Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Julia Eikeland, Vebjørn Gorseth og Sander Delp Horn, fra Fremskrittspartiet, Line Marlene Haugen, Lill Harriet Sandaune, Joakim Myklebost Tangen og Simen Velle, fra Høyre, Monica Molvær og lederen Mathilde Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Sunniva Holmås Eidsvoll, fra Senterpartiet, Erling Sande, fra Rødt, Hege Bae Nyholt, fra Kristelig Folkeparti, Joel Ystebø, og fra Venstre, Guri Melby, viser til representantforslaget.
Komiteen viser til at det har vært stor oppmerksomhet om trygghet på skolens digitale enheter, og at mange foreldre har vært opptatt av å bedre sikkerheten av hensyn til barna.
Komiteen viser videre til at skolenes tiltak for å ivareta elevenes digitale trygghet viser stor grad av variasjon, med utgangspunkt i at grunnskoleopplæringen er et kommunalt ansvar.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil understreke viktigheten av elevenes trygghet i skolen. Et oppdatert og effektivt regelverk er en viktig faktor i dette arbeidet, og flertallet støtter derfor forslag 1 i representantforslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet deler forslagsstillernes engasjement for en trygg digital skolehverdag for norske elever. Opplæringslova gir elever rett til et trygt og godt skolemiljø. Det gjelder også for den digitale delen av hverdagen. Derfor er disse medlemmer veldig fornøyde med at regjeringen allerede har tatt betydelige grep for å trygge norske elever.
Disse medlemmer viser til anbefalingene om mobilbruk i skolen, nasjonale anbefalinger for hvordan skoleeiere kan beskytte elever mot skadelig innhold på nett, og at det er sendt tydelig brev til alle kommuner og fylkeskommuner om at digitale enheter ikke skal sendes med hjem dersom skolen ikke kan sikre elevenes trygghet.
Disse medlemmer mener digital trygghet, personvern og beskyttelse mot kommersielt press skal være høyt prioritert, og støtter intensjonen i representantforslaget. Samtidig vil disse medlemmer understreke at det allerede er gjennomført betydelige og målrettede tiltak for å styrke elevenes digitale vern, og at det er viktig at disse tiltakene følges opp og forankres godt hos skoleeierne.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Venstre viser til at det er et betydelig antall lover og forskrifter som på ulikt vis regulerer skolens innhold og kommunenes ansvar. Disse medlemmer viser eksempelvis til at kommuner og fylkeskommuner har en plikt til å sikre elevene et trygt og godt skolemiljø digitalt og beskytte elever mot skadelig innhold. Utfordringen er at mange kommuner verken har kompetanse eller ressurser til å følge opp de eksisterende kravene og anbefalingene. Disse medlemmer mener at skolene og kommunene ikke skal eller kan være avhengige av en god IT-avdeling for å beskytte barn mot skadelig og uønsket innhold.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Venstre mener derfor at det er viktig å øke kompetanse hos lokale skolemyndigheter, ledere og lærere til å ivareta personvern og tilgangskontroll for elevene. Disse medlemmer mener at dagens veiledning fra Utdanningsdirektoratet er langt fra tilstrekkelig. Disse medlemmer mener Utdanningsdirektoratet må få i oppdrag å støtte kommunesektoren i arbeidet med å innføre innholdsfiltre og sikre reklamefrie og distraksjonsfrie digitale skoleenheter samt personvernvennlige nettlesere.
Komiteen mener det er uakseptabelt at elever har tilgang til skadelig innhold og utsettes for persontilpasset reklame på skolens nettbrett eller PC-er.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gi et oppdrag til Utdanningsdirektoratet om å støtte kommunesektoren i arbeidet med å etablere reklamefrie og distraksjonsfrie skoleenheter samt personvernvennlige nettlesere og søkemotorer, og blokkering av risikoinnhold og skadelige nettsider.»
«Stortinget ber regjeringen oppdatere Utdanningsdirektoratets retningslinjer med konkrete tiltak for å sikre reklamefrie og distraksjonsfrie skoleenheter samt personvernvennlige nettlesere og søkemotorer, og blokkere risikoinnhold samt sørge for at det ikke sendes skoleenheter hjem uten foreldrekontroll, og tydeliggjøre de juridiske forpliktelsene skolene har når det gjelder digitale verktøy og hvordan disse skal etterfølges.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til at mange skolebarn i dag har tilgang til en rekke nettsider med aldersbegrensning eller voksent innhold gjennom digitale verktøy fra skolen, og Kripos har bekreftet at det har foregått nettovergrep på skoleenheter. Disse medlemmer viser til at Climbr AS, i sitt skriftlige høringsinnspill til Meld. St. 32 (2024–2025) Trygg oppvekst i et digitalt samfunn, anslår at mellom 20 pst. og 25 pst. av nettrafikken på elevenes enheter er reklame og sporing. Dette bryter med opplæringslova § 27-1, som pålegger skoleeier å hindre at elever utsettes for reklame som skaper kommersielt press.
