Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Per Vidar Kjølmoen, Morten Sandanger, Agnes Nærland Viljugrein og Elise Waagen, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Andersen, Bjørnar Laabak, Sebastian Saltrø Ytrevik og Morten Wold, fra Høyre, Amalie Gunnufsen og Anna Molberg, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Marian Hussein, og fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, viser til Representantforslag 61 S (2025–2026) fra representanter fra Høyre om å gjøre det enklere for unge å komme i jobb.
Komiteen viser til høringsinnspillene, der det er stor enighet om målet og intensjonen om å gi ungdom arbeidserfaring og en god start i arbeidslivet. Komiteen merker seg at det ikke er enighet om at forslagene i representantforslaget fører til at man når målet. Komiteen viser også til statsrådens vurdering av de ulike forslagene.
Komiteen viser til at arbeidsmiljøloven gir barn og unge et særskilt vern for å sikre barn og unge nok fritid og hvile. Dette vernet øker sannsynligheten for både skolegang og utvikling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til representantforslaget om å gjøre det enklere for unge å komme i jobb, og deler forslagsstillernes bekymring over at færre unge enn tidligere deltar i arbeidslivet. Tidlig arbeidserfaring er avgjørende for å bygge kompetanse, ansvarsfølelse og økonomisk selvstendighet, og at dagens regelverk i for stor grad hindrer unge i å få sin første jobb.
Disse medlemmer viser til at arbeidsmiljøloven i dag inneholder strenge og lite fleksible arbeidstidsbestemmelser for ungdom, særlig knyttet til nattarbeid, søndagsarbeid og arbeid på skoledager. Etter disse medlemmers syn er dette regelverk som i liten grad er tilpasset realitetene i et moderne arbeidsliv, særlig innen varehandel, servering og reiseliv, hvor mange unge har sine første jobber.
Disse medlemmer viser til rapport fra SSB «17-åringer med sommerjobb fikk betydelig høyere inntekt som voksne» om at ungdom som har hatt sommerjobb eller deltidsjobb, har bedre tilknytning til arbeidslivet og høyere inntekt senere i livet. Disse medlemmer mener det er et politisk ansvar å fjerne unødvendige hindringer som gjør det vanskeligere for unge å komme i arbeid.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget innen juni 2026 med et forslag til en endring i tobakksskadeloven som tillater personer som har fylt 16 år, å selge tobakksprodukter.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget innen juni 2026 med et forslag om å myke opp arbeidstidsbestemmelsene for ungdom i arbeidsmiljøloven, som gjør det mulig å jobbe mer og mer attraktivt å ansette unge arbeidstakere.»
Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at når unge får muligheten til å ha en jobb, kan det gi dem mange fordeler senere i livet. Et tidlig møte med arbeidslivet gir verdifull arbeidserfaring, som kommer godt med når de unge senere skal søke om en fulltidsjobb. Det er med på å bygge selvtillit og bidrar til å lære nye ferdigheter. Disse medlemmer mener arbeid bidrar til å utvikle ungdommens ansvarsfølelse ved at de lærer å møte forpliktelser, være punktlige og overholde tidsfrister. Muligheten til å tjene egne penger kan bidra til økonomisk selvstendighet og gir en god forberedelse for voksenlivet.
Disse medlemmer understreker at det er viktig at ungdommer har ekstra beskyttelse i arbeidsmiljøloven. Barn og unge må få nok fritid og hvile, og følgelig bør arbeidstiden være godt regulert. Unge arbeidstakere bør i tillegg være godt kjent med rettighetene sine og bør i større grad være organiserte. Disse medlemmer mener samtidig at det finnes rom for noen forbedringer i regelverket som vil gjøre muligheten for å få mer arbeidserfaring litt større.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at Høyre i representantforslaget foreslår å «gjøre det enklere for unge å komme i jobb» gjennom endringer i arbeidsmiljøloven og alkoholloven, som blant annet åpner for at flere ungdommer mellom 15 og 18 år kan arbeide frem til midnatt og på flere søndager. Disse medlemmer mener at disse forslagene ikke representerer en reell jobbpolitikk, men snarere et forsøk på å svekke unges rettigheter og beskyttelse i arbeidslivet, uten å skape en eneste ny arbeidsplass.
