Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Farahnaz Bahrami, Ragnhild Bergheim, Mona Nilsen, Truls Vasvik og Kai Steffen Østensen, fra Fremskrittspartiet, Stig Atle Abrahamsen, Alf Erik Andersen, Kristian August Eilertsen og Anne Grethe Hauan, fra Høyre, Nina Dons-Hansen og Margret Hagerup, fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, fra Senterpartiet, lederen Kjersti Toppe, fra Rødt, Seher Aydar, fra Miljøpartiet De Grønne, Marius Langballe Dalin, og fra Kristelig Folkeparti, Ida Lindtveit Røse, viser til representantforslaget om desentralisering av sykehustilbud og sikring av lokalsykehus med breddekompetanse i hele landet. Komiteen har gjennomført skriftlig høring, og har mottatt to innspill fra Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Arbeidsgiverforeningen Spekter.
Oppgavefordeling mellom sykehus
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener det er bred enighet om målet om gode, tilgjengelige og trygge helsetjenester i hele landet. Lokalsykehus og desentraliserte tilbud er av stor betydning for befolkningen, og er viktige i samspillet mellom de større sykehusene og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I en fremtid med flere eldre, færre i arbeidsfør alder, en utfordrende sikkerhetspolitisk situasjon samt villere klima, er lokalsykehusenes rolle viktige. Samtidig er det avgjørende å se vår offentlige helsetjeneste under ett, og planlegge utfra en helhet – ikke stykkevis og delt.
Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Nasjonal helse- og samhandlingsplan, hvor det er pekt retning for hvordan sykehusene våre skal utvikle seg de nærmeste årene. Samtidig har regjeringen nedsatt Helsereformutvalget, som har som oppgave å komme med innspill til hvordan vår felles helse- og omsorgstjeneste, på alle nivåer, kan settes i stand til å møte fremtidens utfordringer. Samtidig er det varslet en stortingsmelding om behov, og tiltak, for å sikre nok helsepersonell i tiden fram mot 2040. Dette er også forespurt fra partene i arbeidslivet, og vil være et viktig verktøy i tiden fremover.
Disse medlemmer viser til høringssvaret fra LO, hvor de viser til Helsereformutvalget og skriver:
«LO mener det er viktig at Stortinget avventer konkrete vedtak til dette arbeidet foreligger. En helsereform må vurderes samlet, på tvers av nivåer og med hensyn til kvalitet, beredskap, arbeidsvilkår og ressursbruk i tjenestene. Det bør ikke fattes vedtak nå som risikerer å foregripe nødvendige helhetlige vurderinger».
Disse medlemmer er enige i høringssvaret, og vil påpeke viktigheten av å tenke helhetlig rundt våre helse- og omsorgstjenester.
Disse medlemmer vil påpeke at det å se ting i helhet, ikke er det samme som å nedgradere viktigheten av lokalsykehus og desentraliserte helsetjenester – snarere tvert imot.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne mener at dersom man skal sikre befolkningen et godt og likeverdig tilbud i hele landet, er lokalsykehusenes rolle avgjørende. Det er likevel nødvendig å se ting sammen, samtidig som det må anerkjennes at løsningene ikke vil være like over hele landet. Således er det avgjørende å gjøre gode vurderinger på hvordan mindre lokalsykehus, kommunale helse- og omsorgstjenester, prehospitale tjenester og de større sykehusene skal virke sammen i fremtiden.
Disse medlemmer mener at arbeidet med en helsereform bør brukes til å tydeliggjøre hvilken rolle og hvilke funksjoner mindre sykehus skal ha i fremtidens helse- og omsorgstjeneste. Dette gjelder både oppgavefordeling mellom ulike sykehus, samspillet med kommunale helse- og omsorgstjenester og prehospitale tjenester, og hvordan ressursfordelingen kan understøtte trygghet, beredskap og tilgjengelige tjenester i hele landet. Disse medlemmer mener det er viktig at mindre sykehus og ambulansetjenesten har ressurser til å løse oppgavene sine, og at dette også bør inngå i vurderingene av hvordan ressursene fordeles mellom helseforetakene.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med helsereform tydeliggjøre hvilken rolle og hvilke funksjoner mindre sykehus skal ha i fremtiden, herunder om det er behov for endringer i fordelingsnøkkelen for helseforetakene som sikrer at de mindre sykehusene og ambulansetjenesten har ressurser til å løse oppgavene sine.»
