Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Farahnaz Bahrami, Ragnhild Bergheim, Rune Krutå, Truls Vasvik og Kai Steffen Østensen, fra Fremskrittspartiet, Stig Atle Abrahamsen, Kristian August Eilertsen, Anne Grethe Hauan og Julia Brännström Nordtug, fra Høyre, Erlend Svardal Bøe og Margret Hagerup, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Hammer Hovda, fra Senterpartiet, lederen Kjersti Toppe, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Kristelig Folkeparti, Ida Lindtveit Røse, viser til at psykisk helse er et sentralt folkehelse- og velferdspolitisk område, og at psykiske plager og lidelser berører en betydelig del av befolkningen. Komiteen viser videre til at arbeidet med psykisk helse omfatter både forebygging, helsefremming, behandling og oppfølging, og at dette berører flere samfunnsområder og tjenestenivåer. Komiteen viser videre at det i saken har kommet inn 13 skriftlige innspill fra ulike organisasjoner og miljøer. Innspillene belyser ulike sider ved psykisk helse-feltet og gir erfaringsgrunnlag knyttet til tjenestetilbud, forebygging og samhandling.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti, mener en god psykisk helse er avgjørende for menneskers livskvalitet og for mulighet til å mestre hverdagen, skole og jobb. Flertallet mener det er et særlig behov for å styrke tilbudet til barn og unge. Flertallet vil prioritere tiltak og samarbeid med organisasjoner som forebygger psykiske helseutfordringer, som bidrar med tidlig innsats og som hjelper personer med å mestre hverdagen.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, viser til statsrådens svarbrev, der det fremgår at Helsedirektoratet årlig skal rapportere på status for tiltak og resultatmål til Helse- og omsorgsdepartementet samt at det er inngått en avtale med SINTEF om et evalueringsprogram. Denne evalueringen skal være en følgeevaluering med årlige statusrapporter, og inkludere en sluttevaluering. De årlige statusrapportene vil være viktige for å kunne justere kursen underveis og gjøre nødvendige tilpasninger. Første årsrapport skal etter planen leveres i løpet av våren 2026.
Dette flertallet mener at løpende evaluering av planen er helt nødvendig og imøteser derfor forslag om en midtveisevaluering. Dette flertallet mener den bør bygge på de definerte resultatmålene for planen og pågående evaluering av SINTEF.
Et tredje flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen evaluere pakkeforløp innen psykisk helse fortløpende.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en kraftig styrking av behandlingskapasiteten innen psykisk helse og rus, med særlig vekt på flere døgn- og langtidsplasser.»
«Stortinget ber regjeringen styrke døgnbasert behandling for personer med ruslidelser og sammensatte rus- og psykiske lidelser, og legge til rette for reelle behandlingssentre med tverrfaglige team.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er avgjørende at regjeringen har en plan for å møte befolkningens behov for psykisk helsehjelp. Disse medlemmer mener at den økonomisk forpliktende opptrappingsplanen som ble vedtatt i 2023, er et viktig og nødvendig verktøy i denne sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen ta i bruk all tilgjengelig kapasitet og kompetanse innen psykisk helse og rus – offentlig, privat og ideell – og legge til rette for bedre samhandling mellom tjenestene. Dette inkluderer å vurdere gjenåpning eller videreføring av døgnbaserte tilbud og fagmiljøer som er lagt ned til tross for dokumentert erfaring og behandlingskompetanse.»
