Regulering av lønnen for Høyesteretts medlemmer

Stortinget vedtok 6. mai 2025, jf. Innst. 240 S (2024–2025), at lønnen for Høyesteretts medlemmer fra 1. oktober 2024 skulle være slik:

Lønnen ble oppjustert med 128 877 kroner for høyesterettsjustitiarius, og med 111 160 kroner for høyesterettsdommere.

Høyesteretts medlemmer har siden 2018 hatt følgende lønnsutvikling:

Ved den årlige lønnsfastsettelsen i 2024, med virkning fra 1. oktober 2023, fastsatte presidentskapet i Innst. 210 S (2023–2024) overordnede kriterier og momenter for fastsettelsen av lønnen til Høyesteretts medlemmer. Dette innebar en kodifisering av en langvarig praksis for den årlige lønnsjusteringen i Høyesterett, og hadde som formål å sikre at lønnsfastsettelsen skjer på grunnlag av forutsigbare og objektive kriterier.

Samtidig ble det gjort en endring i tidligere praksis. Etter innspill fra Høyesterett besluttet Stortinget at lønnsutviklingen for sammenlignbare grupper i det året lønnsfastsettelsen gis virkning, skal legges til grunn. Tidligere tok man utgangspunkt i lønnsutviklingen for tilsvarende grupper året før.

I Innst. 210 S (2023–2024) uttalte presidentskapet følgende:

«Presidentskapet legger til grunn som overordnet retningslinje at lønnsutviklingen for Høyesteretts medlemmer bør følge nivået og lønnsutviklingen i det øvre sjikt av statlige lederlønninger. Den konkrete fastsettelsen som Stortinget vedtar med virkning fra 1. oktober det enkelte år, skal heretter bygge på følgende kriterier og momenter:

• Utgangspunktet er samme års lønnsutvikling for dommere i tingrettene og lagmannsrettene, og samme års retningslinjer fra departementet for lønnsdannelsen for statlige ledere på statens lederlønnssystem.

• Det ses hen til samme års generelle lønnsutvikling i privat og offentlig sektor samt oppgjøret for stortingsrepresentanter og regjeringens medlemmer.

• Over tid bør ikke lønnsutviklingen være lavere enn for statlige ledere.

• Det enkelte år bør ikke lønnsutviklingen være høyere enn frontfagsrammen, med mindre det foreligger særlige forhold som tilsier at denne overskrides.

Presidentskapet viste også til tidligere uttalelser, blant annet i Innst. 166 S (2022–2023), om at dommerembetene i Høyesterett må være attraktive sammenlignet med andre karrieremuligheter for de dyktigste og mest erfarne juristene, og at rekrutteringen bør skje både fra privat og offentlig sektor, herunder også fra tingrettene og lagmannsrettene. Presidentskapet mener at dagens lønnsnivå, og lønnsutviklingen med den foreslåtte justeringen, ivaretar dette.»

Presidentskapet legger dette til grunn for lønnsfastsettelsen med virkning fra 1. oktober 2025.

Presidentskapet viser til at lønnen for dommere i tingrettene og lagmannsrettene økte med 4,4 prosent i 2025, noe som tilsvarer frontfagsrammen samme år. Godtgjøringen til stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer ble også oppjustert med 4,4 prosent, jf. Innst. 536 S (2024–2025).

For øvrig kan ikke presidentskapet se at det er særlige forhold som tilsier at frontfagsrammen på 4,4 prosent overskrides.

Etter en samlet vurdering av de nevnte forhold foreslår presidentskapet å øke lønnen til Høyesteretts medlemmer med 4,4 prosent. Dette innebærer en lønnsøkning på 114 700 kroner for høyesterettsjustitiarius og 99 000 kroner for øvrige høyesterettsdommere.

Presidentskapet viser avslutningsvis til at det 19. juni 2025 ble nedsatt et utvalg som blant annet skal vurdere og legge frem forslag til lovregulering av hvordan lønnen til dommerne i Høyesterett fastsettes. Formålet med en slik lovregulering vil være å legge til rette for at lønnsfastsettelsen skjer på objektive, gjennomsiktige og forutsigbare vilkår, slik at dommerne vernes mot utilbørlig påvirkning under utøvelse av deres dømmende funksjoner, og slik at tilliten til domstolenes uavhengighet ivaretas. Det fremgår av mandatet at utvalget skal legge det gjeldende lønnsnivået til grunn og bygge på de gjeldende kriteriene for den årlige lønnsfastsettelsen, som er nedfelt i Innst. 210 S (2023–2024). Utvalget skal legge frem sin rapport innen 19. juni 2026.