Representantforslag om en mer motiverende videregående skole

Forslagsstillerne jobber for en skole som motiverer barn og unge til læring. Målet er at alle elever i skolen skal oppleve at skolehverdagen er meningsfull, utfordrende og givende, og på den måten sørge for at alle elever får et godt faglig og sosialt utbytte av skolegangen og er rustet for framtiden.

Dessverre viser tall fra de årlige Elevundersøkelsene at motivasjonen i skolen er synkende, også i videregående opplæring. Selv om motivasjonen øker fra et bunnpunkt i 10. klasse til Vg1, faller den igjen fra Vg1 til Vg3.Elevundersøkelsen 2021, s. 105. Utviklingen har dessuten gått i feil retning de senere årene, med stadig lavere motivasjon for læring blant elevene. Denne utviklingen må snus, og snuoperasjonen vil kreve at man ser på organiseringen av skolehverdagen på en ny måte.

Den norske offentlige utredningen ledet av Ragnhild Lied (NOU 2019: 25) leverte rapporten «Med rett til å mestre», som dannet grunnlaget for regjeringen Solbergs fullføringsreform. En del av utvalgets mandat var å vurdere om dagens modell for videregående opplæring i tilstrekkelig grad fremmet lærelyst og motivasjon. Lied-utvalget pekte på at videregående opplæring skal introdusere noe nytt ved å bidra til at elevene utvikler en faglig identitet som retter seg mot videre studier og yrker.

Samtidig var utvalget opptatt av at elevene skulle gis bedre muligheter til fordypning.

Utvalget mente at økte valgmuligheter var viktig for å øke elevenes motivasjon, læring og gjennomføring. Derfor er det også viktig at økte valgmuligheter både innebærer å få velge fag man interesserer seg for, og å få bli kjent med nye fag som ikke finnes i grunnskolen. Forslagsstillerne deler disse intensjonene og fremmer derfor forslag som skal bidra til å skape en skole som motiverer unge til læring.

Bedre muligheter for fordypning

I dagens videregående opplæring møter elevene på studiespesialiserende utdanningsprogram åtte fellesfag på Vg1. For de fleste elever undervises det i alle fagene parallelt gjennom skoleåret, med sluttvurdering til sist.

Denne strukturen i opplæringen legger ikke til rette for at elevene kan fordype seg i fagene og konsentrere seg om noe over tid for å kunne lære det skikkelig. Gjennom skolehverdagen opplever elevene å bytte fag og fagområde flere ganger, og i løpet av en vanlig uke har de fleste elever hatt alle åtte fagene i noen timer hver. I den grad det gis hjemmelekser i fagene, opplever elevene ofte å måtte veksle mellom forskjellige fagområder hjemme også.

Dagens ordning utgjør særlig et problem for fagene med lavest timetall, der elevene bare får noen timer undervisning i uka. Samtidig tyder innspillene til Lied-utvalgets arbeid på at det er de gjennomgående fagene som nedprioriteres av elevene.NOU 2019: 25, s. 58

Hyppige bytter mellom fag kan også føre til unødvendig stress for elevene, i tillegg til at det er dårlig for konsentrasjon og fordypning. For elever som sliter med å fullføre videregående opplæring og som faller fra underveis i et skoleår, blir det vanskeligere å komme tilbake til opplæringen senere. Faller en elev fra opplæringen i desember, har de mistet hele skoleåret og må vente til august med å begynne på igjen. Dette skaper en unødig høy terskel for å fullføre opplæringen, og kan virke demotiverende for elever som sliter med å følge opplæringen. Selv om modulbasert opplæring ikke er noen garanti for økt gjennomføring for denne gruppen, vil det kunne gi et godt tilbud for de elevene som er klare for å ta noen fag.

Fleksibiliteten i dagens fag- og timefordeling er ikke god nok. Ordningen der skoleeier kan omdisponere inntil 25 pst. av timetallet gjelder bare for enkeltelever og er veldig lite brukt. Fylkeskommuner som tilbyr ordningen med fleksibel fag- og timefordeling, må også tilby den ordinære, nasjonale fordelingen. Innenfor dagens lovverk er det åpning for å periodisere fagene, såkalt «ploging», innenfor det enkelte skoleår. Dette fungerer likevel bare i noen fag og krever til dels omfattende planlegging fra skolene, fordi det ikke finnes et nasjonalt rammeverk for periodisering som er enkelt for skolene å benytte seg av.