«Stortinget ber regjeringen styrke samhandlingen mellom kommunale tjenester, rusbehandling og psykisk helsevern, øke kompetansen i tjenestene og styrke kommunale lavterskeltilbud.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener flere av disse forslagene er dekket av forslagene til forslagsstiller, men at de sistnevnte i tillegg legger til grunn en midveisevaluering og dermed vil kunne bygge på et godt faglig grunnlag. Disse medlemmer forutsetter at tilgjengelig kapasitet og kompetanse tas i bruk, men advarer mot å benytte løsninger som bare flytter personell fra den offentlige helsetjenesten til private aktører, uten at det bidrar til en reduksjon i ventetider eller til mer kvalitet i tjenestetilbudet. Disse medlemmer mener at forslaget om gjenåpning eller videreføring av tilbud ikke gjør det mulig å gjennomføre endringer i helsetjenesten i tråd med tidligere vedtak i Stortinget og undergraver faglig baserte analyser av behov som grunnlag for helhetlige løsninger i hele behandlingskjeden. Disse medlemmer forventer at man får til en opptrapping også innen døgnkapasitet og en ytterligere reduksjon i ventetider.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt påpeker at betegnelsen «offentlig, privat og ideell» slik det kommer fram av forslag 2 fra Fremskrittspartiet skaper forvirring, og er uklar. Ideelle er også private, men skiller seg grunnleggende fra private kommersielle aktører. Det henvises antagelig til – offentlige, kommersielle og ideelle – i forslaget. Det er uheldig når retoriske grep i debatter også leveres i forslagsform. Disse medlemmer mener at det er mer hensiktsmessig å bruke de korrekte betegnelsene. For kommersielle aktører er den økonomiske gevinsten hovedmotivet for å gå inn i velferden. Forretningsmodellen deres er å tjene penger. Kommersielle aktører kan være store konsern som trekker milliarder av kroner ut av velferden og over til privat berikelse og/eller internasjonale finansfond. Det skiller seg grunnleggende fra ideelle som driver non-profitt. Disse medlemmer mener at hver eneste helsekrone må gå til helse, og støtter ikke forslag 2.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen forsterke innsatsen mot unødig medikamentbruk hos personer som søker psykisk helsehjelp, med vekt på hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at altfor mange med psykiske helseplager ikke får den hjelpen de trenger. Disse medlemmer viser til at psykiske helseutfordringer er utbredt og voksende. Angst og depresjon er lidelsene som rammer flest. Disse medlemmer er særlig bekymret for barn og unge, hvor stadig flere oppgir at de opplever psykiske plager.
Disse medlemmer vil vise til at det er mange med psykiske plager som ikke oppsøker hjelp, at mange av de som ber om hjelp, ikke får det, og at de som får hjelp, ofte får det for sent. Disse medlemmer viser til at kapasiteten innenfor psykisk helsevern er for lav.
Disse medlemmer viser til at Høyres mål er at pasienter får hjelp som hjelper. Det innebærer at pasienten får hjelp til å mestre psykiske helseplager, og at helsehjelpen blir bedre tilpasset den enkelte pasient, med bedre oppfølging, større valgfrihet, mer informasjon og raskere behandling. Disse medlemmer mener at å lykkes med å skape pasientens helsetjeneste, også innenfor psykiske helsetjenester, er viktig for å skape et samfunn med like muligheter for alle.
Disse medlemmer viser til at psykisk helse er et av Høyres viktigste satsingsområder. Disse medlemmer mener det er nødvendig å styrke innsatsen for å forebygge og redusere psykisk uhelse utover regjeringen sitt forslag, og viser til Høyres forslag til alternativt budsjett der det foreslås et forebyggingsprogram for selvmord, Youth Aware of Mental Health (YAM), inn i skolen, Rask psykisk helsehjelp (RPH) i flere kommuner i tillegg til å øke kapasiteten for døgnbehandling for psykisk helsevern.
Rask psykisk helsehjelp (RPH) er en kunnskapsbasert tjeneste som tilbyr lavterskel psykisk helsetilbud til personer med angst og depresjon uten henvisning og uten lang ventetid. For få av de som har symptomer på angst og depresjon, oppsøker hjelp for plagene sine. Disse medlemmer viser til Høyres forslag i sitt alternative budsjett for 2026 om å opprette Rask psykisk helsehjelp, og at dette er i tråd med Høyres mål om å etablere Rask psykisk helsehjelp i alle kommuner, der det er mulig, innen 2030.
Disse medlemmer mener det er viktig å ha en tydelig nullvisjon for selvmord og mener det skal ha betydning for alt som gjøres innenfor psykisk helse, fra den tidlige forebygging til den mest spesialiserte behandling, og viser til regjeringen Solbergs handlingsplan for forebygging av selvmord hvor det ble innført en nullvisjon for selvmord i Norge.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen prioritere det ambulante behandlingstilbudet i psykisk helsevern.»
