Representantforslag om håndtering av kvikksølv og torpedoer ved U-864

Den tyske ubåten U-864 ble senket vest for Fedje 9. februar 1945 og ble lokalisert i 2003. Vraket ligger på ca. 150 meters dyp og har både torpedoer og kvikksølvlast om bord.

Området rundt vraket er dokumentert forurenset av metallisk kvikksølv, og Havforskningsinstituttet har i 2022–2024 målt forhøyede nivåer i enkelte fiske- og krabbeprøver i nærområdet. Regjeringen og Kystverket har i nyere tid jobbet videre med to spor: tildekking av vrak og forurensede sedimenter og heving av deler av kvikksølvlasten før tildekking. Kystverkets foreløpige rapport av 15. september 2025 viser at heving av hele vraket tidligere ble forkastet av ekspertutvalget som arbeidet med saken i perioden 2020–2022, med begrunnelse i uakseptabelt risikonivå, men at det fortsatt foreligger usikkerhet om ammunisjon og kvikksølvbeholdere.

Samtidig foreligger det ny faglig kunnskap fra Forsvarsmateriell (FMA) i 2025 som gir en helhetlig vurdering av ammunisjonssikkerhet og operasjonsrisiko ved de ulike alternativene. FMA peker på at tildekking kan innebære betydelig risiko for detonasjon og ukontrollert spredning av kvikksølv, og anbefaler at heving av vrak med last vurderes som den mest risikoreduserende helhetsløsningen (Forsvarsmateriell 2025. Rapport om hvordan ammunisjonssikkerhet påvirker ulike alternativer for håndtering av kvikksølv i ubåtvraket U-864 og forurensede sedimenter ved vraket, vedlegg A).

Miljø og langsiktig risikoreduksjon: Tildekking er en midlertidig løsning med evighetsperspektiv når det gjelder overvåkning, vedlikehold og usikkerhet i ustabile sedimenter; heving gir mulighet for reell kildesanering og reduserer varig kvikksølvrisiko for kystmiljø, fiskeri og oppdrett.

Ammunisjon og sikkerhet: FMA identifiserer nytt faktagrunnlag om torpedotyper, tennapparater og plassering som påvirker risikovurderingene; tildekking og massepåføring kan øke faren for sympatidetonasjon og kvikksølvspredning, mens heving i ett gir best kontroll.

Prosess og kvalitetssikring: Kystverkets foreløpige rapport viser at heving av vrak ikke inngår i oppdraget fra Nærings- og fiskeridepartementet, til tross for ny informasjon og endrede rammebetingelser. Stortinget bør derfor styre mandatet tydelig mot heving som alternativ og sikre uavhengig kvalitetssikring. Det er også viktig at det planlagte toktet blir gjennomført på en slik måte at det ikke umuliggjør en eventuell heving av hele ubåten på et senere tidspunkt.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen sikre at det planlagte toktet på ubåt U-864 gjennomføres på en måte som ikke umuliggjør en eventuell heving eller fjerning av ubåtvraket med last, eller fjerning av torpedoer.

• Stortinget ber regjeringen endre mandatet til Kystverket slik at heving av ubåten U-864 med last, og/eller fjerning av torpedoer, blir vurdert som fullverdige alternativer. Arbeidet skal kvalitetssikres.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss har uttalt seg til forslaget i brev av 19. januar 2026. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Det ble åpnet for skriftlige innspill. De mottatte innspillene er sammen med sakens dokumenter tilgjengeliggjort på sakens side på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, lederen Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen og Frank Edvard Sve, fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kamzy Gunaratnam, Tom Einar Karlsen og Anniken Refseth, fra Høyre, Trond Helleland og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Geir Inge Lien, fra Rødt, Remi Sølvberg, og fra Miljøpartiet De Grønne, Oda Indgaard, viser til representantforslag om håndtering av kvikksølv og torpedoer ved U-864. Komiteen viser til at området rundt vraket av ubåten er tildekket av metallisk kvikksølv. Komiteen viser til at regjeringen og Kystverket den senere tiden har jobbet videre med to spor: tildekking av vraket samt heving av deler av kvikksølvlasten før tildekking. Komiteen viser til at det nå foreligger ny faglig kunnskap fra Forsvarsmateriell der heving av vrak med last vurderes som den mest risikoreduserende helhetsløsningen. Komiteen viser til at forslagsstillerne mener at heving av ubåten fortsatt skal defineres som et alternativ, samt at det må sørges for en uavhengig kvalitetssikring. Komiteen viser for øvrig til statsrådens svarbrev til saken datert 19. januar 2026.

Komiteen viser til at heving av hele ubåtvraket tidligere har blitt forkastet som alternativ av ekspertutvalget som jobbet med saken i perioden 2020–2022, med bakgrunn i uakseptabelt risikonivå. Regjeringen og Kystverkets arbeid med saken bygger på premissen fra dette ekspertutvalget. Komiteen mener at ny faglig kunnskap fra Forsvarsmateriell (FMA) i 2025 må endre forutsetningene for det videre arbeidet med vraket. Anbefalingen er her at helhetsløsningen som gir minst risiko, er å heve vraket med last fremfor en løsning med tildekking. Komiteen mener på denne bakgrunn at også heving av vraket skal være med som et fullverdig alternativ i det videre arbeidet og derfor må inngå i oppdraget fra Nærings- og fiskeridepartementet. Komiteen er kjent med at dette kan innebære noe mer bruk av tid i utredningsarbeidet, men mener at hensynet til sikkerheten og å finne den beste helhetlige løsningen for ubåtvraket må veie tyngst. Komiteen legger videre til grunn at det ikke i prosessen gjøres disposisjoner som vil gjøre en heving av vraket umulig.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det planlagte toktet på ubåt U-864 gjennomføres på en måte som ikke umuliggjør en eventuell heving eller fjerning av ubåtvraket med last, eller fjerning av torpedoer.»

«Stortinget ber regjeringen bestille en tilleggsutredning fra Kystverket om heving av ubåten U-864 med last, og/eller fjerning av torpedoer, etter at Kystverket har ferdigstilt de pågående undersøkelsene og levert rapport med sine funn og anbefalinger. Utredningene skal kvalitetssikres.