Forslagsstillerne ønsker derfor å legge til rette for mer motiverende strukturer i videregående opplæring og som legger til rette for fullføring. Som en oppfølging av fullføringsreformen må det legges til rette for at flest mulig kan fullføre et videregående løp i det tempoet de trenger og med muligheter til fordypning i fagene. Forslagsstillerne foreslår derfor at skoleåret deles inn i mindre terminer, slik at elevene har færre fag samtidig i hver termin og kan avslutte faget før de går videre (såkalt modulbasert opplæring eller periodisering).

Modulbasert opplæring innebærer at elevene har færre fag samtidig, men over en kortere periode. Elevene blir ferdig med temaet i hver enkelt modul og får en sluttvurdering, men kan måtte ta flere moduler for å oppnå kompetansen i et helt fag. En konsekvens av en slik organisering av opplæringen er at fagene må tilbys på en annen måte enn i dag: Noen fag kan tilbys som en enkelt modul, mens andre fag må deles opp over flere moduler. Dette krever en tilpasning av dagens fag- og timefordeling, men åpner også for mange muligheter.

Forslaget følger opp de faglige anbefalingene fra Lied-utvalget, som foreslo at skoleåret ble delt inn i to eller tre terminer, med sluttvurdering for hver termin. Utvalget begrunnet forslaget i behovet for mer fordypning, økt motivasjon og at det bør gå kortere tid fra eleven begynner i et fag til de får sluttvurdering i detNOU 2019: 25, s. 59.

En ny fag- og timefordeling tilpasset modulbasert opplæring vil kunne gi elevene større fleksibilitet til å ta enkelte fag når de selv ønsker det, også på tvers av dagens skoleår. Samtidig er det naturlig at enkelte moduler bygger på hverandre og må tas i sammenheng, for eksempel i språkfag, slik at det er krav om å ha fullført en modul for å kunne gå videre til neste. Med et høyt antall timer i et fag over kortere tid, legges det bedre til rette for konsentrasjon og dybdelæring, noe som kan gjøre det enklere å oppnå ferdighetsmålene i læreplanen.

En annen konsekvens av en slik organisering er at man må se på måten man gjennomfører sluttvurderingene på nytt, men også her finnes det flere ulike løsninger som er forenelige med modulbasert opplæring. For å bevare klassetilhørigheten mellom elevene kan det vurderes å innføre egen tid med fast klasse. Forslagsstillerne ønsker at dette skal utforskes nærmere.

I Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen, foreslo regjeringen Solberg å utrede om det er behov for at timene i noen fag skal samles på én termin, slik at elevene har færre fag samtidig. Forslaget skulle ses i sammenheng med ny fag- og timefordeling. Forslagsstillerne mener dette er riktig vei å gå, og bygger på fullføringsreformen i dette forslaget. I en slik utredning bør også modulbasert opplæring i alle fag vurderes.

Forslagsstillerne ønsker at det skal utarbeides en helhetlig, nasjonal struktur for modulbasert opplæring i videregående skole. Denne strukturen kan innebære en alternativ fag- og timefordeling og egne retningslinjer for sentralt gitt eksamen, og må utredes. Før modellen innføres som standardmodell for norsk videregående opplæring, kan den tilbys skoleeiere og skoler som en likestilt alternativ modell som leder til studiekompetanse eller yrkeskompetanse.

Økte faglige valgmuligheter for elevene

En viktig forskjell på grunnskolen og videregående opplæring er at grunnskolen er pliktig, jf. opplæringsloven § 2-1, mens videregående er valgfritt, jf. opplæringsloven § 3-1. Derfor er det avgjørende at barn og unge lærer nok i grunnskolen til å bli kompetente og deltakende samfunnsborgere. Kunnskap og ferdigheter som samfunnet mener at alle må ha, kan derfor ikke overlates til videregående, men må læres i grunnskolen. Forslagsstillerne ønsker derfor at videregående opplæring i større grad skal ses på som et selvstendig utdanningsnivå, i tråd med anbefalingene til Lied-utvalget.