«Stortinget ber regjeringen i kommende budsjettprosesser sette av ekstra nasjonale forskningsmidler til forskning på bruk av tvungen psykisk helsevern/bruk av tvangsmidler, og at man oppretter et nasjonalt kompetansesenter for forskning og ideutvikling for riktig bruk av tvang i psykiatrien.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker at det er i budsjettprosessene man gjør en helhetlig avveining av ulike formål og at forskningsbevilgninger generelt bør bevilges til de prosjekter som leverer de beste søknadene. Disse medlemmer viser til vedtak om evaluering i forbindelse med endringer i tvangslovgivningen (vedtak nr. 534, 1. april 2025) og forventer at regjeringen følger dette opp. Disse medlemmer viser for øvrig til at det allerede finnes et kompetansesenter innen psykisk helsevern som jobber med forskning, fagutvikling og kompetanseheving om bruk av tvang: Frivillighet og tvang – kompetansesenter, som er en del av UNN og SIFER Nord, men at dette har et nasjonalt nedslagsfelt.
Forslag 1: Midtveisevaluering av opptrappingsplanen for psykisk helse
Komiteen viser til forslaget om å gjennomgå mål, virkemidler og ressursbruk i opptrappingsplanen for psykisk helse og legge fram en midtveisevaluering for Stortinget innen utgangen av 2026. Komiteen viser til at statsråden i sitt svarbrev påpeker at Opptrappingsplanen for psykisk helse (2023–2033) følges opp gjennom årlige rapporteringer, fastsatte resultatmål og en følgeevaluering, som samlet gir grunnlag for løpende oppfølging av planen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, vil understreke at det ikke er følgeforskning som etterlyses i representantforslaget, men politisk behandling som kan legge grunnlag for bredt forankrede tiltak som kan møte utfordringene som er skissert ovenfor.
Flertallet mener utviklinga i psykisk helsevern sammen med de innkomne høringsinnspillene gir et tydelig budskap. Styrking av psykisk helsevern krever en bred, forpliktende og finansiert satsing. Det er helt tydelig at det trengs sterkere prioritering, tydeligere forpliktelser og raskere handling for å hindre ytterligere forvitring av tilbudet.
Flertallet viser til at resultatmålene (Meld. St. 23 (2022–2023), s.7) for opptrappingsplan er:
-
Barn og unges selvrapporterte psykiske helseplager er redusert med 25 prosent
-
Andelen av unge som blir uføre med bakgrunn i psykiske plager og lidelser er redusert
-
Innbyggere i alle kommuner har tilgang til kunnskapsbaserte lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus
-
Barn og unge som henvises til psykisk helsevern barn og unge (PHBU) får tilbud om en vurderingssamtale for avklaring av videre oppfølging i spesialisthelsetjenesten eller den kommunale helse- og omsorgstjenesten
-
Gjennomsnittlig ventetid til psykisk helsevern skal reduseres og på sikt være lavere enn 40 dager for psykisk helsevern voksne (PHV), 35 dager for psykisk helsevern barn og unge (PHBU) og 30 dager for tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB)
-
Hindre nedbygging av sengeplasser og sikre at døgnkapasitet i psykisk helsevern er på et nivå som møter behovet for å ivareta barn, unge og voksne med alvorlig psykisk lidelse som har behov for døgnbehandling
-
Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblem har økt levealder, og forskjellen i levealder mellom denne pasientgruppen og den øvrige befolkningen er redusert
-
Helsepersonell har mer tid til pasienter, brukere og fagutvikling.
Flertallet viser til at høringssvarene forteller om en virkelighet som er langt fra å nærme seg disse målene. Dette fører til at virksomhetene og fagmiljøene settes i en betydelig skvis mellom de nasjonale politisk vedtatte mål og virksomhetenes evne til å gjennomføre disse.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå mål, virkemidler og ressursbruk i opptrappingsplanen for psykisk helse og legge fram en midtveisevaluering for Stortinget senest innen utgangen av 2027.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslag 1 i representantforslaget. Disse medlemmer mener at hovedutfordringen i psykisk helsevern ikke er mangel på planer, utredninger eller evalueringer, men for lav behandlingskapasitet og for lange ventetider. Disse medlemmer mener at evaluering av planverket utover det som er varslet av departementet, ikke synes nødvendig.
