Representantforslag om å ikke bruke metanhemmere i norsk landbruk

Det er nå besluttet full stopp i innføringen av metanhemmeren Bovaer i norske storfebesetninger, etter at det i Danmark er gjort funn som tyder på at tilsetningen kan være skadelig for dyras helse. Det har også vært såkalte «avvik», det vil si uheldige og negative hendelser hos norske bønder som bruker Bovaer som tilsetningsstoff i fôret til kua. Det har vært endringer i fôropptak og melkeytelse, feber og til og med dødsfall. Disse bekymringsfulle funnene reiser alvorlige spørsmål om sikkerheten ved bruk av slike kunstige tilsetningsstoffer og om myndighetenes vurdering av risiko før pålagt implementering i norsk landbruk.

Etter de negative hendelsene i Danmark og Norge ser vi nå heldigvis at budskapet og kommunikasjonen fra myndighetene og andre involverte aktører har endret seg. Det er nå en litt mer forsiktig og nyansert beskrivelse av hvordan Bovaer kan påvirke kua, kjøttet og melka. Tidligere påstod Mattilsynet at «Bovaer nedbrytes fullstendig i vom hos drøvtyggere innen 24 timer». Nå sier Mattilsynet at «Bovaer nedbrytes i stor grad i vom hos drøvtyggere innen 24 timer». Videre påpeker nå Mattilsynet at når Bovaer brytes ned i vomma, dannes nedbrytningsproduktet NOPA. Dette stoffet kan påvises i melka. Det er ny informasjon, for tidligere har det vært en oppfatning om at Bovaer brytes fullstendig ned, og at det ikke blir igjen noen rester av Bovaer i kua, kjøttet eller melka. Det er ingen tvil om at det her er behov for mer kunnskap. Det må også forskes mer på hvordan forskjellige naturlige fôrvarianter påvirker metanutslipp fra kuene.

Det er også uavklart hvem som skal betale kostnaden for å fôre kuene med Bovaer. Det er anslått at det vil koste omtrent 10 øre per liter melk. I 2024 ble det produsert ca. 1 480 millioner liter melk i Norge, og totalt sett blir det en stor unødvendig ekstrakostnad å påføre landbruket eller forbrukerne.

Det er det sveitsisk-nederlandske milliardkonsernet dsm-firmenich som produserer Bovaer. Det er en gigant som omsetter for hele 12,8 mrd. euro. Det vil si ca. 150 mrd. kroner. Det er viktig å ikke innføre forhastede klimatiltak uten tilstrekkelig dokumentasjon på trygghet, effekt og konsekvenser for næring, dyrevelferd, mattrygghet og forbrukerne sin tillit til norsk landbruk og matproduksjon.

Bovaer og andre metanhemmere er utviklet med mål om å redusere utslipp av metan fra husdyr, men flere fagmiljøer har uttrykt usikkerhet knyttet til bivirkninger, effekt under norske forhold og mulige reststoffer i melk og kjøtt. Når man nå har fått påvist mulige skadevirkninger både i Danmark og i Norge, er det avgjørende at norske myndigheter er føre var – og stanser videre bruk av slike midler.

Norsk landbruk er blant de mest bærekraftige i verden. Husdyrproduksjonen skjer under strenge dyrevelferdsregler, og norske bønder har høy tillit i befolkningen. Denne tilliten må ikke settes i spill ved å bruke norske dyr og forbrukere som prøvekaniner for symbolske klimatiltak.

Forslagsstillerne mener derfor at regjeringen må stoppe all videre bruk av metanhemmere i norsk landbruk.

Innføringen av metanhemmere har hverken vært et krav fra forbrukere eller bønder, men har i stor grad vært politisk drevet, med sterkt press fra internasjonale klimaaktører og EU-byråkrati – uten at norske forhold eller konsekvenser for norsk husdyrhelse er tilstrekkelig vurdert.

De uheldige funnene i Danmark og Norge viser at risikoen ved slike stoffer ikke er teoretisk. Det er uakseptabelt at norske dyr utsettes for potensielt skadelige kjemiske tilsetninger for å oppnå symbolske klimaeffekter, særlig når norske utslipp av metan fra husdyr allerede er ubetydelige i internasjonal sammenheng. I Norge er det bare 300 000 kuer, mens i Brasil er det omtrent 200 millioner kuer, og i India er det omtrent 300 millioner hellige kuer.

