Representantforslag om å avvikle ordningen med miljøfartsgrenser

Miljøfartsgrenser fastsettes ikke ut ifra veiens beskaffenhet eller trafikksikkerhet, men er begrunnet i andre hensyn og gjerne innrettet mot vinterhalvåret. Det juridiske grunnlaget for etablering av miljøfartsgrenser følger i dag av vegtrafikkloven, og dette er en ordning som har vært i bruk siden 2004. Et grunnleggende problem med denne typen fartsgrenser er at de ikke oppleves som riktige for bilistene, da veiens standard ikke hensyntas. Dette kan være med på å undergrave respekten for fartsgrensesystemet, og det er slik at bare omtrent halvparten av bilistene i dag følger etablerte fartsgrenser. Norske fartsgrenser er allerede lave sammenliknet med i nabolandene våre, særlig på hovedveinettet. Forslagsstillerne mener at bruken av miljøfartsgrenser kan bidra til å ytterligere svekke forståelsen og respekten for norske fartsbestemmelser.

Miljøfartsgrenser er gjerne begrunnet i å skulle redusere svevestøv. Piggdekkandelen i byområdene er nå så lav at det er tvilsomt om dette fortsatt er en holdbar begrunnelse. Forslagsstillerne mener det heller har blitt en trafikksikkerhetsrisiko at det er for få biler med piggdekk i de store byene, særlig når det over tid er glatt veibane. Bruk av piggdekk bidrar til bedre veisikkerhet for alle, også for dem som velger å kjøre piggfritt.

Ordningen med miljøfartsgrenser er kontroversiell, og det er tvilsomt om det har noen merkbar effekt på luftkvaliteten. Det er grunn til å tro at en mer effektiv vinterdrift samt vasking av veiene vil kunne ha større effekt på luftkvaliteten enn lavere fartsgrenser, som i større grad må ansees å være et symboltiltak. Selv om miljøfartsgrenser senker tillatt hastighet betydelig, viser hastighetsmålinger at hastigheten i praksis reduseres langt mindre. Ordningen har imidlertid den effekten at folk bruker mer tid på veien med lengre reisetid, noe som gir et økonomisk tap for samfunnet. Dette mener forslagsstillerne er uheldig.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å oppheve det juridiske grunnlaget for miljøfartsgrenser i vegtrafikkloven.

• Stortinget ber regjeringen prioritere en mer effektiv vinterdrift av veiene med mer bruk av vasking for å redusere svevestøv.»

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård har uttalt seg til forslaget i brev av 11. desember 2025. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Det ble åpnet for skriftlige innspill. Sakens dokumenter er tilgjengeliggjort på sakens side på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, lederen Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen og Frank Edvard Sve, fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tom Einar Karlsen, Bengt Halvard Odden og Anniken Refseth, fra Høyre, Trond Helleland og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Geir Inge Lien, fra Rødt, Remi Sølvberg, og fra Miljøpartiet De Grønne, Oda Indgaard, viser til statsrådens svarbrev av 11. desember 2025.

Komiteen viser til at bruk av miljøfartsgrenser er begrunnet ut fra målet om å redusere produksjon og utslipp av svevestøv fra veiene. Hjemmel for miljøfartsgrenser ble tydeliggjort ved endringer i vegtrafikkloven i 2013.

Komiteen viser til statsrådens svarbrev om at Norge følger EUs grenseverdier for lokal luftkvalitet. Dersom nytt luftkvalitetsdirektiv (2024/2881/EU) tas inn i EØS-avtalen, vil nye og skjerpede grenseverdier erstatte dagens verdier i forurensningsforskriften kapittel 7.

Komiteen viser til at langvarig eksponering av høye konsentrasjoner av svevestøv er forbundet med helserisiko. Komiteen viser til statsrådens svarbrev om at lokal luftkvalitet generelt har blitt bedre de siste årene, men at måledata fra de to siste årene viser at grenseverdiene i forurensningsforskriften for svevestøv fortsatt blir overskredet i enkelte kommuner.

Komiteen viser til at Statens vegvesen tar i bruk en kombinasjon av ulike virkemidler for å redusere svevestøv, inkludert miljøfartsgrenser, vasking av veibanen og piggdekkgebyr.

Komiteen viser til at forslagsstillerne mener det er tvilsomt om ordningen med miljøfartsgrenser gir merkbar effekt på luftkvaliteten, og at mer effektiv vinterdrift og vasking av veiene kan ha bedre effekt.

Komiteen viser for øvrig til statsrådens vurdering av forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at ordningen med miljøfartsgrenser er en kontroversiell regulering som kan bidra til å bryte ned respekten for fartsgrensesystemet da fartsgrensene ikke lenger reflekterer veiens standard. Ordningen medfører også at effektiviteten i transportsystemet reduseres. Disse medlemmer mener miljøfartsgrenser fremstår som et symboltiltak, og legger til grunn at det er andre grep som kan gjøres på veiene som mer effektivt kan redusere svevestøv, som effektiv vinterdrift og vasking av veier. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å oppheve det juridiske grunnlaget for miljøfartsgrenser i vegtrafikkloven.»

«Stortinget ber regjeringen prioritere en mer effektiv vinterdrift av veiene med mer bruk av vasking for å redusere svevestøv.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne merker seg forslaget om mer effektiv vinterdrift og bruk av vasking. Disse medlemmer støtter en mer effektiv vinterdrift, men påpeker at det bør være opp til Statens vegvesen å vurdere de ulike virkemidlene for å oppnå dette. Mer vasking av veier kan være ett av disse.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Senterpartiet mener ordningen med miljøfartsgrenser bør være ett at virkemidlene Statens vegvesen har for å redusere svevestøv. Disse medlemmer mener ordningen likevel må bli mer fleksibel enn i dag. Automatisk skilting bør tas i bruk i større grad, slik at fartsgrensen kan reduseres raskt på dager med høyt nivå av svevestøv.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at ordningen med miljøfartsgrenser blir mer fleksibel, og at automatisk skilting kan tas i bruk i større omfang enn i dag på dager med høyt nivå av svevestøv».

Komiteens medlem fra Rødt mener at beslutninger om miljøfartsgrenser og andre tiltak for å redusere produksjon og utslipp av svevestøv fra veiene ligger hos kommunene selv, innenfor rammen av lokalt selvstyre. Dette medlem mener at tiltaket om miljøfartsgrenser tilhører kommunenes verktøykasse av mulige tiltak, og staten bør ikke oppheve det juridiske grunnlaget for miljøfartsgrenser i vegtrafikkloven.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at i områder med tett trafikk gir lavere fartsgrense mindre mikroplast, mindre støy, mindre svevestøv og bedre trafikksikkerhet.

Dette medlem viser til at miljøfartsgrenser er et viktig tiltak for å bedre levekårene og luftkvaliteten i byene. Samtidig er det en utfordring at fartsgrensene ikke overholdes. Dette medlem peker på behovet for å håndheve fartsgrensene, for eksempel ved automatisk trafikkontroll (ATK).