Disse medlemmer vil understreke at unge arbeidstakere har krav på et særskilt vern nettopp fordi de befinner seg i en fase av livet der helse, sosial utvikling og utdanning må stå i sentrum. Høyres forslag innebærer i praksis at ungdom skal jobbe seinere, oftere og under mindre regulerte rammer, samtidig som det ikke stilles et eneste krav til arbeidsgivere om å skape flere jobber, tilby trygge vilkår eller bidra til læring og kompetanse. Disse medlemmer mener at dette ikke er politikk som tar ungdommers utfordringer på alvor.
Disse medlemmer undrer seg over at Høyre selv peker på at «det blir stadig færre ungdomsjobber». Likevel velger de å foreslå lovendringer som kun handler om å gjøre ungdom mer tilgjengelig for arbeidsgiverne, i stedet for å få arbeidsgiverne til å stille opp for ungdom. Disse medlemmer er enig i at forslaget sørger for mer fleksibilitet for arbeidsgiverne, men ingen nye muligheter for unge. Den grunnleggende utfordringen – mangelen på jobber – adresseres ikke av representantforslaget.
Disse medlemmer mener at representantforslaget også kan føre til økt press på unge og undergrave skolegang, fritid og hvile. Forslaget som vil gjøre det mulig å jobbe til midnatt på hverdager og utvide søndagsarbeid for mindreårige, endrer da balansen mellom arbeid og liv i en retning som kan svekke både helse og læringsutbytte for ungdom. Det er grunn til å stille spørsmål ved om Høyre har forstått at ungdomstiden er en viktig del av livsløpet hvor gode rammer er avgjørende for fremtiden.
Disse medlemmer viser til at forslaget inneholder forenklinger i alkoholloven for å slippe flere unge til i serveringsbransjen. Disse medlemmer mener at forslaget overser særlig én viktig realitet: ansatte under 18 år har behov for ekstra vern i bransjer som i dag allerede sliter med utrygge arbeidsforhold. Disse medlemmer mener at å slippe unge inn i flere av de mest krevende rollene i alkoholservering kan øke risikoen for utnyttelse og uheldige situasjoner.
Disse medlemmer påpeker at representantforslaget reduserer debatten om ungdomsarbeid til spørsmål om arbeidstid og lovteknikk, uten å se på hvorfor unge sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet: et svakt arbeidsmarked, for få læreplasser, for lite offentlig satsing på nye næringer og et næringsliv som i mindre grad tar inn unge uten tidligere erfaring.
Disse medlemmer advarer sterkt mot en utvikling der rettighetene svekkes uten at det skapes reelle muligheter for unge. Disse medlemmer mener at det er ikke forenlig med et seriøst og ansvarlig arbeidsliv, og det gjør ingenting for å møte den økende arbeidsledigheten blant unge i Norge.
Disse medlemmer viser til den urovekkende utviklingen i arbeidsmarkedet det siste året. Ifølge sesongkorrigerte tall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) økte arbeidsledigheten fra 4,0 pst. i 1. kvartal til 4,7 pst. i 3. kvartal 2025, noe som tilsvarer 142 000 arbeidsledige – 20 000 flere enn ved årets inngang. Disse medlemmer merker seg særlig at ledigheten blant unge mellom 15 og 24 år har økt markant, fra 12,8 til 15,0 pst. i samme periode.
Disse medlemmer viser til at summen av unge arbeidsledige, deltidsansatte som ønsker flere timer, og personer som står til disposisjon uten å oppfylle alle AKUs kriterier, utgjør 149 000 unge. Dette er et betydelig urealisert arbeidstilbud og et tydelig signal om at unge møter et stadig trangere arbeidsmarked. Samtidig deltar hele 67,6 pst. av unge under 25 år i arbeidsstyrken, et historisk høyt nivå som viser at mange ønsker å bidra, men ikke finner arbeid.
Disse medlemmer understreker at utfordringene i arbeidsmarkedet ikke bare rammer lavtlønte unge, men også unge med høyere utdanning. Ifølge NITO har ledigheten blant ingeniører og teknologer økt med 28 pst. siden første kvartal 2025, og ledigheten blant avgangskullet 2025 er nå 9,41 pst., nesten en dobling fra året før. NITO advarer om at denne utviklingen «bør få det til å blinke røde varsellamper», og peker på at Norge ikke skaper nok nye arbeidsplasser, særlig innen teknologi og industri.
Disse medlemmer viser også til at NITO rapporterer om en betydelig økning i nedbemanninger og sluttpakker, med en vekst på 35 pst. i innmeldte saker mellom 2024 og 2025, samtidig som det varsles tøffe nedbemanninger i 2026. Dette er klare tegn på et arbeidsmarked under press og en politikk som ikke i tilstrekkelig grad legger til rette for kompetansebygging, forutsigbarhet og trygghet.
