Innst. 355 L (2025–2026)
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i konkursloven mv. (rekonstruksjonsforhandling)
Komiteens tilråding
Fremmet av Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti
Dette er vedtaket komiteen ber Stortinget gjøre.
Vedtak til lov
om endringer i konkursloven mv. (rekonstruksjonsforhandling)
I
I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov om rekonstruksjonsforhandling og konkurs (konkursloven)
Lovens første del skal lyde:
Første del. Rekonstruksjonsforhandling.
Kapittel I. Åpning av rekonstruksjonsforhandling.
§ 1 Vilkår for åpning av rekonstruksjonsforhandling.
En skyldner som har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer, kan begjære at det åpnes rekonstruksjonsforhandling etter reglene i denne loven.
En fordringshaver kan begjære at det åpnes rekonstruksjonsforhandling for en skyldnersom ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller.
§ 2 Begjæring om åpning av rekonstruksjonsforhandling.
Begjæring om åpning av rekonstruksjonsforhandling fremsettes skriftlig for tingretten.
En skyldner som begjærer rekonstruksjonsforhandling, skal gi tingretten
- 1
en kort redegjørelse for de økonomiske problemene, deriblant om forpliktelsene kan oppfylles etter hvert som de forfaller
- 2
en kort redegjørelse for hvordan rekonstruksjonen skal gjennomføres
- 3
en realistisk og konkret skisse til hvordan gjelden tenkes ordnet, og for kontakten med fordringshaverne om dette
- 4
en redegjørelse for hvordan driften av virksomheten under rekonstruksjonsforhandlingen skal finansieres
- 5
en oppgave over eiendeler og gjeld, med angivelse av de sikkerheter som hefter for gjelden
- 6
en angivelse av tidspunktet for når gjelden og sikkerheten ble stiftet, i tilfeller der en fordringshaver har panterett eller annen tilsvarende sikkerhetsrett i skyldnerens eiendeler
- 7
en oppdatert skatteattest
- 8
en redegjørelse for hvordan registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger er innrettet.
En fordringshaver som begjærer rekonstruksjonsforhandling, skal i begjæringen til tingretten
-
angi de omstendigheter begjæringen grunnes på
-
sannsynliggjøre sitt krav mot skyldneren
-
sannsynliggjøre at skyldneren ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller
-
gi en kort redegjørelse for hvordan rekonstruksjonen skal gjennomføres
-
gi en skisse til hvordan gjelden tenkes ordnet
-
gi en redegjørelse for hvordan driften av virksomheten under rekonstruksjonsforhandlingen skal finansieres.
Tingretten gir begjæringen påtegning om dagen og klokkeslettet da den kom inn til retten. Begjæringen kan tilbakekalles eller endres så lenge retten ikke har avsagt kjennelse om hvorvidt det skal åpnes rekonstruksjonsforhandling.
Når begjæringen er fremsatt av en fordringshaver, skal retten forelegge den for skyldneren med en kort frist for uttalelse. Retten kan innkalle til et rettsmøte eller avgjøre begjæringen uten rettsmøte.
Retten kan kreve at skyldneren og fordringshaveren gir nærmere opplysninger om ethvert forhold som den mener er av betydning for spørsmålet om det skal åpnes rekonstruksjonsforhandling.
Retten kan i den utstrekning og på den måten den finner det hensiktsmessig, innhente opplysninger fra skyldnerens fordringshavere og drøfte begjæringen med dem.
§ 3 Ansvar for omkostningene ved rekonstruksjonsforhandlingen. Forskudd og sikkerhet.
Retten kan kreve at den som begjærer at det åpnes rekonstruksjonsforhandling, skal betale et passende forskudd til dekning av omkostninger ved rekonstruksjonsforhandlingen som ikke dekkes av gebyr etter rettsgebyrloven, eller at det blir stilt sikkerhet for disse omkostningene. Dersom rekonstruksjonsforhandlingen er begjært åpnet av en fordringshaver, hefter fordringshaveren bare for innbetalt forskudd eller sikkerhet i den utstrekning skyldnerens midler ikke kan dekke omkostninger som er omfattet av forskuddet eller sikkerhetsstillelsen.
Rettsgebyrloven § 3 tredje og sjette ledd og § 5 annet ledd gjelder tilsvarende.
Omkostninger som skyldneren ikke kan betale, og som ikke dekkes av forskudd eller sikkerhetsstillelse etter første ledd, plikter staten å dekke.
Kongen kan i forskrift gi utfyllende regler om forskudd og sikkerhetsstillelse, herunder om forskudd og sikkerhetsstillelse for små foretak.
§ 4 Tingrettens avgjørelse. Rettsmidler.
Tingretten skal avslå begjæringen dersom
- 1
vilkårene etter § 1 ikke er oppfylt
- 2
begjæringen ikke tilfredsstiller kravene etter § 2, og manglene ikke blir rettet i tide
- 3
skyldneren unnlater å skaffe de ytterligere opplysningene som tingretten krever
- 4
tingretten ut fra de opplysninger som foreligger, finner det lite sannsynlig at skyldneren vil kunne oppnå en vellykket rekonstruksjon
- 5
de opplysninger som foreligger, klart tyder på at skyldneren på illojal måte har innrettet seg med sikte på å oppnå rekonstruksjon, eller det åpenbart vil virke støtende å åpne rekonstruksjonsforhandling
- 6
skyldneren motsetter seg rekonstruksjonsforhandling når begjæringen er fremsatt av en fordringshaver.
