Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen)

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Bakervik, Tonje Brenna, Nils-Ole Foshaug, Monica Nielsen og Trine Lise Sundnes, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, Morten Kolbjørnsen og Sylvi Listhaug, fra Høyre, Peter Frølich, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Miljøpartiet De Grønne, Arild Hermstad, fra Kristelig Folkeparti, Jonas Andersen Sayed, og fra Venstre, Abid Raja, viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet.

Komiteen behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 under rammeområde 4 (Utenriks) og rammeområde 8 (Forsvar), etter den vedtatte inndelingen i rammeområder, jf. Innst. 2 S (2025–2026). Komiteen fremmer på denne bakgrunn forslag om bevilgninger under de rammeområdene som er tildelt utenriks- og forsvarskomiteen.

Utenriks- og forsvarskomiteen har siden 2017 behandlet budsjettkapitlene for Jan Mayen, ref. Innst. 487 S (2016–2017), jf. Dokument 19 (2016–2017). Justis- og beredskapsdepartementet fremmer disse kapitlene (kap. 481 og kap. 3481 Samfunnet Jan Mayen), som behandles i denne innstillingen under rammeområde 4.

Utenriks- og forsvarskomiteen behandler også Svalbardbudsjettet m.m. Justis- og beredskapsdepartementet fremmer Svalbardbudsjettet som en egen budsjettproposisjon samtidig med statsbudsjettet, jf. Prop. 1 S (2025–2026) Svalbardbudsjettet. Det vises til komiteens innstilling om Svalbardbudsjettet 2026, Innst. 17 S (2025–2026).

Regjeringen la 15. oktober 2025 frem Prop. 1 S (2025–2026). Ved vedtak i Stortinget 5. desember 2025 er netto utgiftsramme for rammeområde 4 (Utenriks) endelig fastsatt til 57 184 995 000 kroner. Netto utgiftsramme for rammeområde 8 (Forsvar) er endelig fastsatt til 165 809 653 000 kroner. De fremsatte bevilgningsforslag i Innst. 7 S (2025–2026) bygger på denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 43.

Innstillingen er inndelt som følger: I kapittel 2 omtales rammeområde 4 under Utenriksdepartementet samt kap. 481 og kap. 3481 Samfunnet Jan Mayen under Justis- og beredskapsdepartementet. Kapittel 3 omhandler rammeområde 8 under Forsvarsdepartementet. I kapittel 4 omtales anmodningsvedtak under henholdsvis Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Regjeringens forslag

Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 4

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Stortingets rammevedtak

Komiteen viser til Stortingets vedtak 5. desember 2025, der netto utgiftsramme for rammeområde 4 (Utenriks) er fastsatt til 57 184 995 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteens generelle merknader – rammeområde 4

Komiteen viser til regjeringens innledende del til budsjettet for Utenriksdepartementet, og komiteen slutter seg til regjeringens beskrivelse av en verden i rask endring og økende uforutsigbarhet. Den sikkerhetspolitiske situasjonen preges av Russlands brutale og folkerettsstridige angrepskrig mot Ukraina, økt stormaktsrivalisering og vedvarende konflikter i Midtøsten, Afrika og andre deler av verden. Disse utviklingstrekkene utgjør et alvorlig bakteppe for norsk utenriks-, sikkerhets- og utviklingspolitikk.

Komiteen merker seg regjeringens vektlegging av at Norges trygghet og frihet best ivaretas gjennom tett internasjonalt samarbeid, og at NATO er hjørnesteinen i norsk sikkerhetspolitikk, samtidig som det nordiske og europeiske samarbeidet styrkes. Komiteen merker seg at regjeringen understreker betydningen av et samlet Norden i NATO, sterk støtte til Ukraina og et nært og helhetlig samarbeid med både EU og våre øvrige allierte.

Komiteen viser til at folkeretten må være grunnlaget for norsk utenrikspolitikk og at stater følger internasjonale regler og respekterer suverenitet og menneskerettigheter er avgjørende for global stabilitet. Komiteen merker seg regjeringens mål om å bidra aktivt til å styrke multilaterale institusjoner, ikke minst FN, som er under betydelig press. Komiteen merker seg at Norge ønsker å ta en sentral rolle i arbeidet med FN80-reformen.

Komiteen merker seg regjeringens gjennomgang av utviklingen i global økonomi, teknologi og geopolitikk, der en mer fragmentert verden med økte avhengigheter til autoritære stater gir nye utfordringer for Norge. Komiteen understreker behovet for å redusere sårbarheter knyttet til kritisk infrastruktur og verdikjeder, og støtter arbeidet med å sikre ansvarlig teknologiutvikling, herunder hensiktsmessig regulering av ny teknologi.

Komiteen merker seg at regjeringen viderefører énprosentmålet for bistand og at de humanitære behovene øker globalt. Komiteen viser til regjeringens vurdering av betydningen av langsiktig utviklingssamarbeid koblet med humanitær innsats og forebygging av konflikt. Komiteen merker seg at regjeringen vil prioritere innsats for demokrati, menneskerettigheter, likestilling, arbeidstakerrettigheter og sivilsamfunnets rolle, og at dette trekkes frem som særlig viktige prioriteringer i en tid der autoritære strømninger er på fremmarsj.

Komiteen viser til proposisjonens omtale av nordområdene som Norges viktigste strategiske satsningsområde, der sammenhengen mellom innenriks- og utenrikspolitikk er særlig tydelig. Komiteen understreker betydningen av stabilitet, bærekraftig ressursforvaltning og tilstedeværelse i nord.

Komiteen merker seg regjeringens prioriteringer knyttet til klimaendringer, global helse og forebygging av pandemier.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, deler vurderingen av at disse utfordringene krever styrket internasjonalt samarbeid og langsiktige, forutsigbare bidrag.

Flertallet merker seg at regjeringens utenriks-, sikkerhets- og utviklingspolitikk bygger på målet om et trygt Norge i en mer urolig verden, og at budsjettforslaget gjenspeiler en helhetlig tilnærming til norske interesser, internasjonalt ansvar og globale utfordringer.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og inngått avtale mellom partene 3. desember 2025. Dette flertallet er enige om at eventuelle endringer i forliket ikke skal gjennomføres uten full tilslutning fra alle forlikspartnerne og viser til Innst. 2 S (2025–2026). Det er enighet om at forliket binder partene i det videre arbeidet med statsbudsjettet for 2026. Dette flertallet viser til at forliket medfører endringer under rammeområde 4 sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026.

Dette flertallet viser til anmodningsvedtakene omtalt i proposisjonen og understreker at dette flertallet ikke tar stilling til regjeringens rapportering på disse i denne innstillingen om det ikke er nevnt i merknader, men vil vise til Stortingets behandling av anmodningsvedtak i Meld. St. 4 (2025–2026).

Dette flertallet viser til tidligere vedtak i Stortinget hvor regjeringen er bedt om å komme med forslag til nytt klimafinansieringsmål og en opptrappingsplan for klimainnsatsfinansiering (KIF) og bes om at dette følges opp raskt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Russlands invasjon av Ukraina har understreket betydningen av et sterkt sikkerhetspolitisk samarbeid med våre allierte. Norsk utenrikstjenestes fremste oppgave er å ivareta nasjonale interesser og nasjonal handlingsfrihet. Forholdene mellom stormaktene er i endring og rivaliseringen kan føre til væpnede konflikter. Norge må posisjonere seg sammen med våre allierte og samarbeidspartnere, slik at vår nasjonale sikkerhet og økonomiske interesser ivaretas.