Disse medlemmer mener det er særlig alvorlig at ungdom over tid har blitt nedprioritert politisk, til tross for at det er nettopp i ungdomsårene grunnlaget for livsmestring, helse, sosial deltakelse og fremtidige muligheter legges. Ungdom har rett til arbeid, fritid, helse og reell innflytelse i samfunnet. Når arbeidsledigheten blant unge nå øker kraftig, samtidig som flere unge uttrykker press, usikkerhet og utenforskap, er det nødvendig med en strukturert og forpliktende politikk som faktisk setter ungdom først.
Disse medlemmer viser til behovet for en offensiv og målrettet satsing på ungdomsarbeid. Arbeid er avgjørende for inkludering, psykisk helse og økonomisk trygghet. Selv om regjeringens ungdomsgaranti og det arbeidsrettede ungdomsprogrammet er et steg i riktig retning, mangler det fortsatt en tydelig nasjonal satsing med konkrete og målbare resultater.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener Sosialistisk Venstrepartis Representantforslag 211 S (2024–2025), jf. Innst. 465 S (2024–2025) inneholdt et ambisiøst mål om 50 000 ungdomsjobber som vil kunne mobilisere både offentlig og privat sektor og gi unge over hele landet reelle muligheter til å komme inn i arbeidslivet.
Dette medlem mener at både de høye ledighetstallene og situasjonen for unge utdannede i teknologiske fag viser behovet for en langt mer offensiv arbeidsmarkeds- og industripolitikk. Norge må satse stort på grønn industri, offentlig sektor, teknologi, forskning og digital infrastruktur, og sikre at unge får plass både i dagens og fremtidens arbeidsliv.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte legge frem forslag for å gi flere ungdommer muligheter inn i arbeidslivet gjennom å opprette flere ungdomsjobber.»
Forslag 1
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet påpeker at arbeid på natt og sene skift kan være skadelig, og at det kan medføre negative helseeffekter både for unge og voksne. Unge er også avhengig av mer søvn enn voksne siden de er i utviklingsfasen. Disse medlemmer er derfor skeptiske til å innføre et frislipp av vernet mot nattarbeid for ungdom i arbeidsmiljøloven.
Disse medlemmer viser til statsrådens svar, der det blant annet vises til at ungdom mellom 15 og 18 år i utgangspunktet skal ha arbeidsfri i minst 8 timer som omfatter kl. 23 til 06. Statsråden viser også til EU-direktiv 94/33/EF om vern av unge på arbeidsplassen, som er en del av EØS-avtalen og gir minimumsregler som skal beskytte unge.
Statsråden uttaler videre:
«Det er et generelt krav at personer under 18 år ikke skal utføre arbeid som kan være til skade for deres helse, utvikling eller skolegang, og arbeidstiden skal ikke legges slik at den hindrer skolegang eller det å dra nytte av undervisningen. Dette gjelder både grunnskole og videregående opplæring. Ulike typer arbeid innebærer dess uten ulike belastninger, som kan variere ut fra når på døgnet det er snakk om. Jeg vil derfor være svært forsiktig med å utvide adgangen til nattarbeid for 15–17-åringer uten at det er godt begrunnet i et reelt behov.»
Disse medlemmer er enige med statsråden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er behov for en tydelig liberalisering av arbeidstidsbestemmelsene for ungdom mellom 15 og 18 år. Ungdom utestenges i dag fra deler av arbeidsmarkedet, særlig kvelds- og helgearbeid, til tross for at dette kan gjennomføres innenfor trygge og forsvarlige rammer. Derfor må begrensninger på nattarbeid for denne aldersgruppen fjernes.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget innen juni 2026 med et forslag til en endring i arbeidsmiljøloven som fjerner arbeidstidsbestemmelsen for ungdommer mellom 15 og 18 år, som legger begrensninger på nattarbeid.»
Komiteens medlemmer fra Høyre noterer seg at arbeidstidsbestemmelsene for ungdommer i dag allerede inneholder en hel rekke unntak. Det gir snodige utslag, for eksempel som at en ungdom med jobb på restaurant kan jobbe i oppvasken til midnatt, men ikke som servitør. Disse medlemmer er opptatt av at arbeidet ikke skal påvirke skolegangen, men vil presisere at med noe oppmykning av lovverket vil for eksempel flere få mulighet til å til å kunne jobbe til midnatt i skoleferier.