Forslagsstillerne er opptatt av at videregående opplæring skal introdusere noe nytt for elevene, og gi elevene en faglig identitet. Dette gjøres gjennom å introdusere nye fag, som elevene ikke kjenner fra grunnskolen, men også ved å gi elevene større frihet til å velge fag og faglig retning.

Valgfag spiller en viktig rolle for å holde motivasjonen oppe gjennom skolegangen. I dag utgjør fellesfagene 66,7 pst. av timetallet på studiespesialiserende utdanningsprogram. På de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er valgmulighetene enda dårligere. Å få velge enkelte fag som passer ens egen interesse kan bidra til å styrke lysten til å gå på skolen og fullføre. Derfor mener forslagsstillerne at det bør bli et større omfang av valgfrie programfag på videregående enn det er i dag, spesielt på de studieforberedende utdanningsprogrammene.

En økning i antall timer valgfag må tilpasses og ses i sammenheng med hvilken sluttkompetanse eleven ønsker å oppnå. Det vil derfor naturlig måtte være forskjell i hvor stor andel frie valgfag elevene har mellom de ulike utdanningsprogrammene.

I tillegg til at valgfagene utgjør en liten andel av timetallet, er det også en rekke begrensninger på elevenes valg:

• På studiespesialiserende må elevene velge nærmere to tredeler av timene i programfag fra samme programområde, enten realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi.

• Elevene på yrkesfag kan velge å bruke timer i yrkesfaglig fordypning på valgfag fra studiespesialiserende utdanningsprogram, men ikke motsatt.

• Elevene på yrkesfaglige studieprogram kan ikke velge å følge undervisningen i R- eller S-matematikk, selv om de ønsker det og det tilbys på andre utdanningsprogram på samme skole.

• Mange skoler tilbyr et så lite antall valgfag på enkelte programområder at elevenes valgmuligheter er sterkt begrenset.

• Elever som går løp som Musikk, dans og drama eller Kunst, design og arkitektur har få muligheter når det gjelder valgfag. De blir enten nærmest tvunget til å holde seg til løpet de har søkt til og i andre tilfeller har de ingen annen reell valgmulighet.

Forslagsstillerne mener det bør bli enklere å kombinere fag på tvers av utdanningsprogram i både studiespesialiserende og yrkesfaglig retning. Elever på studiespesialisering bør få muligheten til å velge fag fra yrkesfaglige utdanningsprogram, forutsatt at det er ledig plass. Det er ingen grunn til å anta at elever på studiespesialisering ikke kan ha interesse og nytte av å følge noen yrkesfaglige fag, eller at elever på yrkesfaglige program ikke kan ha glede av å følge matematikkundervisningen som tilbys på studiespesialisering. Valgfagene bør derfor gjøres langt mer fleksible og valgfrie enn de er i dag.

Ved å fjerne barrierene mellom yrkesfagskolene og de studiespesialiserende skolene, blir det også enklere å bytte underveis eller oppnå både generell studiekompetanse og yrkeskompetanse, og det gir større muligheter for videre utdanning for elever med yrkeskompetanse. Gjennom kravene man stiller til sluttkompetanse, vil man i større grad kunne forberede elevene til høyere utdanning. Ikke alle skoler er organisert med både yrkesfag og studieforberedende på samme skole, så det må tas hensyn til dette i en slik endring.

Forslagsstillerne er opptatt av at det skal være enkelt for alle elever å oppnå ønsket kompetanse i videregående opplæring. Det er like viktig at elever som går studiespesialiserende utdanningsprogram også får muligheten til å oppnå yrkeskompetanse, som at elever på yrkesfaglig utdanningsprogram får muligheten å oppnå studiekompetanse. Derfor ønsker forslagsstillerne å bryte ned skillet mellom yrkesfag- og studiespesialiserende, og gjøre det enda enklere enn i dag å kombinere utdanning fra de ulike yrkesprogrammene.

Reduserer man skillet mellom yrkesfaglig og studiespesialiserende utdanningsprogram, må man samtidig ta hensyn til at disse programmene står i to ulike utdanningstradisjoner. Det er et mål for forslagsstillerne å ivareta de fagtradisjonene disse fagene står i, og ikke teoretisere yrkesfagene. Hindringene for en slik modell, som verdsetter yrkeskompetanse og studiekompetanse like mye, er blant annet strukturen og omfanget av fellesfagene og den manglende fleksibiliteten i programfagene.

