Representantforslag om å innføre nabosjekk av EU-regelverk

Da Stortinget godkjente EØS-avtalen i 1992, omfattet den 1 871 rettsakter (direktiver, forordninger, beslutninger, anbefalinger og retningslinjer) fra EU. Siden den gang har det blitt innlemmet ytterligere 14 700 rettsakter, hvorav 8 479 er gjeldende per 18. mars 2025. Regler vedtatt i EU regulerer ikke lenger fortrinnsvis Norges handel med EU, men i økende grad sentrale politikkområder som arbeidsliv, kraft, velferd og infrastruktur.

Som Eldring-utvalget belyste i utredningen Norge og EØS: Utvikling og erfaringer (NOU 2024:7), består det regulatoriske påtrykket fra EU i stadig større grad av forordninger, som må gjennomføres i norsk rett for å ha virkning i Norge.

Hvordan EU-regler tolkes, implementeres og praktiseres av nasjonale myndigheter, har store konsekvenser for samfunnsutviklingen i det enkelte land. Til tross for at Norge formelt har et større nasjonalt handlingsrom enn EUs medlemsstater, har man i dag ingen systematisk ordning for å sammenligne hvordan medlemsstatene tolker og anvender rettsakter fra EU. I dag henter regjeringen primært inn EU-kommisjonen og overvåkingsorganet ESAs vurderinger, uten å legge fram en selvstendig undersøkelse av andre lands praksis eller deres planlagte gjennomføringstiltak.

Fraværet av slike undersøkelser bidrar til at Stortinget får begrenset informasjonstilgang og en redusert rolle i EU- og EØS-saker, noe som i sin tur svekker den demokratiske forankringen av norsk lov og rett. Regjeringen er ikke pålagt å gi Stortinget en gjennomgang av hvordan andre land forholder seg til en rettsakt fra EU, når den ber Stortinget om samtykke til å innføre samme rettsakt i Norge. Prop. 4 S (2017–2018) om samtykke til godkjenning av EUs tredje energimarkedspakke inneholdt eksempelvis ingen slik gjennomgang, selv om de aktuelle rettsaktene på det tidspunkt var åtte år gamle og praktiseringen varierte mellom det enkelte EU-land.

Regjeringens utredningsinstruks, som skal sikre et best mulig beslutningsgrunnlag for statlige tiltak, inneholder i dag detaljerte bestemmelser om innlemmelse av EU-regelverk og pålegger departementene å oppdatere disse i tråd med rettsutviklingen i EFTA-domstolen og EU-domstolen, men gir ingen forpliktelse til å undersøke den faktiske implementeringen av regelverket i sammenlignbare land eller oppdatere norsk praksis i lys av denne.

I motsetning til Norge har våre nordiske naboland institusjonalisert såkalte «nabosjekker» for å sikre at de ikke overoppfyller EUs regelverk til skade for sitt nasjonale handlingsrom og sine nasjonale interesser.

I Danmark har det faglig uavhengige Erhvervslivets EU- og Regelforum i oppgave å overvåke innlemmelsen av EU-regler i dansk rett, bl.a. for å «imødegå unødvendigt restriktive regler til skade for danske virksomheder og arbejdsplasser». Rådet kan ta initiativ til å gjennomføre nabosjekk av andre lands gjennomføring av EU-regelverk, og den danske regjeringen er forpliktet til å følge rådets anbefalinger eller forklare hvorfor den ikke følger dem. Rådet gir både innspill til departementene mens rettsaktene er under behandling i EU, og det kan anbefale lovendringer når som helst etter at reglene er vedtatt i EU og innført i dansk rett, i lys av nye erfaringer fra andre land.

Sverige har nylig etablert et eget implementeringsråd etter modell av det danske Regelforumet. Eldringutvalgets utredning anbefalte at også Norge tar lærdom fra Danmark:

«Norge bør styrke kunnskapen om hvordan andre land gjennomfører EU-reglene, og vurdere å innføre en ordning med systematisk nabosjekk tilsvarende Danmark.»