Disse medlemmer mener utenrikstjenesten bør konsentreres om å styrke relasjonene med allierte i NATO og gjennom internasjonal handel. En svakhet ved dagens utenrikspolitikk er at den i for stor grad prioriterer Norges rolle som forhandler og tilrettelegger i ulike regionale konflikter verden over.

Disse medlemmer mener norsk bistandspolitikk bidrar til å øke faren for korrupsjonen i mottakerlandene, samtidig som den svekker landenes mulighet til å gjøre seg uavhengig av internasjonale pengeoverføringer.

Disse medlemmer mener en av kjerneoppgavene i utenrikspolitikken er å bistå norsk næringsliv og norske statsborgere i utlandet. Målsettingen med en aktiv utenrikspolitikk er styrket norsk eksport og verdiskaping, samt økt nasjonal sikkerhet og handlingsrom.

Disse medlemmer mener det er mange nasjonale utfordringer som krever styrket økonomisk innsats. Det økonomiske handlingsrommet krymper, samtidig har Stortinget tidligere bestemt at én pst. av BNI hvert år, skal gå til bistand. De årlige bevilgningene gjør Norge til ett av verdens mest generøse land. Budsjettforslaget viser innretningen av bistanden slik disse medlemmer mener den ivaretar bistandspolitikkens hovedformål på best mulig måte.

I dag fordeles milliardene ut over en lang rekke formål og mottakere, som fører til lite kontroll, og fremvekst av en stor bistandsindustri. Disse medlemmer ønsker å kutte i antall land og organisasjoner som mottar bistand. Dette for å få bedre kontroll med midlene og stimulere til at mottakerlandene ser seg tjent med å bygge fungerende økonomier. Disse medlemmer ser svakheter i måten disponerte bistandsmidler blir rapportert tilbake til Stortinget. Disse medlemmer ønsker en bedre oversikt over hvorledes midlene som bevilges til ulike bistandsformål nyttes og hvilke resultater som oppnås gjennom bevilgningen. Disse medlemmer mener det må være et krav for mottakerland av norsk bistand, at det er på plass en returavtale.

Bistandsmidlene er gjerne bundet opp i programmer som strekker seg over flere år. Det innebærer at det må jobbes målrettet for å redusere de prosjektene Norge har forpliktet seg til å delta i. De store overføringene til FN og andre store bistandsaktører må reduseres kraftig over tid. Nødhjelp skal prioriteres, hjelp skal gis til de som trenger det mest.

Utenriksdepartementet virker ikke å ha en overordnet strategi for bistandsmidlene som gis. Disse medlemmer mener det er viktig å få kontroll med bistandsmidlenes nytte og hensikt. Det er også viktig å innrette bistanden slik at det er målbart om bistanden har effekt og virker der den skal. Bistandsmidler må gis for en begrenset periode og ha klare kriterier for måloppnåelse.

Høy inflasjon og økonomiske nedgangstider rammer fattige land kraftig. Derfor må bistandsmidlene i stor grad gå til humanitær hjelp og tiltak. Hovedmålet for all bistand må på sikt være at land blir i stand til å klare seg uten hjelp utenfra.

Flukt og massemigrasjon er blant de største utfordringene globalt. I dag ser vi at Europa opplever et stort antall flyktninger grunnet krigen i Ukraina.

Situasjonen i Ukraina kombinert med andre flyktninger legger et stort press på mottakerland og lokalsamfunn. Hvis flest mulig skal hjelpes, er det både tryggere og mer kostnadseffektivt å hjelpe i nærområdene, der det er mulig. Da slipper flyktninger å utsettes for unødvendige farer på lange reiser, som menneskesmuglere profitterer på. Behovet for finansiering er stort, og mottakerlandene i nærområdene sitter ofte igjen med både ansvaret og regningen. Derfor mener disse medlemmer at hjelp til flyktninger i nærområdene skal prioriteres over bistandsbudsjettet.

De palestinske selvstyremyndighetene prioriterer å gi betydelige summer til forbrytere som er fengslet i Israel, og selvstyremyndighetene indoktrinerer barn med hat og vold. De palestinske selvstyremyndighetene bør derfor ikke motta norsk bistand.

Russlands krig mot Ukraina er et grovt brudd på krigens folkerett, og det er daglige menneskerettighetsbrudd som begås gjennom krigshandlingene. Dette er handlinger alle må ta sterk avstand fra, og vise at det ikke er akseptabelt å gjøre denne typer overgrep mot en annen part. Dessverre ser vi at flere land som mottar bistand fra Norge ikke klart har tatt avstand fra Russlands ulovlige krig mot Ukraina. Dette må få konsekvenser for bistandsmottakerne. Disse medlemmer vil stanse all støtte til land som ikke tydelig tar avstand fra Russlands invasjon av Ukraina.

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at den sikkerhetspolitiske situasjonen for Norge er den mest dramatiske siden andre verdenskrig. Russlands brutale og folkerettsstridige angrepskrig mot Ukraina har vart siden 2014, da Russland annekterte Krym og startet invasjonen av Donbas. Krigen eskalerte dramatisk ved Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022. Vi kan ikke lenger ta fred i våre nærområder for gitt.

Disse medlemmer mener det er bra at regjeringen etter påtrykk fra Høyre og andre opposisjonspartier valgte å øke støtten til Ukraina betydelig. Seier for Russland betyr at Ukraina slutter å eksistere som land. Seier for Ukraina betyr at Ukraina selv kan bestemme over sin egen fremtid. Norsk innsats i Ukraina må skje i nært samarbeid med våre allierte og nærstående land i NATO, EU og Europa for øvrig, og med multilaterale organisasjoner. Vi må ta innover oss at USA de neste årene vil redusere sitt nærvær i Europa, samtidig som det er viktig å jobbe for at USA fortsatt stiller til rådighet materiell og etterretning som er avgjørende for Ukrainas muligheter til å hindre russisk seier.

Disse medlemmer mener det er helt avgjørende at Norge bidrar til samhold med våre allierte for å øke vår felles sikkerhet, og at Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet i en urolig verden. Disse medlemmer understreker at vi må være forberedt på at krigen i Ukraina vil bli langvarig og at krigens konsekvenser vil være med oss i svært lang tid.

Disse medlemmer viser til at norsk utenrikspolitikk både skal bygge på realpolitikk og være verdiforankret. Det er etter disse medlemmers syn viktig at Norge er en troverdig alliert i NATO, en pålitelig samarbeidspartner og har et tettest mulig samarbeid med EU. Sveriges og Finlands inntreden i NATO har ytterligere forsterket sikkerhetspolitisk samarbeid i Norden, og økt vår felles trygghet i NATO. I desember har Norden også formelt blitt lagt under samme NATO-kommando i Norfolk, og de nordiske landene utgjør derfor nå også i praksis ett felles operasjonsområde.

Norges interesser er globale, men Norge kan ikke gjøre alt alltid. I en tilspisset sikkerhetspolitisk situasjon som nå, mener disse medlemmer at det er naturlig at utenrikspolitikken prioriterer Ukraina, vår alliansetilknytning i NATO og et tettest mulig samarbeid med EU og europeiske land for øvrig.