Disse medlemmer viser til at både pasienter, pårørende og fagmiljøer melder om kapasitetsmangel, avvisninger og for korte behandlingsforløp. Etter disse medlemmer syn er det behov for å styrke tiltak som gir flere behandlingsplasser og raskere oppstart av behandling – særlig innen døgn- og langtidsbehandling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at regjeringen Støre ikke i tilstrekkelig grad har prioritert psykisk helse, og viser til at Stortinget i behandlingen av Opptrappingsplanen for psykisk helse i 2023 fattet flere viktige tiltak som regjeringen Støre ikke har evnet å følge opp. For eksempel er ikke regjeringen Støre i nærheten av å levere på behovet for flere døgnplasser innen psykisk helsevern, selv om Stortinget har bedt om at antallet døgnplasser skal økes i tråd med helseforetakenes framskrivinger mot 2040.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er foretatt en betydelig snuoperasjon hva gjelder døgnkapasitet. Etter at man under Solberg-regjeringen reduserte med over 550 plasser, var det i forrige periode en brems på nedtrappingen, og nå trappes det opp. Disse medlemmer mener det er viktig at regjeringen nå leverer på forventningene om at døgnkapasiteten i psykisk helsevern skal økes i tråd med framskrivningene og en styrking av hele behandlingskjeden slik det er beskrevet i Opptrappingsplanen for psykisk helse. En midtveisevaluering vil også inkludere helsetilbud til barn i barnevernet, som helseteam.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt viser til at Opptrappingsplan for psykisk helse legger opp til en samlet satsing på 3 mrd. kroner fram mot 2033. Samtidig melder både brukere, pårørende og fagfolk at tjenestene mange steder ikke bygges opp, men tvert imot svekkes, både i primær- og spesialisthelsetjenesten. En midtveisevaluering vil derfor kunne gi viktig informasjon og forslag til nye tiltak for å sikre at man får den opptrappingen som pasienter og fagfolk i hele landet etterlyser.
Disse medlemmer mener det er avgjørende at regjeringen har en plan for å møte befolkningens behov for psykisk helsehjelp. Siden Stortinget vedtok Opptrappingsplan for psykisk helse, har nye utfordringer kommet til. Stortinget bør derfor få mulighet til å justere mål, virkemidler og ressursbruk på en slik måte at tjenestene kan holde tritt med utviklinga i befolkningas psykiske helse og behov for psykisk helsehjelp.
Disse medlemmer henviser til de innkomne høringsinnspillene som viser bred støtte fra bruker-, pårørende-, profesjons- og frivillige organisasjoner til representantforslaget. Høringssvarene bekrefter at forslaget treffer sentrale utfordringer i psykisk helse-feltet, at det er behov for sterkere prioritering, mer forpliktende finansiering og tydeligere ansvar. Mange peker på at opptrappingsplanen i praksis ikke følges opp, og at det skjer en reell nedbygging av tilbud.
Komiteens medlemmer fra Høyre støtter forslaget om en midtveisevaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse, og mener det kan danne grunnlag for eventuelle justeringer av tiltak.
Forslag 2: Oppdatert og forsterket opptrappingsplan for psykisk helse
Komiteen viser til forslaget om å legge fram en oppdatert og forsterket opptrappingsplan for psykisk helse basert på evalueringen. Komiteen viser til at det i statsrådens svarbrev påpekes at den gjeldende opptrappingsplanen legger rammene for en gradvis økning i ressursinnsatsen i planperioden, og at det pågår arbeid innenfor planens rammer for å styrke blant annet kommunale lavterskeltilbud, oppfølging av ventetider, døgnkapasitet og tilbudet til barn og unge, herunder oppsøkende og tverrfaglige tjenester.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en oppdatert og forsterket opptrappingsplan for psykisk helse, basert på en midtveisevaluering, som blant annet skal inneholde:
-
en konkret plan for økt ressursinnsats
-
styringsgrep som sikrer at psykisk helse ikke taper i konkurransen om ressurser i helseforetakene
-
særskilte tiltak for å redusere ventetidene for barn og unge
-
tiltak for å styrke kommunale lavterskeltilbud og den kommunale oppfølgingen etter behandling
-
sikring av økning i døgnplasser innen psykisk helsevern
-
sikring av utvikling av desentraliserte tilbud innen DPS
-
videre utbygging og styrking av ACT- og FACT-team
-
tiltak for å styrke psykisk helsetilbud i skolen og senke terskelen for å oppsøke hjelp.»
Komiteen viser til at Stortinget nettopp har vedtatt at det skal utarbeides en plan for desentralisert psykisk helse. Komiteen mener det er naturlig at dette arbeidet inngår i arbeidet med å oppdatere opptrappingsplanen for psykisk helse.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, mener det er nødvendig med en helhetlig tilnærming til psykisk helse og er enig med Legeforeningen når de skriver i sitt høringssvar:
«[…] at særskilte tiltak for å redusere ventetider, styrke kommunale lavterskeltilbud og styrke psykisk helsetilbud i skolen henger tett sammen.»