Retten skal treffe sin avgjørelse snarest mulig, normalt innen tre dager etter at skyldnerens begjæring kom inn til retten, eller innen to uker etter at en fordringshavers begjæring kom inn til retten.
Retten treffer sin avgjørelse ved kjennelse. En kjennelse som tar begjæringen til følge, kan ikke angripes ved anke.
Blir begjæringen tatt til følge, anses rekonstruksjonsforhandlingen for å være åpnet fra det tidspunktet da begjæringen kom inn til retten.
§ 5 Melding ved åpning av rekonstruksjonsforhandling.
Blir en begjæring om åpning av rekonstruksjonsforhandling tatt til følge, skal retten gi skyldneren skriftlig melding om skyldnerens plikter etter §§ 14 og 24 og om følgen av å handle mot dem, jf. § 55 annet ledd.
Når retten har avsagt kjennelse om åpning av rekonstruksjonsforhandling i institusjon som deltar i system som nevnt i lov om betalingssystemer m.v. § 1-1 første ledd eller § 1-2, skal den straks underrette Norges Bank.
§ 6 Kunngjøring, tinglysing og offentlighet ved rekonstruksjonsforhandling.
Når retten har avsagt kjennelse om åpning av rekonstruksjonsforhandling, skal den uten opphold sende melding om dette til Konkursregisteret, som sørger for å kunngjøre åpningen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. I kunngjøringen skal det fremgå hvem som er oppnevnt som rekonstruktør, jf. § 7, og en frist på fem dager fra kunngjøringen for fordringshaverne til å gi innspill til kreditorutvalgets sammensetning.
Føreren av Konkursregisteret sørger for at melding om åpning av rekonstruksjonsforhandling tinglyses eller registreres i Løsøreregisteret og Foretaksregisteret dersom skyldneren er innført der.
Melding om åpning av rekonstruksjonsforhandling skal på begjæring av rekonstruktøren også tinglyses eller registreres i
- 1
grunnboken og liknende realregistre dersom skyldneren eier fast eiendom eller andre registrerte eiendeler
- 2
en verdipapirsentral, dersom det er registrert rettigheter der som rekonstruktøren mener tilhører skyldneren.
Rettsmøter som holdes under rekonstruksjonsforhandling, er offentlige med mindre retten beslutter lukkede dører etter domstolloven §§ 125 flg.
Kapittel II. Rekonstruktør, kreditorutvalg og borevisor.
§ 7 Oppnevning av rekonstruktør og kreditorutvalg. Rekonstruksjonsutvalget.
Retten skal straks etter at den har avsagt kjennelse om åpning av rekonstruksjonsforhandling, oppnevne en rekonstruktør. Rekonstruktøren skal være en advokat med erfaring fra insolvensbehandling.
Skyldneren skal overfor rekonstruktøren så snart som mulig etter at rekonstruksjonsforhandlingen er åpnet, foreslå medlemmer til et kreditorutvalg. Rekonstruktøren skal straks legge dette forslaget og eventuelle forslag fra fordringshaverne, jf. § 6 første ledd annet punktum, frem for retten. Retten skal deretter så snart som mulig oppnevne kreditorutvalget. Kreditorutvalget skal ha mellom ett og fem medlemmer, som fortrinnsvis skal representere forskjellige grupper av fordringshavere. I den utstrekning det er mulig, skal minst ett av medlemmene ha kyndighet i den næringen skyldneren driver. Skal det etter § 8 i tillegg oppnevnes en representant for de ansatte, kan kreditorutvalget ha seks medlemmer.
Rekonstruktøren og kreditorutvalget utgjør sammen rekonstruksjonsutvalget.
Rekonstruktøren og kreditorutvalget skal bistå skyldneren under rekonstruksjonsforhandlingen i samsvar med denne loven og skal samtidig ivareta fordringshavernes felles interesser. Så langt det er forenlig med disse interessene, skal de i samarbeid med offentlige myndigheter medvirke til at hensynet til berørte arbeidstakere og særlige samfunnsinteresser ivaretas under rekonstruksjonsforhandlingen.
Hvis boet er lite eller retten av andre grunner finner at rekonstruksjonsutvalgets gjøremål kan utføres av rekonstruktøren alene, kan retten unnlate å oppnevne kreditorutvalg. Kreditorutvalgets gjøremål utføres da av rekonstruktøren.
§ 8 Representant for de ansatte som medlem av kreditorutvalget.
Etter krav fra et flertall av de ansatte i skyldnerens næringsvirksomhet skal retten oppnevne en representant for de ansatte som medlem av kreditorutvalget. Det samme gjelder når slikt krav fremsettes av en lokal fagforening som organiserer et flertall av de ansatte i virksomheten, eller av flere lokale fagforeninger som til sammen organiserer et flertall av de ansatte.
