Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Konstanse Marie Alvær, Isak Veierud Busch, Lavrans Lyngstad og Solveig Vestenfor, fra Fremskrittspartiet, Bjørn Larsen, Rune Midtun, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Høyre, Tage Pettersen og Ola Svenneby, fra Sosialistisk Venstreparti, Anne Lise Gjerstad Fredlund, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune, fra Rødt, lederen Hanne Beate Stenvaag og fra Miljøpartiet De Grønne, Marius Langballe Dalin, viser til Dokument 8:76 S (2025–2026) om å sikre Norge mot forstyrrelser av satellittnavigasjon.
Komiteen viser til at representantforslaget omhandler samfunnets avhengighet av satellittbaserte systemer for posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse (PNT) og hvilke konsekvenser bortfall eller forstyrrelser i slike systemer kan få for samfunnssikkerhet, beredskap og sentrale samfunnsfunksjoner.
Komiteen viser til at satellittbaserte PNT-tjenester i dag benyttes på en lang rekke samfunnsområder, og at økt digitalisering og automatisering har forsterket samfunnets avhengighet av presis og tilgjengelig tids- og posisjonsinformasjon. Samtidig innebærer denne avhengigheten en sårbarhet, særlig i lys av et endret sikkerhets- og trusselbilde.
Komiteen merker seg statsrådens redegjørelse for at regjeringen allerede har igangsatt flere utredninger som belyser både de samfunnsøkonomiske konsekvensene av bortfall av globale satellittnavigasjonssystemer og samfunnets samlede sårbarhet knyttet til satellittbaserte PNT-tjenester. Komiteen viser videre til at PNT er identifisert som en grunnleggende nasjonal funksjon, og at det pågår arbeid innenfor gjeldende sektoransvarsprinsipp for å styrke robusthet, beredskap og sårbarhetsreduserende tiltak.
Komiteen understreker betydningen av at kunnskap om avhengigheter, risiko og mulige risikoreduserende tiltak videreutvikles og ses i sammenheng på tvers av sektorer, og legger til grunn at pågående og planlagte utredninger vil gi et relevant og oppdatert grunnlag for videre oppfølging.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, er enige med forslagstillerne i at trygg tilgang til satellittbaserte systemer for PNT er avgjørende, ikke bare for nasjonal sikkerhet, men for praktisk talt samtlige samfunnsområder.
Flertallet mener derimot ikke at anerkjennelsen av hvor viktig det er med trygg infrastruktur, tilsier at man bør vedta forslagene. I fiskeri- og havministerens brev med vurdering av forslagene kommer det tydelig frem at regjeringen allerede gjennomfører flere av tiltakene som foreslås i dette representantforslaget. Det er allerede igangsatt en utredning av økonomiske konsekvenser ved mulig bortfall av GNSS samt en utredning av samfunnets avhengighet av satelittbasert PNT. Dette tilsier at det lov- og regelverk og de budsjettrammer som Stortinget allerede har lagt, ivaretar de hensynene som forslagstillerne løfter i dette forslaget. Flertallet mener derfor det ikke er behov for disse anmodningsvedtakene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at samfunnets avhengighet av satellittbaserte systemer for posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse (PNT) har økt betydelig de senere årene. Disse medlemmer understreker at slik infrastruktur i dag er avgjørende for en rekke samfunnskritiske funksjoner, herunder transport, elektronisk kommunikasjon, finansielle tjenester, energiforsyning, helse- og beredskapstjenester samt forsvar.
Disse medlemmer viser til at det over tid er dokumentert forstyrrelser og jamming av satellittsignaler i Norges nærområder. Dette tydeliggjør sårbarheten i systemer som i stor grad er basert på satellittsignaler som kan forstyrres eller manipuleres. I en sikkerhetspolitisk situasjon preget av økt geopolitisk spenning og bruk av hybride virkemidler mener disse medlemmer at robusthet og redundans i grunnleggende nasjonale funksjoner må prioriteres.
Når det gjelder forslag nr. 2, merker disse medlemmer seg statsrådens redegjørelse om at flere utredninger allerede er igangsatt. Samtidig viser svaret til en sektorvis tilnærming, hvor ansvar og oppfølging i stor grad er lagt til de enkelte sektormyndigheter. Etter disse medlemmers syn kan det fremstå som om det er behov for sterkere samordning og kommunikasjon på tvers av sektorer, særlig når det gjelder en funksjon som er definert som grunnleggende nasjonal. Disse medlemmer mener at sårbarhet knyttet til PNT ikke kan håndteres utelukkende sektorvis, men krever en helhetlig og koordinert nasjonal tilnærming. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at det er behov for at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en tydeligere samlet planlegging og oppfølging for hvordan man kan redusere risiko og sårbarhet i samfunnet.
Når det gjelder forslag nr. 3, viser disse medlemmer til Fremskrittspartiets merknader i Innst. 106 S (2025–2026), hvor Fremskrittspartiet understreket betydningen av å redusere sårbarhet i navigasjons- og transportsystemer gjennom redundans og bevaring av alternative løsninger. Disse medlemmer mener det er avgjørende at Norge ikke gjør seg ensidig avhengig av satellittbaserte systemer som kan jammes.