Flere av høringsinstansene skriver om hvordan trange økonomiske rammer går ut over tilbudet til pasientene. Psykisk helse og rus i Norsk Sykepleierforbund peker blant annet på høy avvisningsrate, korte behandlingsløp og utilstrekkelig poliklinisk kapasitet, samtidig som de ser en nedbygging av døgntjenester og ikke lovpålagte tjenester. Dette er også noe som rammer de forebyggende tjenestene, og gjør det vanskelig å legge til rette for gode overganger mellom spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester. Dette flertallet mener det er nødvendig å legge frem en oppdatert plan, basert på dagens situasjon.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at en midtveis-evaluering bør ligge til grunn for videre prioritering av arbeidet med opptrappingsplanen og at den ressursinnsatsen som ligger til grunn for planen gjør det mulig å omprioritere for å treffe på målene i oppdatert opptrappingsplan.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslag 2 i representantforslaget. Disse medlemmer mener at nye planer og strategier ikke løser dagens utfordringer i psykisk helsevern dersom de ikke samtidig inneholder bindende og målbare kapasitetsøkninger. Utfordringene skyldes i hovedsak at behandlingskapasitet er bygget ned samtidig som behovet har økt betydelig.
Disse medlemmer viser til at avviklingen av fritt behandlingsvalg, færre avtaler med private og ideelle aktører og nedleggelse av fagmiljøer og døgnplasser har redusert den samlede kapasiteten i psykisk helsevern. Dette har medført lengre ventetider, kortere behandlingsforløp og økt press på både kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer mener at en reell styrking av psykisk helsevern krever konkrete og forpliktende tiltak som:
-
flere døgn- og langtidsplasser i psykisk helsevern
-
styrket kapasitet i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), særlig for personer med ROP-lidelser
-
bedre tilgang på vurderingssamtaler og raskere behandlingsstart, spesielt for barn og unge
-
bedre samarbeid mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at ventetidene nå er tilbake på 2019-nivå og at den nedbyggingen av døgn- og langtidsplasser som den borgerlige regjeringen stod for, nå er bremset opp og snudd. Disse medlemmer mener det er bra at Fremskrittspartiet støtter hovedgrep i opptrappingsplanen som flere døgnplasser, styrking av det helhetlige behandlings- og oppfølgingstilbudet til pasienter med ROP-lidelser, tilstrekkelig kapasitet i tverrfaglig spesialisert rusbehandling, bedre tilgang på vurderingssamtaler og raskere behandlingsstart, og bedre samarbeid mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt viser til at Legeforeningen er bekymret for nedleggelse av langtids døgnplasser i psykisk helsevern, og at Pårørendesenteret skriver i sitt høringsinnspill at alvorlig psykisk syke blir mer og mer overlatt til seg selv, og at det har store konsekvenser. Disse medlemmer mener derfor det er feil når regjeringen aksepterer nedlegging av DPS som i Seljord, en avvikling av sengepost som har som konsekvens en reduksjon på 40 pst. av sengeplasser til psykosepasienter i Telemark. Dette er et eksempel på at det skjer en nedbygging, ikke opptrapping av det desentraliserte psykiske helsevernet, en utvikling som disse medlemmer ikke støtter.
Disse medlemmer viser også til behovet for flere døgnplasser i barne- og ungdomspsykiatrien, og at dette særlig også er viktig for barn på barneverninstitusjon som trenger omfattende og til dels langvarig helsehjelp som ikke kan gis på barneverninstitusjon. Disse medlemmer viser også til at mange barneverninstitusjoner ikke har fått etablert eller har planer for helseteam, slik Stortinget har vedtatt. Disse medlemmer legger til grunn at en midtveisevaluering også omhandler dette.