Når retten har avsagt kjennelse om åpning av rekonstruksjonsforhandling, skal den snarest mulig underrette de ansatte i skyldnerens næringsvirksomhet om deres rettigheter etter første ledd. § 84 første ledd annet punktum gjelder tilsvarende.
Retten kan etter en vurdering av boets stilling, utsiktene for videre drift og omstendighetene for øvrig likevel unnlate å oppnevne en representant for de ansatte. Retten skal i så fall på forhånd innhente uttalelse fra de medlemmene av kreditorutvalget som er oppnevnt på dette tidspunktet.
Kongen kan i forskrift gjøre unntak fra denne paragrafen. Kongen kan også gi utfyllende forskrifter, blant annet om reglenes anvendelse i konserner og konsernliknende forhold.
§ 9 Rekonstruksjonsutvalgets avgjørelser mv.
Rekonstruksjonsutvalget treffer avgjørelser ved stemmeflertall. Ved stemmelikhet gjelder det som rekonstruktøren har stemt for.
Rekonstruksjonsutvalget behandler saker i møte, med mindre rekonstruktøren finner at saken kan behandles skriftlig eller på annen måte. Behandlingsmåten skal være betryggende. Rekonstruktøren leder alle utenrettslige møter under rekonstruksjonsforhandlingen og fører protokoll over møtene og de avgjørelser som blir tatt. Protokollen underskrives for hvert møte av alle medlemmene av rekonstruksjonsutvalget som har deltatt i møtet.
Rekonstruksjonsutvalget kan, i den utstrekning det finner det hensiktsmessig, overlate til rekonstruktøren å ta avgjørelse i saker som ikke er av vesentlig betydning. At rekonstruktøren har handlet utenfor sin kompetanse, kan ikke påberopes overfor godtroende tredjepersoner.
Rekonstruktørens avgjørelser etter loven skal så vidt mulig nedtegnes skriftlig.
Retten kan når som helst kreve at rekonstruktøren og kreditorutvalgets medlemmer gir fulle opplysninger om rekonstruksjonsforhandlingen.
§ 10 Overprøving av rekonstruktørens og rekonstruksjonsutvalgets avgjørelser.
Retten kan etter begjæring fra skyldneren, en fordringshaver, rekonstruktøren eller et medlem av kreditorutvalget ved kjennelse oppheve eller omgjøre avgjørelser som er gjort av rekonstruktøren eller rekonstruksjonsutvalget, dersom avgjørelsen
- 1
er i strid med skyldnerens, en fordringshavers eller en tredjepersons rett
- 2
er i strid med lov eller forskrift, eller
- 3
er åpenbart urimelig.
Begjæring etter første ledd må settes frem uten ugrunnet opphold. Den som har truffet avgjørelsen, kan sette en frist for å bringe den inn for retten. § 23 tredje ledd gjelder tilsvarende.
§ 11 Oppnevning av borevisor.
Retten skal etter innstilling fra rekonstruksjonsutvalget oppnevne en borevisor til å foreta nødvendige undersøkelser og vurderinger av skyldnerens regnskaper og forretningsførsel, hvis ikke retten finner det ubetenkelig å overlate dette til et av rekonstruksjonsutvalgets medlemmer.
§ 12 Habilitetsregler for rekonstruktøren, medlemmene av kreditorutvalget og borevisor.
Til rekonstruktør, medlem av kreditorutvalget eller borevisor kan ikke oppnevnes den
- 1
som er i slekt eller svogerskap med skyldneren i oppstigende eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søskenbarn
- 2
som er eller har vært gift med skyldneren, bor eller har bodd sammen med skyldneren i et ekteskapsliknende forhold, er forlovet med skyldneren eller er skyldnerens fosterforeldre eller fosterbarn
- 3
som er verge eller fullmektig for skyldneren eller har vært det etter åpningen av rekonstruksjonsforhandlingen
- 4
som er i skyldnerens tjeneste eller har vært det i de to siste årene før åpningen av rekonstruksjonsforhandlingen, eller som i det nevnte tidsrommet har fungert som skyldnerens faste juridiske rådgiver eller revisor
- 5
som er medlem av skyldnerens styre, representantskap eller bedriftsforsamling eller har vært det i de to siste årene før åpningen av rekonstruksjonsforhandlingen, dersom skyldneren er en sammenslutning eller en stiftelse
- 6
som selv søker rekonstruksjon, eller hvis bo er tatt under konkursbehandling, eller
- 7
som på grunn av andre særlige omstendigheter ikke kan antas å være tilstrekkelig uhildet.
Første punktum nr. 4 gjelder ikke ved valg av representant for de ansatte til medlem av kreditorutvalget etter § 8.
Til rekonstruktør, medlem av kreditorutvalget eller borevisor bør som regel ikke oppnevnes noen som skyldneren i de siste to årene før åpningen av rekonstruksjonsforhandlingen fortrinnsvis har benyttet som juridisk eller forretningsmessig rådgiver.
Den som oppnevnes som rekonstruktør eller borevisor, skal ha allmenn tillit i kreditorfellesskapet.
Rekonstruktøren, medlem av kreditorutvalget og borevisor kan ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som vedkommende har en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i.