Disse medlemmer vil samtidig påpeke at Sveriges og Finlands NATO-medlemskap medfører at Norge og Island nå er de eneste nordiske og baltiske landene som ikke er medlemmer av både NATO og EU, og at Islands regjering har varslet at den innen 2027 vil gjennomføre en folkeavstemning om å gjenoppta medlemskapsforhandlinger med EU. Dette gjør det sannsynlig at flere utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske spørsmål som angår Norge vil bli diskutert på arenaer der vi ikke er inkludert. Disse medlemmer minner også om at Danmark har opphevet sitt mangeårige forsvarsforbehold i EU, og fremover vil koordinere sin utenriks- og forsvarspolitikk med EU som alle andre medlemsland.

Disse medlemmer viser til at samarbeidet og integrasjonen i EU går stadig raskere, også på områder som tidligere ikke har vært like sentrale for EU og som faller helt eller delvis utenfor EØS-avtalen. Videre gir EU klart uttrykk for at land som har valgt å ikke delta fullt ut i unionen, heller ikke kan forvente å dra full nytte av fordelene et medlemskap gir. Etter disse medlemmers syn er EUs beslutning om at Norge rammes av EUs beskyttelsestiltak mot import av ferrolegeringer uheldig både for Norge og for EU, og disse medlemmer er uenige i EUs vedtak. Disse medlemmer understreker allikevel at alle disse faktorene synliggjør at konsekvensen av norsk utenforskap vårt blir større, og at sårbarhetene våre øker.

Disse medlemmer ser med bekymring på at vi opplever økt ustabilitet og stadig økende press mot forpliktende internasjonalt samarbeid. Som et lite land med en åpen økonomi er Norge avhengig av tillit på tvers av landegrensene og en regelstyrt verdensorden.

Disse medlemmer mener at Norge har et internasjonalt ansvar for, og en betydelig egeninteresse i, at verdens fattige land oppnår en mer bærekraftig utvikling enn i dag. Fattigdom, sult, klimaendringer og manglende tilgang på arbeidsplasser, energi, utdanning og helsetjenester er viktige årsaker til krig, konflikt og migrasjon. En verden med mindre fattigdom og mer samarbeid gir mindre internasjonal spenning og uro. Det er i Norges interesse at ulikhetene i og mellom land reduseres. Derfor vil disse medlemmer videreføre et høyt nivå på norsk bistand, og samtidig gjøre bistanden mer effektiv og resultatorientert. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Høyres alternative budsjett, hvor det foreslås et bistandsbudsjett på 55,8 mrd. kroner, som er 815 mill. kroner lavere enn regjeringens forslag. Ingen av Høyres foreslåtte kutt innebærer brudd på juridisk forpliktende avtaler. Disse medlemmer mener at utdanning, helse, klima jobbskapende investeringer og menneskerettigheter bør være de viktigste innsatsområdene for norsk utviklingsbistand. Disse medlemmer er særlig bekymret over de omfattende kuttene som regjeringen Støre de siste fem årene har gjort i bevilgningene til utdanningsbistand.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at vi står i en global krisetid. Krig herjer mange steder og sivile lidelser er historisk høye. Behovene for nødhjelp er ufattelig store, og stadig flere mennesker legger på flukt. Dette medlem mener Norge må stå opp for mennesker i nød og støtte de kreftene som kjemper mot krig, undertrykking og urettferdighet.

Dette medlem mener vår erfaring med diplomati og vår uavhengige posisjon utenfor EU gir Norge en mulighet til å bidra til fred, folkerett og nedrustning. Sosialistisk Venstreparti vil styrke dette arbeidet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der vi øker innsatsen for norsk og internasjonalt fredsarbeid. En opplyst debatt om sikkerhetspolitikk, de humanitære konsekvensene av atomvåpen og behov for nedrusting og kontroll med nye våpensystemer er viktigere enn på lenge. Sosialistisk Venstreparti prioriterer selvfølgelig støtte til organisasjoner som bidrar til dette.

Vi skal bistå det ukrainske folket uten å kutte i støtte til det globale sør. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der bistandsbudsjettet tilføres friske midler og mange av de kuttene regjeringen har gjort reverseres. Dette medlem merker seg at regjeringen kutter mye i langsiktig bistand til områder der behovene er størst. Når regionbevilgning til Afrika kuttes samtidig som den betydelige innsatsen på matsikkerhet og klimatilpasning reduseres så er det de fattigste menneskene som rammes.

Dette medlem mener FN spiller en svært viktig rolle i en urolig verden der stormakter tar seg stadig mer til rette. I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett verner vi om den viktige kjernestøtten og vrir penger fra internasjonale finansinstitusjoner over til FN.

Dette medlem ser med stor bekymring på krigen og den katastrofale humanitære situasjonen i Sudan. Det er brei politisk enighet om at de humanitære prinsippene skal ligge til grunn for norsk bistandsinnsats. Sosialistisk Venstreparti setter derfor av betydelige midler i sitt alternative budsjett til Sudan.

Dette medlem mener at vi burde forplikte oss med samme engasjement og langsiktighet i gjenoppbyggingen av Gaza som vi gjør i Ukraina. En større støttepakke bør finansieres over Oljefondet og Stortinget må inviteres med i programmets innretning.

Dette medlem merker seg at utviklingsbudsjettet har over tid blitt uthulet. I vårt alternative budsjett starter vi en nødvendig opprydding, tar Klimainvesteringsfondet ut og dropper unødvendig risikokapital til lønnsomme fond. Dette frigjør midler slik at vi kan styrke sivilsamfunn, menneskerettighetsforkjempere og de kreftene som kjemper for demokrati og rettferdighet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2026 der det er lagt frem et helhetlig forslag til endringer på regjeringas budsjettforslag.

Dette medlem viser til at Senterpartiet er tydelig på at vi vil bygge samfunnet nedenfra – med sterke lokalsamfunn, tjenester nært folk og små forskjeller. Senterpartiet prioriterer hele Norge, en trygg hverdagsøkonomi, beredskap, nasjonal kontroll over naturressursene og grep for å bevare og utvikle et livskraftig næringsliv.

Dette medlem er tydelig på at Norge fortsatt skal være en solidarisk aktør internasjonalt, som bidrar i kampen mot fattigdom, sykdommer og klimaendringer i tråd med FNs bærekraftsmål. I Senterpartiets alternative budsjett styrker vi den tradisjonelle bistanden samlet sett, omprioriterer fra mindre til mer effektiv bistand innenfor både tradisjonell bistand og klimabistand og løfter frem matsikkerhet, flyktninger, likestilling og kvinnehelse.

Dette medlem er klar på at Senterpartiet står fast i støtten til Ukrainas kamp for frihet og selvstendighet. Norge skal bidra med militær, økonomisk og humanitær støtte. Russlands angrepskrig mot Ukraina er et brudd på folkeretten og en trussel mot europeisk sikkerhet.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at den internasjonale situasjonen har nådd kokepunktet. Etter flere års folkemord fortsetter Israel å okkupere Palestina med støtte fra USA. Russland bomber skoler og barnehager i Ukraina, mens NATO-landet Tyrkia herjer i Irak og Syria. Donald Trump truer med å gjenoppta atomprøvesprengninger i USA. Til tross for dette har ikke verden brukt mindre penger på fred og konfliktløsning på 15 år.

Dette medlem viser at atomnedrustningens tid er forbi og verdens kjernevåpenmakter nå øker sine lagre. Moderniseringen av verdens atomvåpenarsenaler, samtidig som atommakter trekker seg fra kontrollavtaler, fører verden inn i et nytt atomvåpenkappløp. Det fins ingen vinnere av en atomkrig.

Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, som øker bevilgningene til fred og kjernefysisk nedrustningsarbeid med totalt 395 mill. kroner.

Dette medlem mener Norge må gjøre mer for å stanse forbrytelsene mot menneskeheten som foregår i Palestina og slutte opp om folkeretten. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, som gir økte tilskudd både til Den internasjonale domstolen og Den internasjonale straffedomstolen.

Dette medlem viser til den humanitære krisen og grusomhetene som begås i Sudan, samtidig som bistandsbudsjettene kuttes i flere vestlige land. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, som øker bevilgningene til nødhjelp og flyktningarbeid med 529 mill. kroner, reverserer kutt i regionbevilgningen for Afrika på 355 mill. kroner, styrker bevilgningen til utdanning med 200 mill. kroner og bevilgninger til miljø og klima med 300 mill. kroner.

Dette medlem viser til at risikokapital til utviklingsmandatet og Klimainvesteringsfondet under Norfund kvalifiserer som statlige lånetransaksjoner i og med at kapitalen investeres i et marked og leverer avkastning. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, som flytter påfyll av risikokapital til Norfund ut av bistandsbudsjettet for å frigjøre mer midler til reell bistand.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkeparti sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning av bistandsbudsjettet på 4 476 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem viser til sivilsamfunnsorganisasjoners viktige arbeid for langsiktig utvikling og mer rettferdige samfunn, og at nettopp disse aktørene er svært viktig for å nå sårbare og marginaliserte grupper.

Dette medlem anser det som viktig å styrke sivilsamfunnsorganisasjonenes arbeid generelt, og ikke minst deres innsats for sårbare grupper gjennom inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne, i kampen mot slaveri og arbeidet mot skadelige skikker som barneekteskap, kjønnslemlestelse og preferanse for sønner.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett både foreslår å styrke sivilsamfunnsposten med 300 mill. kroner ut over regjeringens forslag og gjenoppretter kap. 164 post 73 «Sårbare grupper», og fyller den på med 200 mill. kroner.

Dette medlem viser til at utdanning er en viktig nøkkel til å redusere fattigdom, og forskningen viser også en klar sammenheng mellom utdanning og økonomisk vekst i et land. Utdanning er også grunnleggende for barns trygghet og muligheter. Dette medlem viser til at verden står midt i en global læringskrise. Omtrent 250 millioner barn har ikke mulighet til å gå på skole i dag. I tillegg er over 600 millioner barn ute av stand til å forstå en enkel skriftlig tekst eller enkel matematikk. I Afrika sør for Sahara kan kun 1/10 tiåringer lese en enkel setning. Dette medlem merker seg at regjeringen i Prop. 1 S (2025–2026) nok en gang har valgt å redusere utdanningsbistanden. Siden regjeringsskiftet i 2021 har Støreregjeringen kuttet 1,372 mrd. kroner til utdanning – tilsvarende over 2,6 mill. skoleplasser i de fattigste landene, ifølge beregninger fra Verdensbanken.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke utdanningsbistanden med 1 000 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til at det ikke vil være bærekraftig om rike land nedprioriterer fattigdomsbekjempelse for å innfri egne globale forpliktelser innen klimafinansiering. Dersom all klimafinansiering hentes innenfor bistandsrammen, er det de mest sårbare, som har bidratt minst til utslipp av klimagasser, som betaler vår klimaregning. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å flytte kapitalinnskuddet i Klimainvesteringsfondet, som ble etablert av regjeringen Solberg og administreres av Norfund, ut av bistandsbudsjettet. Klimainvesteringsfondet investerer i utbygging av fornybar energi i utviklingsland. Kun tre år etter oppstart, rapporterer Norfund at Klimainvesteringsfondets har investert i prosjekter som årlig bidrar til 17,6 millioner tonn CO₂ i unngåtte utslipp. Det tilsvarer 40 pst. av hele Norges årlige utslipp.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å mer enn 6-doble kapitalinnskuddet til Norfund, slik at kapitalinnskuddet blir på 5 000 mill. kroner. Hele kapitalinnskuddet finansiert under streken. Foruten en andel risikokapital, kommer disse midlene da tillegg til og ut over bistandsprosenten. Videre foreslås det i Kristelig Folkepartis alternative budsjett å flytte tapsavsetningen for den statlige garantiordningen for fornybar energi ut av bistandsbudsjettet. Regjeringen har i dag valgt å subsidiere garantipremier med en bistandsfinansiert tapsavsetning på 15 pst., tilsvarende 375 mill. kroner. Kristelig Folkeparti mener dette er uhensiktsmessig og foreslår at tapsavsetningen i stedet finansieres av garantipremier fra garantimottakerne. Denne endringen vil øke garantirammen fra 5 000 mill. kroner til 25 mill. kroner, takket være Norges AAA-kredittrating.

Dette medlem har videre merket seg at prognoser viser at stadig flere av verdens ekstremt fattige vil finnes i Afrika sør for Sahara, og at de mest sårbare og fattigste landene vil falle enda lengre etter om utviklingen fortsetter som i dag. Dette medlem mener Norge må prioritere mer bistand til de fattigste landene, og særlig langsiktig utviklingsbistand til land i Afrika sør for Sahara. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til med 1 000 mrd. kroner. Global bistand til Afrika har blitt svekket som følge av Ukraina-krigen. Kristelig Folkeparti ønsker en sterkere fattigdomsorientering i bistanden.

Dette medlem viser til at stabile kjernebidrag til FN-institusjonene er viktig for å nå de mest utsatte gruppene i verden. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å reversere regjeringens kutt i kjernestøtten til UNICEF og FNs utviklingsprogram (UNDP) med 100 mill. kroner til hver av organisasjonene.

Dette medlem mener det er nødvendig at den norske støtten til Ukraina økes i 2026 gjennom forhandlinger mellom partiene på Stortinget. Når støtten til Ukraina holdes på kronemessig likt nivå i 2026 som i 2025 innebærer det et reelt kutt. I tillegg er 10,9 mrd. kroner fra neste års Ukraina-støtte allerede forsert til bruk før jul d.å. Det var en fornuftig beslutning, men det gjør også at støttenivået for neste år blir over 20 mrd. kroner lavere enn for inneværende år. Krigen utkjempes nå, og den kan vinnes eller tapes nå. Derfor må støtten, i samarbeid med våre allierte, opp raskt. Å støtte det ukrainske folket i deres forsvarskamp mot Russlands ulovlige og brutale invasjon er ikke bare moralsk riktig – det er også i klar norsk egeninteresse at Ukraina vinner en fred hvor de selv får bestemme over sin egen framtid. Kristelig Folkeparti står urokkelig med Ukraina, og mener Norge, i lys av vårt økonomiske handlingsrom og store ekstrainntekter som følge av krigen, også bør ta en lederrolle i gjenoppbyggingen etter krigen.

Komiteens medlem fra Venstre vil innledningsvis understreke at verden står i en brytningstid. Den illiberale utviklingen i USA preger nært sagt alle forhold ved norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk. Fra det som handler om å ivareta vår egen suverenitet og handlefrihet, til det som handler om folkerettens kneling. Dette medlem mener at Norge må justere sin politikk i lys av denne utviklingen. Det er ikke nok å snakke om utenrikspolitikk som om alt er som før; vi må ta nye valg.