Samtidig mener disse medlemmer at valg av konkrete teknologiske løsninger, herunder eLoran, må vurderes grundig opp mot kostnad, effekt og teknologisk utvikling. Disse medlemmer viser til at det allerede pågår utredninger av alternative løsninger og av nasjonal infrastruktur for distribusjon av nøyaktig tid. Etter disse medlemmers syn bør man avvente resultatene av disse utredningene før det tas stilling til installasjon av spesifikke systemer. Disse medlemmer er opptatt av teknologinøytralitet og kostnadseffektiv beredskap og mener at beslutninger om eventuell etablering av ny infrastruktur må bygge på helhetlige vurderinger.
Disse medlemmer understreker at målet må være å sikre reell robusthet og redundans i kritisk infrastruktur, men at dette ikke nødvendigvis forutsetter forhåndsvalg av én bestemt teknologisk løsning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet viser til at Norge er helt avhengig av eksakt tid. Global Navigation Satellite System (GNSS) er den viktigste kilden til posisjonering, navigasjon og tid (PNT). Dette blir brukt til å synkronisere tiden til nær sagt all teknologi. Infrastruktur, navigasjon, nødkommunikasjon og vesentlige deler av forsvaret av landet kan kollapse dersom man mister tilgang til tid. Telenettet er helt avhengig av presis tid for å fungere. I en krise eller krig kan ikke regjeringen informere befolkningen over DAB-nettet dersom presis tid blir borte. Strømnettet, pumper som styrer vann og avløp, kartverket, bankenes betalingssystemer, Justervesenet og veldig mye mer er avhengig av tilgang til riktig tid. Samfunnskritiske systemer er avhengige av tidssynkronisering med presisjon ned til et mikrosekund. Bortfall av synkronisert tid vil kunne sette Norge i en krise med store praktiske og økonomiske konsekvenser.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Senterpartiet mener GNSS gjør hverdagen vår enklere, mer effektiv og sikrere – når det virker. Bortfall har store konsekvenser, ikke minst med tanke på landets beredskap. En utredning vil gi kunnskap om mulige konsekvenser ved bortfall og grunnlag for å styrke beredskapen.
Disse medlemmer viser til at UiT Norges arktiske universitet i sitt høringsinnspill skriver at forslaget med all tydelighet viser satellitters rolle for Norges totale beredskap og situasjonsforståelse. I tillegg skriver de at representantforslaget løfter fram rollen som GNSS spiller for synkronisering av tid, og at korrekt koordinering av tid er helt vesentlig for en rekke funksjoner og infrastrukturer i samfunnet. Disse medlemmer merker seg at UiT mener at en risikovurdering og en plan for å redusere sårbarheten bør inkludere både bevisst manipulasjon og naturlige forstyrrelser av signaler.
Disse medlemmer merker seg rapporten «Kartlegging av behov og utredning av løsninger for etablering av en robust infrastruktur for distribusjon av presist og sporbart klokkesignal» fra Nkom og Justervesenet fra juni 2025, hvor det anbefales fysiske toveiskabler i fiberteknologi. Rapporten beskriver risikoen for bortfall ved brudd på kablene. Disse er ofte plassert på steder hvor det er enkelt å utføre sabotasje, eller hvor de kan bli ødelagt som følge av uhell. Det er en veldig begrenset del av landet som har utbygd toveis fiberkabler. Vår olje- og gassproduksjon og havgående flåte vil fortsette å være sårbare dersom fiberteknologi skal bli et alternativ til GNSS. Et bortfall av PNT for olje- og gassbransjen vil gi Norge store økonomiske tap.
Rapporten sier også:
«Basert på den geopolitiske situasjonen og på konkrete innspill til dette oppdraget, bør arbeidet med å opprette en nasjonal tidstjeneste settes i gang umiddelbart. Det er opptil ett års leveringstid på industrielle cesiumklokker. Bestillingen av disse bør derfor skje raskest mulig.»
Disse medlemmer viser til Teknologirådets rapport «Teknotrender for Stortinget 2026», hvor de skriver:
«Norge har i dag en romnæring i vekst, både teknologisk og kommersielt, med aktivitet både i bane og på bakken. Landets evne til å utvikle og drifte satellitter tilpasset arktiske forhold og havovervåkning har stor strategisk og sikkerhetsmessig betydning. Norge har imidlertid ingen reserveløsning for navigasjon, posisjonering eller presis tidsmåling dersom satellittsignaler skulle bli forstyrret eller blokkert. Det gjør det nødvendig å avklare hvilke romtjenester som bør være under norsk kontroll av hensyn til nasjonal sikkerhet og beredskap, og hvilke som kan leveres av utenlandske aktører.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til svarbrevet fra nærings- og fiskeriministeren hvor hun skriver at regjeringen nå igangsetter arbeidet med en ny stortingsmelding om romvirksomhet, som vil gi retning for norsk romvirksomhet i en endret geopolitisk situasjon, og at de tar sikte på å legge denne frem løpet av 2027.
Disse medlemmer merker seg også at regjeringen har igangsatt en utredning av hvilke økonomiske konsekvenser et bortfall av globale satellittnavigasjonssystemer (GNSS) vil kunne få for Norge, og at Menon Economics vil legge frem en utredning våren 2026. Med bakgrunn i dette fremmer disse medlemmer ikke representantforslagets nr. 1. De to andre forslagene svares ikke ut på tilsvarende måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en risikovurdering sammen med brukere av GNSS, og komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan man kan redusere risiko og sårbarhet i samfunnet.»
Komiteens medlemmer fra Høyre og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere om Norge bør installere alternative navigasjonssystemer som er vanskelige å jamme, eller som ikke lar seg jamme.»
