Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Julia Eikeland, Vebjørn Gorseth og Øystein Mathisen, fra Fremskrittspartiet, Line Marlene Haugen, Lill Harriet Sandaune, Joakim Myklebost Tangen og Simen Velle, fra Høyre, Monica Molvær og lederen Mathilde Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Sunniva Holmås Eidsvoll, fra Senterpartiet, Aleksander Øren Heen, fra Rødt, Hege Bae Nyholt, fra Kristelig Folkeparti, Joel Ystebø, og fra Venstre, Guri Melby, viser til representantforslaget.
Komiteen deler forslagsstillernes vurdering av betydningen av å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter. Komiteen viser til at PISA-resultatene fra 2022 dokumenterte en betydelig nedgang i norske elevers prestasjoner i lesing, matematikk og naturfag sammenlignet med PISA 2018. Undersøkelsen viste også at stadig flere elever befinner seg på det laveste mestringsnivået i alle tre fagområder.
Komiteen understreker at de grunnleggende ferdighetene er avgjørende for faglig forståelse i alle fag. Komiteen mener derfor at det er helt sentralt å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter for å sikre både faglig og sosial mestring.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt viser til at grunnleggende ferdigheter er avgjørende for læring, utvikling og deltakelse i skole og samfunn. Skolen må støtte elevenes utvikling av disse ferdighetene i alle fag og gjennom hele opplæringsløpet. Disse medlemmer viser til at det i norsk skole allerede er satt i gang viktige tiltak, som Leselyststrategien 2024–2030 og Leseløftet i 2026, med betydelige midler for å styrke leseferdigheter og øke leselysten.
Disse medlemmer viser til at det allerede er igangsatt omfattende og langsiktige tiltak for å styrke grunnleggende ferdigheter, leseferdigheter og kvalitet i læremidler. Det er satt i gang arbeid med kartleggingsverktøy, innkjøpskompetanse og balanse mellom digitale og trykte læremidler samt en nasjonal leselyststrategi. Forslagene som fremmes vil derfor i liten grad tilføre noe nytt, og disse medlemmer vil derfor stemme imot forslagene.
Disse medlemmer mener at for å sikre god læring for alle elever, må man sikre god bemanning, sørge for at skolene kan oppfylle lærernormen og styrke laget rundt elevene. Dette er arbeid som må gjøres i samarbeid med partene i arbeidslivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre deler forslagsstillernes bekymring for at mange elever ikke utvikler tilstrekkelige grunnleggende ferdigheter. Disse medlemmer mener at kvaliteten i skolen først og fremst styrkes gjennom bedre rammevilkår, mer tid til kjerneoppgaver og økt handlingsrom for lærere og skoleledere. Høringsinstansene har samtidig pekt på at flere av forslagene overlapper med arbeid som allerede pågår, og at nye føringer kan trekke ressurser og oppmerksomhet bort fra det pågående utviklingsarbeidet i skolene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil stemme for forslag 5 om fortsatt tilgang på kartleggingsprøver fra 1. trinn, og forslag 9 om ordningen for innkjøp av fysiske læremidler i representantforslaget. Tidlig kartlegging er viktig for å sikre rask oppfølging av elever som strever med lesing, og skolene må ha tilgang på gode nasjonale verktøy fra første trinn. Videre bør ordningen for tildeling av midler til fysiske læremidler gjennomgås slik at bevilgningene faktisk gir flere bøker i klasserommene.
Disse medlemmer vil stemme imot de øvrige forslagene. Etter disse medlemmers vurdering vil forslagene legge til nye ordninger og initiativer som ikke bidrar til bedre undervisning i praksis, og som kan ta tid og ressurser fra det arbeidet skolene allerede står i.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til representantforslaget om styrking av elevenes grunnleggende ferdigheter. Disse medlemmer vil understreke at arbeidet med å styrke lesing, skriving, regning og muntlige ferdigheter er en av Høyres viktigste utdanningspolitiske prioriteringer. Dette er fundamentet for elevenes læring i alle fag, for sosial mobilitet og for et kompetent og omstillingsdyktig samfunn.