Det kan stilles spørsmål ved om fellesfagene i tilstrekkelig grad er relevante for elevene og lærlingenes sluttkompetanse. Universitets- og høyskolesektoren påpeker at studentene som kommer fra videregående opplæring ikke har gode nok akademiske evner, mens fellesfagene på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene ikke har tilstrekkelig relevans for yrkeskompetansen. Dette gjør det vanskelig for elevene å se sammenhenger mellom det de lærer i fellesfagene og programfagene.

Forslagsstillerne mener fellesfagene skal ha en viktig rolle i videregående opplæring, men ønsker å legge til rette for at elevene i større grad opplever at videregående er et nytt steg i utdanningen. For å bidra til økt motivasjon for elevene i videregående opplæring, mener forslagsstillerne at det er riktig å øke de valgfrie programfagenes plass, og at elevene som begynner på studiespesialiserende utdanningsprogram får muligheten til å velge fag allerede på Vg1.

Det er et selvstendig poeng at timetallet avsatt til programfag/valgfag øker gradvis gjennom videregående, slik at elevene får et grunnlag gjennom fellesfagene og en skolestruktur som ikke skiller seg for mye fra det de er vant med på ungdomsskolen, og etter hvert får større frihet og mer ansvar for egen timeplan. På den måten får man en bedre overgang mellom grunnskolen og videre studier eller arbeidslivet.

Forslagsstillerne ønsker også at regjeringen vurderer hvorvidt elever på studiespesialisende utdanningsprogram bør få muligheten til å ta ex.phil. på videregående som valgfag. Gitt at formålet med ex.phil. er å forberede studentene på studier, hører det naturlig hjemme i utdanningsprogrammet for studiespesialisering.

Økt gjennomføring for ungdom i Oppfølgingstjenesten

Aldri har flere ungdommer fullført og bestått. To av tre elever i videregående opplæring fullfører på normert tid. Dette er en økning på seks prosentpoeng sammenlignet med gjennomføringstallene for seks år siden. 80,4 pst. av dem som begynte i Vg1 i 2015, fullførte med studie- eller yrkeskompetanse innen to år etter normert tid.

Samtidig er det store forskjeller på hvem som fullfører. Gjennomføringen er høyere på studieforberedende enn på yrkesfag. Det er også betydelige regionale forskjeller, særlig på yrkesfaglige studieprogram. Selv om tallene for antall elever som fullfører videregående opplæring har styrket seg de siste årene, er det altså fortsatt noen som aldri begynner i videregående, og mange som slutter underveis. Dette kan lett bli en kilde til utenforskap.

Ungdommene som ikke går i videregående opplæring eller er i arbeid, er i målgruppa til Oppfølgingstjenesten (OT). OT hadde per juni 2022 registrert 13 521 ungdommer i sin målgruppe, men målgruppen utvides i fullføringsreformen fra 21 år til 24 år.

OT’s oppgave er å sørge for at all ungdom i målgruppa for tilbud om opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak. Hovedmålet er at flest mulig skal kunne fullføre med studie-, yrkes- eller grunnkompetanse. OT fungerer veldig ulikt i de ulike fylkene. Bakgrunnen for dette er at OT er ulikt organisert og har ulikt fokus i fylkeskommunene. Dette kan bidra til ulik praksis, noe som vil kunne gå utover den kvaliteten OT-ungdommen får avhengig av hvilket fylke en bor i.

Forslagsstillerne ønsker å heve både bevisstheten om OT og tjenestens mulighet til å bistå flere ungdommer til utdanning eller arbeid. Det krever et helhetlig blikk på hvordan denne tjenesten fungerer i dag, og hva den trenger av rammer og bevilgninger for å nå flere ungdommer. Gjennom en egen stortingsmelding om Oppfølgingstjenesten kan tjenesten utvikles til å bli et mer effektivt verktøy for å forhindre utenforskap og bidra til økt gjennomføring av en veldig stor gruppe ungdommer – ungdommer som må få riktig kompetanse etter hva næringslivet etterspør, og som det må forhindres at går videre i Nav-systemet. Søkelys på og utvikling av innhold i denne tjenesten kan være et av de beste forebyggende arbeidene som kan gjøres for å redusere antallet unge som står utenfor arbeid, opplæring og utdanning, og som kan bidra til økt sysselsetting i næringslivet og økt selvrealisering for den enkelte ungdommen.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen utvikle en alternativ fag- og timefordeling for videregående opplæring som tar høyde for at undervisningen kan organiseres i moduler, der elevene får muligheten til å konsentrere seg om færre fag på samme tid, i kortere terminer og med sluttvurdering.

• Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonalt fastsatt struktur for modulbasert opplæring, slik at skoleeiere og skoler enkelt kan velge å ta i bruk modulbasert opplæring i sine videregående skoler, slik at elevene får muligheten til å konsentrere seg om færre fag på samme tid, i kortere terminer og med sluttvurdering.

• Stortinget ber regjeringen styrke mulighetene til å ta fag på tvers av studieretningene, og vurdere å fjerne skillet mellom studiespesialisering og yrkesfag slik at sluttkompetansen avgjøres av elevens sammensetning av fag.

• Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med å øke antall timer programfag på studiespesialiserende utdanningsprogram i videregående opplæring.

• Stortinget ber regjeringen endre reglene for programfag, slik at elevene kan velge programfag å fordype seg i utenom programområdene.

• Stortinget ber regjeringen påse at elevene på studiespesialiserende utdanningsprogram får muligheten til å ta valgfag allerede fra Vg1.

• Stortinget ber regjeringen vurdere om ex.phil.-undervisningen kan tilbys som valgfag til studiespesialiserende utdanningsprogram.

• Stortinget ber regjeringen legge fram en egen stortingsmelding om hvordan Oppfølgingstjenesten i fylkene kan spille en større rolle gjennom å inkludere flere i videregående opplæring og arbeid, med mål om økt gjennomføring av videregående opplæring.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Daværende Kunnskapsminister Tonje Brenna uttalte seg om forslaget i brev av 5. september 2023. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen har invitert til å gi skriftlige høringsinnspill i saken. Høringsinnspillene er tilgjengelige på sakens side på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, Anja Ninasdotter Abusland og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.

Komiteen viser til at gjennomført videregående opplæring er viktig for å kunne ha et aktivt og deltagende liv i arbeid og samfunn, og at det er svært viktig at så mange som mulig lykkes med det. Komiteen viser til at fylkeskommunen som skoleeier har et viktig ansvar for å utnytte handlingsrommet i opplæringsloven til beste for elevenes læring, motivasjon og trivsel.

Komiteen viser til at det er stor variasjon i de videregående skolene i Norge, fra de små i distriktene med én eller få fagretninger, til de store skolene i byene med mange valgmuligheter for elevene.

Komiteen mener det er svært viktig at det legges til rette for et mest mulig motiverende skoleløp for alle elever, og komiteen viser til at ny opplæringslov, som trer i kraft høsten 2024, bidrar til å oppnå dette.

Gjennom regionreformen fikk fylkeskommunen økt ansvar for kompetansepolitikken, og komiteen viser til at dette gir store muligheter for skoleeier, som i samarbeid med lokalt arbeids- og næringsliv kan legge til rette for spennende og varierte skoleløp.

Komiteen peker på viktigheten av at skoleeier i størst mulig grad tilpasser skoleløpene og variasjonen i fagene på en slik måte at det sørger for å dekke framtidens kompetansebehov, samtidig som det motiverer elevene til å fullføre videregående skole. En motiverende skolehverdag med høy trivsel legger til rette for læring og gode resultater, og komiteen peker på at det er skoleeiers rolle å følge utviklingen i opplæringstilbudet tett og oppnå best mulige resultater for den enkelte elev og for samfunnet.

Komiteen peker på at det gjennom nye læreplaner i fagfornyelsen, innføring av fullføringsreformen, jf. Innst. 585 S (2020–2021), og fornyelse av opplæringslova, jf. Innst. 442 L (2022–2023), bidrar til å adressere disse utfordringene i årene som kommer, og at elevene er sikret utvidede rettigheter og større fleksibilitet. Komiteen støtter forslagsstillerne i at det allikevel er et behov og potensial for å vurdere ytterligere tiltak for å sikre et best mulig tilpasset opplæringsløp med flere valgmuligheter og økt faglig fordyping, motivasjon og mestring for elevene.