Forslagsstillerne mener det må være et grunnleggende prinsipp at norsk matproduksjon skal være trygg, ren, naturlig og bærekraftig. Klimatiltak må ikke gå på bekostning av dyrevelferd, bondens frihet eller forbrukernes valgfrihet og tillit til norsk mat.

Det å ikke pålegge norske bønder å bruke metanhemmere vil bidra til å sikre denne tilliten og beskytte dyrehelsen. Det er viktig at man ikke politisk pålegger norske bønder å bruke midler som kan vise seg å være skadelige.

Forslagsstillerne ønsker å sikre at norsk landbruk fortsatt skal være trygt, tillitsfullt og fritt for uavklarte kjemiske tilsetninger. Stortinget bør derfor be regjeringen stoppe all bruk og utprøving av metanhemmere i Norge.

I dokumentet vert det fremja følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse all bruk og videre utprøving av metanhemmere i norsk landbruk, herunder tilsetningen Bovaer, og ikke tillate innføring av tilsvarende produkter.»

Det vert vist til dokumentet for nærmare utgreiing om forslaget.

Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen har uttalt seg om forslaget i brev av 7. januar 2026. Brevet følgjer som vedlegg til innstillinga.

Som ledd i behandlinga i komiteen vart det opna for skriftlege innspel. Det kom inn 2728 innspel. Innspela er saman med dokumenta i saka tilgjengelege på sakssida på stortinget.no.

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Trond Giske, Ruth Mariann Hop, Tobias Hangaard Linge, leiaren Rune Støstad og Solveig Vitanza, frå Framstegspartiet, Tor André Johnsen, Stig Even Lillestøl, Marius Arion Nilsen og Bengt Rune Strifeldt, frå Høgre, Erlend Larsen og Bård Ludvig Thorheim, frå Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, frå Senterpartiet, Geir Pollestad, frå Raudt, Geir Jørgensen, frå Miljøpartiet Dei Grøne, Une Bastholm, og frå Kristeleg Folkeparti, Harry Valderhaug, viser til representantforslaget Dokument 8:57 S (2025–2026) frå stortingsrepresentantane Tor André Johnsen, Stig Even Lillestøl, Bengt Rune Strifeldt, Erlend Wiborg, Kristoffer Sivertsen, May Helen Hetland Ervik og Pål Morten Borgli. I representantforslaget vert det fremja eit oppmodingsforslag der ein ber regjeringa stanse all bruk og vidare utprøving av metanhemmarar i norsk landbruk, medrekna tilsetninga Bovaer, og ikkje tillate innføring av tilsvarande produkt.

Komiteen viser til at metanhemmarar er eit av fleire tiltak for å følgje opp intensjonsavtalen om klima som er inngått mellom jordbruket og staten, og tiltaket kan også bidra til å nå Noregs klimamål og Noregs internasjonale klimaforpliktingar.

Komiteen merkar seg at det har vorte registrert fleire hendingar i danske mjølkekubesetningar som har brukt Bovaer, og at Tine SA v/Norsk melkeråvare som eit føre-var-tiltak den 12. november 2025 sette utprøvinga av Bovaer på pause.

Komiteen merkar seg vidare at statsråden i sitt svar på Dokument 8:57 S (2025–2026) skriv at det er viktig å finne årsaka til hendinga både i Danmark og Noreg, og forstår at utprøvinga av Bovaer på norske gardar er sett på pause inntil ein har meir kunnskap. Statsråden støttar ikkje forslaget og viser mellom anna til det pågåande forskningsarbeidet som skjer på metanreduserande fôrråvarer, og at representantforslaget vil innebere færre alternativ for å nå måla om utsleppskutt.

Komiteen merkar seg at det har vore ei skriftleg høyring med 2 728 svar, og om lag halvparten av desse var anonyme.

Komiteen vil understreke at for mange bønder er garden meir enn ein arbeidsplass, den er ein arv til neste generasjon. Samtidig er landbruket den sektoren i Noreg som er mest utsett for klimaendringar. Med dette som utgangspunkt ønskjer dei fleste bønder å bidra til å redusere klimautsleppa, og bøndenes erfaringar og kunnskap må vere tett kopla på politikkutforminga.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til den brede offentlige debatten om bruk av metanhemmere, særlig produktet Bovaer samt at alle meieriaktørene, inkludert Tine, har stanset bruk av melk fra kyr som fôres med Bovaer. Dette illustrerer at forbrukertillit og mattrygghet veier tungt for meierinæringen. Etter flertallets syn er det naturlig at vurderinger av enkeltstoffer og fôrråvarer håndteres av fagmyndigheter og næringsaktører.

