørn Larsen, Rune Midtun, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Høyre, Mudassar Kapur og Tage Pettersen, fra Sosialistisk Venstreparti, Anne Lise Gjerstad Fredlund, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune, fra Rødt, lederen Hanne Beate Stenvaag og fra Miljøpartiet De Grønne, Marius Langballe Dalin, viser til Meld. St. 34 (2024–2025) Datatilsynets og Personvernnemndas årsrapportar for 2024.

Komiteen merker seg at Datatilsynets saksmengde har vært jevnt stigende siden personvernforordningen ble gjennomført i norsk rett i 2018, og at sakene blir stadig mer komplekse og tidkrevende. Komiteen viser til at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet fremover vil rette særskilt oppmerksomhet mot ressurssituasjonen i tilsynet, særlig i betraktning av utviklingen av nye regelverk i EU på det digitale området som vil påvirke Datatilsynets oppgaver. Komiteen støtter dette.

Komiteen merker seg videre at departementet er tilfreds med hvordan tilsynet bevisst og målrettet har arbeidet med virkemidler for å bedre ressursutnyttelsen. Komiteen forutsetter at departementet har god og løpende dialog med tilsynet om dette. Komiteen merker seg at Datatilsynet peker på en rekke forhold som trolig vil påvirke personvernet og tilsynets arbeid i tiden fremover, herunder kunstig intelligens og datadeling, utviklingen av et nytt felleseuropeisk regelverk på personvernområdet samt det internasjonale trusselbildet, der personopplysninger i økende grad nyttes i cyberoperasjoner, manipulering av innhold i digitale kanaler og inngripende overvåking. Komiteen er enig i at tilsynet spiller en viktig rolle i å fremheve personvern i et demokratisk samfunn.

Komiteen viser til omtalen av anmodningsvedtak nr. 197 (2022–2023) og merker seg at departementet, med grunnlag i den informasjonen Datatilsynet har gitt, mener det ikke er grunn til å tro at de sosiale medieplattformene behandler biometriske data om norske forbrukere, slik dette er definert i personvernregelverket, i særlig grad.

Datatilsynets årsrapport for 2024

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at Datatilsynet sier at det går med svært store ressurser til å håndtere et fåtall store saker og tilsyn, samtidig som hovedtyngden av saker til behandling er små. Disse medlemmer viser til at det i 2024 var 902 innkomne klager fra privatpersoner, en økning som ikke minst skyldes at det er blitt lettere å klage enn før. Disse medlemmer mener det er viktig at også de mindre sakene sikres en reell behandling, da dette i praksis er innbyggernes eneste måte å få rettet opp i konkrete, ulovlige forhold blant annet knyttet til håndtering av personinformasjon og kameraovervåking. Hvis denne muligheten svekkes over tid på grunn av manglende ressurser, kan det i neste omgang svekke befolkningens tillit til Datatilsynet som institusjon.

Disse medlemmer viser til at departementet skal vurdere ressurssituasjonen i tilsynet fremover, og forutsetter at en slik vurdering følges opp av forslag om økte bevillinger hvis det viser seg å være behov for det. Hensynet til å sikre en reell behandling av klager fra innbyggere er et hensyn som må spille inn i den vurderingen.

Disse medlemmer viser til at det i 2024 ble ilagt gebyr i bare fem saker. Til sammenlikning var det 17 slike avgjørelser i 2022. Antallet saker med vedtak om korrigerende tiltak og sanksjoner er i samme tidsrom falt fra 54 til 44. I samme periode er antall saker til behandling totalt økt med mer enn 1 200. Disse medlemmer spør om nevnte nedganger henger sammen med mangel på ressurser?

Disse medlemmer viser til at Konkurransetilsynet ved en lovendring som trådte i kraft 1. juli 2023, fikk adgang til å reise søksmål om Konkurranseklagenemndas vedtak. Dette ble innført slik at Konkurransetilsynet kan sørge for at saker av særlig viktighet eller prinsipielle spørsmål blir prøvd i domstolene. Datatilsynet har derimot ikke mulighet til å prøve saker ført for Personvernnemnda for retten.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede om Datatilsynet bør få søksmålsadgang for Personvernnemndas vedtak ved prinsipielle spørsmål.»