Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Hagenborg, lederen Mani Hussaini, Linda Monsen Merkesdal, Torbjørn Vereide og Solveig Vik, fra Fremskrittspartiet, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets, Morten Stordalen og Tor Mikkel Wara, fra Høyre, Kari Sofie Bjørnsen og Aleksander Stokkebø, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Senterpartiet, Ole Herman Sveian, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Frøya Skjold Sjursæther, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til Representantforslag 116 S (2024–2025) om å bevare Hurummarka. Forslaget går ut på å be regjeringen regulere Hurummarka som formelt vernet etter lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) og at regjeringen må sørge for at det gjennomføres en ny mulighetsstudie som skal gi grunnlag for ny lokaliseringsvurdering av produksjonsanlegg for militære høyeksplosiver i Norge.
Komiteen viser til at Forsvarsdepartementet og Chemring Nobel siden høsten 2024 har samarbeidet om etablering av nytt produksjonsanlegg for militære høyeksplosiver. Forsvarsdepartementet skriver i brev til komiteen at basert på datagrunnlaget fra den innledende mulighetsstudien er lokalisering ved Tofte på Hurum det mest aktuelle alternativet. Saken gjennomføres som statlig plan. Departementet mener natur, miljø og friluftsliv er vektlagt, men forslagsstillerne mener dette bør vektlegges tyngre, og deres inntrykk er at andre hensyn har vært viktigere.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne ønsker å omregulere Hurummarka som formelt vernet område etter markaloven, slik at byggetiltak i Hurummarka blir forbudt med mindre særskilt hjemmel foreligger. Komiteen påpeker at en slik endring vil kreve en lovendring i markaloven § 2, der de områdene som omfattes av markaloven er listet opp. En innlemmelse av Hurummarka i markaloven vil legge restriksjoner på kommunens initiativer i området.
Komiteen påpeker videre at markalovens byggeforbud kan fravikes ved statlige planer. Innlemmelse av Hurummarka i markaloven vil derfor ikke nødvendigvis innebære at nytt produksjonsanlegg ikke kan lokaliseres dit, siden tiltaket gjennomføres som statlig plan.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil påpeke at regjeringen 19. januar 2026 besluttet at planprosessen skal gjennomføres som en statlig planprosess. Denne planen vil bli sendt på offentlig høring, og lokasjonsspørsmålet vil bli belyst fra flere sider gjennom høringen. Andre temaer som skal konsekvensutredes, er naturmangfold, vannmiljø, landskap, kulturmiljø, friluftsliv, støy, luftforurensning, grunnforurensning og klimagassutslipp. Forsvarsminister Tore Onshuus Sandvik viser til at det er tett dialog mellom Asker kommune og staten i planarbeidet.
Disse medlemmer er bekymret for at forslaget fra Senterpartiet og Rødt vil forsinke prosessen, da parallell behandling vil kreve vesentlig merarbeid både for staten og for Chemring Nobel, som har begrensede ressurser. Disse medlemmer vil understreke at bakteppet for prosjektet er alvorlig, og tid er en kritisk faktor som vil være styrende for planarbeidet fremover. Det er tidskritisk å øke produksjonskapasiteten for Chemring Nobels produkter for å sikre tilstrekkelige leveranser av militære høyeksplosiver som er en avgjørende komponent i missiler og andre ammunisjonsprodukter. Chemring Nobel er en helt avgjørende underleverandør både til norsk og alliert forsvarsindustri, og en rask økning av produksjonskapasiteten hos Chemring Nobel er dermed vesentlig for både norsk og alliert sikkerhet og beredskap. Disse medlemmer viser til den siste tidens sikkerhetspolitiske utvikling, som understreker betydningen av dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge, på lik linje med våre allierte, befinner seg i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon. Krigen i Ukraina og økt geopolitisk spenning i Europa har tydeliggjort et betydelig underskudd på produksjonskapasitet for ammunisjon og eksplosiver i vestlige land. Økt produksjon er derfor helt nødvendig for å sikre nasjonal og alliert forsvarsevne.