Disse medlemmer vil særlig vise til fallende resultater i matematikk og naturfag, slik de kommer til uttrykk i både nasjonale prøver og internasjonale undersøkelser. Resultatene viser at utviklingen går i feil retning, og at Norge ligger bak sine nordiske naboland i naturfag på ungdomstrinnet. Dette forsterker behovet for en helhetlig og målrettet innsats for å styrke grunnleggende ferdigheter og realfagskompetanse gjennom hele utdanningsløpet.
Disse medlemmer vil derfor støtte forslaget pkt. 1, 2, 4, 5, 6 og 9. Når det gjelder forslaget pkt. 3, 7 og 8, viser disse medlemmer til statsrådens vurdering, og vil ikke stemme for forslagene.
Komiteens medlem fra Venstre viser til at de grunnleggende ferdighetene – lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter – utgjør selve fundamentet for all faglig utvikling og livsmestring. Det understrekes at svake ferdigheter på disse områdene øker risikoen for frafall, lavere mestring og svekket deltakelse i utdanning, arbeidsliv og samfunn. Det vises til at utviklingen i norsk skole gir grunn til bekymring, og at det derfor må prioriteres å sikre at alle elever lærer det de trenger for å lykkes.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at en styrking av grunnleggende ferdigheter er avgjørende for å sikre demokratisk deltakelse, sosial mobilitet og bærekraftig arbeidslivsdeltakelse.
Disse medlemmer viser til at det i dag mangler en helhetlig strategi for å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter. Det fremheves at en handlingsplan vil kunne gi retning, forpliktelse og samordning på tvers av nivåer og aktører i utdanningssektoren. Det understrekes at en slik plan må bygge på forskningsbasert kunnskap og være tett koblet til praksisfeltet.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en handlingsplan for å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det foreslås et kvalitetsløft for skolen. Siden 1996 har det vært brukt milliarder på å gjøre grunnskolen to år lengre – uten at barna lærer mer. Tvert imot, læringen har falt til bunns i Norden og til midt på treet i OECD. Altfor mange barn leser og regner kritisk dårlig etter endt grunnskole.
Dette medlem viser til at milliardene brukt på lengre skoledager har gått ut over kvaliteten på lærernes rammevilkår. Lønningene er på et europeisk bunnivå og på barnetrinnet har lærerne Nordens lengste undervisningstid. Lærerne løper fra time til time uten å få fulgt opp elevene godt nok, eller å få nok tid til å forberede undervisningen. Dette medlem vil se til Finland og hvordan skolen i Norge var før reformene satte inn, og satse på kvalitet fremfor kvantitet.
Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår kortere skoledag i grunnskolen til finsk nivå over to år. Det frigjør langt på vei ressurser til 50 000 kroner i høyere lærerlønn over to år, to timer mer kontaktlærertid i uka slik at lærerne får mer tid til å følge opp elevene, og en halv mrd. kroner ekstra til trykte lærebøker. Dette medlem viser til det OECDs utdanningsdirektør Andreas Schleicher sier:
«kvalitet avhenger av å rekruttere, beholde og utvikle dyktige mennesker, og gi disse menneskene gode muligheter til å arbeide utenfor klasserommet.»
Forskning og kvalitetsutvikling
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at kvaliteten på elevenes ferdigheter henger tett sammen med kvaliteten på forskningen og ressursmiljøene som støtter skolene. Det fremheves at nasjonale sentre for skriving, lesing og matematikk har spilt en viktig rolle i utviklingen av læringsressurser og kompetanse. Det understrekes at en styrking av disse fagmiljøene vil bidra til bedre undervisning og mer målrettet innsats.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen styrke forskning på og kvalitetsutvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter, for eksempel gjennom å styrke nasjonale skrive-, lese- og matematikksentre.»