Komiteen peker på at det er avgjørende at skolen gjennom hele opplæringsløpet fokuserer på faglig og sosial mestring og tilstrekkelige grunnleggende ferdigheter som legger til rette for fullføring av videregående opplæring.

Komiteen peker på at den demografiske utviklingen, hvor det blir stadig flere eldre per arbeidstaker, gjør det stadig viktigere å sikre at flere fullfører videregående opplæring. En fullført videregående opplæring er billetten til arbeid og videre utdanning, og det er behov for å lykkes bedre med å dekke kompetansegapet i arbeids- og næringslivet i årene som kommer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det et mål for regjeringen at alle skal fullføre videregående opplæring, og at de med det skal være kvalifisert for videre arbeid og utdanning. Disse medlemmer viser til behandlingen av Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden, der et bredt flertall på Stortinget sluttet seg til de overordnende målene og intensjonene for videregående opplæring: å fjerne hindringer for å fullføre og bestå med studie- eller yrkeskompetanse, innføre en rett til opplæring: fram til fullført videregående skole, vurdere endringer i innhold og struktur og bidra til at flere får en opplæring som gjør dem bedre kvalifisert for videre utdanning eller arbeid.

Disse medlemmer viser til at regjeringen allerede er godt i gang med oppfølgingen av Stortingets behandling, ikke minst gjennom det omfattende arbeidet med ny opplæringslov, som ble vedtatt av Stortinget våren 2023. Den nye loven gir både utvidede rettigheter og bedre fleksibilitet for den enkelte elev i videregående opplæring. Dette er viktige grep som vil sørge for at flere enn i dag får muligheten til å bestå videregående opplæring og bli kvalifisert til arbeid eller videre utdanning. Denne utvidelsen av de lovfestede rettighetene er et av de viktigste grepene i fullføringsreformen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen Solberg fremmet stortingsmeldingen om fullføringsreformen for å ta tak i fem overordnede utfordringer i videregående opplæring (VGO):

• VGO er i for liten grad tilpasset elever med svake faglige forutsetninger.

• Elevene får ikke det de trenger for å bli best mulig studieforberedt. Fagopplæringen dekker ikke elevenes og arbeidslivets behov godt nok.

• VGO er i for liten grad tilpasset den mangfoldige elevgruppa.

• VGO er ikke godt nok tilpasset voksne.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til høringsinnspillet fra NHO:

«Tilstrekkelig og forutsigbar tilgang på relevant kompetanse er en forutsetning for kunnskapsbasert verdiskaping og produktivitet i norsk næringsliv. NHO er opptatt av at utdanningssystemet må levere den kompetansen arbeidslivet trenger og at utdanningstilbudene må dimensjoneres etter arbeidslivets behov. Innholdet i videregående opplæring må ha høy arbeidslivsrelevans, slik at elevene blir godt forberedt til studier eller læretid.»

Disse medlemmer er enig i NHOs beskrivelse og oppfordring til å i større grad dimensjonere kapasiteten etter arbeidslivets behov. Disse medlemmer peker på fylkeskommunenes rolle som skoleeiere og deres ansvar for å sikre en dimensjonering og kvalitet i videregående opplæring. Disse medlemmer vil videre vise til at skoleeier og skolene har et betydelig handlingsrom til å gjøre undervisningen mer praktisk og variert og til å organisere skoleåret på en hensiktsmessig måte også i dag, og skoleeier og skolene oppfordres til å benytte seg av dette i større grad.

Fag- og timefordeling

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til behandlingen av stortingsmeldingen om fullføringsreformen, der disse partiene uttrykte at antall fag og organiseringen av fagene i dagens fag- og timefordeling fører til at undervisningen og skoledagen kan oppleves som fragmentert og med for lite tid til faglig fordypning og dybdelæring. Disse medlemmer mener det kan være hensiktsmessig å konsentrere opplæringen i noen fag, i tråd med Liedutvalgets anbefaling, jf. NOU 2019:25. En inndeling der enkelte fag konsentreres i én eller flere terminer, vil imøtekomme behovet for konsentrasjon og fordypning i det enkelte faget. Periodisering eller «ploging» av fag vil også gjøre det lettere å organisere opplæringen for de elevene som har behov for å fullføre et videregående løp tilpasset sitt eget tempo. Disse medlemmer viser til at periodisering er mulig også i dag, innenfor dagens fag- og timefordeling, i fag med lokalt gitt eksamen.