Disse medlemmer viser til at Chemring Nobel siden 2024 har vært i dialog med norske myndigheter om etablering av ny produksjonskapasitet, herunder behovet for en midlertidig utslippstillatelse for å kunne øke produksjonen av høyeksplosiver. Bakgrunnen er en ekstraordinær etterspørsel fra allierte land samt behovet for å støtte Ukrainas forsvarskamp.
Disse medlemmer vil påpeke at Europa i større grad må ta ansvar for egen sikkerhet. Dette reflekteres blant annet i omfattende satsinger på ammunisjonsproduksjon gjennom EUs ASAP-program (Act in Support of Ammunition Production). I denne sammenheng er en utvidelse av produksjonskapasiteten ved Chemring Nobel av sentral betydning for å sikre stabil tilgang på kritiske innsatsfaktorer til forsvarssektoren, både nasjonalt og internasjonalt. Dette er ikke kun et lokalt industriprosjekt, men et tiltak med direkte betydning for norsk og europeisk sikkerhet.
Disse medlemmer vil videre vise til at Russland samtidig bygger opp betydelig ny produksjonskapasitet for ammunisjon, herunder etablering av flere nye fabrikker, uten de miljømessige og regulatoriske kravene som gjelder i vestlige land (NRK, 20. desember 2025). I en slik situasjon vil det være uansvarlig å forsinke eller stanse kapasitetsøkninger på norsk side.
Disse medlemmer mener Asker kommunes ønske om en statlig regulering må respekteres. Disse medlemmer er i så måte tilfredse med at det nå er avklart at det skal utarbeides en statlig plan for saken, noe som understreker prosjektets nasjonale betydning og behovet for fremdrift.
Fremskrittspartiet har over tid vært tydelig på at hensynet til nasjonal sikkerhet og beredskap må tillegges avgjørende vekt. Dette inkluderer behovet for å styrke norsk produksjonskapasitet for ammunisjon og eksplosiver. I lys av dagens sikkerhetspolitiske situasjon er dette et ansvar disse medlemmer mener Norge ikke kan fraskrive seg.
Når det gjelder miljømessige forhold, erkjenner disse medlemmer at saken berører utslipp til Oslofjorden, herunder nitrogenutslipp. Samtidig mener disse medlemmer at slike hensyn må håndteres gjennom strenge og teknologisk oppdaterte utslipps-krav som etablering av moderne renseanlegg, ikke ved å blokkere prosjekter av avgjørende sikkerhetspolitisk betydning.
Avslutningsvis viser disse medlemmer til at gjennomført mulighetsstudie peker på at det aktuelle området er særlig egnet for denne typen virksomhet, basert på sikkerhetsmessige og tekniske forhold samt avstand til bosetting. Videre er eksisterende infrastruktur og kompetansemiljø allerede etablert, noe som gir klare stordrifts- og gjennomføringsfordeler ved en utvidelse i tilknytning til dagens anlegg.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til høringsinnspill fra blant andre Naturvernforbundet, Norges Jeger- og Fiskerforbund og Natur og Ungdom, som alle vektlegger de betydelige naturverdiene som finnes i Hurummarka. Disse medlemmer viser til at store deler av Hurummarka består av furuskog på skrinn mark, en naturtype som er typisk for kystnære skogområder rundt Oslofjorden. Slike skoger har en svært langvarig suksesjon og inneholder ofte gamle trær, død ved og et rikt mangfold av arter som er avhengige av nettopp denne typen skog. Hurummarka gir leveområder for mange arter av lav, moser, insekter og fugl. Flere av disse artene er sårbare for inngrep og oppdeling av leveområdene sine.
Disse medlemmer mener naturverdiene i Hurummarka og på Hurumhalvøya har tilsvarende kvaliteter som verdiene som er vernet av markaloven. Å regulere Hurummarka som et formelt vernet område etter lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner sammenfaller med formålet i loven. Disse medlemmer viser til lovens forarbeider, som viser at lovgivers intensjon var å kunne innlemme nye områder i loven (pkt. 3.4.1):
«Forslaget la videre opp til at loven ikke skal stenge for at områder av tilsvarende kvalitet og med naturlig sammenheng med dagens markaområde, kan innlemmes i Marka dersom det viser seg å være behov for dette.»
Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra Den Norske Turistforening (DNT), som slår fast at Hurummarka er et viktig natur- og friluftslivsområde, både i kraft av å være et større sammenhengende naturområde og i kraft av at det ligger i nærhet til områder med store befolkningskonsentrasjoner, befolkningsvekst og utbyggingspress.
Disse medlemmer viser til at Forsvarsdepartementets mulighetsstudie fra juni 2025 identifiserte store naturverdier i Tofte-området, og at alternativet trekkes frem som mer negativt for natur og friluftsliv enn andre alternativer. Disse medlemmer viser til at Tofte-alternativet innebærer et betydelig nitrogenutslipp i Oslofjorden, og at dette vil kunne forverre den allerede kritiske tilstanden for økosystemet i fjorden. Disse medlemmer vil understreke at Oslofjorden er den regionen i landet som er mest sårbar for nye store nitrogenutslipp, og at det derfor er uheldig at prosessen i liten grad har vurdert alternativer utenfor Oslofjordens nedbørsfelt. Disse medlemmer bemerker at en utredning bestilt av Naturvernforbundet (Hisøy Miljø: Vurdering av NIVA-rapport, 28. oktober 2025) finner at nitrogenutslippene ved Tofte-alternativet kan bli langt høyere enn anslått i Forsvarsdepartementets utredning. Disse medlemmer mener det bør utredes lokaliteter som ikke innebærer nitrogenutslipp innenfor Oslofjordens nedbørfelt, og at dette primært bør gjøres som en del av en ny mulighetsstudie og sekundært som en del av alternativvurderingen som skal gjøres i en eventuell ordinær konsekvensutredningsprosess.
Disse medlemmer viser til at mulighetsstudien vektlegger reisetid svært høyt, og at dette er avgjørende for at Tofte-alternativet pekes ut som det best egnede. Disse medlemmer viser til at Chemring har satt som premiss at en ny fabrikk må ligge maksimalt tre timers reisevei fra det eksisterende anlegget på Sætre. Disse medlemmer mener det ikke er riktig at et privat selskap setter absolutte premisser så tidlig i prosessen, særlig når det snakk om en viktig virksomhet samtidig som store naturverdier er på spill.
Disse medlemmer viser til svarbrev fra statsråden, som slår fast at et område ikke kan innlemmes i Marka uten en vurdering av om området er aktuelt ut fra sin kvalitet og nærhet til eksisterende markaområder, der blant annet markalovens formål om å «fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett» vil stå sentralt. Disse medlemmer er enige med statsråden i at det bør gjennomføres en konsekvensutredning som del av prosessen med å inkludere Hurummarka i markaloven.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å regulere Hurummarka som et formelt vernet område etter lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) og sikre at bygge- og anleggstiltak i området er forbudt med mindre særskilt hjemmel foreligger.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utarbeides en ny mulighetsstudie for etablering av et nytt produksjonsanlegg for militære høyeksplosiver i Norge, der reisetid ikke inngår som en gradert variabel, der man skal tilstrebe å velge den lokaliseringen som har minst negative konsekvenser for natur- og friluftsliv, og der det sørges for et bedre kunnskapsgrunnlag om potensielle miljøkonsekvenser for Oslofjorden, som grunnlag for en ny lokaliseringsvurdering. En ny mulighetsstudie skal også vurdere flere alternative lokasjoner utenfor Oslofjordens nedbørsfelt.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Norge og Europa sammen med våre øvrige allierte er i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon som følge av Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. For å kunne opprettholde forsvarsevnen er det avgjørende at produksjon av ammunisjon og høyeksplosiver øker.