Forslagsstillere fremmer derfor forslag om å innføre ordninger for nabosjekk i Norge. I tråd med arbeidsdelingen mellom lovgivende og utøvende makt tillegges regjeringen ansvaret for å gjennomføre nabosjekkene og formidle funnene til Stortinget som en del av sistnevntes beslutningsgrunnlag. Det foreslås forbedringer i regjeringens eget saksforberedende arbeid og regjeringens framlegg for Stortinget samt en komplementerende mekanisme for uavhengige innspill fra befolkningen og sivilsamfunnet.

Forslagsstillerne viser til at Stortinget på initiativ fra Rødt har vedtatt å nedsette en arbeidsgruppe som skal vurdere hvordan Europautvalget bør innrettes for at Stortinget tidligere og tyngre kan involveres i arbeidet med EØS-relevante rettsakter, og i denne forbindelse komme med konkrete forslag til endringer av Stortingets forretningsorden. Rødt vil i den sammenhengen fremme forslag om å gi et mindretall i Europautvalget rett til å ta initiativ til nabosjekk av EU-regelverk.

Med inspirasjon fra Danmark mener forslagsstillerne at det er behov for et uavhengig, kollegialt organ med myndighet til å iverksette nabosjekk på eget initiativ. Dette organet kan ikke begrense seg til næringslivets konkurransekraft, i og med at EU-rettsakter har stor innvirkning også på andre samfunnsområder. Et utvalg som regjeringen nedsetter, må derfor ha et mandat og en sammensetning som tillater det å ta for seg nasjonale hensyn ikke bare for industrien, men også på andre, sentrale samfunnsområder som arbeidsliv, kraft, primærnæringer, velferdstjenester og infrastruktur. Forslagsstillerne foreslår at det opprettes et handlingsromsråd, hvor fagbevegelsen og bonde- og fiskerorganisasjonene sikres representasjon.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen innføre en plikt i utredningsinstruksen til å sammenligne med andre lands praktisering av EØS-relevant regelverk.

• Stortinget ber regjeringen legge fram en gjennomgang av andre lands praktisering og/eller varslede tilpasninger i enhver proposisjon om samtykke til innlemmelse av nye rettsakter i EØS-avtalen.

• Stortinget ber regjeringen oppnevne et faglig uavhengig handlingsromsråd med oppgave å etterse at Norge ikke overoppfyller rettsakter fra EU på bekostning av nasjonalt handlingsrom. Rådet skal ta imot innspill fra befolkningen, ha kapasitet til å gjennomføre nabosjekker på eget initiativ og gi offentlige anbefalinger til regjeringen. Regjeringen må grunngi hvert tilfelle hvor den ikke tar anbefalingen til følge. Fagbevegelsen, industrien og primærnæringene skal være representert i rådet.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Bakervik, Tonje Brenna, Nils-Ole Foshaug, Monica Nielsen og Malin Bye Sørensen, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, Morten Kolbjørnsen og Sylvi Listhaug, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, lederen Peter Frølich og Ine Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Miljøpartiet De Grønne, Margit Bye, fra Kristelig Folkeparti, Jonas Andersen Sayed, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, viser til at EØS-avtalen i dag er grunnlaget for norsk deltagelse i det indre marked og er av avgjørende betydning for næringslivets eksportmuligheter og dermed grunnlaget for vår velferd fremover.

Å ha et felles lovverk gjør samarbeid og handel lettere, og ikke minst er det en viktig del av å gjøre hele Europa mer konkurransedyktig fremover.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt viser til at et bredt flertall på Stortinget i lang tid har argumentert for å utnytte det handlingsrommet som til enhver tid eksisterer i Norges forhold til EU, og at denne ambisjonen forener tilhengere og motstandere av EØS-avtalen. Disse medlemmer mener derfor tiden er inne for å etablere prosedyrer for nabosjekk av EØS-relevant regelverk.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, er enig med forslagsstillerne i at hvordan ulike land gjennomfører direktiver og forordninger, er et viktig grunnlag for Stortingets beslutning, som bør fremkomme når regjeringen legger sitt forslag frem for Stortinget. Å gjøre det til en plikt i alle saker kan fremstå som for byråkratiserende. Flertallet viser til at regjeringen i sin vurdering av forslaget understreker at det i veilederen til utredningsinstruksen bør vurderes nordisk samordning. Flertallet mener det fremstår for lite bindende, og vil be regjeringen endre dette til en hovedregel.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre det til en hovedregel å gjennomføre sammenligninger med andre lands, særlig de nordiske, praktisering av EØS-relevant regelverk i proposisjoner som skal fremmes for Stortinget.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt viser til at det påhviler regjeringen å gi Stortinget alle de opplysninger som er nødvendige for behandlingen av de saker den fremlegger. Når regjeringen ber om Stortingets samtykke, vil andre lands tilpasninger og gjennomføringstiltak inngå som en del av de opplysningene som Stortinget behøver. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en gjennomgang av andre lands praktisering og/eller varslede tilpasninger i enhver proposisjon om samtykke til innlemmelse av nye rettsakter i EØS-avtalen.»