Forslag 3: Forsøk med mer sammenhengende behandlingskjeder
Komiteen viser til forslaget om å utrede og etablere et forsøksprosjekt med en mer sammenhengende behandlingskjede mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten, utenfor dagens helseforetaksmodell. Komiteen viser til departementets redegjørelse for pågående reformarbeid og eksisterende utprøvinger, og til at erfaringer fra disse inngår i det videre arbeidet med utvikling av helhetlige og sammenhengende tjenester.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, viser til Riksrevisjonens rapport fra februar 2025 (Dokument 3:5 (2024–2025)), som konkluderer med at den manglende samhandlingen og samordningen mellom tjenestenivåer har svært alvorlige konsekvenser for mennesker med ROP-lidelser, altså noen av de mest sårbare pasientene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, som et forsøksprosjekt, utrede og etablere en modell der psykisk helse organiseres i en mer sammenhengende behandlingskjede mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at statsråden i sitt svarbrev til komiteen viser til at regjeringen, som en del av arbeidet med helsereform, har igangsatt 14 pilotprosjekter hvor kommuner og sykehus prøver ut nye måter å organisere sine tjenester på (Prosjekt X). Flere av disse omhandler tjenester innen psykisk helse, slik som utprøving av felles henvisningsmottak Én vei inn i Vestfold, etablering av sikkerhetsboliger for personer med sammensatte behov i Sør-Trøndelag samt integrerte helsetjenester for barn og unge i Nordfjord. I tillegg er Helsedirektoratet gitt i oppdrag å utrede en integrert ungdomstjeneste på ett nivå for unge med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer. Disse medlemmer mener det er viktig at det i påvente av Helsereformutvalgets utredning er igangsatt denne type prøveprosjekter som allerede nå kan gi indikasjoner på nye organisasjonsformer som bidrar til bedre og mer integrerte helsetjenester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslag 3 i representantforslaget. Disse medlemmer er positive til tiltak som kan styrke samhandling og sikre mer helhetlige pasientforløp, men understreker at nye organisatoriske modeller i seg selv ikke løser utfordringene i psykisk helsevern. Disse medlemmer viser til at det allerede finnes et forsøks-prosjekt som beskrevet i forslaget, og mener det ikke er hensiktsmessig å opprette et forsøksprosjekt til.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Rødt deler forslagsstillernes syn om at det er behov for bedre samhandling og samarbeid mellom de kommunale tjenestene og spesialisthelsetjenesten, og mener det bør iverksettes tiltak for pasienter i hele landet for å få det til, ikke kun som en forsøksordning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt merker seg at statsråden i sin uttalelse til helse- og omsorgskomiteen viser til Prosjekt X. Av de prosjektene som i dag ligger til Prosjekt X, er det så vidt disse medlemmer kan se, kun ett som handler eksplisitt om psykisk helsevern, prosjektet Vestfold: Én vei inn. Dette er noe som med fordel kan breddes ut. ACT, FACT og FACT ung er også eksempler på tjenestemodeller som går på tvers av dagens organisasjonsnivåer. Dette viser at å få flere og bredere forsøksprosjekter med mer sammenhengende behandlingskjede er fullt mulig. Det vil dessuten være et nødvendig svar på noen av de utordringene fagfolk og brukere ser i feltet.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme tiltak som sikrer samhandling og samarbeid fra kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten til pasienter med behov for psykisk helsehjelp.»
Forslag 4: Handlingsplan om psykisk uhelse og sosial og økonomisk ulikhet
Komiteen viser til forslaget om å legge fram en handlingsplan som tar utgangspunkt i sammenhengen mellom psykisk uhelse og sosial og økonomisk ulikhet. Komiteen merker seg at statsråden mener at denne sammenhengen allerede følges opp gjennom flere strategier, meldinger og tiltak på tvers av sektorer, herunder arbeid knyttet til levekår, forebygging, arbeid og inkludering.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, understreker at psykisk helse og sosial ulikhet henger nøye sammen. Dette er svært grundig dokumentert, det samme er de raskt økende sosiale og økonomiske forskjellene i Norge. Det er helt avgjørende for å lykkes med et løft for befolkningens psykiske helse å få ned de sosiale og økonomiske forskjellene, men dette er også noe som vil ta tid og kreve mer enn helsepolitiske virkemidler. Å ta tak i den manglende samordningen mellom sosiale tjenester og helsetjenester, for eksempel ved å øke tilgangen på sosialfaglig kompetanse i helsetjenesten, er et viktig steg på veien.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at opptrappingsplan for psykisk helse legger stor vekt på sammenhengen mellom psykisk uhelse og sosial og økonomisk ulikhet, og styrker samordningen mellom sosialfaglige tjenester og psykisk helsehjelp, og informere Stortinget på egnet vis.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at det er godt dokumentert at utrygg økonomi øker risikoen for psykiske helseproblemer, og mener det var en svakhet ved opptrappingsplanen at den ikke inneholdt tilstrekkelige tiltak som møter sammenhengen mellom økonomisk usikkerhet, uhåndterlig gjeld og mental helse. Disse medlemmer legger til grunn at støtte til dette forslaget også skal resultere i konkrete tiltak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet Sosialistisk Venstreparti og Rødt understreker at å øke tilgangen på sosialfaglig kompetanse i helsetjenesten er særlig viktig nå fordi man ser en betydelig vekst i det private markedet for helsetjenester og helseforsikringer, noe som forsterker effekten av sosial ulikhet. Det er ikke vanskelig å få behandling om en har penger og enkle utfordringer, mens de med de mest komplekse og omfattende vanskene og dårligst råd, blir stående i lange køer og svekket tilbud. Mange som virkelig trenger hjelp, som sliter med en blanding av psykisk uhelse og økonomiske utfordringer, er henvist til et offentlig tilbud som enten ikke har tid til dem, eller på grunn av manglende samordning ikke kan tilby den hjelpen de trenger mest.