Medlemene i komiteen frå Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Raudt meiner det skapar utryggheit når ein ikkje held fast på kva eit lokalsjukehus som hovudregel skal ha av både akutte og elektive tenester og at ein no mange stader opplever ein bit-for bit–nedlegging av desentraliserte sjukehustenester. Desse medlemene er bekymra over alle sentraliseringsforslaga som helseføretaka no planlegg eller gjennomfører medan regjeringa varslar ein ny helsereform, og utan at regjeringa grip inn og styrer politisk for å sikre fortsett lokalsjukehus med breiddekompetanse og desentraliserte tenester.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne mener at det bør vurderes om dagens kategorier og modeller for sykehus gir tilstrekkelig rom for gode lokale løsninger. Flere steder kan det være aktuelt med modeller som ligger mellom dagens lokalsykehus og rene kommunale tilbud, med begrenset akuttberedskap, tett samhandling med kommunehelsetjenesten, indremedisinsk kompetanse og et bredt poliklinisk tilbud. En slik utredning bør også vurdere hvilke kompenserende tiltak som bør være tilgjengelige der det ikke er full kirurgisk beredskap, for eksempel økt tilgjengelighet på blodprodukter.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med helsereform utrede om det kan være aktuelt å opprette en ny kategori sykehus, der man har begrenset akuttberedskap, for eksempel i samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og indremedisinere, og med velutviklet poliklinisk tilbud innen mange spesialiteter, for eksempel der det i dag er kommunalt akutt døgntilbud, sykestue eller små sykehus. Det skal også utredes hvilke kompenserende tiltak som bør være tilgjengelige der man ikke har full kirurgisk beredskap, for eksempel økt tilgjengelighet på blodprodukter.»
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet merkar seg at Arbeidarpartiet og Miljøpartiet Dei Grøne opnar opp for å innføre ein ny kategori sjukehus utan akuttkirurgisk beredskap. Senterpartiet fryktar at dette vil bety at fleire av dagens lokalsjukehus vil kunne bli gjort om til distriktsmedisinske sentra. Denne medlemen viser til at regjeringa Solberg i Meld. St. 11 (2015–2016), Nasjonale helse- og sykehusplan (2016–2019) også opna opp for dette ved å ville innføre ei befolkningsgrense på 60–80 000 for å kunne ha kirurgisk akuttfunksjon på lokalsjukehus. Det ville ha betydd at halvparten av norske sjukehus ville miste akuttkirurgisk beredskap, og sjukehus som Kirkenes, Notodden, Stord og Volda ville ikkje hatt kirurgar i vakt i dag. Sentraliseringsforslaget blei ikkje vedtatt. Senterpartiet meiner at breiddekompetanse på lokalsjukehus framleis må vere hovudregelen for å sikre fagmiljø som rekrutterer, god pasientbehandling og ivaretaking av helseberedskapen i heile landet i ei usikker tid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets merknader i forbindelse med komiteens behandling av Dokument 8:133 S (2025–2026), der det understrekes at det er viktig å sikre tilbudet i alle landets sykehus gjennom en god og tydelig nasjonal sykehusplan behandlet av Stortinget, og ønsker ut over dette ingen videre utredninger. Det vises i merknadene også til at det er viktig å sikre tilstrekkelig finansiering for å opprettholde sykehustilbud.
Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at målet for vår helsepolitikk er å skape pasientens helsetjeneste der pasientens behov for trygg behandling alltid veier tyngst, og der vi sikrer en bærekraftig helsetjeneste for fremtiden gjennom forutsigbare rammevilkår fremfor politisk detaljstyring. Det betyr at tjenestene skal være trygge, ha høy kvalitet og være tilgjengelige når pasienten trenger dem. Disse medlemmer mener at lokalsykehusene spiller en avgjørende rolle i det norske helsevesenet, både for den daglige beredskapen, for nærhet til spesialisttjenester og som viktige kompetansearbeidsplasser i hele landet.
Disse medlemmer vil imidlertid advare mot en politikk der Stortinget detaljstyrer den faglige sammensetningen og oppgavefordelingen ved hvert enkelt sykehus. For Høyre er det avgjørende at sykehusstrukturen og det faglige innholdet styres av hensynet til pasientsikkerhet og medisinske resultater.
Disse medlemmer merker seg forslaget om en egen lokalsykehusplan og faste minstekrav til breddekompetanse, men mener at en rigid nasjonal standard for alle lokalsykehus kan virke mot sin hensikt. Sykehusene må ha fleksibilitet til å tilpasse seg lokale behov og tilgjengelig personell. Disse medlemmer mener at å vedta detaljerte krav til fagmiljøer uten å se dette i sammenheng med rekrutteringsutfordringer og behovet for robuste fagmiljøer, vil kunne svekke kvaliteten på behandlingstilbudet.
