Representantforslag om alkoholsal i fjernbetente butikkar

Det har vore ein tydeleg statleg politikk over lang tid at ein ynskjer tilgjengelege daglegvarebutikkar i heile landet. Tilgang på daglegvarebutikk handlar om busetnad, grunnleggande samfunnsinfrastruktur og beredskap i lokalsamfunna. Det statlege Merkur-programmet har vore svært viktig for å nå desse målsettingane.

Digitalisering har gjeve ny økonomisk berekraft for utsette butikkar i Distrikts-Noreg og oppfyller òg fleire av FN sine berekraftsmål. Stadig fleire butikkar landet over tek i bruk teknologi for å kunne fjernstyre butikken og ha døgnopen butikk utan å ha tilsette fysisk til stades i butikken i heile opningstida. Det statlege Merkur-programmet har bidrege sterkt til å få utvikla framtidsretta teknologi i eit svært vellukka offentleg/privat-samarbeid. Fjernstyring sikrar driftsgrunnlaget for dei mindre butikkane gjennom auka salstider, salsmengde og omsetning. Det gjev fleire arbeidsplassar og dei tilsette får òg tid til andre oppgåver. I tillegg løyser det bemanningsutfordringar, både i område det er krevjande å rekruttere til, og knytt til sjukefråvær. Det utgjer for mange av desse butikkane heile forskjellen på om butikken er drivverdig eller ei.

I 2018 godkjente det daverande Kommunal- og moderniseringsdepartementet den første Merkur-daglegvarebutikken med teknologien RMA-Butikkstyring for sal og utlevering av alkohol. I dag er det om lag 200 slike butikkar over heile Noreg. Det er kommunane som gjev salsløyve for alkohol og kontrollerer desse. Frå 2018 har dette vorte gjort for butikkar med fjernstyring over heile landet, etter same grundige vurderingar og regelverk som for ordinære daglegvarebutikkar med berre fysisk betjening. Fjernstyrte butikkar og ordinære daglegvarebutikkar vert kontrollerte på same måte og etter same regelverk (alkoholloven og alkoholforskriften).

Helsedirektoratet har uttalt at dei ikkje har som oppgåve å sette seg inn i dei teknologiske løysingane, men har likevel dei siste åra sendt fleire brev til kommunane og uttalt at alkoholsal i fjernbetente butikkar ikkje er i tråd med lovverket. Direktoratet har jamstilt fjernstyringsteknologien med ubetente kasser og sal frå automat, som ikkje er lovleg for omsetting av alkohol etter lova. Direktoratet har vorte oppfordra av fleire kommunar om å reise ut for å sjå og teste teknologien, men etter det forslagsstillarane kjenner til, har dei ikkje valt å gjere dette.

Ein ser òg no tilfelle av at statsforvaltarar overprøver kommunale vedtak om å gje salsløyve til butikkar med slik fjernstyring, og ber andre kommunar om å revurdere løyve som er gjeve. Dagens situasjon fører til forskjellsbehandling av butikkar, og uklare styringssignal frå statlege myndigheiter fører til at butikkar utsett planar om å investere i fjernstyring.

Kommunal- og distriktsdepartementet har gjennom Distriktssenteret fått utført ei juridisk utredning frå CMS Kluge Advokatfirma som konkluderer med at alkoholsal i fjernbetente butikkar er innafor dagens lovverk. Teknologien som vert nytta, sikrar direkte, umiddelbar interaksjon mellom kunde og tilsett. Det er alltid tilsette som vurderer om krava i Helsedirektoratet sin rettleiar for ansvarleg sal og utlevering av alkohol er oppfylte, med tanke på alder, sal til openbert rusa personar osb. Den digitale butikkstyringa er fysisk betent 24 timar i døgnet, 365 dagar i året.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringa syte for at kommunar kan tillate sal av alkohol i fjernbetente butikkar, og om naudsynt kome attende til Stortinget med forslag til lovendring.