Disse medlemmer viser til at gitt mangelen på helsepersonell er veksten i private tilbud også svært bekymringsverdig fordi sårt tiltrengt kompetanse som psykologer og psykiatere kan søke seg til det private, til en arbeidshverdag med mindre tunge pasientforløp og lavere arbeidspress.
Disse medlemmer mener at bedre arbeidsvilkår i det offentlige og større satsning på psykisk helse kan bidra til å beholde kompetansen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til statsrådens svarbrev, der det redegjøres for en rekke allerede iverksatte tiltak på tvers av sektorer for å forsterke innsatsen mot sosiale forskjeller, herunder sammenhengen mellom psykisk helse og sosial og økonomisk ulikhet. Disse medlemmer viser blant annet til at det er igangsatt et arbeid på tvers av flere departementer som skal se på sammenhengen mellom gjeld, psykiske helseplager og økt selvmordsrisiko. I tillegg er det besluttet at det skal utarbeides en ny og spisset handlingsplan for forebygging av selvmord, der tiltak for å adressere sammenhengen mellom økonomiske problemer/gjeld og selvmord samt kjønns- og mangfoldperspektivet skal inngå.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslag 4 i representantforslaget. Disse medlemmer deler bekymringen for økende forskjeller, men mener at nye planer og utredninger ikke vil bidra til at pasienter får raskere eller bedre hjelp.
Spiseforstyrrelser
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre et styrket og helhetlig tilbud til pasienter med spiseforstyrrelser, som inkluderer både poliklinikk og døgntilbud, og et kompetanseløft for hele behandlingskjeden, med særlig vekt på kompetansebygging i kommunene.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti, mener det er viktig å styrke behandlingstilbudet for personer med spiseforstyrrelser. Samarbeidet mellom aktørene må styrkes, det trengs kompetanseheving i hele behandlingskjeden og kapasiteten må økes.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti, mener det er viktig å sikre et helhetlig og styrket tilbud til pasienter med spiseforstyrrelser. Dette flertallet mener det er nødvendig med et løft av hele behandlingskjeden. Dette flertallet forutsetter at dette løftet skjer innenfor rammen av Opptrappingsplanen for psykisk helse (2023–2033).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti peker på at pasienter med alvorlig anoreksi ofte har behov for tett og spesialisert støtte gjennom hvert måltid. Når døgnkapasiteten er for lav og pasienter skrives ut før de er stabile, skyves et svært krevende ansvar over på pårørende. Dette er oppgaver de ikke har forutsetninger eller kompetanse til å håndtere, og understreker hvor kritisk mangel på døgnplasser er for denne gruppen.
Disse medlemmer mener derfor at regjeringen må sikre flere døgnplasser for pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser, styrke familiebasert behandling og sørge for bedre overgang mellom døgnbehandling og polikliniske tjenester. Disse medlemmer understreker at planlagte kutt i fagmiljøer med høy spesialisert kompetanse, for eksempel innen spiseforstyrrelser, ikke må gjennomføres dersom de svekker tilbudet til denne sårbare pasientgruppen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er et stort og reelt behov for å styrke behandlingstilbudet for personer med alvorlige spiseforstyrrelser, men etter disse medlemmers syn må innsatsen først og fremst rettes mot å styrke den faktiske kapasiteten, ikke å lage nye planverk.
