Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Julia Eikeland, Vebjørn Gorseth og Øystein Mathisen, fra Fremskrittspartiet, Line Marlene Haugen, Lill Harriet Sandaune, Joakim Myklebost Tangen og Simen Velle, fra Høyre, Carl-Henrik Myrseth Moltumyr og lederen Mathilde Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Sunniva Holmås Eidsvoll, fra Senterpartiet, Erling Sande, fra Rødt, Hege Bae Nyholt, fra Kristelig Folkeparti, Joel Ystebø, og fra Venstre, Guri Melby, viser til representantforslaget.
Komiteen understreker at videregående opplæring har et bredt samfunnsoppdrag og skal være med og gi det beste grunnlaget for starten på resten av livet for elevene. Skolen skal gi elevene faglig kompetanse og bidra til å utvikle ansvar, forutsigbarhet og forståelse for kravene som møter dem i videre utdanning, arbeidsliv og samfunn. Tilstedeværelse i undervisningen er en viktig forutsetning for dette, ikke bare for læring, men også for trivsel og inkludering.
Komiteen viser til at fraværsgrensen ble innført for å redusere høyt fravær og styrke elevenes deltakelse i opplæringen. Komiteen er opptatt av at regelverket styrker elevenes læring, er praktisk gjennomførbart uten unødig byråkrati, og oppleves som forståelig og rettferdig for elever og ansatte i skolen.
Komiteen peker på at gjennomføring av videregående opplæring er avgjørende for å forebygge utenforskap og for å sikre den enkelte en varig tilknytning til arbeidslivet. Fraværsreglene må derfor bidra til tydelige forventninger og ansvarliggjøring av elevene, samtidig som de gir rom for nødvendig fleksibilitet når helse eller andre forhold gjør skolegangen krevende.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at besøk hos skolehelsetjenesten ikke omfattes av fraværsgrensen.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at lærernes tid er en av skolens viktigste ressurser. Når regelverk blir for detaljert og byråkratisk, flyttes tid og oppmerksomhet bort fra undervisning, oppfølging av elever og arbeid i klasserommet. Skolen trenger færre tidstyver, ikke flere, og regelverket må støtte opp under lærernes kjerneoppgave, som er å være til stede for elevene. Flertallet forventer at regjeringen tar på alvor tilbakemeldinger og bekymringer om at den nye fraværsgrensen har skapt økt byråkrati, og at det tas konkrete grep for å redusere administrasjonsbyrden for skoler og lærere, og for å tydeliggjøre regelverket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre mener det er behov for et fungerende fraværsreglement i norsk skole. Både for å sikre oppmøte i skolen og for å sikre at elever fullfører videregående opplæring.
Disse medlemmer merker seg at flere organisasjoner i sine skriftlige innspill til komiteen uttrykker bekymring over at helserelatert fravær teller opp mot fraværsgrensen. Det rapporteres om at elever avlyser besøk hos skolehelsetjenesten for å unngå at det rammer egenmeldingskvoten. Det er stor konsensus blant høringsinstansene om at det er behov for å justere på dette. Disse medlemmer mener også at behandling etter henvisning til spesialisthelsetjeneste ikke bør telle opp mot fraværsgrensen. En elev som får behandling i spesialisthelsetjenesten, kan miste en hel skoledag dersom reiseveien til behandlingen er lang.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, viser til skriftlig høringsinnspill fra KS i behandlingen av denne saken, der det står følgende:
«KS mener at ulike regler for fraværsføring ved besøk hos helsesykepleier og skolerådgiver er et eksempel på at ulik sektorlovgivning skaper manglende helhet og sammenheng i tilbudet til og regler for elevene. Skolehelsetjenesten er en integrert del av skolen, og grensen mellom denne og rådgivningstjenesten er uklar. Denne organiseringen gjenspeiler at dette skal være lavterskeltjenester. Erfaring med de nye reglene viser at elever unngår å oppsøke skolehelsetjenesten av hensyn til fraværsreglene, og at det blir svært høy pågang utenom undervisningstiden. Det å benytte denne tjenesten kan være viktig også for læring og gjennomføring av opplæringsløpet. KS støtter derfor intensjonen med forslaget om at skolehelsetjenesten likebehandles med andre elevtjenester ved de videregående skolene når det gjelder fraværsføring, slik at også besøk hos skolehelsetjenesten unntas.»
Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, understreker at fraværsreglene i videregående skole må være enkle å forstå og enkle å bruke i skolehverdagen. Regelverket bør gi klare rammer for elever og lærere, uten å være så komplisert at det skaper unødvendig administrasjon, dobbeltarbeid eller usikkerhet i praktiseringen. Den nye ordningen som regjeringen har innført, har skapt ulik praksis, både mellom fylkeskommuner, skoler og lærere. Dette flertallet viser til at det er avgjørende for tilliten til fraværsregelverket at reglene praktiseres likt på tvers av skoler og fylker. Det må være et tydelig regelverk som fungerer i praksis.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at fraværsreglene ble endret med virkning fra skoleåret 2025–2026, og at endringene blant annet skulle redusere unødvendig belastning på fastlegeordningen, samtidig som elever gis mulighet til egenmelding ved sykdom innenfor fastsatte rammer.
Disse medlemmer mener dagens regelverk gir nødvendig fleksibilitet gjennom adgang til dokumentert fravær og skjønnsmessige vurderinger, samtidig som hovedregelen om oppmøte og deltakelse opprettholdes. Disse medlemmer understreker at det ikke er fastsatt noen absolutt øvre grense for dokumentert fravær, så lenge det foreligger tilstrekkelig vurderingsgrunnlag for karaktersetting. Det betyr at helserelatert fravær, for eksempel besøk hos skolehelsetjenesten, ikke innebærer at eleven mister muligheten til å få karakter. Dette sørger dagens unntaksregler for.
Disse medlemmer viser til statsrådens uttalelse og støtter statsrådens vurdering av at ytterligere utvidelser av unntakene i fraværsreglene, for eksempel knyttet til flere deler av kjøreopplæringen, vil kunne svekke regelverkets formål og bidra til økt fravær.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det var Solberg-regjeringen som innførte den opprinnelige fraværsgrensen i videregående skole. Ordningen ble etablert som et målrettet grep for å møte et høyt og økende fravær, styrke elevenes tilstedeværelse i skolen og bidra til bedre gjennomføring av videregående opplæring. Evalueringer har vist at fraværsgrensen ga tydelige og positive resultater og var et riktig grep for å møte utfordringene i skolen.
Disse medlemmer viser videre til at resultatene i skolen over tid har utviklet seg i feil retning, og at fraværet har økt siden etter pandemien. Dette gjør det desto viktigere å ha tydelige rammer rundt skolen som understøtter læring, struktur og fellesskap. Læring skjer i skolen, i møte mellom elever og lærere, og fysisk tilstedeværelse er en forutsetning både for faglig utvikling og for å være en del av skolefellesskapet. Disse medlemmer viser til at Høyre står bak en streng fraværsgrense, samtidig som disse medlemmer er opptatt av å bekjempe unødvendig byråkrati, sikre at elever som sliter, får god oppfølging og frigjøre mer tid til lærerne i klasserommet sammen med elevene.
Disse medlemmer viser til at fraværsreglene skal bidra til tydelige prioriteringer og forberede elever på kravene i arbeidslivet. Regelverket bør ha få og klare unntak, og nødvendig fleksibilitet ligger allerede innenfor dagens fraværsgrense.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at den opprinnelige fraværsgrensa innført av regjeringen Solberg var for rigid, og hadde som konsekvens at elever som egentlig ikke trengte legehjelp, måtte gå til fastlegen for å få dokumentert fravær. Dette medlem viser til at fraværsgrensa til regjeringen Solberg har blitt myknet opp etter at Sosialistisk Venstreparti tok fraværsgrensa opp som sak på Stortinget. Dette medlem viser til Dokument 8:81 S (2018–2019), jf. Innst. 272 S (2018–2019).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at skolen nå kan bruke skjønn opp til 15 prosent før eleven nektes vurdering i faget. De nyeste endringene i fraværsgrensa innebærer at elever kan levere egenmelding til skolen for sykefravær opp til fraværsgrensa på ti prosent, mens fravær utover denne grensa må dokumenteres av helsepersonell. Fravær til førerprøve blir nå regnet som unntak fra fraværsgrensa, og fraværet skal bare avregnes på slutten av skoleåret. Unntak for politisk og religiøst fravær videreføres.