Disse medlemmer merker seg statsrådens argument om at EØS-avtalen må respekteres, men kan ikke se at dette er en hindring for å gi flere ungdommer, i flere sektorer og yrkesgrupper, anledning til å arbeide noe lenger. Disse medlemmer mener at en justering av nevnte bestemmelser vil kunne gi unge som ønsker det, mer rom til å jobbe.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring i arbeidsmiljøloven som tillater flere ungdommer mellom 15 og 18 år, i flere sektorer, å arbeide frem til midnatt.»
Forslag 2
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til statsrådens svar, der hun sier at vi må huske at det her er snakk om barn som ennå ikke er ferdig med grunnskolen, og hovedregelen er at barnearbeid er forbudt. Barn har et særlig behov for et strengt vern, og lange arbeidsøkter vil raskt komme i konflikt med hensynene som reglene om barnearbeid skal ivareta. Å kombinere skolegang med potensielt lange arbeidsvakter kan være skadelig for barnets skolegang og helse.
Disse medlemmer ser derfor ingen grunn til å endre gjeldende regelverk.
Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at det ikke er mulig å arbeide mer enn to timer på skoledager, selv om en skoledag kan variere mye i lengde og noen dager kan være så korte som noen få timer. Disse medlemmer mener at en justering av disse bestemmelsene vil kunne gi unge som ønsker det, mer rom til å jobbe.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede handlingsrommet for å, innenfor Norges folkerettslige forpliktelser, gi noen flere unntak og følgelig la flere ungdommer under 15 år arbeide noe mer enn to timer på skoledager.»
Forslag 3
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regelverket i arbeidsmiljøloven for søndag og helgedag er til for å sikre arbeidstaker tilstrekkelige mengder helgefri. Dette er en viktig rettighet som er innarbeidet i arbeidsmiljøloven. Disse medlemmer vil også vise til at det finnes en rekke unntak til regelverket som gjør det mulig å fravike dette, hvis arbeidsgiver og arbeidstaker skriftlig avtaler dette.
Disse medlemmer viser til statsrådens svar:
«Bakgrunnen for reglene om søndagsarbeid er hensynet til arbeidstakernes sosiale og velferdsmessige behov. Felles hvile- og helgedager er viktig for samfunnet som helhet, fordi de muliggjør aktiviteter som skaper fellesskap og kollektiv samhørighet i samfunnet. Jeg mener det er viktig å holde på prinsippet om en felles fridag.»
Disse medlemmer er enige med statsråden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslaget om å tillate arbeid flere søndager på rad, og mener at dagens begrensninger er unødvendige og lite treffsikre. Disse medlemmer legger til grunn at både arbeidsgivere og arbeidstakere er i stand til å inngå frivillige og fleksible avtaler, og mener at regelverket ikke bør legge føringer for hvor mange søndager på rad man kan arbeide.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget innen juni 2026 med et forslag til en endring i arbeidsmiljøloven som gjør det mulig å jobbe så mange søndager på rad som arbeidstakeren måtte ønske.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at mange unge arbeidstakere har jobber der arbeid i helger er vanlig, særlig innen service- og handelsnæringene, og særlig gjennom sommersesongen. Disse medlemmer mener at dagens regler for søndagsarbeid i liten grad tar høyde for at arbeid på søndager ofte skjer frivillig og i perioder hvor ungdom har god kapasitet til å arbeide.
Disse medlemmer understreker at hensynet til hvile og fritid fortsatt skal ivaretas, men mener samtidig at noe større fleksibilitet vil kunne gjøre det enklere for unge å få arbeidserfaring uten at det går på bekostning av skole eller helse.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en endring i arbeidsmiljøloven som gjør det mulig å jobbe fem søndager på rad.»
Forslag 4
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til statsrådens (helse- og omsorgsministerens) svar og vil særlig fremheve at det er et grunnleggende prinsipp i alkoholloven at personer som har befatning med alkohol, selv må være over den alder som gjelder for kjøp av varen. Disse medlemmer viser til at det er noen unntak for personer med enkelte fagbrev og i enkelte opplæringssituasjoner. Alkohol i gruppe 3 har et særlig stort skadepotensial, og alderskravet er derfor 20 år.
