Regulering av lønnen for Høyesteretts medlemmer

Stortinget vedtok 10. mars 2022, jf. Innst. 182 S (2021–2022), at lønnen for Høyesteretts medlemmer fra 1. oktober 2021 skulle være:

Høyesterettsjustitiarius kr 2 280 600

Høyesterettsdommer kr 1 967 100

Lønnen ble regulert opp med kr 59 976 per år for høyesterettsjustitiarius og kr 51 748 per år for høyesterettsdommer.

Utviklingen i Høyesteretts lønn har siden 2016 vært følgende:

Etter at lønnen til dommerne i Høyesterett ble løftet betydelig i 2007, har Stortinget lagt til grunn at lønnsutviklingen for høyesterettsdommere bør følge nivået og lønnsutviklingen i det øvre sjikt av statlige lederlønninger.

Ved regulering av lønnen til dommerne i Høyesterett har presidentskapet særlig vektlagt den faktiske lønnsutviklingen for lederne i statens lederlønnssystem året før og lønnsutviklingen for dommerne i første og annen instans. I tillegg har presidentskapet merket seg lønnsoppgjøret i privat og offentlig sektor samt oppgjøret for stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer.

Landets øverste dommere har en funksjon både faglig og konstitusjonelt som tilsier at lønnsutviklingen ikke bør ligge under lønnsutviklingen i det øverste sjikt av statlige lederlønninger. Lønnsutviklingen for dommerne i Høyesterett vurderes over tid, for flere år i sammenheng. De siste fem årene har lønnsutviklingen for dommere i Høyesterett vært på nivå med ledere i statens lederlønnssystem og dommerne i tingrettene og lagmannsrettene. Over de siste syv årene har imidlertid lønnsutviklingen for dommere i Høyesterett vært noe lavere enn for disse gruppene. Samtidig mener presidentskapet at det også vil være riktig å se hen til den alminnelige lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig.

Presidentskapet viser til tidligere uttalelser om rekrutteringssituasjonen og at dommerembetene i Høyesterett må være «attraktive sammenliknet med andre karrieremuligheter for de dyktigste og mest erfarne juristene», slik det er uttrykt i Innst. 168 S (2011–2012). Det er viktig at rekrutteringen til Høyesterett skjer både fra privat sektor og offentlig sektor, herunder også fra tingrettene og lagmannsrettene.

Presidentskapet viser til at fem høyesterettsdommere vil gå av for aldersgrensen ved 70 år i løpet av de neste tre årene. Dette medfører et relativt stort rekrutteringsbehov innenfor en kort tidsperiode. Lønn er bare ett av flere forhold som påvirker rekrutteringen til Høyesterett. Samtidig er det viktig at lønn ikke blir et moment som medfører at kvalifiserte kandidater avstår fra å søke. Presidentskapet mener at lønnsnivået og dagens praksis for lønnsutvikling ivaretar dette.

I 2021 var lønnsøkningen for lederne i statens lederlønnssystem og topplederne i staten henholdsvis 2,9 og 3,3 prosent. Økningen i frontfagsrammen for 2022 var 3,7 prosent. Sammenholdt med det forestående behovet for rekruttering til Høyesterett mener presidentskapet at lønnen bør økes med 3,3 prosent.

Etter en samlet vurdering av de nevnte forhold foreslår presidentskapet å øke lønnen med kr 75 300 for høyesterettsjustitiarius og kr 64 900 for øvrige høyesterettsdommere.