• Stortinget ber regjeringa varsle kommunane, statsforvaltarane og Helsedirektoratet om at kommunane kan halde fram med å godkjenne sal av alkohol i fjernbetente butikkar, fram til ei eventuell lovendring er lagd fram for Stortinget.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre har uttalt seg til forslaget i brev av 23. desember 2025. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Det ble åpnet for skriftlige innspill. De mottatte innspillene er sammen med sakens dokumenter tilgjengeliggjort på sakens side på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Farahnaz Bahrami, Ragnhild Bergheim, Mona Nilsen, Truls Vasvik og Kai Steffen Østensen, fra Fremskrittspartiet, Stig Atle Abrahamsen, Kristian August Eilertsen, Anne Grethe Hauan og Julia Brännström Nordtug, fra Høyre, Erlend Svardal Bøe og Margret Hagerup, fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, fra Senterpartiet, lederen Kjersti Toppe, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Kristelig Folkeparti, Ida Lindtveit Røse, viser til forslagene i Dokument 8:59 S (2025–2026).

Komiteen merker seg at forslagsstillerne ønsker tilgjengelige dagligvarebutikker i hele landet, og at denne tilgangen handler om bosetning, grunnleggende samfunnsinfrastruktur og beredskap i lokalsamfunn. Komiteen merker seg også at digitalisering kan bidra positivt for bærekraften av utsatte dagligvarebutikker i Distrikts-Norge.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser til at statsråden i brev til komiteen datert 23. desember 2025 ønsker å legge til rette for at det skal være mulig å ha fjernbetjente butikker i Distrikts-Norge samtidig som alkoholpolitiske hensyn ivaretas.

Flertallet merker seg videre at statsråden i brevet påpeker at ny teknologi åpner opp for nye muligheter, men at kontrollert salg og begrenset tilgjengelighet er sentrale virkemidler for å redusere skader av alkohol. Statsråden skriver i brevet til komiteen at kontrollen derfor må være god nok.

Flertallet merker seg at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å gjøre en vurdering av de teknologiske løsningene med utgangspunkt i utredningene Distriktssenteret tok initiativ til, hvor man har utarbeidet en juridisk betenkning om lovligheten i alkoholsalg fra fjernbetjente butikker. Flertallet merker seg at direktoratet i sin vurdering også skal vurdere hvilke justeringer som er nødvendige i kontrollsystemet for å sikre god nok kontroll, samt hvilke behov for tilpasninger i regelverket som deretter bør gjøres. Flertallet registrerer at statsråden vil sørge for at nødvendige endringer i så fall blir gjennomført.

Flertallet merker seg at statsråden til forslag 2 i representantforsalget viser til at det er opp til kommunene i den enkelte sak å avgjøre om det skal gis salgsbevilling eller ikke, og at det ikke kan gis en generell retningslinje om at fjernbetjent salg skal være lov. Flertallet merker seg videre at statsråden understreker at det er bevillingshaver som må sikre at kravene i alkoholloven til enhver tid er oppfylt.

Forslag 1

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, understreker at tilgjengelige dagligvarebutikker i hele landet er viktig for å sikre dagligvaretilbud, bosetting og beredskap i distriktene, og at teknologi gir mulighet til å fjernstyre butikkene som kan sikre driftsgrunnlaget.

Flertallet viser videre til at kommunene har ansvar og kompetanse til å gi salgsbevilling etter alkoholloven, og mener at bruk av fjernbetjent teknologi ikke endrer de alkoholpolitiske rammene. I noen høringssvar pekes det på at en endring i dagens praksis knyttet til salg i fjernbetjente butikker kan åpne opp for en liberalisering av norsk alkoholpolitikk. Flertallet deler ikke denne vurderingen, ettersom lovens bestemmelser ligger fast. Det skal ikke selges eller utleveres alkohol til personer under 18 år eller til personer som er synlig beruset, og salget skal skje innenfor gitte salgstider.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at Helsedirektoratet de siste årene har sendt flere brev til kommunene og uttalt at alkoholsalg i fjernbetjente butikker ikke er i tråd med lovverket, og at statsforvaltere omgjør kommunale vedtak om å gi salgsløyve til butikker med slik fjernstyring.