Flertallet merker seg at opplysninger om mulige negative hendelser i besetninger i Danmark og Norge har skapt uro, og at kommunikasjonen fra fagmyndighetene over tid er blitt mer nyansert. Føre-var-prinsippet veier tungt for å ivareta forbrukertillit, mattrygghet og dyrevelferd.

Flertallet legger til grunn at det ikke bør stilles krav om bruk av metanreduserende fôrråvarer nå, gitt de problemer som har vært med bruk av Bovaer, behovet for mer kunnskap og hensynet til forbrukertilliten. Flertallet er enig i at det ikke skal innføres krav om bruk av Bovaer eller andre kunstige metanhemmere som vilkår for tilskudd.

Flertallet peker på at metanhemmere har vist seg å ha noe mer moderat utslippsreduksjon enn ventet. Flertallet understreker derfor betydningen av tiltak som bedre grovfôrkvalitet, avl for fôreffektivitet, god drenering, presis og balansert gjødsling, håndtering av gjødsel, biogass og økt bruk av beite. Slike tiltak kan gi varige utslippskutt, styrke dyrevelferd og samtidig øke selvforsyningen.

Flertallet mener at klimatiltak i jordbruket må ta hensyn til beredskap, dyrevelferd, forbrukertillit og andre sentrale landbrukspolitiske mål. Flertallet støtter næringens frihet til videre forskning, utvikling og utprøving for reduserte utslipp, herunder arbeid med metanreduserende fôrråvarer. Det er en selvsagt forutsetning at dette skjer på en faglig forsvarlig måte. Eventuelle tiltak må tas i bruk frivillig på en trygg, tillitsskapende og faglig forsvarlig måte, og tilpasses norske forhold.

Flertallet viser til at sluttprotokollen fra jordbruksoppgjøret 2025 varslet at metanreduserende fôrråvarer kunne bli et krav for husdyrtilskudd fra 2027. Situasjonen som nå har oppstått i Danmark og Norge, samt beslutningene i meierisektoren, viser etter flertallets syn at forutsetningene for et slikt krav ikke er til stede.

Komiteen fremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa leggje til grunn at bruk av metanreduserande fôrråvare ikkje skal vere eit krav for å motta husdyrtilskot, slik det er varsla i sluttprotokollen for jordbruksavtalen 2025.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre viser til at Stortinget har vedtatt flere mål for norsk jordbruk og matproduksjon, og at kutt i utslippene fra landbruk er et av hovedmålene. For å kunne nå disse målene vil det være avgjørende å redusere utslippene per produsert enhet, slik Stortinget har forutsatt.

Disse medlemmer viser også til intensjonsavtalen mellom jordbruket og staten, og jordbrukets egen klimaplan, der bruk av metanreduserende fôrråvarer er pekt på som et sentralt virkemiddel for å kutte utslipp i landbruket. Disse medlemmer viser til at det er iverksatt tiltak innenfor blant annet nytt gjødselregelverk, avl og metanreduserende fôrråvarer for å følge opp intensjonsavtalen, herunder uttesting av produktet Bovaer.

Disse medlemmer ser det som viktig at staten og næringen, ved faglaga, hver vår forhandler om rammevilkårene for jordbruket i jordbruksoppgjøret. Disse medlemmer viser til at partene i jordbruksoppgjøret for 2025 var enig om følgende:

«Det arbeides med sikte på at det skal innføres bruk av metanreduserende fôrvarer til melkeku i minimum 80 dager per år som et krav for å motta husdyrtilskudd fra søknadsomgangen 2027, med nødvendige avgrensinger.»

Disse medlemmer er kjent med at bruken av metanhemmere og Bovaer har skapt mye usikkerhet og debatt blant norske forbrukere siden dette vedtaket ble fattet.

Disse medlemmer merker seg at både Tine og Q-meieriene har stanset bruk av melk fra kyr som er fôret med Bovaer. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre at forbrukerne har tillit til produktene, og det er til syvende og sist Norsk melkeråvare, Tine og Q-meieriene som har det ansvaret og som best kan vurdere dette.