Disse medlemmer vil understreke at endringer i videregående opplæring må balansere behovet for faglig fordypning og spesialisering og behovet for et visst felles kunnskapsgrunnlag gjennom fellesfag. Dette hensynet understreker behovet for en grundig gjennomgang før man konkluderer om endringer i fag- og timefordelingen.

Disse medlemmer viser for øvrig til uttalelsen fra statsråden, hvor det redegjøres for den pågående gjennomgangen av fag- og timefordelingen, og hvor det nettopp understrekes at behovet for økt fordypning, valgfrihet og relevans ligger til grunn for gjennomgangen av fag- og timefordelingen som skal gjøre videregående opplæring mer motiverende.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det er viktig å legge til rette for forsøksprosjekt med inndeling av skoleåret i terminer med færre fag og bedre mulighet til fordypning. Disse medlemmer viser videre til at Stortinget i behandlingen av opplæringslova i Innst. 442 L (2022–2023) ønsket en vurdering av om fylkeskommunene skal få en økt fleksibilitet i fag- og timefordelingen, og at dette må sees i sammenheng med det pågående arbeidet med ny fag- og timefordeling i den videregående opplæringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til statsrådens svarbrev til representantforslaget om at Utdanningsdirektoratet nylig har levert en plan for gjennomgang av fag- og timefordelingen som er utarbeidet i samarbeid med berørte aktører. Disse medlemmer støtter forslagsstillerne i at en utredning av om timene i noen fag kan samles på én termin for å sikre elevene mulighet til å kunne fordype seg i færre fag over en kortere periode, samt en vurdering av hvordan man kan legge til rette for mer modulbasert opplæring, bør inkluderes i dette arbeidet, slik det ble beskrevet i fullføringsreformen.

Disse medlemmer viser til at premissene for arbeidet med ny fag- og timefordeling ble ytterligere beskrevet i fullføringsreformen, og at mer fordypning, relevans og valgfrihet skal ligge til grunn for en ny fag- og timefordeling for begge løpene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre forventer at regjeringen i det pågående arbeidet med ny fag- og timefordeling følger opp intensjonene i fullføringsreformen, og disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med en ny fag- og timefordeling i videregående opplæring vurdere hvordan økt faglig fordypning og konsentrasjon, gjennom organisering av fag og timer i kortere terminer eller moduler, kan bidra til økt læring og relevans for elevene.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt deler forslagsstillernes ønske om en motiverende og lærerik videregående skole. Det er viktig at skolen er et sted hvor alle elever opplever mestring og blir sett, og hvor ansatte har gode arbeidsforhold. Årsakene til frafall i videregående skole er, som blant annet Skolenes landsforbund skriver i sitt høringsinnspill, komplekse og sammensatte. Bemanning, klassestørrelse og lærernes tid til å følge opp de enkelte elevene er særlig viktig for de elevene som er i ferd med å falle ut av skolen, og nettopp kontaktlærerollen kan bli mer utfordrende ved modulløsningen. Lektorlaget advarer i sitt høringsinnspill om at en fagstruktur der fag med få timer som bare tilbys i enkelte terminer, kan føre til økt bruk av deltidsstillinger og midlertidige stillinger som utilsiktet konsekvens, og disse medlemmer deler den bekymringen. Fremfor å gjøre store endringer i fagstrukturen mener disse medlemmer at det er viktig å satse på økt bemanning og tid til at lærere kan utøve profesjonen sin.

Komiteens medlem fra Venstre viser til representantforslaget og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvikle en alternativ fag- og timefordeling for videregående opplæring som tar høyde for at undervisningen kan organiseres i moduler, der elevene får muligheten til å konsentrere seg om færre fag på samme tid, i kortere terminer og med sluttvurdering.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonalt fastsatt struktur for modulbasert opplæring, slik at skoleeiere og skoler enkelt kan velge å ta i bruk modulbasert opplæring i sine videregående skoler, slik at elevene får muligheten til å konsentrere seg om færre fag på samme tid, i kortere terminer og med sluttvurdering.»