Disse medlemmer viser til at veilederen til utredningsinstruksen omtaler Eldring-utvalgets anbefaling, som forslaget viser til, om å innføre en ordning med systematisk sjekk av hvordan våre naboland gjennomfører EU-/EØS-regler, men at veilederen påpeker at i dag er ikke dette noe krav etter utredningsinstruksen (veilederens punkt 5.6.3). Det mener disse medlemmer at det burde være, og at kravet ikke vilkårlig kan begrense seg til nordiske land.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en plikt i utredningsinstruksen til å sammenligne med andre lands praktisering av EØS-relevant regelverk.»

Disse medlemmer understreker at handlingsromsrådet som foreslås opprettet, ikke vil endre verken rettslige eller konstitusjonelle forhold. At spørsmålene er komplekse, og at det er regjeringen som står ansvarlig for å fatte beslutninger, har heller ikke hindret Danmark og Sverige i å opprette uavhengige råd med tilsvarende rolle, like lite som det hindrer norske regjeringer i å motta anbefalinger fra andre faglig uavhengige organer.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen oppnevne et faglig uavhengig handlingsromsråd med oppgave å etterse at Norge ikke overoppfyller rettsakter fra EU på bekostning av nasjonalt handlingsrom. Rådet skal ta imot innspill fra befolkningen, ha kapasitet til å gjennomføre nabolandssjekker på eget initiativ og gi offentlige anbefalinger til regjeringen. Regjeringen må grunngi hvert tilfelle hvor den ikke tar anbefalingen til følge. Fagbevegelsen, industrien og primærnæringene skal være representert i rådet.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser for øvrig til at det er nedsatt en arbeidsgruppe på Stortinget som skal vurdere arbeidet med EU/EØS på Stortinget. Flertallet mener de øvrige forslag i dokumentet bør vurderes i sammenheng med dette arbeidet, og avventer det arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig å sammenligne norsk praksis med våre nabolands praktisering av EØS-relevant regelverk. Innføringen av nye EØS-relevante regelverk skal ikke medføre unødvendige byråkratiske og inngripende tiltak som går lenger enn våre nabolands praktiseringer. Disse medlemmer ser det derfor som nødvendig at denne type undersøkelser skjer før Norge innlemmer nye rettsakter i EØS-avtalen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at arbeidsgruppen har mandat fra presidentskapet til å vurdere Europautvalgets innretning og komme med forslag til endringer i Stortingets forretningsorden. Da forslagene i dokumentet ikke angår noen av delene, krever en behandling i arbeidsgruppen at presidentskapet vedtar å utvide mandatet.

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Venstre mener det beste for Norge ville vært å inngå et fullverdig EU-medlemskap. Dagens modell innebærer at Norge har nær null demokratisk innflytelse på utarbeidelse av EU-regelverk, og at makten og påvirkningsmulighetene overlates til et allerede tungt belastet byråkrati. Eldring-utvalget er inne på dette i NOU 2024:7, side 107:

«Mangelen på politisk representasjon innebærer også at EØS-modellen er langt mer byråkratisk styrt enn i EUs medlemsstater, fordi avtaleverket i Norge først og fremst forvaltes av embetsverket.»

Disse medlemmer mener at en systematisk nabosjekk av andre lands gjennomføring av EU-regelverk, som ikke begrenser seg til nordiske land slik veilederen til utredningsinstruksen legger til grunn nå, vil innebære en ytterligere belastning på det norske byråkratiet. Disse medlemmer vil derfor ikke støtte Rødts forslag.