Dette medlem understreker at Russlands angrepskrig mot Ukraina på den ene siden og USAs demokratiske tilbakegang på den andre har endret både Norge og Europas sikkerhetspolitiske landskap fundamentalt. Samtidig viser EUs beslutning om å ikke gi Norge unntak fra deres beskyttelsestiltak for ferrolegeringer hvor høy kostnaden ved å ikke være EU-medlem faktisk kan være. Når Europas fremtid formes, må Norge stille seg spørsmålet: Har vi den beste tilknytningen til Europa for å ivareta våre interesser og verdier? Dette medlem mener at svaret på dette er nei, og viser i den forbindelse til Dokument 8:54 S (2025–2026), et representantforslag hvor Venstre argumenterer for at det er på tide å utrede norsk EU-medlemskap. Dette medlem understreker at et norsk EU-medlemskap kan og skal aldri erstatte NATO, men at det er nødvendig å styrke Norges posisjon i Europas politiske og økonomiske fellesskap. En eventuell utredning må belyse hvorvidt norsk EU-medlemskap kan bidra til å håndtere risikoen knyttet til USA endrede posisjon.

Dette medlem vil videre understreke den sikkerhetspolitiske betydningen av at Ukraina ikke taper krigen mot Russland. Ukrainas kamp er en kamp for europeisk sikkerhet, folkeretten og den regelstyrte verdensordenen Norge er avhengig av. Et vellykket ukrainsk forsvar av suverenitet og territorium er det mest kostnadseffektive sikkerhetspolitiske tiltak for Norge på lang sikt. Alternativet – en aggressor som lykkes med maktendring av grenser – vil gjøre Europa farligere, dyrere og mer uforutsigbart i tiår framover. Støtten til Ukraina må derfor være tilstrekkelig, forutsigbar, raskt tilgjengelig og målrettet for å dekke både militære, sivile og økonomiske behov. I den forbindelse viser dette medlem til Representantforslag 9 S (2025–2026) om styrket norsk støtte til Ukraina, for frihet, rettsstat og europeisk sikkerhet, hvor Venstre argumenterer for å øke og bedre Norges støtte til Ukraina.

Dette medlem vil videre vise til at det internasjonale systemet som skulle forebygge konflikter og sikre fred, vakler. Folkeretten er under press fordi mektige stater ikke lenger ser det som i sin interesse å holde den i hevd. Autoritære ledere setter seg over lover og regler, og konsekvensene er dramatiske. I Midtøsten har Israel fått drive en ulovlig krig med gjentatte og dypt alvorlige folkerettsbrudd i nesten to år, helt straffefritt. Tvert imot har USA lagt sterkt press på Den internasjonale straffedomstolen og blant annet innført sanksjoner mot domstolens ansatte. Dette medlem mener Norge må være tydelig: Vi skal stå opp for folkeretten, fordømme brudd uansett hvem som begår dem, og bidra til at humanitære prinsipper respekteres. Det innebærer å støtte sivile i Gaza med nødhjelp, arbeide for en varig løsning basert på internasjonal rett i denne konflikten og arbeid for respekt for og etterlevelse av folkeretten i alle konflikter.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke antallet pasienter som tilbys medisinsk evakuering fra Gaza fra 2025 til 2026.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at stortingsvedtak til sak ’Debatt om finansministerens redegjørelse om Oljefondets investeringer i israelske selskaper’ om oppfølging av selskaper gjennom Norges Banks ordinære eierskapsutøvelse raskt fører til en intensivering av Norges Banks eierskapsutøvelse, slik at dialogen med selskaper for å øve påvirkning på porteføljeselskaper som medvirker til brudd på folkeretten, intensiveres.»

Dette medlem viser til at vi globalt ser en drastisk nedgang i bistand: USA har kuttet over 80 pst., Storbritannia er nede på 0,3 pst., Frankrike har redusert med 35 pst. OECD anslår at Afrika sør for Sahara kan miste 28 pst. av støtten allerede i 2025. Når verden svikter, mener dette medlem at Norge burde gå foran. Det finnes ingen realisme i at Norge skal kompensere for summen av andre lands bistandskutt, men som et minimum burde Norge unngå drastiske reduksjoner i bistand utenom Ukraina. Dette medlem er i denne forbindelse svært kritisk til regjeringens kutt i bistand til Afrika, i en tid hvor det blant annet pågår en krig med alvorlige humanitære konsekvenser i Sudan. Dette medlem vil også understreke at solidaritet og sikkerhet henger sammen. Når vestlige land trekker seg ut, får autoritære regimer som Russland og Kina mer rom. Derfor må Norge holde bistanden på et høyt nivå – minst én prosent av statsbudsjettet – og gjøre den bedre. Dette medlem viser i den forbindelse til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å øke bistandsbudsjettet med 721,3 mill. kroner, som kommer i tillegg til et økt kapitalinnskudd i Klimainvesteringsfondet på 1 mrd. kroner.

Dette medlem understreker at krisen i internasjonal bistand også kan og må ses på som en mulighet til å gjøre bistanden bedre, mer effektiv, mer strategisk og mer relevant. All den tid rammevilkårene for den norske utviklingspolitikken er så pass alvorlig endret som de er blitt på kort tid, mener dette medlem at det er på tide med en ny stortingsmelding om norsk utviklingspolitikk.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en stortingsmelding om norsk utviklingspolitikk for en ny tid.»

Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler innenfor ramme 4 (utenriks)

Kap. 100 og 3100 Utenriksdepartementet

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 5035,8 mill. kroner på kap. 100 og en inntekt på 354,3 mill. kroner på kap. 3100 for 2026.

Komiteen gjør oppmerksom på at Utenriksdepartementet forvalter to programområder, program område 02 Utenriksforvaltning og programområde 03 Internasjonal bistand. I 2025 ble Utenriksdepartementets driftsbevilgninger samlet på kap. 100 Utenriksdepartementet under programområde 02 Utenriksforvaltning. Komiteen viser til at andelen av Utenriksdepartementets drift som gjelder bistand, utgjør om lag 40 pst. og telles og rapporteres som en del av det totale bistandsbudsjettet, jf. omtale under programarbeidet 03 internasjonal bistand.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 100 post 1 foreslås redusert med 5 mill. kroner for et kutt i byråkrati i UD.

Komiteens medlem fra Venstre understreker den radikalt forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen for Norge og viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å utrede konsekvensene av norsk EU-medlemskap, med en bokført kostnad på 5 mill. kroner.

Kap. 103 Regjeringens representasjon

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 61,3 mill. kroner på kap. 103 for 2026.

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke regjeringens fellesrepresentasjon for offisielle besøk på stats-, regjeringssjefs- og utenriksministernivå og er økt med 4 mill. kroner.

Kap. 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 8,8 mill. kroner på kap. 104 for 2026.

Komiteen merker seg at kongefamilien i 2024 gjennomførte flere offisielle besøk til utlandet. Besøkene ble foretatt på oppdrag fra regjeringen med fokus på å fremme norske interesser i utlandet, spesielt innenfor næring, kultur og bilateralt samarbeid. Landene som ble besøkt, var USA, Egypt, Frankrike, Litauen, Sverige og Tyskland.

Kap. 105 Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 66,451 mill. kroner til Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA).

Komiteen viser til at Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA) ble etablert 9. februar 2024, og tok over forvaltningsoppgavene fra Utenriksdepartementet 1. januar 2025.