Disse medlemmer mener at justeringene av fraværsgrensa er gode og nødvendige justeringer, men at fraværsgrensa fremdeles er for rigid, og at det er en rekke utfordringer knyttet til tolkning og implementering.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre understreker betydningen av tidlig innsats for å fange opp elever som er i ferd med å utvikle høyt fravær, samt sikre at elever som sliter med psykiske helseplager, får nødvendig hjelp. Tydelige rammer gjør det mulig å reagere tidlig, før fravær får konsekvenser for læring, gjennomføring og tilknytning til fellesskapet.
Disse medlemmer legger til grunn at tydelige krav må kombineres med god oppfølging og tilgjengelig støtte for elever som trenger det, slik at flere fullfører videregående opplæring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil påpeke behovet for ubyråkratiske løsninger, og at mange ungdommer og unge voksne har behov for førerkort av hensyn til mobilitet, utdanning og fremtidig yrkesliv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti viser til representantforslaget og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at førerprøve og obligatorisk føreropplæring regnes som gyldig fraværsgrunn i videregående skole.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet merker seg høringsinnspill om å tillate teoriprøve og førerprøve i flere kjøretøyklasser som grunnlag for dokumentert fravær, på lik linje med klasse B. Forslagsstillerne vil åpne opp for klasse A1 som blant annet omfatter lett motorsykkel. Samtidig er det flere førerkortklasser som er relevante for videregående elever, og Norges Trafikkskoleforbund mener for eksempel det bør åpnes for alle kjøretøyklasser. I sitt høringsinnspill løfter de frem traktor og moped som eksempler på førerkortklasser som er viktig særlig i distriktene.
Dette medlem deler dette synet og fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen likestille førerprøve og obligatorisk føreropplæring for klasse B, klasse S, klasse T, klasse AM og klasse A1 i fraværsreglene i opplæringsforskrifta.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener fraværsreglene i videregående skole bidrar til økt press og utenforskap blant elever. Dette gjelder særlig for elever med helseutfordringer, omsorgsoppgaver, psykososiale belastninger eller sosiale og økonomiske utfordringer. Disse medlemmer viser til at fravær ofte er et symptom på manglende tilrettelegging eller behov for bedre oppfølging, og ikke et uttrykk for manglende motivasjon eller vilje til å delta i opplæringen.
Disse medlemmer viser til at innføringen av dagens regelverk har ført til ekstra oppgaver for lærerne. Dagens system viser mistro til at den som er nærmest eleven, kan utøve det skjønn som er nødvendig i møte med mennesker, og disse medlemmer vil fremheve behovet for mindre tellekant i skoleverket og mer tillit til lærernes yrkesutøvelse.
Disse medlemmer viser til at dagens regelverk legger stor vekt på kontroll og dokumentasjon, snarere enn tillit, pedagogisk oppfølging og tilrettelegging.
På bakgrunn av dette fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fjerne fraværsgrensa i videregående skole.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre mener også at det er klokt å gjøre en ny vurdering av fraværsgrensas utslag for elever med kronisk eller alvorlig sykdom, slik at den ikke hindrer elever i å fullføre opplæringen.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå fraværsgrensen for elever med kronisk eller alvorlig sykdom, og gjøre nødvendige endringer for å sikre at hensynet til disse elevene er ivaretatt med sikte på å tilrettelegge for gjennomføring av opplæringen.»