Prøver
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at tidlig innsats er avgjørende for å sikre at flest mulig elever knekker lesekoden. Det fremheves at kartleggingsprøver fra 1. trinn gir lærere viktig informasjon om elevenes utvikling og behov for støtte. Det understrekes at fortsatt tilgang på slike prøver er nødvendig for å sikre tidlig identifisering og oppfølging.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre fortsatt tilgang på kartleggingsprøver fra 1. trinn for å sikre at flest mulig knekker lesekoden.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser i den forbindelse til høringsinnspill fra Landslaget for norskundervisning hvor de skriver at forslaget om å sikre fortsatt tilgang på kartleggingsprøver fra 1. trinn handler om å
«kunne sette inn ressurser så tidlig som mulig. Mange lærere er flinke til å predikere hvilke elever som strever, men det er også dem som går under radaren. Da kan et godt kartleggingsverktøy være hensiktsmessig. Men det kan kanskje være lærere som avgjør hvem og når. Tilgang betyr fleksibilitet.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt mener det er riktig å avvikle kartleggingsprøvene på 1. trinn i sin nåværende form og erstatte dem med mer treffsikre verktøy. Dette er i tråd med anbefalingene fra Kvalitetsutviklingsutvalget og evalueringen av seksårsreformen. Disse medlemmer viser til statsrådens uttalelse der det kommer frem at prøvene på 1. trinn kartlegger ferdigheter som elevene etter læreplanen først skal ha etter 2. trinn.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at kunnskapen om elevenes skriveferdigheter har blitt svekket etter at nasjonale utvalgsprøver i skriving ble avviklet i 2016. Slike prøver gir verdifull innsikt og grunnlag for utvikling av læringsressurser. Det understrekes at nye læringsstøttende utvalgsprøver bør utvikles for å styrke skriveopplæringen.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utvikle nasjonale læringsstøttende utvalgsprøver i skriving for elever fra mellomtrinnet til ungdomstrinnet.»
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser i den forbindelser til høringsinnspillet fra Landslaget for norskundervisning hvor det trekkes fram at
«for mange norsklærere er det gitt at når leseforståelsen går nedover på nasjonale og internasjonale leseprøver, så er det å forvente at det står enda dårligere til med skriveferdighetene. Utvalgsprøver i skriving (forslag 6) kan bidra til at denne forståelsen når fram til flere. Slike prøver betyr ikke at samlet testtrykket på hver enkelt elev må bli så mye høyere. Et statistisk utvalg er langt fra alle. Men innsikten en kan få gjennom slike prøver, kan bidra til å styrke arbeidet med skriveoppgaver, opplæring og vurdering i skolen. Et mer systematisk arbeid med dette, vil også på sikt kunne forbedre leseferdighetene, igjen fordi vi vet at disse ferdighetene henger tett sammen.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt deler engasjementet for mer læring i norsk skole. Det er mer praktisk læring og mindre pugging som er viktig for å sikre en skole hvor elever trives mer og presterer bedre.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti merker seg at forslagsstillerne ønsker at kartleggingsprøvene fortsatt skal gjelde i 1. trinn. Disse medlemmer mener det er lite formålstjenlig at de yngste elevene skal bli møtt av et testregime kort tid etter overgangen fra barnehage til skole. Disse medlemmer merker seg at fjorårets evaluering av seksårsreformen er tydelig på at de yngste elevene behøver mer frilek i skolehverdagen og mindre stillesitting.
Disse medlemmer mener forslagene vil binde opp ressurser uten at det fører til mer læring i norske klasserom. Forslagene kan medføre økt byråkrati og flere rapporteringskrav.
Disse medlemmer ønsker å styrke det kommunale selvstyret og redusere det statlige styringstrykket.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt vil stemme mot alle forslagene som fremmes i dette representantforslaget.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil stemme mot pkt. 1–8 i representantforslaget.
Seksårsreformen
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti viser til at evalueringen av seksårsreformen peker på at seksåringene har fått mindre frilek og mer bokstavlæring. Både lærere og elever savner leken. Noen mener dette ikke er et problem, og viser til en studie som indikerer at barn som starter tidlig i førsteklasse med bokstavlæring, blir bedre lesere i slutten av første klasse. Spørsmålet er hvordan det går når barna blir eldre.