§ 13 Tilbakekall av oppnevning.
Dersom rekonstruktøren, et medlem av kreditorutvalget eller borevisor senere kommer i en stilling som ville ha ført til at vedkommende ikke kunne ha blitt oppnevnt, kan retten etter begjæring fra skyldneren eller en fordringshaver eller av eget tiltak tilbakekalle oppnevningen og oppnevne en annen. Det samme gjelder dersom retten finner at den som er oppnevnt, ikke har vist seg skikket eller av andre grunner ikke bør gjøre tjeneste.
Vedkommende skal gis anledning til å uttale seg før det treffes avgjørelse om å tilbakekalle oppnevningen.
Kapittel III. Virkningen av at det er åpnet rekonstruksjonsforhandling.
§ 14 Skyldnerens rådighet og rekonstruksjonsutvalgets tilsyn med skyldneren.
Under rekonstruksjonsforhandlingen beholder skyldneren rådigheten over sin virksomhet og sine formuesforhold for øvrig, men er under tilsyn av rekonstruksjonsutvalget. Rekonstruksjonsutvalget skal gis full adgang til å føre tilsyn med skyldnerens virksomhet og økonomiske forhold. Skyldneren skal rette seg etter de pålegg rekonstruksjonsutvalget gir i den forbindelse. Tilsyn etter første og annet punktum kan også utføres av rekonstruktøren alene. I saker som ikke er av vesentlig betydning, kan rekonstruktøren gi pålegg som nevnt i tredje punktum.
Skyldneren må ikke uten rekonstruksjonsutvalgets tillatelse stifte eller fornye gjeld, foreta pantsettelse eller avhende eller leie bort sin faste eiendom, sine forretningslokaler eller noen formuesgjenstand av vesentlig betydning.
Dersom skyldneren er næringsdrivende og virksomheten skal drives videre under rekonstruksjonsforhandlingen, skal skyldneren fremlegge et driftsbudsjett og en finansieringsplan for rekonstruksjonsutvalget.
§ 15 Skyldnerens legitimasjon utad.
Gyldigheten av skyldnerens disposisjoner er i forholdet til en godtroende tredjeperson ikke betinget av at de er foretatt med tillatelse av rekonstruksjonsutvalget.
Hvis en tredjeperson ikke var i god tro, har vedkommende ikke adgang til å gjøre noe krav gjeldende mot skyldneren eller til å ta imot dekning fra skyldneren før etter at rekonstruksjonsforhandlingen er avsluttet og en eventuell stadfestet rekonstruksjonsplan er oppfylt.
§ 16 Begrensning av adgangen til å åpne konkurs.
Dersom en konkursbegjæring er fremsatt, men ikke tatt til følge på tidspunktet da begjæringen om åpning av rekonstruksjonsforhandling blir inngitt til retten, skal behandlingen av konkursbegjæringen utsettes til begjæringen om åpning av rekonstruksjonsforhandling er tilbakekalt eller rettskraftig avslått, eller til rekonstruksjonsforhandlingen er rettskraftig innstilt eller avsluttet. Første punktum er ikke til hinder for at det gjennomføres rettsmøte etter § 70 annet ledd.
Dersom en konkursbegjæring blir fremsatt etter at begjæringen om åpning av rekonstruksjonsforhandling ble inngitt til retten, men før begjæringen om åpning av rekonstruksjonsforhandling er tilbakekalt eller rettskraftig avgjort, skal behandlingen av konkursbegjæringen utsettes til etter de sistnevnte tidspunktene. Dette gjelder likevel ikke når konkursbegjæringen er fremsatt av en fordringshaver hvis fordring skriver seg fra tiden etter at begjæringen om åpning av rekonstruksjonsforhandling ble inngitt til retten, og som ikke grunner seg i avtale som er inngått med rekonstruktørens samtykke.
Dersom det åpnes rekonstruksjonsforhandling, kan skyldnerens bo ikke tas under konkursbehandling etter begjæring av en fordringshaver hvis fordring skriver seg fra tiden før rekonstruksjonsforhandlingen ble åpnet.
Etter at rekonstruksjonsforhandlingen er rettskraftig innstilt eller avsluttet, kan det fremsettes konkursbegjæring uten hinder av første til tredje ledd.
§ 17 Begrensning av adgangen til å ta utlegg og gjennomføre tvangsdekning. Forholdet til panthaverne.
Om ikke annet er bestemt, kan det under rekonstruksjonsforhandlingen ikke tas utlegg i skyldnerens eiendeler for gjeld som skriver seg fra tiden før rekonstruksjonsforhandlingen ble åpnet. § 16 første og annet ledd gjelder tilsvarende. Behandlingen av en begjæring om utlegg skal likevel ikke utsettes lenger enn til begjæringen om åpning av rekonstruksjonsforhandling er rettskraftig avgjort.
Etter at det er åpnet rekonstruksjonsforhandling, og frem til den er avsluttet etter § 56, kan tvangsdekning i skyldnerens eiendeler etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 8 til 12 ikke gjennomføres uten rekonstruktørens samtykke. Det samme gjelder tvangsdekning i tilsvarende eiendeler i utlandet.