Dette flertallet merker seg også at Kommunal- og distriktsdepartementet gjennom Distriktssenteret har fått utført en juridisk utredning som peker på at de aktuelle systemene langt på vei er egnede for å ivareta alkohollovgivningen.

Dette flertallet mener derfor at dagens situasjon fører til forskjellsbehandling av butikker, og at resultatet av uklare styringssignaler fører til at butikker utsetter planer om å investere i fjernstyring. På bakgrunn av dette mener dette flertallet at man raskt må få på plass løsninger for alkoholsalg i fjernbetjente butikker, hvor de alkoholpolitiske hensynene ivaretas på en god måte, og at eventuelle behov for lovendringer i så fall må legges frem for Stortinget.

Dette flertallet fremmer på dette grunnlag følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringa syte for at kommunar kan tillate sal av alkohol i fjernbetente butikkar, og om naudsynt kome attende til Stortinget med forslag til lovendring.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at å åpne for salg av alkohol i fjernbetjente butikker innebærer en svekkelse av alkohollovens grunnleggende krav til salgskontroll.

Dette medlem mener videre at forslagene kan bidra til en uheldig liberalisering av alkoholpolitikken, der næringshensyn veier tyngre enn folkehelse. Etter dette medlems syn bør det ikke åpnes for ordninger som svekker salgskontrollen, verken gjennom lovendring eller midlertidige avklaringer i påvente av slik endring. Dette medlem viser til at viktige prinsipper i alkoholloven utfordres av dette representantforslaget. Alkoholloven § 8-11 gir forbud mot salg til personer som er åpenbart beruset. Dette medlem er bekymret for at fjernstyringstiltak ikke vil være tilstrekkelig for å faktisk observere om en person er beruset.

Forslag 2

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, viser til at det i dag er usikkerhet om praktiseringen av regelverket for salg av alkohol i fjernbetjente butikker. Denne usikkerheten kan føre til ulik praksis og til at godkjente løsninger settes på vent. Flertallet mener at kommuner, statsforvalterne og Helsedirektoratet kan holde frem med å godkjenne salg av alkohol i fjernbetjente butikker, gitt at de tekniske løsningene er gode nok til å oppfylle lovens krav til kontroll. Flertallet ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med eventuelle lovendringer dersom det er nødvendig.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringa varsle kommunane, statsforvaltarane og Helsedirektoratet om at kommunane kan halde fram med å godkjenne sal av alkohol i fjernbetente butikkar, gitt at dei tekniske løysingane er gode nok til å oppfylle alkohollovens krav til kontroll, fram til ei eventuell lovendring er lagd fram for Stortinget.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at alkoholloven bygger på prinsippet om at alkohol ikke skal selges til mindreårige, til personer som er synlig beruset, eller utenfor fastsatte salgstider, og at dette forutsetter tilstedeværende betjening. Fjernbetjente løsninger gir ikke tilstrekkelig mulighet til å ivareta disse hensynene.

Dette medlem viser videre til utviklingen der stadig flere foreldre kjøper alkohol til mindreårige, og mener at fjernbetjente butikker vil gjøre det svært vanskelig å føre kontroll med langing. Ifølge en undersøkelse fra Vinmonopolet oppgir 29 prosent mellom 15 og 25 år å ha fått alkohol hjemmefra før de fylte 18 år. Dette er en dobling på seks år. Dette er særlig alvorlig i en situasjon der alkoholbruken blant unge er økende, og forskning viser at ungdom drikker mer alkohol når foreldre bidrar til tilgangen.

Dette medlem viser til at alkohol er det vanligste rusmiddelet, og at voksnes rusproblemer berører mange barn, unge og familier i Norge. Folkehelseinstituttet (2011) anslår at 90 000 barn og unge under 18 år har en forelder som bruker rusmidler på en måte som påvirker daglig fungering og funksjoner. Det tilsvarer 2–3 elever i alle skoleklasser.