Komiteen støtter regjeringens mål om å styrke det nasjonale og internasjonale arbeidet på området, og særlig kapasitet til saksbehandling og veiledning overfor næringsliv og akademia. DEKSA skal bidra til norsk forsvars- og sikkerhetssamarbeid, bl.a. gjennom oppfølging av internasjonale forpliktelser.

Komiteen understreker viktigheten av at etaten skal bidra til mer forutsigbare rammer og konkurransedyktige vilkår for næringsliv og kunnskapssektoren, og jobbe for aktiv etterlevelse av eksportkontroll- og sanksjonsregelverket.

Komiteen merker seg at antall sanksjoner som er tatt inn i norsk rett har økt, spesielt etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. Behovet for veiledning er omfattende, både når det gjelder eksportkontroll og den økende mengden internasjonale sanksjoner norsk næringsliv må forholde seg til.

Kap. 115 Næringsfremme, kultur og informasjon

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 74,4 mill. kroner på kap. 115 for 2026.

Komiteen viser til at bevilgningene under dette kapittelet har som mål å fremme norsk nærings- og kulturlivs internasjonale muligheter og at næringsfremmearbeidet i stor grad vil følge de strategiske eksportsatsingene regjeringen beslutter på grunnlag av forslag fra Nasjonalt eksportråd.

Komiteen merker seg at regjeringen ser politikk, økonomi og kultur i sammenheng, og at bevilgningene under dette kapittelet bidrar til å fremme norske synspunkter og samfunnsinteresser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 115 post 70 foreslås økt med 6 mill. kroner til kultur i nordområdesatsingen.

Flertallet viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 115 post 71 foreslås redusert med 3 mill. kroner for å redusere støtten til næringsfremme i utenrikstjenesten.

Flertallet viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 115 post 22 foreslås redusert med 2 mill. kroner for å redusere støtten til spesielle driftsutgifter til næringsfremme i utenrikstjenesten.

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke viktigheten av internasjonal kultur- og næringsfremme, både for å utvide markedsmulighetene for norske aktører og øke informasjon om Norge, norsk kultur, samfunn og næringsliv i utlandet. I den forbindelse viser dette medlem til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 16,3 mill. kroner til disse formålene.

Dette medlem vil peke på at PAHN – Senter for scenekunst Norge og Norwegian Crafts er de klart minste aktørene blant de som mottar støtte på dette kapittelet, og at kutt i deres bevilgninger kan komme til å få betydelige konsekvenser for deres arbeid og for norsk kunst og kultur internasjonalt.

Kap. 116 Internasjonale organisasjoner

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 1772,9 mill. kroner på kap. 116 for 2026.

Komiteen mener internasjonalt samarbeid og multilaterale organisasjoner er av betydelig interesse for Norge. Som et lite land er vi avhengige av en regelstyrt verden.

Komiteen merker seg at målet med det norske bidraget er et effektivt, relevant, samordnet og resultatorientert multilateralt system.

Kap. 117 EØS-finansieringsordningene

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 1566 mill. kroner på kap. 117 for 2026.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgninger under kap. 117 post 79 EØS-finansieringsordningen 2021–2028 og post 80 Den norske finansieringsordningen 2021–2028, samt tilhørende fullmakter. Ordningene utgjør en sentral del av Norges samlede europapolitikk og følger av Norges avtaler med EU om EØS-midlene i perioden 2021–2028.

Komiteen viser til at regjeringen understreker at EØS-midlene er et viktig virkemiddel for å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i Europa, styrke rettsstatsprinsipper, demokrati og menneskerettigheter, og for å videreutvikle det brede samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene. Ordningene bidrar samtidig til å styrke norske fagmiljøer, arbeidslivsaktører, sivilsamfunn og næringsliv gjennom partnerskap og prosjektbasert samarbeid.

Komiteen merker seg at regjeringen for 2026 legger til grunn de overordnede målene som er nedfelt i avtalene med EU:

• Sosiale og økonomiske forskjeller i EØS-området skal reduseres.

• Bilaterale forbindelser mellom Norge og mottakerlandene skal styrkes.

Komiteen viser til regjeringens vurdering av at 2026 blir et nøkkelår for å komme videre i gjennomføringen av perioden 2021–2028. Hovedprioriteringene er å ferdigstille gjenværende rammeavtaleforhandlinger (MOU) med mottakerland der avtalene ikke blir undertegnet i løpet av 2025, og å sikre en programutvikling i tråd med inngåtte avtaler og regelverk slik at midlene faktisk blir gjort tilgjengelige for prosjektgjennomføring.

Komiteen viser til at regjeringen understreker betydningen av at fondene for sivilt samfunn sikres forutsigbarhet og kan gjennomføre åpne utlysninger slik at prosjekter kan starte opp. Det uavhengige sivile samfunn spiller en avgjørende rolle for demokrati, rettsstat og sosial dialog i flere mottakerland. Komiteen merker seg at regjeringen derfor mener at framdrift og kapasitet i disse fondene må følges tett.

Komiteen merker seg videre at det planlegges med utlysninger fra fondet for sosial dialog i 2026. Komiteen framhever at samarbeid mellom partene i arbeidslivet er en grunnpilar i den norske samfunnsmodellen, og ser det som positivt at norske erfaringer på dette området videreføres og styrkes gjennom EØS-midlene.

Komiteen merker seg at regjeringen for 2026 foreslår følgende bevilgninger:

• 819 mill. kroner under kap. 117, post 79 EØS-finansieringsordningen 2021–2028.

• 747 mill. kroner under kap. 117, post 80 Den norske finansieringsordningen 2021–2028.

Komiteen viser til at bevilgningene inngår som delbetalinger av Norges samlede avtalefestede forpliktelser for perioden 2021–2028.

Komiteen merker seg videre forslaget om tilsagnsfullmakter, jf. forslag til romertallsvedtak VI punkt 1, på 18 436 mill. kroner under post 79 og 15 962 mill. kroner under post 80. Dette reflekterer Norges gjenstående forpliktelser under avtalene med EU i kommende år.

Komiteen viser til at regjeringen påpeker at Norges forpliktelser under EØS-avtalen og de tilhørende finansieringsordningene er langsiktige, og mener at det er viktig å legge til rette for en stabil og ansvarlig håndtering av disse, også i lys av økt geopolitisk usikkerhet, vedvarende ulikhet og demokratiske utfordringer i deler av Europa.

Komiteen viser til at regjeringen fremhever at EØS-midlene og den norske finansieringsordningen er viktige utenriks og europapolitiske verktøy for Norge.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at ordningene bidrar til å styrke sosial og økonomisk utjevning, rettsstat og demokrati i Europa, samtidig som de gir betydelig merverdi for norske samarbeidspartnere i arbeidsliv, forvaltning, forskning, næringsliv og sivilt samfunn.

Post 77 EØS-finansieringsordningen 2014–2022

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen til EØS-finansieringsordningen og den norske finansieringsordningen foreslås redusert. Disse medlemmer ønsker med forslaget å sende et signal om at Norges bidrag til EØS-finansieringsordningene bør reduseres, fordi dette er feil prioritering av midler.

Kap. 118 Utenrikspolitiske satsinger

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 237,2 mill. kroner på kap. 118 for 2026.

Komiteen viser til at størstedelen av bevilgningene til spesielle driftsutgifter går til andre departementer og etater som forvalter tilskuddsordninger på vegne av Utenriksdepartementet.

