Representantforslag om terskelverdier for revisjon av stiftelser

Etter gjeldende rett har alle stiftelser revisjonsplikt uavhengig av størrelse. Dette følger av stiftelsesloven. I henhold til de fortolkninger og veiledninger som Lotteri- og stiftelsestilsynet legger til grunn, kan det ikke gis dispensasjon fra revisjonsplikten i noe tilfelle.

Revisjonsplikten for stiftelser er langt strengere enn for andre organisasjonsformer. For andre organisasjonsformer kan man typisk fravelge revisjon når man ligger under gitte terskelverdier. For eksempel er aksjeselskaper med under 7 mill. kroner i driftsinntekter, balansesum under 27 mill. kroner og under 10 årsverk ikke revisjonspliktige, mens frivillige organisasjoner først er revisjonspliktige når de har eiendeler for over 20 mill. kroner eller har mer enn 20 årsverk.

Gjennomgangen i forbindelse med NOU 2016:21 Stiftelsesloven – Forslag til ny stiftelseslov viste at om lag halvparten av de registrerte stiftelsene hadde en bokført egenkapital på under 1 mill. kroner, og at om lag 750 stiftelser hadde en bokført egenkapital på under 100 000 kroner.

Det kan være gode grunner til at revisjonsplikten for stiftelser er streng. Hvor en eksakt grense for revisjonsplikt for stiftelser skal trekkes, bør utredes nærmere. Derimot fremstår det i alle tilfeller som uhensiktsmessig at små stiftelser skal måtte bruke en så betydelig del av sine midler til revisjon at det går utover stiftelsenes mulighet til å dele ut midler til de formål de er etablert for å tjene. En absolutt revisjonsplikt, som man har i dag, er ikke formålstjenlig.

Terskelverdiene kan fastsettes enten i lov eller forskrift, men det må uansett vedtas en forskriftshjemmel i lov i det siste tilfellet.

Når regjeringen først skal gjøre dette arbeidet, kan det være hensiktsmessig at man samtidig utreder forenklinger og andre kostnadsreduserende tiltak for revisjon, eventuelt med særlig fokus på revisjon av stiftelser. For å unngå forsinkelse av fastsetting av terskelverdiene fremmes dette som et eget forslag.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen utrede terskelverdier for revisjon av stiftelser og komme tilbake til Stortinget med et lovforslag med konkrete terskelverdier i lov eller forskrift i løpet av 2026.

• Stortinget ber regjeringen utrede forenklinger eller andre kostnadsreduserende tiltak for revisjon, eventuelt med særlig fokus på revisjon av stiftelser.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Finansminister Jens Stoltenberg har uttalt seg om forslaget i brev 23. januar 2026. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Som ledd i komiteens behandling ble det åpnet for skriftlige innspill. Det ble ikke mottatt noen innspill.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Ruth Mariann Hop, Tobias Hangaard Linge, lederen Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Stig Even Lillestøl, Marius Arion Nilsen og Bengt Rune Strifeldt, fra Høyre, Mathias Willassen Hanssen og Bård Ludvig Thorheim, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Harry Valderhaug, viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Arild Gram og Geir Pollestad om terskelverdier for revisjon av stiftelser.

Komiteen viser til representantforslaget, hvor det fremkommer at etter gjeldende rett har alle stiftelser revisjonsplikt uavhengig av størrelse, og at dette følger av stiftelsesloven. I henhold til de fortolkninger og veiledninger som Lotteri- og stiftelsestilsynet legger til grunn, kan det ikke gis dispensasjon fra revisjonsplikten i noe tilfelle.

Revisjonsplikten for stiftelser er etter det komiteen kjenner til, langt strengere enn for andre organisasjonsformer. For andre organisasjonsformer kan man typisk fravelge revisjon når man ligger under gitte terskelverdier. For eksempel er aksjeselskaper med under 7 mill. kroner i driftsinntekter, balansesum under 27 mill. kroner og under 10 årsverk ikke revisjonspliktige, mens frivillige organisasjoner først er revisjonspliktige når de har eiendeler for over 20 mill. kroner eller har mer enn 20 årsverk.

Komiteen viser til gjennomgangen i forbindelse med NOU 2016: 21 Stiftelsesloven – Forslag til ny stiftelseslov, hvor det fremkommer at om lag halvparten av de registrerte stiftelsene hadde en bokført egenkapital på under 1 mill. kroner, og at om lag 750 stiftelser hadde en bokført egenkapital på under 100 000 kroner.

Komiteen viser til statsrådens svarbrev i sakens anledning, hvor det fremkommer at Stiftelseslovutvalget i NOU 2016: 21 vurderte at alle stiftelser bør være underlagt revisjon etter revisorloven. Statsrådens vurdering er at med hensyn til forenkling bør det vurderes om små stiftelser bør få unntak fra revisjonsplikt. I vurderingen vil det være naturlig å se hen til unntaket fra revisjonsplikt for små aksjeselskaper etter aksjeloven § 7-6.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre terskelverdier for revisjon av stiftelser, som i hovedsak samsvarer med fritakene som gjelder for små selskaper, med sikte på innføring i løpet av våren 2027.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere og foreslå forenklinger eller andre kostnadsreduserende tiltak for revisjon med særlig fokus på revisjon av stiftelser.»

Komiteen vil fremheve at foreninger, stiftelser, menigheter og andre trossamfunn er sentrale verdibaserte aktører i samfunnet og et viktig supplement til både offentlige og kommersielle virksomheter. Komiteen påpeker betydningen av å styrke ideell sektor og legge til rette for at stiftelser kan bruke mest mulig av sine midler til formålet de er opprettet for å ivareta.

Komiteen mener det er uheldig dersom små stiftelser med begrensede midler påføres administrative kostnader som står i et misforhold til virksomhetens omfang, og som reduserer muligheten deres til å dele ut midler i tråd med stiftelsens formål. Derfor mener komiteen at det er hensiktsmessig å gjennomgå regelverket med sikte på å vurdere terskelverdier for revisjonsplikt og mulige forenklinger.

Komiteen vil samtidig understreke at åpenhet, tillit og forsvarlig forvaltning er avgjørende for legitimiteten til stiftelser og ideelle aktører. Komiteen legger til grunn at eventuelle endringer i regelverket må sikre nødvendig kontroll og bidra til å forebygge misbruk.

Komiteen støtter på denne bakgrunn forslagene om å innføre terskelverdier med sikte på innføring i løpet av våren 2027, samt at regjeringen skal vurdere og foreslå forenklinger eller andre kostnadsreduserende tiltak med fokus på revisjon av stiftelser. Komiteen forutsetter at hensynet til åpenhet og forsvarlig kontroll ivaretas i det videre arbeidet.