Disse medlemmer mener det trengs kunnskap om hva som eventuelt har forårsaket negative effekter i de danske besetninger som brukte fôrtilsetningen, og at det er riktig og nødvendig å legge et føre-var-prinsipp til grunn enn så lenge. Disse medlemmer viser til at jordbruket i sin klimaplan har metanhemmere i fôret som et sentralt tiltak for å redusere klimautslipp. Videre forskning og kunnskapsbygging vil være nødvendig i den sammenheng, og disse medlemmer registrerer at det fortsatt er ambisjonen til Norsk melkeråvare og Tine, men at det også ses på forsterkning av innsatsen på andre tiltak for å redusere utslippene.

Disse medlemmer viser til Prop. 149 S (2024–2025) og enigheten i jordbruksforhandlingene om å fase inn metanreduserende fôrvarer, herunder gjennom å ta sikte på innføring av bruk av metanreduserende fôrvarer til melkeku som krav for å motta husdyrtilskudd fra søknadsomgangen 2027. Disse medlemmer mener det er rimelig i den tiden fôrtilskuddet er satt på pause, og i påvente av mer kunnskap om årsaken bak tilfellene av sykdomsforekomst i de danske besetningene, at ingen bønder får redusert tilskudd eller krav om å bruke fôrtilskuddet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til at det er inngått en klimaavtale mellom jordbruket og staten i 2019. Siden avtalen ble inngått, har Stortinget vedtatt nye og ambisiøse mål om selvforsyning og matproduksjon i Norge. Det sentrale prinsippet for alt klimaarbeid i jordbruket er redusert utslipp per produsert enhet. Dette er nødvendig for å unngå karbonlekkasje og for å gjøre det mulig å øke selvforsyningsgraden i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre ser det imidlertid som viktig at arbeidet med å teste ut ulike typer miljøfôr og innhente ny kunnskap knyttet til metanhemmende fôr fortsetter, bl.a. i regi av MetanHub. Det er også viktig med forsøk, kunnskapsbygging og uttesting tilpasset norske forhold. Disse medlemmer ser dette som viktig for å sikre at arbeidet med å nå målene om lavere samlede utslipp fra norsk jordbruk fortsetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti viser til at opplysninger om mulige negative hendelser knyttet til metanhemmeren Bovaer, herunder funn og avvik rapportert både i Danmark og Norge, har skapt betydelig uro. Disse medlemmer mener det mest alvorlige er risikoen for svekket forbrukertillit til norsk melk og kjøtt, og at mattrygghet og åpenhet må veie tyngre enn ukritiske klimatiltak. Når tilliten først svekkes, rammer det hele næringen og kan få varige konsekvenser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at Mattilsynet tidligere opplyste om at Bovaer brytes fullstendig ned innen 24 timer. Disse medlemmer merker seg samtidig at myndighetenes kommunikasjon har blitt mer nyansert, blant annet ved at Mattilsynet nå omtaler at Bovaer i stor grad brytes ned, og at nedbrytningsproduktet NOPA kan påvises i melk. Etter disse medlemmers syn understreker dette at kunnskapsgrunnlaget ikke har vært tilstrekkelig avklart, og at føre-var-prinsippet må legges til grunn for å beskytte forbrukerne og opprettholde tilliten til norsk matproduksjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet merker seg at Tine 23. januar 2026 opplyste om at de slutter å levere melk til forbrukere fra kyr som har fått fôr tilsatt Bovaer, og viser til at Q-meieriene avsluttet sin bruk av tilsetningen tidligere samt at Rørosmeieriene aldri startet. Disse medlemmer ønsker beslutningen fra Tine velkommen.

Disse medlemmer merker seg at Tine fremdeles skal jobbe for å redusere klimagassutslipp på andre måter. Disse medlemmer motsetter seg ikke at det gjøres videre forsøk med naturlige tilsetningsstoffer i fôret, som eksempelvis rødalger, med mål om å redusere klimagassutslipp og heve kvaliteten på produktet til forbruker.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse all bruk og videre utprøvninger av tilsetningen Bovaer i norsk landbruk, og ikke tillate innføringen av tilsvarende kunstige produkter.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ser at utsettelse av bruk av metanreduserende fôrråvarer kan ha innvirkning på måloppnåelsen i jordbrukets klimaavtale. Disse medlemmer mener at klimatiltak i jordbruket ikke skal gå ut over andre landbrukspolitiske mål eller målet om økt selvforsyningsgrad.

