Endringer i lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden (tilsynsmyndighet)

Nærings- og fiskeridepartementet legger i proposisjonen fram forslag til endringer i lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden. Departementet foreslår å flytte ansvaret for håndhevingen av lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden til Konkurransetilsynet. Forslaget har sammenheng med at regjeringen i Prop. 1 S (2025–2026) for budsjettåret 2026 under Nærings- og fiskeridepartementet foreslår å legge ned Dagligvaretilsynet.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Ruth Mariann Hop, Tobias Hangaard Linge, lederen Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Stig Even Lillestøl, Marius Arion Nilsen og Bengt Rune Strifeldt, fra Høyre, Erlend Larsen og Bård Ludvig Thorheim, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Harry Valderhaug, viser til Prop. 4 L (2025–2026) Endringer i lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden (tilsynsmyndighet).

Komiteen er innforstått med at lovproposisjonen har sammenheng med at regjeringen i Prop. 1 S (2025–2026) Nærings- og fiskeridepartementet foreslår å legge ned Dagligvaretilsynet.

Komiteen viser til at opprettelsen av Dagligvaretilsynet skjedde i forbindelse med opprettelsen av lov om god handelsskikk, og at tilsynet fører tilsyn med at bestemmelsene i loven overholdes. Dagligvaretilsynet er samlokalisert med Forbrukertilsynet i Porsgrunn, men har de siste årene hatt få saker til behandling. Komiteen viser videre til departementets redegjørelse for nedleggelse i proposisjonen.

Komiteen viser til at det i tildelingsbrevet for 2025 framgår at tilsynets hovedprioritering er å videreutvikle sin operative innsats overfor dagligvarebransjen, på bakgrunn av de erfaringer og vurderinger som tilsynet har gjort seg.

Komiteen noterer seg at Nærings- og fiskeridepartementet mottok innspill fra 25 høringsinstanser i sin behandling av lovproposisjonen.

Komiteen viser videre til at Dagligvaretilsynet også har vært tema i høringsinnspillene til komiteen i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet, som også har vært til behandling i næringskomiteen.

Komiteen viser til at Dagligvaretilsynet i statsbudsjettet legges ned, og at oppgavene i 2026 legges til Konkurransetilsynet.

Komiteen forventer at den dialogbaserte tilnærmingen videreføres og at det tilstrebes å ha tett og god kontakt med aktørene i dagligvaremarkedet.

Den nærmere innretningen av tilsynsmyndigheten vil komiteen komme tilbake til under behandling av endringer i lov om god handelsskikk, som regjeringen planlegger å legge frem våren 2026.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at lovens intensjon er å sikre effektive og rettferdige forhandlinger i dagligvaremarkedet, til det beste for forbruker. Disse medlemmer viser til at en viktig grunn til flyttingen av ansvaret for håndhevingen av lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden, er at Konkurransetilsynet bedre skal kunne sikre håndhevingen av loven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen har satt i gang en revidering av lov om god handelsskikk. Disse medlemmer merker seg at flere høringsinstanser etterlyser bestemmelser for like konkurransevilkår mellom kjedekontrollerte varer (EMV) og varer fra andre leverandører, og som sikrer at rabattene i større grad skal videreføres ut til forbrukerne.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til de gjentatte rapportene og gjennomgangene av dagligvaremarkedet som over mange år har avdekket betydelige og vedvarende konkurranseutfordringer. Til tross for at både skiftende regjeringer, Stortinget og Konkurransetilsynet gjentatte ganger har påpekt problemene, består situasjonen: For mye makt er samlet på for få hender. De tre dominerende dagligvarekjedene utøver en kommersiell makt overfor leverandørene som i praksis svekker konkurransen og hemmer innovasjon, mangfold og rimelige rammevilkår i markedet.

Sett i lys av den prekære situasjonen i det norske dagligvaremarkedet viser disse medlemmer til at det er nødvendig å styrke lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden, og ser fram til å behandle revidering av lov om god handelsskikk i Stortinget. Disse medlemmer vil påpeke at det hadde vært hensiktsmessig å behandle revidering av loven før Stortinget tok stilling til hvordan loven skulle håndheves, fordi håndhevingsmodellen bør tilpasses lovens endelige innhold. En slik rekkefølge ville sikret en mer helhetlig og kunnskapsbasert vurdering av hvilke håndhevingsmekanismer som faktisk trengs for å oppnå lovens formål.

Uavhengig av hvem som forvalter håndhevelsen av loven, vil disse medlemmer understreke at det er avgjørende at håndhevelsen følges opp med tydelig praksis og tilstrekkelige virkemidler. Regelverket må sikre at forhandlinger mellom sterke kjeder og mindre leverandører skjer på en rettferdig og forutsigbar måte og forhindre uheldig handelspraksis som i dag bidrar til å opprettholde skjeve maktstrukturer.