Disse medlemmer viser til at mange av problemstillingene som tas opp i representantforslaget omfatter blant annet oppgavedeling, samhandling, organisering og finansiering. Dette er sentrale tema i arbeidet til Helsereformutvalget. Disse medlemmer merker seg høringsinnspillene fra LO og Spekter som viser til at en ikke bør foregripe dette arbeidet, som er bredt forankret.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti deler forslagsstillers bekymring for konsekvensene av uheldig sentralisering i spesialisthelsetjenesten, og ser betydningen av sterke lokalsykehus og et desentralisert psykisk helsetilbud, men mener i denne saken at det mest hensiktsmessige er å avvente helsereformutvalgets rapport senere i år.
Lokalsykehusenes oppgaver og funksjon
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til statsrådens svarbrev, hvor det framgår at Vestre Viken HF over flere år har hatt utfordringer med rekruttering og kontinuitet innen urologi ved Ringerike sykehus, og at helseforetaket har besluttet en ny organisasjonsmodell for urologi. Disse medlemmer merker seg samtidig at Vestre Viken HF ifølge statsråden ønsker å styrke både Ringerike sykehus og Kongsberg sykehus, og vil se på annen aktuell aktivitet som kan etableres dersom urologisk aktivitet flyttes. Ringerike sykehus er et viktig lokalsykehus for et stort omland, og disse medlemmer mener det er viktig at endringer i funksjonsfordeling ikke samlet sett svekker tilbudet til befolkningen. Disse medlemmer mener derfor at det bør vurderes om deler av urologitilbudet kan opprettholdes ved Ringerike sykehus, og om flere planlagte pasienttilbud kan desentraliseres til lokalsykehuset.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om at det vurderes å opprettholde deler av urologitilbudet ved Ringerike sykehus, og at det vurderes å desentralisere flere pasienttilbud til lokalsykehuset.»
Disse medlemmer mener at prosesser om fag- og funksjonsfordeling må bidra til gode og bærekraftige fagmiljøer, men at slike prosesser også må vurdere nærhet til tjenestene, pasientenes reisevei, lokalsykehusenes rolle og behovet for å redusere ventetider. Disse medlemmer legger til grunn at dette også må være sentrale hensyn i det videre arbeidet med fag- og funksjonsfordeling i Vestre Viken HF.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om at det i prosessen med fag- og funksjonsfordeling i Vestre Viken HF gjøres vurderinger av hva som sikrer nærhet til tjenesten, i tillegg til gode fagmiljøer og behovet for å redusere ventetider.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at det arbeides med en løsning for døgnkapasitet innen psykisk helse på Tynset i samarbeid mellom Sykehuset Innlandet HF og Tynset kommune. Disse medlemmer merker seg at både sykehuset og kommunen er enige om behovet for å finne en løsning som sikrer en viss døgnkapasitet innen psykisk helse på Tynset. Disse medlemmer mener dette er et eksempel på den typen samhandlingsløsninger mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene som bør utvikles videre, og legger til grunn at det fortsatt skal være en viss døgnkapasitet innen psykisk helse på Tynset.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen påse at det opprettholdes en viss døgnkapasitet innen psykisk helse på Tynset, i samarbeid med Tynset kommune.»