Eiendeler som skyldneren erverver etter at det er åpnet rekonstruksjonsforhandling, omfattes ikke uten rekonstruktørens samtykke av panteretter som er stiftet før åpningstidspunktet.
Skyldneren kan med rekonstruktørens samtykke avhende varer av pantsatt varelager og driftstilbehør som nevnt i panteloven §§ 3-4, 3-8, 3-9, 3-10 og 3-11, dersom dette skjer innenfor rammen av skyldnerens vanlige næringsvirksomhet og panthaverens sikkerhet ikke blir vesentlig forringet. Retten kan etter begjæring fra en panthaver forby salg som ikke oppfyller vilkårene i første punktum.
Rekonstruktøren skal utarbeide en plan for ivaretakelse av panthaverens interesser og kan i den forbindelse bestemme at panthaveren skal motta en andel av vederlaget ved salg som nevnt i fjerde ledd.
Kapittel IV. Gjennomgåelse av skyldnerens økonomiske forhold mv.
§ 18 Underretning om at det er åpnet rekonstruksjonsforhandling.
Rekonstruktøren skal uten opphold underrette hver enkelt av skyldnerens kjente fordringshavere om at det er åpnet rekonstruksjonsforhandling, og om hvem som er oppnevnt som rekonstruktør. Samtidig skal fordringshaverne oppfordres til åsende rekonstruktøren en spesifisert oppgave over sine fordringer på skyldneren innen tre uker. Med oppgaven skal følge de dokumenter som tjener som bevis for fordringene, og det skal opplyses om fordringenes grunnlag, om de sikkerheter i skyldnerens eller i tredjepersons eiendeler som måtte hefte for dem, og om det er solidarisk medforpliktede.
Er skyldneren et selskap, skal selskapets styre uten opphold sørge for at eierne underrettes om at det er åpnet rekonstruksjonsforhandling i selskapet, og om hvem som er oppnevnt som rekonstruktør.
Når retten har oppnevnt et kreditorutvalg, jf. § 7 annet ledd tredje punktum, skal fordringshaverne underrettes om hvem som er oppnevnt som medlemmer av utvalget.
§ 19 Innledende fordringshavermøte.
Innen fire uker fra rekonstruksjonsforhandlingen ble åpnet, skal retten holde et innledende fordringshavermøte der fordringshaverne og skyldneren kan utveksle synspunkter om mulige løsninger i rekonstruksjonsplanen. Dersom slikt møte anses unødvendig, kan retten etter begjæring fra rekonstruktøren likevel beslutte at møtet ikke skal holdes.
Retten gir de nærmere opplysningene om gjennomføringen av fordringshavermøtet til rekonstruktøren, som underretter skyldneren og fordringshaverne om møtetidspunktet, om møteformen og om fremgangsmåten for å delta på møtet.
Møter etter denne bestemmelsen gjennomføres elektronisk, for eksempel ved telefon- eller videomøte eller på annen betryggende måte, med mindre retten beslutter at det skal holdes fysisk møte.
Skyldneren plikter å delta på fordringshavermøtet hvisskyldneren ikke har gyldig fravær eller har fått tillatelse av rekonstruktøren eller retten til ikke å delta.
Fordringshavermøtet kan også uttale seg om hvorvidt medlemmene av kreditorutvalget skal fortsette, eller om retten bør oppnevne andre representanter fra fordringshaverne.
§ 20 Bestridte fordringer.
Dersom en anmeldt fordring helt eller delvis blir bestridt, skal rekonstruktøren uten opphold underrette fordringshaveren og samtidig gjøre vedkommende oppmerksom på reglene i § 39 og § 40.
§ 21 Gjennomgåelse av regnskaper og forretningsførsel.
Rekonstruktøren skal i samarbeid med borevisor snarest mulig gjennomgå skyldnerens regnskaper og forretningsførsel og søke å utarbeide en uttømmende oversikt over skyldnerens eiendeler og forpliktelser. Omfatter skyldnerens næringsvirksomhet salg til forbrukere, skal det så langt det er mulig, gis en oversikt over forpliktelser i forbindelse med reklamasjoner og garantier i slike avtaleforhold.
Tilrådingen er lang. Resten står i originaldokumentet.
Forslag fra mindretall
Forslag som bare et mindretall i komiteen sto bak.
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
- Forslag 1
«Konkursloven § 7 første ledd skal lyde:
Retten skal straks etter at den har avsagt kjennelse om åpning av rekonstruksjonsforhandling, oppnevne en rekonstruktør. Rekonstruktøren skal være en advokat med erfaring fra insolvensbehandling. For foretak som etter regnskapsloven § 1-5 (1) er definert som mikroforetak, kan også statsautorisert revisor eller statsautorisert regnskapsfører med erfaring fra insolvensbehandling oppnevnes som rekonstruktør.»
- Forslag 2
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag for å sikre en unntaksregel fra klasseinndeling av kreditorer ved rekonstruksjonsforhandlinger.»