Komiteen merker seg at regjeringen anser nordområdene for å være Norges viktigste strategiske satsingsområde, og at regjeringen som et ledd i oppfølgingen av sin nordområdestrategi foreslår å flytte nordområdemidler fra Utenriksdepartementets budsjett til Kommunal- og distriktdepartementet og andre departementer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, vil understreke betydningen av kompetanse om sikkerhetsutfordringer og tiltak for styrket transatlantisk samarbeid om sikkerhetspolitiske spørsmål. Gitt dagens sikkerhetspolitiske situasjon, er NATO-samarbeidet viktigere enn på svært mange år, og flertallet støtter tiltak som sikrer forsvarsalliansens politiske og militære relevans.

Komiteen merker seg at verifikasjon av kjernefysisk nedrustning er et satsingsområde for Norge, og at Norge viderefører et initiativ for irreversibilitet i kjernefysisk nedrustning.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å finansiere tiltak som bidrar til gjennomføring av Paris-avtalen, også slike tiltak som ikke utelukkende inkluderer utviklingsland. Videre merker komiteen seg det fortsatte norske bidraget til det internasjonale Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi. Komiteen mener at Norge på grunn av vår beliggenhet og gode forvaltningstradisjon har særlige fortrinn når det gjelder å fremme en bærekraftig havøkonomi.

Komiteen støtter målsettingen om å stimulere til mer kunnskap og samfunnsdebatt om sentrale europapolitiske og internasjonale spørsmål med relevans for Norge. Komiteen mener at verden som helhet beveger seg i mer autokratisk og mindre demokratisk retning og at det derfor er viktig å fremme demokrati, rettsstatsprinsipper, ytringsfrihet, tros- og livssynsfrihet og likestilling og å verne om menneskerettighetene og menneskerettighetsforsvarere. Komiteen merker seg særlig at det liberale demokratiet har vært under press i lengre tid – også i Europa og Nord-Amerika. Komiteen ser med bekymring på den økende antisemittismen som brer seg i Europa, og mener det er viktig å være særlig oppmerksom på dette.

Komiteen er enig i at Norges beliggenhet innebærer et vedvarende behov for kompetanse om Russland. Komiteen merker seg at regjeringen vil bevare og videreutvikle russlandskompetanse og relevante kompetansemiljøer og støtte russisk sivilsamfunn og frie medier, i den grad det er mulig.

Post 71 Globale sikkerhetsspørsmål

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 118 post 71 foreslås redusert med 3 mill. kroner for å redusere støtte til tenketanker innen sikkerhetspolitikk i Washington DC.

Post 72 Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 118 post 72 foreslås økt med 9 mill. kroner. Midlene skal benyttes til Norske fredsorganisasjoner og Norske organisasjoner som arbeider for kjernefysisk nedrustning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å redusere bevilgningen på denne posten med 4 mill. kroner og ikke lyse ut prosjektmidler til organisasjoner som jobber med nedrustning. Norge skal jobbe i multilaterale fora for et langsiktig mål om en verden uten atomvåpen. Norges lederrolle i FN i arbeidet med verifikasjon og irreversibilitet er svært viktig. Norge er også tilsluttet NATOs strategiske konsept, hvor det er nedfelt at NATO skal være en kjernefysisk allianse så lenge atomvåpen finnes.

Post 74 Forskning, dialog og menneskerettigheter mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 118 post 74 foreslås økt med 3 mill. kroner for å økte støtten til Europa-opplysning. Bevilgningen fordeles likt mellom Nei til EU og Europabevegelsen.

Flertallet viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 118 post 74 foreslås økt med 10 mill. kroner for å øke støtten til Den internasjonale straffedomstolen (ICC).

Post 76 Russland, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 118 post 76 foreslås redusert med 10 mill. kroner for å redusere bevilgningen til Russlandskompetanse.

Flertallet mener et sterkt russisk sivilsamfunn og frie medier utgjør en motvekt til den autoritære utviklingen i Russland og at vi må ta vare på den Russlandkompetansen som er bygd opp gjennom flere tiår i samarbeid mellom norske og russiske organisasjoner. Flertallet viser til et langvarig samarbeid mellom norske og russiske miljøvernorganisasjoner. Tilskuddsordningen skal omfatte dette samarbeidet også i 2026 slik at kompetansen og samarbeidet mellom norsk og russisk miljøbevegelse opprettholdes.

Kap. 140 Utenriksdepartementet

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 99,5 mill. kroner på kap. 140.

Komiteen merker seg at bevilgningen til spesielle driftsutgifter dekker tiltak innenfor utviklingssamarbeidet med mål om å styrke kvaliteten i bistandsforvaltningen. Komiteen registrerer at bevilgningen dekker kostnader til freds- og konfliktløsningsinnsats, fredsmeglersamlingen Oslo Forum, samt andre konferanser og arrangementer med utviklingspolitisk og bistandsfaglig innhold. Komiteen noterer at en del av bevilgningen tildeles Norad og Norfund til blant annet forvaltning av den statlige garantiordningen for fornybar energi i utviklingsland.

Kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 472,9 mill. kroner på kap. 141 for 2026.

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke driftsutgifter til Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad), og at den foreslåtte bevilgningen til generelle driftsutgifter er foreslått økt med 23,1 mill. kroner, hovedsakelig som følge av lønns- og prisjusteringer og overføring av midler til forvaltning av den sivile støtten under Nansen-programmet for Ukraina.

Komiteen viser til at Norad siden 2024 har hatt systemansvaret for bistandsforvaltningen og at direktoratet i dag forvalter litt over halvparten av bistandsbudsjettet. Dette omfatter både tilskudd til langsiktig bistand i utviklingsland og til humanitær innsats. Komiteen viser også til Norads rolle som fagorgan og formidler av resultater av norsk bistand og utviklingssamarbeid, herunder utgivelsen av det uavhengige fagbladet Panorama nyheter.

Komiteen merker seg at arbeidet med evaluering av norsk utviklingssamarbeid fra 1. januar 2025 er flyttet til Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec). Komiteen understreker viktigheten av åpenhet om resultater av norsk bistand og et robust system for varsling og kontroll.

Kap. 144 Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 320,95 mill. kroner på kap. 144 for 2026.

Komiteen viser til at den foreslåtte bevilgningen skal dekke utgiftene tilknyttet virksomheten til norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec), både driftsmidler, tilskuddsmidler til utvekslingsordninger, finansiering av norske eksperter og praktikanter til internasjonale organisasjoner, samt midler til å dekke utgifter til uavhengige evalueringer av norsk bistand. I den nåværende situasjonen hvor internasjonalt samarbeid er under press, understreker komiteen betydningen av at flere norske borgere deltar i internasjonale organisasjoner og av at det bygges tillit mellom land og organisasjoner gjennom utvekslingene og erfaringsdelingene som Norec bidrar til.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 144 post 71 foreslås redusert med 5 mill. kroner for å redusere støtten for nordmenn valgt til internasjonale verv.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å redusere bevilgningen på denne posten med 25 mill. kroner og ikke lyse ut nye samarbeidsprosjekter i 2026. Disse medlemmer vil prioritere bistand til utdanning, Norfunds klimainvesteringsfond, et velfungerende FN på landnivå og rene hav.

Kap. 150 Humanitær bistand

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 5 896,5 mill. kroner på kap. 150 for 2026.