Disse medlemmer støtter ikke tiltaket om å innføre krav om bruk av metanreduserende fôrråvarer som betingelse for å motta husdyrtilskudd fra søknadsomgangen 2027.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at rammevilkårene for jordbruket fastsettes gjennom jordbruksforhandlingene mellom staten og næringen, og at arbeidet med klima og bærekraft i jordbruket skal skje i tråd med de rammene Stortinget har trukket opp. Klimaavtalen mellom staten og jordbruket gjelder, og prinsippet om redusert utslipp per produsert enhet må ivaretas samtidig som Stortinget har vedtatt nye ambisiøse mål for selvforsyning, matsikkerhet og beredskap.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti viser til at utsettelse av bruk av metanhemmere kan ha innvirkning på måloppnåelsen for klimaavtalen. På bakgrunn av den nasjonale matproduksjonens betydning for beredskap, verdiskaping og selvforsyningsgrad må det tas hensyn til dette når måloppnåelsen av klimaavtalen vurderes.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at utsettelse av bruk av metanhemmere kan påvirke måloppnåelsen i jordbrukets klimaavtale. Disse medlemmer mener det må kompenseres gjennom en forsterket virkemiddelbruk ellers i norsk matproduksjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti viser til at det per i dag kun foreligger begrenset kunnskap om både den faktiske klimaeffekten og de langsiktige konsekvensene av bruk av metanhemmeren Bovaer under norske forhold. Miljødirektoratets vurdering er at potensialet for utslippskutt basert på bruk av Bovaer i Norge er på 75 000 tonn CO₂-ekv. per år, det vil si relativt beskjedent og lavere enn det som ligger til grunn i landbrukets klimaplan. Mye tyder også på at de økonomiske og praktiske konsekvensene av bruk av Bovaer vil være store for den enkelte bonde og for norsk landbruk som helhet.

Disse medlemmer viser videre til at det er en tydelig motstand i befolkningen mot bruk av Bovaer, og understreker at tillit hos forbrukerne er avgjørende for norsk landbruk og norsk matproduksjon. Tiltak som kan svekke denne tilliten, kan få alvorlige konsekvenser for næringens legitimitet og konkurransekraft. Også blant bønder er motstanden mot kunstige metanhemmere utbredt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, mener det er viktig å prioritere klimatiltak i landbruket som gir varig klimaeffekt og samtidig styrker agronomien og selvforsyningen. Tiltak som god drenering, kalking, bedre grovfôrkvalitet, balansert gjødsling, økt bruk av beite, forbud mot nydyrking av myr, økt produksjon og forbruk av frukt og grønt og energiomstilling på gårdene er kjente og velprøvde løsninger som bidrar til reduserte utslipp av klimagasser, økt karbonbinding i jord og bedre dyrevelferd. Flertallet viser til at slike tiltak gir langsiktige effekter og skaper aktivitet i lokalsamfunn gjennom bruk av lokale entreprenører. Disse tiltakene kan også styrke bondens økonomi dersom de blir innført på riktig måte.

Komiteen vil trekke fram at beiting bidrar til reduserte metanutslipp, samtidig som det har positive effekter for dyrevelferd, kulturlandskap og biologisk mangfold.

Komiteen viser til at næringen selv har prioritert arbeid med økt grovfôrkvalitet, bedre fôreffektivitet og metanreduserende fôrvarer som en del av sitt klimaarbeid, og at det nå pågår omfattende forskning og utvikling både nasjonalt og internasjonalt på dette området.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti vil understreke at det i dag finnes naturlige alternativer til kunstige metanhemmere, og at metanhemmeren Agolin har vært godkjent for bruk i økologisk jordbruksproduksjon siden 2018. Disse medlemmer mener det er behov for økt og uavhengig kunnskap om både effekt, dyrevelferd og mulige alternativer til Bovaer. Det er bra at Tine nå har stanset bruken av Bovaer.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener det samtidig bør arbeides for å sikre at eventuelle andre løsninger kan tas i bruk på en trygg, tillitsskapende og faglig forsvarlig måte.