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil understreke at det som har skjedd med DPS- tilbodet på Tynset, ikkje er eit døme på ei positiv samhandlingsløysing mellom spesialisthelsetenesta og kommunen, men eit døme på at helseføretaket kuttar og vil avvikle tilbodet, og kommunen ser seg nøydd til finne ein minimumsløysing for sine innbyggjarar. Denne medlemen meiner at ordlyden «ein viss døgnkapasitet» er svært vagt og ikkje tilstrekkeleg for å sikre eit godt fagmiljø og desentralisert psykisk helsevern på Tynset.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne viser til at lokalsjukehusa er det næraste sjukehustilbodet for befolkninga og utgjer grunnmuren i helsetenesta. Dei står for beredskap og behandling av dei vanlegaste sjukdomane, og om lag 70 pst. av alle pasientar i norske sjukehus kan behandlast på lokalsjukehusnivå. Mellom 50 og 70 pst. av dei som blir lagde inn som omgåande hjelp-pasientar, kan ferdigbehandlast utan høgspesialisert tilbod. Dette inneber fagleg trygge tenester med lågare kostnader, kortare reiseavstand og betre pasientoppleving.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt meiner nærleiken til fastlegar og kommunehelsetenesta gjer lokalsjukehusa særleg viktige for god samhandling. Om spesialisthelsetenester blir sentraliserte, risikerer ein at kommunane må byggje opp nye og kostbare tilbod. Lokalsjukehusa har òg ein avgjerande funksjon i nasjonal helseberedskap, særleg i ei tid prega av fokus på krise- og krigsberedskap. Difor meiner desse medlemene at det er behov for fleire, ikkje færre, fullverdige lokalsjukehus.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet peiker på at ei framtidsretta spesialisthelseteneste føreset tydeleg arbeidsdeling: større sjukehus må sikrast spisskompetanse, medan lokalsjukehusa må ha breiddekompetanse. Som eit minimum bør lokalsjukehus ha døgnberedskap innan indremedisin, kirurgi, anestesi, røntgen og laboratorietenester, i tillegg til fødeavdeling. Vidare bør dei tilby eit breitt spekter av planlagde dagtenester, til dømes innan dagkirurgi, nevrologi, kreft, nyre/urologi, gynekologi og barnesjukdomar. Denne medlemen meiner at fleirtalet av innlagde pasientar slik kan få god og heilskapleg behandling lokalt, og alvorlege tilstandar kan stabiliserast før eventuell vidare transport. Denne medlemen viser til fleire pågåande sentraliseringsprosessar som svekkjer lokalsjukehusa og lokalsjukehusfunksjonar. Det trengs ein overordna plan for å sikre utvikling av lokalsjukehusa i heile landet, og ikkje ei bit-for-bit-nedlegging av lokalsjukehus. Denne medlemen meiner at lokalsjukehus må ha breiddekompetanse for å sikre robuste fagmiljø og sikre kvalitet i pasientbehandlinga. Då må lokalsjukehus som hovudregel ha breiddekompetanse og akuttberedskap innan indremedisin, kirurgi, anestesi, røntgen og laboratorietenester, samt fødeavdeling der det er slikt tilbod i dag. Denne medlemen viser til svaret frå statsråden, som i realiteten er ei fullmakt til helseføretaka om å kunne legge ned akuttkirurgiske funksjonar og andre akuttfunksjonar ved lokalsjukehus. Det er nettopp denne utviklinga denne medlemen vil ha stoppa, sidan det vil bety ei sterk svekking av lokalsjukehus i landet. Denne medlemen meiner at pågåande og planlagde sentraliseringsprosessar som svekkjer lokalsjukehus må stansast, og at regjeringa må gi tydelege føringar for å utvikle desentraliserte, robuste og likeverdige spesialisthelsetenester i heile landet.
På denne bakgrunnen vert det fremja følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa utarbeide ein lokalsjukehusplan som sikrar ei utvikling av lokalsjukehusa med breiddekompetanse, beredskapsansvar og eit breitt tilbod av planlagde dagtenester, og legge planen fram for Stortinget innan utgangen av 2026.»
«Stortinget ber regjeringa gi styringssignal til helseføretaka om at lokalsjukehus som eit minimum skal ha breiddekompetanse innan både indremedisin, kirurgi, anestesi, røntgen og laboratorietenester, i tillegg til fødeavdeling der dette er etablert.»
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Senterpartiet og Raudt viser til at Ringerike sjukehus er i dag eit fullverdig lokalsjukehus med breiddekompetanse, akuttfunksjonar, fødetilbod og dialyse, og dekker eit stort geografisk område. Desse medlemene viser til at den føreslegne flyttinga av all urologisk verksemd til Bærum sjukehus vil redusere den kirurgiske aktiviteten ved Ringerike med rundt 40 pst. og svekke heile sjukehuset. Dette vil innebere lengre reiseveg for pasientar og auka kostnader for helseføretaket, noko desse medlemene meiner er ei svekking av tilbodet til pasientane.
På denne bakgrunnen vert det fremja følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa sikre at Ringerike sjukehus får oppretthalde urologitilbodet, og at det i tillegg blir vurdert å desentralisere fleire pasienttilbod til lokalsjukehuset.»
Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Raudt fremjar følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa stoppe prosessen med fag-og funksjonsfordeling i Vestre Viken HF og sørge for at ein eventuell ny prosess ikkje kan føre til ei sentralisering av akutt- og fødetilbodet i helseføretaket eller ei svekking av lokalsjukehusa sin breiddekompetanse.»