Disse medlemmer viser til at OECD trekker frem en studie fra New Zealand som sammenligner barn som begynte formell lese- og skriveopplæring ved fem eller syv års alder. Da barna var blitt elleve år, var det ingen forskjell i leseferdigheter mellom de to gruppene, men barna som startet da de var fem, utviklet mindre positive holdninger til lesing og viste mindre leseforståelse enn barna som startet da de var syv.
Disse medlemmer viser til en annen studie OECD trekker frem, som så på elever i slutten av sitt sjette skoleår. Elevene som hadde gått i faglig orienterte barnehager, oppnådde betydelig lavere karakterer på skolen enn de som hadde gått i barnehager preget av barnestyrt lek. OECD konkluderer med at det ikke finnes noe faglig grunnlag for tidlig skolestart:
«Tvert imot, en stor mengde funn peker på den avgjørende betydningen av barnestyrt frilek i små barns utvikling.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti stemte imot skolestart for seksåringene, fordi leken hører barndommen til. Den gir barna glede, utvikling og læring. Leken er små barns foretrukne læringsform og har stor betydning for hjernens utvikling. Frilek er avgjørende for å lære seg å ta beslutninger, løse problemer, utøve selvkontroll og følge regler. Lek er nødvendig for å lære og få seg venner og løse konflikter.
Dette medlem viser til at barnas indre motivasjon utvikles gjennom frilek og gjør dem bedre i stand til å ta imot den formelle læringen utover i skoleløpet. Seksårsreformen har fratatt seksåringene mye av frileken og gjort at de har mistet noe av sin naturlige utvikling som lærerlystne og nysgjerrige mennesker. Da er det kanskje ikke rart at man ser en økning i skolevegring og et fall i motivasjon og læring.
Dette medlem vil innføre førskole for seksåringene og ha skolestart først ved fylte syv år, slik Danmark og Finland har, jf. Dokument 8:106 S (2022–2023), Innst. 243 S (2022–2023). Som i Finland skal barnets egne behov og interesser danne grunnlaget for pedagogikken, og det skal være mye tid til frilek og fysisk aktivitet ute og inne.
Lærespesialistordningen
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at lærerspesialistordningen bidro til å styrke fagmiljøene på skolene og gi lærere mulighet til faglig fordypning og veiledning. Det fremheves at lærerspesialister innen lesing, skriving og regning vil kunne bidra til å løfte elevenes ferdigheter og gi skolene tilgang på spisskompetanse. Det understrekes at ordningen bør gjeninnføres som et virkemiddel for å styrke skolekvaliteten.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre lærerspesialistordningen innenfor de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning.»
Læremidler
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at fysiske læremidler fortsatt har stor betydning for elevenes leselyst og læring. Det fremheves at dagens ordning for tildeling av midler til innkjøp av læremidler ikke alltid sikrer at flere bøker faktisk kommer inn i skolen. Det understrekes at en gjennomgang av ordningen er nødvendig for å sikre at midlene brukes effektivt.
På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå ordningen for tildeling av midler til innkjøp av fysiske læremidler med formål om å sikre at tildeling faktisk sørger for flere bøker i skolen.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser i den forbindelse til høringsinnspill fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO), hvor det står:
«vi [er] bekymret over at ekstrabevilgningene til fysiske lærebøker ikke har gjort utslag i salgsstatistikken til Forleggerforeningen. I 2024 var det salgsnedgang på ni prosent av lærebøker til grunnskolen og videregående skole. Det er viktig at både avsatte midler og ekstramidler til lærebøker går til bøker. NFFO ber politikerne om å følge dette opp og bevilge pengene på en måte som gjør at de går til det faktiske formålet.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det er stor mangel på trykte lærebøker på mange skoler, samtidig som Norge er på OECD-toppen i bruk av digitale enheter i timene. 35 pst. av skolene har hovedsakelig digitale læremidler i dag, til tross for at bare 3 pst. av lærerne ønsker at det skal være slik, ifølge Utdanningsforbundets undersøkelse.