Hele dokumentet 2 kapitler
Innledning Justis- og beredskapsdepartementet legger i denne proposisjonen frem et forslag til nye regler om rekonstruksjonsforhandling i konkursloven. Forslaget erstatter de eksisterende …
Justis- og beredskapsdepartementet legger i denne proposisjonen frem et forslag til nye regler om rekonstruksjonsforhandling i konkursloven. Forslaget erstatter de eksisterende reglene om gjeldsforhandling i konkurslovens første del og reglene om rekonstruksjonsforhandling i den midlertidige rekonstruksjonsloven. Formålet med lovendringene er å gjøre rekonstruksjonsreglene mer effektive, slik at det legges til rette for gode rekonstruksjonsløsninger som kan redde levedyktige virksomheter fra konkurs.
En rekonstruksjonsforhandling er en forhandling med skyldnerens fordringshavere (kreditorer) med sikte på å oppnå en varig endring av skyldnerens gjeldsansvar. Forhandlingene gjennomføres i regi av retten. Reglene går ut på at skyldneren utarbeider en rekonstruksjonsplan med forslag til løsninger med fordringshaverne, for eksempel en prosentvis reduksjon av gjelden eller betalingsutsettelse. Fordringshaverne (og eventuelt eierne) stemmer over planen, og om det blir tilstrekkelig flertall for planen, kan de bli bundet av planens løsninger selv om de har stemt mot. Fordringshavernes interesser er ivaretatt blant annet ved at planen må stadfestes av retten for at fordringshaverne skal bli bundet av den.
Reglene retter seg først og fremst mot foretak, men også skyldnere som er fysiske personer, kan benytte seg av reglene. Sammen åpner reglene i lovforslaget for en rekonstruksjon av skyldnerens gjeld og virksomhet, slik at levedyktige virksomheter med alvorlige økonomiske problemer kan drive videre etter rekonstruksjonsforhandlingen og konkurs kan unngås.
Lovforslaget tar utgangspunkt i rekonstruksjonslovens regler og bygger videre på disse, men forslaget innebærer til dels store endringer både av reglene om fremgangsmåten ved en rekonstruksjonsforhandling og bestemmelsene om innholdet i og virkningene av en rekonstruksjonsplan sammenlignet med rekonstruksjonslovens regler. Endringsforslagene har utspring blant annet i et ønske om regler som ligger tettere opp mot bestemmelsene i EUs rekonstruksjons- og insolvensdirektiv (direktiv (EU) 2019/1023), men er også begrunnet i et overordnet mål om å gjøre rekonstruksjonsreglene til et enda bedre verktøy for å redde levedyktige virksomheter fra konkurs.
Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.
Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, June Trengereid Gruer, Erik Hager, Farukh Qureshi og Kristine Løfshus Solli, fra Fremskrittspartiet, Anette Carnarius Elseth, lederen Jon …
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, June Trengereid Gruer, Erik Hager, Farukh Qureshi og Kristine Løfshus Solli, fra Fremskrittspartiet, Anette Carnarius Elseth, lederen Jon Engen-Helgheim, Finn Krokeide og Stian Storbukås, fra Høyre, Mahmoud Farahmand og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Bent-Joacim Bentzen, fra Miljøpartiet De Grønne, Julie E. Stuestøl, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Edvard Askjer, viser til at Prop. 56 L (2025–2026) med forslag til endringer i konkursloven mv. behandles i denne innstillingen.
Komiteen viser videre til at det ble invitert til muntlig høring i saken den 23. april 2026, men siden det var få som meldte seg, ble det oppfordret til å sende skriftlige innspill. Innspillene ligger på sakssiden.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter regjeringens forslag til permanente regler for rekonstruksjon. Disse medlemmer mener det er avgjørende at et slikt regelverk bidrar til å sikre levedyktige virksomheter fra konkurs, samtidig som det ikke må fortrenge nødvendig omstilling der dette er til det beste for samfunnet. Disse medlemmer mener at de foreslåtte reglene balanserer disse hensynene på en fornuftig måte.
Disse medlemmer mener at det å unngå unødige konkurser i levedyktige virksomheter er positivt for den enkelte bedrift, for fordringshaverne og for næringslivet generelt. Disse medlemmer viser til at reglene som foreslås, gir virksomheter med alvorlige økonomiske problemer tilgang til flere virkemidler og et større handlingsrom til å tilpasse forhandlingene til skyldnerens konkrete behov. Disse medlemmer mener at de foreslåtte endringene derfor også vil gjøre rammeverket mer konkurransedyktig for både små, mellomstore og store bedrifter enn dagens regelverk.
Disse medlemmer vil også særlig fremheve betydningen av regler om klasseinndeling, klassevis avstemning og gjennomtvingelse, slik at rekonstruksjon blir et reelt verktøy også i mer komplekse saker.