Fleksible utdanningsprogram

Komiteen mener det er viktig at videregående opplæring skal være noe annet enn grunnskoleopplæring, og det bør legges opp til økt valgfrihet for elevene og enkle og gode muligheter til å kombinere fag og fordypninger på tvers av programområder. Dette er viktig ikke bare for motivasjon, men òg for elevenes mulighet til å opparbeide seg mest mulig relevant fagkunnskap til videre utdanning eller arbeid.

Komiteens medlem fra Venstre viser til representantforslaget og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke mulighetene til å ta fag på tvers av studieretningene og vurdere å fjerne skillet mellom studiespesialisering og yrkesfag, slik at sluttkompetansen avgjøres av elevens sammensetning av fag.»

«Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med å øke antall timer programfag på studiespesialiserende utdanningsprogram i videregående opplæring.»

«Stortinget ber regjeringen endre reglene for programfag, slik at elevene kan velge programfag å fordype seg i utenom programområdene.»

«Stortinget ber regjeringen påse at elevene på studiespesialiserende utdanningsprogram får muligheten til å ta valgfag allerede fra Vg1.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere om ex.phil.-undervisningen kan tilbys som valgfag til studiespesialiserende utdanningsprogram.»

Oppfølgingstjenesten

Komiteen viser til betydningen av Oppfølgingstjenesten og endringene vedtatt i ny opplæringslov, der Oppfølgingstjenesten får en utvidet målgruppe opp til 24 år, samt at regjeringen i arbeidet med stortingsmeldingen om 5. til 10. trinn ble bedt om å vurdere å utvide målgruppen til også å omfatte elever på 10. trinn og om det skal være et krav at Oppfølgingstjenesten skal drive forebyggende arbeid. Komiteen mener det er viktig at Oppfølgingstjenesten ikke bare skal følge opp elever etter at de har falt ut, men også kan jobbe forebyggende for å hindre frafall. Komiteen viser til at et flertall i komiteen ved behandlingen av ny opplæringslov, jf. Innst. 442 L (2022–2023), ba regjeringen komme tilbake til Stortinget med en nærmere vurdering av hvordan Oppfølgingstjenesten kan bidra til at flere unge kommer i arbeid eller utdanning, blant annet gjennom samarbeid med Nav og oppfølging av unge med svak tilknytning til arbeidslivet, og sikre disse ungdommene flere av de samme rettighetene som ungdommene i opplæring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke at det å redusere utenforskap, særlig blant unge, er en prioritert oppgave for regjeringen. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at kunnskapsministeren har et tett samarbeid med arbeids- og inkluderingsministeren i dette arbeidet. Disse medlemmer viser til uttalelsen fra statsråden, hvor hun nettopp framhever at et viktig område å se på vil være hvordan Oppfølgingstjenesten kan videreutvikles, særlig i lys av den nye fullføringsretten.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet støtter forslagsstillerne i at det vil være positivt med en stortingsmelding om Oppfølgingstjenesten, men mener det er viktig at vurderingene Stortinget har bedt om at skal følges opp i den varslede stortingsmeldingen om ungdomstrinnene, ikke blir utsatt i påvente av en eventuell stortingsmelding.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til representantforslaget og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en egen stortingsmelding om hvordan Oppfølgingstjenesten i fylkene kan spille en større rolle gjennom å inkludere flere i videregående opplæring og arbeid, med mål om økt gjennomføring av videregående opplæring.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil understreke behovet for en sterk og tilstedeværende oppfølgingstjeneste i hele landet. Oppfølgingstjenesten har en viktig oppgave med å sikre at alle får tilbud om opplæring, arbeid eller kompetansefremmende tiltak. Når det er 13 500 unge registrert hos Oppfølgingstjenesten, viser det at oppgaven med å hindre at ungdom varig faller ut av opplæring, er stor. Det er også flere som sliter etter pandemien, og det er fylkesvis variasjon når det gjelder ungdommer man ikke har fått tak i. Det er derfor, som forslagsstillerne foreslår, behov for en kvalitetssikring og bevissthet rundt denne viktige tjenesten.

Disse medlemmer mener det er viktig å sikre alle unge over hele landet tilgang på god og rask oppfølging dersom de faller ut av utdanning.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en strategi for en styrket oppfølgingstjeneste for unge utenfor opplæring og arbeid over hele landet.»