Disse medlemmer viser til at klimaomstilling i jordbruket vil kreve investeringer over en lengre periode. Disse medlemmer viser videre til at Bionova er et viktig virkemiddel som bør oppskaleres over tid sett i lys av de investeringene jordbruket står overfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse bruk av Bovaer i Norge samtidig som utforsking av naturlige metanreduserende fôrvarer fortsetter, og sikre at eventuelle nye løsninger kan tas i bruk på en trygg, tillitsskapende og faglig forsvarlig måte.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere klimatiltak som gir varig klimaeffekt og samtidig styrker agronomien og selvforsyningen i arbeidet med å nå landbrukets klimamål.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at klimagassutslipp fra jordbruket i Norge de siste årene har stagnert. Med dagens politikk viser framskrivningene i Nasjonalbudsjettet 2026 at utslippene i sektoren vil fortsette å stå på stedet hvil fram mot 2030 og 2035. Dersom Norge skal nå sine vedtatte klimamål og internasjonale klimaforpliktelser, må alle fossile utslipp fra jordbruket fases ut, men et jordbruk uten fossil energi vil fremdeles ha utslipp fra biologiske prosesser som også må reduseres. Dette medlem mener det er et sterkt behov for å styrke virkemiddelbruken for utslippskutt i jordbruket, samtidig som en støtter opp om matberedskap, bonde, dyr og naturmangfold.

Dette medlem minner om at FNs klimapanel, Klimautvalget 2050 og Miljødirektoratet peker på tiltak i «Unngå»-delen av UFF-rammeverket (unngå, flytte, forbedre) som avgjørende for å sikre en dyp og varig omstilling. Dagens virkemidler for å kutte utslippene fra jordbrukssektoren omfatter derimot primært støtte til mer klimavennlig drift, såkalte «forbedre»-tiltak i UFF-rammeverket. Metanhemmere havner i denne kategorien. Anslag fra Miljødirektoratet indikerer at utslippseffekten av metanhemmere i 2035 var estimert til ca. 0,07 MtCO₂-ekv. Til sammenligning vil en reduksjon i kjøttforbruket til det nivået som anbefales i gjeldende norske kostholdsråd, gi en utslippseffekt på 2,25 MtCO₂-ekv. i 2035 – altså over 30 ganger så mye som metanhemmere.

Dette medlem vil understreke behovet for ambisiøse klimamål også for jordbruket, men minne om at klimaavtalen mellom staten og jordbruket må forplikte begge veier, og at staten må være villig til å drive fram endringer i jordbruks- og matpolitikken. Dette medlem mener hovedinnsatsen for et mer bærekraftig jordbruk må være på agronomiske og systemendrende grep i produksjon og forbruk. Dette inkluderer agronomiske tiltak som grøfting, kalking, bedre presisjon og reduksjon av gjødsling, mer beitebruk samt mer satsing på regenerative tiltak og jordforbedring. I tillegg må det satses mer på tilskudd til biogass og annen tilgjengelig klimateknologi for håndtering av husdyrgjødsla på gården samt tiltak for å vri forbrukernes kosthold over til mer frukt og grønt, og øke grøntproduksjonen. Dette er også tiltak som er positive for selvforsyning, klimatilpassing og beredskap.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener jordbrukspolitikken fortsatt stimulerer for mye til stordrift basert på import, og til husdyrhold framfor grøntproduksjon og plantebasert protein. Å bare innføre metanhemmere i fôret i det samme systemet er ikke bærekraftig verken for landet, bonden eller dyra, selv om det kan redusere utslippene på kort sikt. Disse medlemmer mener likevel at det er viktig å gjøre det man kan for å redusere utslipp, og støtter at det forskes videre på metanhemmende egenskaper i fôr, inkludert på alternative naturlige metanhemmere som også kan brukes i økologisk drift. Disse medlemmer vil understreke at utslippsreduserende tilsetninger i kraftfôr uansett ikke må bli en hvilepute mot omstilling av sektoren, gå på bekostning av dyrene eller føre til at bruk av grovfôr og utmarksbeite kommer dårligere ut økonomisk.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne understreker at Miljøpartiet De Grønne lenge har kritisert en for ensidig satsing på metanhemmere i regjeringens planer for å kutte utslipp i jordbruket, blant annet fordi en stor satsing på dette virkemiddelet, før det var tilstrekkelig utprøvd, har utsatt andre nødvendige, systemendrende tiltak i jordbruket innen agronomi, endret produksjon og håndtering av husdyrgjødsla. Dette medlem mener at vekslende regjeringer har sviktet i å stille opp med tiltak for å støtte bonden til omstilling og for å endre kosthold hos forbrukeren i mer bærekraftig og helsefremmende retning.