Disse medlemmer viser til at man i de permanente reglene for rekonstruksjon ikke viderefører det midlertidige unntaket fra fortrinnsrett for skatte- og avgiftskrav som ble etablert i forbindelse med koronapandemien, men at man samtidig åpner for at fortrinnsberettigede krav også kan omfattes av rekonstruksjonsplanen. Disse medlemmer støtter dette og vil fremheve at skatte- og avgiftskrav skiller seg fra alminnelige kommersielle krav ved at de ikke er frivillig ytt kreditt, men lovpålagte bidrag til finansieringen av fellesskapets oppgaver. Disse medlemmer mener det derfor er rimelig at regelverket sikrer at skatte- og avgiftskreditorene ikke blir stilt dårligere i en rekonstruksjon enn ved en konkurs, og viser for øvrig til departementets vurdering under punkt 10.3.5.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter i hovedsak lovforslaget i proposisjonen, da en modernisering av dette regelverket er på overtid. Disse medlemmer mener rekonstruksjon er et viktig virkemiddel, som kan benyttes av selskaper som har behov for omstrukturering for å unngå konkurs.
Disse medlemmer viser til at lovforslaget i stor grad bygger på EUs rekonstruksjonsdirektiv. Disse medlemmer mener regjeringens tilnærming i proposisjonen legger opp til en lite fleksibel implementering av direktivet. Disse medlemmer vil understreke at EU-direktivet åpner for flere nasjonale unntaksbestemmelser, som både kan og bør benyttes for å tilpasse lovverket bedre til norsk næringsliv.
Disse medlemmer viser videre til at et verdiskapende næringsliv forutsetter effektive rammevilkår som faktisk fungerer i praksis. Dette danner selve grunnlaget for investeringer og vekst i norsk økonomi. Næringslivet trenger gode regler i oppbyggingsfasen, men i like stor grad forutsigbare regler ved restrukturering og avvikling.
Disse medlemmer understreker at det er de små og mellomstore bedriftene som står for over halvparten av den totale verdiskapingen i privat sektor. Disse medlemmer mener det foreslåtte regelverket i for stor grad er tilpasset de største selskapene, og mener det må gjøres justeringer for å gjøre regelverket mer anvendelig også for de små og mellomstore foretakene.
Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti merker seg at Prop. 56 L (2025–2026) innebærer en viktig modernisering av regelverket for rekonstruksjon i konkursloven, med sikte på å gi levedyktige virksomheter bedre muligheter til å videreføres. Disse medlemmer viser til at tidligere regler om gjeldsforhandling i liten grad har vært anvendt, og at det over tid har vært et behov for et mer funksjonelt og tilgjengelig system. Disse medlemmer er positive til at det nå etableres et samlet og permanent regelverk, som kan bidra til større forutsigbarhet og bedre rammevilkår for virksomheter i økonomiske vanskeligheter. Særlig fremheves betydningen av ordninger som legger til rette for tidlig innsats, og som kan bidra til å bevare arbeidsplasser, lokalt næringsliv og verdiskaping. Etter disse medlemmers syn har lovforslaget et viktig potensial til å redusere unødvendige konkurser og de menneskelige og samfunnsmessige konsekvensene disse medfører.
Disse medlemmer vil også fremheve som en styrke at regelverket i større grad åpner for fleksible løsninger, herunder at rekonstruksjonsplaner kan gjennomføres selv om det ikke oppnås full tilslutning fra alle kreditorer. Dette kan bidra til mer helhetlige løsninger som ivaretar virksomhetens videre drift og fellesskapets interesser.
Samtidig vil komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreke viktigheten av at hensynet til rettferdighet og tillit i økonomiske relasjoner ivaretas. De foreslåtte reglene innebærer mer inngripende tiltak overfor kreditorer, herunder adgang til å binde også sikrede krav og til å gripe inn i løpende kontraktsforhold. Dette medlem mener det er nødvendig å være oppmerksom på hvordan slike inngrep kan påvirke forutsigbarheten for långivere, leverandører og andre aktører, og dermed også rammevilkårene for næringslivet på lengre sikt.
Dette medlem vil videre peke på at en lavere terskel for å åpne rekonstruksjonsforhandling kan medføre risiko for at ordningen benyttes strategisk, og at prosesser igangsettes uten tilstrekkelig realistisk grunnlag. Det er derfor avgjørende at domstolene foretar grundige vurderinger av om vilkårene er oppfylt, og at ordningen forbeholdes virksomheter med reelle muligheter for videre drift.
På denne bakgrunn støtter dette medlem i all hovedsak lovforslaget, men vil samtidig understreke behovet for en løpende vurdering av hvordan regelverket virker i praksis, slik at balansen mellom hensynet til videreføring av virksomheter og hensynet til kreditorenes rettigheter opprettholdes.
Rekonstruktør
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti understreker at en rekonstruktør bør ha solid og god erfaring fra insolvensbehandling. Som hovedregel bør det oppnevnes en advokat med slik erfaring.
Disse medlemmer mener imidlertid at dersom et selskap er definert som et mikroforetak etter regnskapsloven § 1-5 første ledd, bør også en statsautorisert revisor eller statsautorisert regnskapsfører med erfaring fra insolvensbehandling kunne oppnevnes som rekonstruktør.