Komiteen viser til at verden står overfor flere store kriser samtidig, og at FN anslår at over 300 millioner mennesker har behov for humanitær hjelp. Mye tyder på at behovene også vil være store i 2026. Komiteen fremhever at denne utviklingen er et resultat av flere konflikter, klimaendringer og økonomisk ustabilitet i flere regioner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Ukraina, Midtøsten, Sudan, DR Kongo, Burkina Faso, Myanmar, Mali, Niger, Honduras, Kamerun og Den sentralafrikanske republikk er alle eksempler på land og områder der millioner av innbyggere trenger humanitær hjelp.

Post 70 Nødhjelp og humanitær bistand

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 4 836,5 mill. kroner på kap. 150 post 70 for 2026.

Post 71 Verdens matvareprogram (WFP)

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 430 mill. kroner på kap. 150 post 71 for 2026.

Kap. 151 Fred, sikkerhet og globalt samarbeid

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 1 154,2 mill. kroner på kap. 151 for 2026.

Komiteen understreker at initiativ for avspenning, fred og forsoning er viktig i dagens spente verdenssituasjon, og viser til at dette kapittelet skal dekke norsk innsats for fred og konfliktløsning, globale sikkerhetsutfordringer og nedrustning, frivillige bidrag til FNs innsats for fred og støtte til FNs generalsekretærs reformagenda.

Post 70 Fred og konfliktløsning, kan overføres

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 395,3 mill. kroner på kap. 151 post 70 for 2026.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å redusere bevilgningen på denne posten med 150 mill. kroner for å prioritere bistand til utdanning, Norfunds klimainvesteringsfond, et velfungerende FN på landnivå og rene hav.

Post 71 Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 103,4 mill. kroner på kap. 151 post 71 for 2026.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å redusere bevilgningen på denne posten med 50 mill. kroner for å prioritere bistand til utdanning, Norfunds klimainvesteringsfond, et velfungerende FN på landnivå og rene hav.

Post 73 FNs innsats for reform og fredsbygging, kan overføres

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 238,1 mill. kroner på kap. 151 post 73 for 2026.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen på denne posten med 20 mill. kroner til fondet for FNs stedlige koordinatorer. Når FN-organisasjonene nå opplever betydelig press på sine budsjetter, mener disse medlemmer at det er viktigere enn noen gang å unngå dobbeltarbeid og å sørge for effektiv innsats på landnivå i tråd med vertslandenes prioriteringer. De stedlige koordinatorene har også en unik tilgang til vertsmyndighetene på høyt nivå, og har gode forutsetninger for å fremme fredelige og demokratiske politiske prosesser.

Post 74 Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv.

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 417,4 mill. kroner på kap. 151 post 74 for 2026.

Kap. 152 Menneskerettigheter

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 880,9 mill. kroner på kap. 152 for 2026.

Komiteen viser til at det foreslås 683,9 mill. kroner til arbeidet for globale menneskerettighetsutfordringer og 197 mill. kroner til FNs høykommissær for menneskerettigheter. Det er en økning på 12,4 mill. sammenlignet med saldert budsjett for 2025. Komiteen vil påpeke at menneskerettighetsarbeid som gis bevilgning etter dette kapitlet, både kan være nasjonale og internasjonale aktører og både sivilsamfunnsorganisasjoner, mellom statlige organisasjoner og nasjonale myndigheter.

Post 70 Menneskerettigheter

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 671,6 mill. kroner på kap. 152 post 70 for 2026.

Post 71 FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR)

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 197 mill. kroner på kap. 152 post 71 for 2026.

Kap. 153 Flyktninger, fordrevne og vertssamfunn

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å avvikle kap. 153 og flytte kapittelets formål til kap. 150 Humanitær bistand og kap. 159 Regionbevilgninger.

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen som tidligere lå under post 70 Flyktninger og internt fordrevne med 510 mill. kroner og overføre gjenværende midler på 490 mill. kroner til kap. 150 Humanitær bistand, post 70 Nødhjelp og humanitær bistand. Regjeringen foreslår å videre å flytte hele bevilgningen på 630 mill. til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) til ny post 72 under kap. 150. Bevilgningene under post 72 Bærekraftige løsninger og vertssamfunn på 429,5 mill. kroner foreslås fordelt på kap. 159 Regionbevilgninger, post 70 Midtøsten og Nord-Afrika, post 76 Asia, kap. 150 Humanitær bistand, post 70 Nødhjelp og humanitær bistand, samt Nansen-programmet.

Komiteen viser til at det ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) er 117,3 mill. mennesker på flukt i verden ved utgangen av juni 2025 og at hele 71 pst. av disse befinner seg i lav- og mellominntektsland. Komiteen registrerer at regjeringens forslag innebærer en reduksjon til formålet på 510 mill. kroner.

Kap. 159 Regionbevilgninger

Komiteen viser til at regjeringen foreslår en bevilgning på 18 525,9 mill. kroner på kap. 159 for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteen registrerer at dette er en økning på 1 832,10 mill. kroner fra saldert budsjett for 2025 og at det er postene for «Ukraina og naboland» og «Midtøsten og Nord-Afrika» som står for denne økningen. Brorparten av økningen på post 70 «Midtøsten og Nord-Afrika» er imidlertid knyttet til at midler til innsats i Midtøsten blir overført fra kap. 153 Flyktninger og fordrevne fordi denne kapittelet foreslås avviklet.

Komiteen viser videre til at bevilgningene på kap. 159 skal dekke sivil støtte til Ukraina og naboland over Nansen-programmet og langsiktig bilateral bistand til land i Midtøsten, Afrika, Asia, Latin-Amerika og Karibia, land på Vest-Balkan og i Øst-Europa. Støtten er et viktig virkemiddel i norsk utenriks- og utviklingspolitikk og forvaltes i hovedsak fra Norges utenriksstasjoner. Bevilgningene bidrar til helhetlig tilnærming med formål om å styrke sammenhengene mellom utvikling, humanitær bistand og fredsbygging. Bevilgningene skal også styrke de prioriterte tematiske områdene klimatilpasning og tiltak som fremmer seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

Post 70 Midtøsten

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2025–2026) å bevilge 1028,8 mill. kroner på kap. 159 post 70 for 2026.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at under bevilgningen på kap. 159 post 70 skal det øremerkes 5 mill. kroner til opplæring og kompetanseheving av palestinske selvstyremyndigheter.

Flertallet viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026) der bevilgningen på kap. 159 post 70 foreslås økt med 10 mill. kroner til organisasjoner som jobber med bosettervoldproblematikk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor denne posten foreslås kuttet.

Disse medlemmer mener gulfstatene må ta hovedansvaret for oppbyggingen av de palestinske områdene og Gaza. Gulfstatene har store økonomiske reserver og inntekter, noe som bør tilsi at de ivaretar hjelp og oppbygging i sine nærområder.

Disse medlemmer er bekymret for utviklingen i Midtøsten og den skjøre våpenhvilen mellom Israel og Hamas. De palestinske selvstyremyndighetene har, etter disse medlemmers oppfatning, ikke gjort nok for å bidra til forsoning mellom partene i konflikten. Disse medlemmer er bekymret over de signaler som har kommet fra palestinske selvstyremyndigheter og lærere på en rekke skoler etter at Hamas angrep Israel 7. oktober 2023. De reaksjonene som har vært ytret i ulike medier, vitner om at det er liten grunn til å tro at palestinske selvstyremyndigheter ønsker fred og forsoning med Israel.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.