Disse medlemmer er enige med statsråden og vil ikke gå inn for en endring av alkoholloven som foreslått i representantforslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslagene om endringer i alkoholloven, og mener dagens aldersgrenser for salg, utlevering og skjenking er for rigide. Disse medlemmer mener at personer som har nådd myndighetsalder, bør kunne selge, utlevere og skjenke alkohol i alle grupper.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget innen juni 2026 med et forslag til en endring i alkoholloven som tillater personer som har nådd myndighetsalder, å selge, utlevere og skjenke alkohol i alkoholgruppe 3.»
Komiteens medlemmer fra Høyre registrerer at i likhet med arbeidstidsbestemmelsene inneholder også alkoholloven en rekke unntak for unge personer som jobber på steder hvor det serveres alkoholholdig drikke. Loven åpner for eksempel for at lærlinger kan servere alle typer alkohol under opplæring. Med endringer i alkoholloven vil regelverket kunne forenkles og gi flere myndige ungdommer mulighet til å arbeide på serveringssteder.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en endring i alkoholloven som tillater personer som har nådd myndighetsalder, å selge, utlevere eller skjenke alkohol i alkoholgruppe 3 når en person over 20 år har daglig tilsyn med salget.»
Forslag 5
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser igjen til at et grunnleggende prinsipp i alkoholloven skal være at den som selger alkohol, selv skal være den alder som gjelder for kjøp av varen. Disse medlemmer er også bekymret for at ungdom kan møte sosialt press fra venner eller bekjente til å selge alkohol til personer som ikke er gamle nok. Det finnes derimot enkelte unntak som tillater personer som har eller utdanner seg til fagbrev innen kokk-, servitør- og resepsjonistfaget, å servere alkohol.
Disse medlemmer er enige med statsråden i at dagens unntak er tilstrekkelig, og at en endring av regelverket ikke er nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at også 16-åringer bør kunne utlevere alkohol i gruppe 1 og 2 under daglig tilsyn av person over 18 år, og mener dagens aldersgrenser for salg, utlevering og skjenking er for rigide.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget innen juni 2026 med et forslag til en endring i alkoholloven som tillater personer som har fylt 16 år, å selge, utlevere og skjenke alkohol i alkoholgruppe 1 og 2 når en person over 18 år har daglig tilsyn med salget.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at mange unge har sin første jobb i dagligvarehandelen. Disse medlemmer mener at dagens regelverk kan bidra til å heve terskelen for å ansette ungdom, ettersom arbeidsgivere må ta hensyn til at unge ansatte ikke kan utføre alle ordinære arbeidsoppgaver i butikken. Dette kan gjøre ansettelse av yngre arbeidstakere mindre attraktivt.
Disse medlemmer understreker at hensynet til ansvarlig alkoholsalg fortsatt er viktig, men mener at dette kan ivaretas gjennom krav om tilsyn.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en endring i alkoholloven som kan tillate at personer som har fylt 16 år, kan utlevere alkohol i gruppe 1 når en person over 18 år har daglig tilsyn med salget.»
Forslag 6
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er viktig å skjerme søndagen som annerledesdag. Gjeldende regler gir mindre dagligvarebutikker frie åpningstider, og typiske turiststeder kan få unntak etter godkjenning fra statsforvalteren.
Disse medlemmer mener dagens godkjenningsordning er helt nødvendig, og viser for øvrig til statsrådens svar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker også på at Statsforvalterens godkjenningsordning for turistkommuner har utviklet seg til et byråkratisk og lite forutsigbart system som svekker lokalt selvstyre og skaper unødvendige konflikter. Disse medlemmer mener at beslutninger om søndagsåpne butikker i større grad bør overlates til lokale og private aktører, og at særskilte åpningstidsbestemmelser for næringsdrivende bør avvikles.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget innen juni 2026 med et forslag om å avvikle særskilte åpningstidsbestemmelser for næringsdrivende.»
Komiteens medlemmer fra Høyre er kjent med at for unge som går på skole, finner arbeid vanligvis sted i helgene. Mange ungdommer både kan og vil arbeide på søndager, men lovens utforming gir store geografiske forskjeller på hvorvidt det er mulig. I dag må kommuner som ønsker å få større selvbestemmelse over åpningstider for salgssteder på søndager, få godkjenning til det av staten. Ved å legge avgjørelsen hos kommunene styrkes både det kommunale selvstyret og muligheten for flere salgssteder til å gi ungdommer arbeid i helgene.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en avvikling av Statsforvalterens godkjenningsordning for turistkommuner og overlate til kommunene selv å bestemme hvorvidt det skal være tillatt med søndagsåpne butikker i hele eller deler av kommunen.»