Dette medlem viser til at lesing på skjerm gir elevene dårligere leseforståelse og mindre leseglede enn lesing på papir. To av tre elever i norsk skole blir distrahert av bruk av digitale enheter i noen eller flere av timene, ifølge PISA 2022. Dette medlem vil at lærerne skal få tilbake den pedagogiske friheten til å velge mellom trykte bøker og digitale læremidler. Dette medlem understreker at å satse på flere trykte lærebøker vil være en relativt rimelig og effektiv måte å styrke lesingen på.
Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås en halv milliard kroner ut over regjeringens forslag til innkjøp av trykte lærebøker, som del av en treårig satsing på 1,5 mrd. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser til at muntlige ferdigheter er en sentral del av elevenes faglige og sosiale utvikling, men at det i dag mangler oversikt over hvilke læremidler som finnes for å trene disse ferdighetene. Det fremheves at en kartlegging vil kunne avdekke behov og danne grunnlag for utvikling av nye ressurser. Det understrekes at dette er viktig for å sikre at alle elever får mulighet til å utvikle muntlig kompetanse.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen starte et arbeid med å identifisere hvilke læremidler som finnes for å trene muntlige ferdigheter, og vurdere om det trengs flere ressurser.»
Dette medlem viser i den forbindelse til høringsinnspill fra Skolelederforbundet hvor det står:
«dette vurderes som et konstruktivt forslag. Mange lærere etterlyser verktøy for å trene muntlige ferdigheter, men tiltaket må følges opp med ressurser og muligheter for bruk i skolen.»
Dette medlem sier seg enig i at tilhørende ressurser er nødvendig.
Dette medlem viser til at digitale læremidler spiller en stadig viktigere rolle i skolen, men at innkjøpskompetansen hos skoleeiere varierer. Det fremheves at tiltak for å styrke denne kompetansen vil bidra til bedre valg og bruk av digitale ressurser. Det understrekes at dette er viktig for å sikre kvalitet og relevans i undervisningen.
Dette medlem sier seg enig i høringsinnspillet fra Skolelederforbundet hvor det står:
«kvaliteten i opplæringen avhenger av at skolene har tilgang til gode og oppdaterte læremidler. Kommuner og fylkeskommuner må ha rammer og kompetanse til å vurdere og velge læremidler som støtter læreplanene. Valg og bruk av læremidler er et profesjonsansvar som må forankres i skolens ledelse. Ordninger som styrker lokal innkjøpskompetanse og samarbeid mellom skoler og skoleeiere vil bidra til bedre kvalitet og mer målrettet bruk av ressurser.»
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre tiltak som øker innkjøpskompetansen innen digitale læremidler hos skoleeiere.»
Dette medlem viser til at kvalitetssikring av digitale læremidler er nødvendig for å sikre at innholdet er pedagogisk og faglig forsvarlig. Det fremheves at et nasjonalt senter for kvalitetssikring vil kunne bidra til tryggere og mer målrettet bruk av digitale verktøy i skolen. Det understrekes at dette er viktig for å ivareta elevenes læring og personvern.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere et senter for kvalitetssikring av digitale læremidler i skolen.»
Bibliotekenes rolle
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at bibliotek og skolebibliotek spiller en viktig rolle i å stimulere til leselyst og leseglede blant barn og unge. Det fremheves at en styrking av bibliotekenes rolle som arena for lesing vil kunne bidra til bedre leseferdigheter og økt interesse for litteratur. Det understrekes at dette bør inngå som en del av arbeidet med ny bibliotekstrategi.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med ny bibliotekstrategi styrke bibliotekenes rolle som arena for å stimulere til leselyst hos barn og unge.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det ble foreslått 100 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å styrke skolebibliotekene og dermed styrke elevenes lesing og leseglede.