Disse medlemmer påpeker at målet med dette er at flere bedrifter skal kunne benytte seg av ordningen, uten at det kreves involvering av en advokat. Kompetente revisorer og regnskapsførere bør også kunne oppnevnes som rekonstruktører. Slik disse medlemmer ser det, vil dette være kostnadsdempende og dermed kunne bidra til at små selskaper gjør økt bruk av rekonstruksjonsregelverket.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Konkursloven § 7 første ledd skal lyde:
Retten skal straks etter at den har avsagt kjennelse om åpning av rekonstruksjonsforhandling, oppnevne en rekonstruktør. Rekonstruktøren skal være en advokat med erfaring fra insolvensbehandling. For foretak som etter regnskapsloven § 1-5 (1) er definert som mikroforetak, kan også statsautorisert revisor eller statsautorisert regnskapsfører med erfaring fra insolvensbehandling oppnevnes som rekonstruktør.»
Klasseinndeling
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ser at det kan finnes enkelte fordeler med klasseinndeling ved rekonstruksjon. For store selskaper med komplekse konsernstrukturer kan en slik ordning ofte være hensiktsmessig.
Disse medlemmer mener imidlertid at for det store flertallet av norske bedrifter, som i all hovedsak er små og mellomstore virksomheter med klassiske og enkle forretningsstrukturer, vil et slikt krav i praksis være rent byråkrati. En tvungen klasseinndeling vil gjøre prosessen uforholdsmessig dyr, treg og komplisert.
Disse medlemmer understreker at det er fullt mulig å benytte seg av unntaksadgangen i EU-regelverket nettopp for å slippe kravet om tvungen klasseinndeling.
Disse medlemmer viser til regjeringens eget høringsnotat fra 2023, hvor departementet foreslo at det skulle være valgfritt for små og mellomstore skyldnere å benytte seg av klasseinndeling. Disse medlemmer vil påpeke at definisjonen departementet la til grunn i høringen, nettopp omfattet mikroforetak samt små og mellomstore foretak.
Disse medlemmer viser videre til Oslo tingretts høringsuttalelse fra 2024, hvor rettens bekymring for kompleksiteten i regelverket trekkes frem:
«Ulempen er at regelverket er komplisert og kan være vanskelig å praktisere. En utfordring vil være hvordan klassene skal inndeles, og hva som vil være en saklig og rimelig forskjellsbehandling.»
Disse medlemmer har merket seg argumentasjonen til justis- og beredskapsministeren i brev av 19. mai 2026, som besvarer anmodning om rettsteknisk bistand, der det fremholdes at en endring av regelverket for klasseinndeling kan få følgekonsekvenser for andre bestemmelser i regelverket. Disse medlemmer har videre merket seg at disse bestemmelsene ikke er konkretisert. Det fremmes heller ikke forslag om justeringer av dem for å opprettholde intensjonen i forslaget som ble bedt vurdert, til tross for at det ble etterspurt i brevet fra komiteen med anmodning om rettsteknisk bistand.
Disse medlemmer vil derfor understreke det klare ønsket om å innføre regler som åpner for unntak fra klasseinndeling av klasseinndeling av kreditorer. Men disse medlemmer vil hensynta innvendingene i svarbrevet, og da det der ikke er foreslått nødvendige justeringer i lovverket som helhet for å kunne fremme direkte forslag om dette, gjøres dette nå ved anmodningsvedtak.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovendringsforslag for å sikre en unntaksregel fra klasseinndeling av kreditorer ved rekonstruksjonsforhandlinger.»
Offentlige krav
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, mener unntaksordningen for offentlige krav i gjeldende regelverk bør videreføres i det nye permanente regelverket. Det vises herunder til at forskriftsregulering ikke gir tilstrekkelig forutberegnelighet for næringslivet.
Flertallet viser til Advokatforeningens høringsinnspill, hvor det fremheves at erfaringene med unntaket har vært gode. Det påpekes at adgangen til å akkordere slike offentlige krav har vært en reell forutsetning for flere vellykkede rekonstruksjoner.
Flertallet stiller seg kritisk til at fortrinnsretten nå i realiteten gjeninnføres. Slik flertallet ser det, vil dette innebære en betydelig risiko for at rekonstruksjonsinstituttet igjen blir mindre treffsikkert og effektivt, og at flere ellers levedyktige virksomheter ender i konkurs.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Dekningsloven § 9-4 fjerde ledd skal lyde:
Fortrinnsretten for skatte- og avgiftskrav etter første ledd nr. 1, 3 og 4 gjelder ikke ved rekonstruksjon som åpnes etter reglene om rekonstruksjonsforhandlinger i konkursloven.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har merket seg at justis- og beredskapsministeren i brev av 19. mai 2026 som besvarer justiskomiteens anmodning om rettsteknisk bistand, argumenterer for at et unntak fra fortrinnsrett bør utredes nærmere før det eventuelt innføres. Det fremholdes at fjerning av fortrinnsretten kan gi utilsiktede og uheldige virkninger.
Disse medlemmer stiller seg undrende til denne begrunnelsen, da det på dette punkt er tale om en videreføring av de midlertidige reglene for rekonstruksjon som nå har vært virksom i flere år. Slik disse medlemmer ser det, ga heller ikke justis- og beredskapsministeren på spørsmål fra Stortinget noen overbevisende begrunnelse for behovet for ytterligere utredninger ved videreføringen av det midlertidige regelverket, jf. spørsmål fra stortingsrepresentant Finn Krokeide i Stortingets spørretime den 20. mai 2026.