Representantforslag om en mer motiverende videregående skole

Representantforslag om en mer motiverende videregående skole Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk. Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2022-2023/dok8-202223-241s/ Bakgrunn Forslagsstillerne jobber for en skole som motiverer barn og unge til læring. Målet er at alle elever i skolen skal oppleve at skolehverdagen er meningsfull, utfordrende og givende, og på den måten sørge for at alle elever får et godt faglig og sosialt utbytte av skolegangen og er rustet for framtiden. Dessverre viser tall fra de årlige Elevundersøkelsene at motivasjonen i skolen er synkende, også i videregående opplæring. Selv om motivasjonen øker fra et bunnpunkt i 10. klasse til Vg1, faller den igjen fra Vg1 til Vg3. Utviklingen har dessuten gått i feil retning de senere årene, med stadig lavere motivasjon for læring blant elevene. Denne utviklingen må snus, og snuoperasjonen vil kreve at man ser på organiseringen av skolehverdagen på en ny måte. Den norske offentlige utredningen ledet av Ragnhild Lied (NOU 2019: 25) leverte rapporten «Med rett til å mestre», som dannet grunnlaget for regjeringen Solbergs fullføringsreform. En del av utvalgets mandat var å vurdere om dagens modell for videregående opplæring i tilstrekkelig grad fremmet lærelyst og motivasjon. Lied-utvalget pekte på at videregående opplæring skal introdusere noe nytt ved å bidra til at elevene utvikler en faglig identitet som retter seg mot videre studier og yrker. Samtidig var utvalget opptatt av at elevene skulle gis bedre muligheter til fordypning. Utvalget mente at økte valgmuligheter var viktig for å øke elevenes motivasjon, læring og gjennomføring. Derfor er det også viktig at økte valgmuligheter både innebærer å få velge fag man interesserer seg for, og å få bli kjent med nye fag som ikke finnes i grunnskolen. Forslagsstillerne deler disse intensjonene og fremmer derfor forslag som skal bidra til å skape en skole som motiverer unge til læring. Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringen utvikle en alternativ fag- og timefordeling for videregående opplæring som tar høyde for at undervisningen kan organiseres i moduler, der elevene får muligheten til å konsentrere seg om færre fag på samme tid, i kortere terminer og med sluttvurdering. Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonalt fastsatt struktur for modulbasert opplæring, slik at skoleeiere og skoler enkelt kan velge å ta i bruk modulbasert opplæring i sine videregående skoler, slik at elevene får muligheten til å konsentrere seg om færre fag på samme tid, i kortere terminer og med sluttvurdering. Stortinget ber regjeringen styrke mulighetene til å ta fag på tvers av studieretningene, og vurdere å fjerne skillet mellom studiespesialisering og yrkesfag slik at sluttkompetansen avgjøres av elevens sammensetning av fag. Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med å øke antall timer programfag på studiespesialiserende utdanningsprogram i videregående opplæring. Stortinget ber regjeringen endre reglene for programfag, slik at elevene kan velge programfag å fordype seg i utenom programområdene. Stortinget ber regjeringen påse at elevene på studiespesialiserende utdanningsprogram får muligheten til å ta valgfag allerede fra Vg1. Stortinget ber regjeringen vurdere om ex.phil.-undervisningen kan tilbys som valgfag til studiespesialiserende utdanningsprogram. Stortinget ber regjeringen legge fram en egen stortingsmelding om hvordan Oppfølgingstjenesten i fylkene kan spille en større rolle gjennom å inkludere flere i videregående opplæring og arbeid, med mål om økt gjennomføring av videregående opplæring.