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt viser til at dei meiner det mange stader i landet skjer ei nedbygging av distriktspsykiatriske senter (DPS) der særleg døgnfunksjonar bli sentraliserte. Desse medlemene viser at Tynset DPS, etablert som del av opptrappingsplanen for psykisk helse, har over tid fått døgntilbodet sterkt redusert og står no overfor nedlegging. Desse medlemene meiner dette strir mot både Riksrevisjonen sine tilrådingar og Stortinget sitt vedtak om å stanse nedbygging og utvikle DPS-tilbodet vidare.
På denne bakgrunnen vert det fremja følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa sørge for at Sjukehuset Innlandet HF opprettheld og styrker distriktspsykiatrisk senter (DPS) på Tynset med døgnplassar, jf. Stortingets vedtak nr. 414 (2025–2026), om at regjeringa skal legge fram ein plan for utvikling av distriktspsykiatriske senter i heile Noreg og hindre nedbygging av slike tilbod.»
Desse medlemene vil peike på at den same utviklinga også gjeld i Troms, der Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har vedteke å avvikle døgntilbodet ved dei distriktspsykiatriske sentra på Storsteinnes i Balsfjord kommune og på Storslett i Nordreisa kommune.
På denne bakgrunnen fremjar desse medlemene følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa sørge for at Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) opprettheld og styrker distriktspsykiatrisk senter (DPS) på Storslett og Storsteinnes med døgnplassar, jf. Stortingets vedtak nr. 414 (2025–2026) om at regjeringa skal legge fram ein plan for utvikling av distriktspsykiatriske senter i heile Noreg og hindre nedbygging av slike tilbod.»
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt viser til at det allereie i denne stortingsperioden har skjedd uheldige sentraliseringar av sjukehustilbod. Til dømes er ortopedien i Lærdal lagt ned, DPS i Seljord er avvikla og stortingsfleirtalet avgjorde nyleg at helseføretakets planar om å legge ned sjukehustilbodet i Egersund blei stoppa. På grunn av at fleire helseføretak no står i stor gjeld på grunn av investeringar som må betalast over drifta, kan sjukehusstruktur og lokalsjukehus stå i fare for kutt og sentralisering av tilbod. Difor er det viktig å slå fast at lokalsjukehusstruktur er eit politisk ansvar og å hindre ei bit-for-bit-nedlegging av desentraliserte lokalsjukehusfunksjonar utanfor politisk kontroll.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt viser til at det no er stor uro kring lokalsjukehustilbodet på Stord i og med at helseføretaksleiinga har bestemt at det ikkje lenger skal vere radiologar i døgnvakt på Stord sjukehus, etter at dei ikkje kom til einigheit rundt avtalane med radiologane som i mange år har vore faste vikarar på Stord sjukehus. Avgjerda vart tatt utan styrebehandling og utan medverknad frå tilsette, og utan at det har vore gjort ein risikoanalyse av kva dette betyr for pasienthandtering og prosedyrar, og utan at det på førehand blei gjort grep for at til dømes akutt ultralyd kunne bli i varetatt som eit tilbod til pasientar som treng det for akutt avklaring. I dag skal det vere radiolog frå Haugesund som kjem til Stord to dagar i veka på dagtid, og dette tilbodet skal eventuelt utvidast til fem dagar. Men det er uvisst når eller om det skjer, og det er uvisst når ein i heile tatt har radiolog til stades på Stord sjukehus. Situasjonen blir opplevd som ei plutseleg svekking av fagmiljøet og breiddekompetansen på Stord sjukehus, og ei svekking som kan gå ut over lokalsjukehuset si evne til å rekruttere og behalde fagfolk.
På denne bakgrunnen vert det fremja følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa sikre at Stord sjukehus får radiolog til stades på døgnbasis for å ikkje svekke fagmiljøet, beredskapen og pasientbehandlinga, og at eventuelle endringar i dette tilbodet blir planlagt i samarbeid og med medverknad frå dei tilsette og etter at det har vore gjennomført risikoanalysar.»
Desse medlemene viser til at lokalsjukehus er viktige utdanningsinstitusjonar for ei rekke gruppe helsepersonell, og har praksisplassar som er viktige for framtidig rekruttering. Desse medlemene vil understreke at sentralisering av lokalsjukehusa sine akuttfunksjonar bit for bit, vil på sikt svekke sjukehusa som utdanningsarena. Desse medlemene meiner at legar med breiddekompetanse er avgjerande for å sikre god pasientbehandling ved lokalsjukehus.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiets representantforslag, Dokument 8:207 S (2025–2026), om å utdanne og rekruttere legar til den offentlege helsetenesta i heile landet.