Disse medlemmer mener at historier fra foreldre over hele landet som avdekker åpne nettlesere, svake filtre, reklame, datalekkasjer og manglende sperrer, viser at tiltak som allerede er satt i gang, ikke er nok. Det er nødvendig at det tas sterkere grep for å sikre at alle skoleenheter blokkerer skadelig innhold, at all reklame fjernes, og at dersom digitale skoleenheter sendes med hjem, må foreldrene sikres myndighet over enhetene.
Disse medlemmer viser til at kommunene i dag har et rammeverk i form av Utdanningsdirektoratets retningslinjer for god digital praksis og skjermbruk i skolen. I oktober 2024 ble denne veilederen oppdatert, men disse medlemmer mener at den inneholder noen svakheter, og at den mangler faktiske og tydelige krav samt tiltak skolene kan gjøre. Disse medlemmer mener at mangelen på tydelige krav gjør at det noen steder i landet er innhold som ikke blokkeres på elevenes enheter, mens det blokkeres andre steder.
Disse medlemmer mener videre at det er mange juridiske forpliktelser kommunene må forholde seg til, men det finnes ikke en enkel oversikt og veileder for dette.
Disse medlemmer viser til at Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) skriver i sitt høringsinnspill at forslaget adresserer utfordringer som foreldre i hele landet har meldt til FUG over tid. FUG støtter representantforslaget og mener at klare, nasjonale og forpliktende krav er nødvendig.
Disse medlemmer viser til at Lektorlaget i sitt høringsinnspill skriver at de erfarer at lokale skolemyndigheter mange steder ikke foretar gode nok personvernvurderinger og ikke har gode nok prosesser for innkjøp. Lektorlaget mener at en bør diskutere om grunnleggende ressurser som digitale enheter og læremidler i skolen bør være et lokalt eller et nasjonalt ansvar, i tråd med ambisjoner om en likeverdig fellesskole. I påvente av avklaringer fra en slik diskusjon støtter Lektorlaget forslagene i representantforslaget.
Disse medlemmer viser til at også Skolelederforbundet støtter intensjonen i forslaget, og at Utdanningsdirektoratets retningslinjer må oppdateres med forpliktende krav til grunnleggende sikkerhetsmekanismer.
Disse medlemmer viser til at Tekna i sitt høringsinnspill også støtter forslagene om å styrke kravene til digitale skoleenheter.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som vil forplikte skolene til å ha innholdsfiltre og blokkere nettsider med skadelig innhold samt fjerne reklame, og til at dersom digitale skoleenheter sendes med hjem, må foreldrene sikres myndighet over enhetene.»
Komiteens medlem fra Rødt mener at den norske skolen de siste årene har vært en arena for et stort digitalt eksperiment. Skolen må ha en kritisk tilnærming og en pedagogisk bevisst bruk av digitale hjelpemidler. Dette medlem vil fremheve at det er viktig å balansere bruken av digitale hjelpemidler i skolen; barna skal sikres skjermfri tid i løpet av skoledagen, barn i småskolen skal ha mer tid uten skjerm enn med, med mindre det er særskilte behov som tilsier noe annet, og den tida som brukes med skjerm, skal være trygg og pedagogisk begrunnet.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for hvordan innholdsfilter på digitale enheter i grunnskolen, som minimum inkluderer KRIPOS' liste over skadelige nettsider, kan innføres og håndheves, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om hvordan tidsinnstilling på digitale enheter i grunnskolen kan innføres, slik at barn ikke har mulighet til å bruke skolens digitale enhet mellom kl. 23 og kl. 06.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en tydelig nasjonal strategi for kommunikasjon med foresatte om skolebarns digitale enheter og hvilke tilganger foresatte skal ha.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at elever ikke skal få utdelt personlige digitale enheter på småskoletrinnet.»
«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan som viser hvordan Kunnskapsdepartementet vil forplikte skoleeiere til å sørge for at elever ikke tar digitale enheter med skadelig innhold med seg hjem.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil advare mot unødvendig detaljstyring fra Stortingets side. Skolen styres gjennom nasjonale mål og rettigheter, men med betydelig lokalt handlingsrom. Kommuner og fylkeskommuner må ha frihet til å velge hensiktsmessige løsninger ut fra lokale behov og forutsetninger. For detaljerte nasjonale pålegg om konkrete tekniske løsninger med klokkeslett eller hva slags utstyr hver enkelt elev skal ha tilgang til, vil kunne svekke dette handlingsrommet, uten nødvendigvis å gi bedre måloppnåelse. Flertallet vil også understreke at tilgang på personlige digitale enheter er helt nødvendig for mange elever, for eksempel elever med dysleksi, lærevansker eller vedtak om særskilt tilrettelagt opplæring.