Disse medlemmer viser til at Chemring Nobel, beliggende på Sætre i Asker kommune, er en av få europeiske produsenter med kapasitet og kompetanse til å fremstille militære høyeksplosiver. Det er full produksjon på nåværende lokasjon, men behovet er mye større. Chemring Nobel vurderer derfor etablering av et nytt og større produksjonsanlegg i samarbeid med staten. Disse medlemmer viser til at den innledende mulighetsstudien peker på at Hurum er det beste lokaliseringsalternativet for etablering av et nytt produksjonsanlegg. I studien er hensyn til natur, miljø og friluftsliv vektlagt, samt at det er på Hurum det er mest realistisk å etablere eventuell ny produksjon raskt.
Disse medlemmer peker på at tidsaspektet er viktig. Behovet i Ukraina og Europa for å øke produksjonen av høyeksplosiver for å kunne opprettholde og styrke forsvarsevnen er nå, og ikke i fjern fremtid. Europa må i større grad ta ansvar for egen sikkerhet, og Chemring Nobels rolle i dette kan være vesentlig.
Disse medlemmer viser til at regjeringen har besluttet at planarbeidet for et eventuelt nytt anlegg skal gjennomføres som en statlig reguleringsplan. Det er betydelige nasjonale interesser knyttet til prosjektet, det er tidskritisk, og det berører lokalt, regionalt og nasjonalt nivå og flere sektorer. Asker kommune ønsker statlig reguleringsplan. Av disse grunnene fremstår en statlig plan som fornuftig.
Disse medlemmer erkjenner at et slikt prosjekt kan ha negative konsekvenser. Planprosessen har imidlertid strenge krav til konsekvensutredninger som skal ivareta viktige hensyn til klima, miljø og friluftsliv. Hensynet til Oslofjorden og utslipp må håndteres på best mulig måte, med krav om de beste tilgjengelige rensemetodene og vurdering av avbøtende tiltak.
Disse medlemmer mener at det ikke bør innlemmes nye områder i Marka uten at berørte kommuner ønsker det.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at den europeiske produksjonskapasiteten for høyeksplosiver siden den kalde krigens slutt har blitt bygget ned, og at dagens europeiske produksjon av sprengstoff ikke er stor nok til å kunne fylle behovet som har oppstått de siste årene. I dag er Chemring Nobel den eneste privateide produsenten av høyeksplosiver i Europa, og dagens produksjonsanlegg på Sætre er et av få anlegg i Europa som produserer dette.
Dette medlem mener prosjektet med et nytt norsk anlegg for produksjon av militære høyeksplosiver er et viktig nasjonalt oppdrag som er tidskritisk for norsk og alliert forsvarsevne. Derfor er det svært viktig at ny produksjonskapasitet kommer på plass så fort som mulig.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt mener likevel det er berettiget å stille spørsmål ved hvilke vurderinger som har blitt gjort til nå i arbeidet med lokasjon for det nye produksjonsanlegget. Dersom vurderingene ikke er tilstrekkelig gode tidlig i prosessen, kan det reise spørsmål om hvorvidt lokaliseringen er tilstrekkelig vurdert, og føre til forsinkelser senere i prosessen.
Disse medlemmer viser til at produksjonsanlegget som planlegges på Hurum, er tenkt etablert i et uutbygd naturområde med stort behov for ny infrastruktur, blant annet vei, vann, avløp og elektrisk kraft. Videre legger anlegget beslag på 4,5 kvadratkilometer natur, og produksjonen kan føre til forhøyede utslipp av nitrogen i Oslofjorden. Dette er faktorer som er egnet til å skape forsinkelser for prosjektet.
Dersom lokasjonen senere skulle vise seg mindre egnet enn antatt, kan det være avgjørende at alternative lokasjoner allerede er grundig vurdert, slik at ledetiden for et nytt produksjonsanlegg for militære høyeksplosiver blir så kort som mulig. Disse medlemmer mener derfor at lokaliseringsalternativer må utredes på ny i en parallell prosess, og at det må lages et grundigere grunnlag som på en etterprøvbar måte belyser fordeler og ulemper ved potensielle alternative lokasjoner. Dette vil kunne styrke prosjektets robusthet i møte med mulige hindringer eller ulemper.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjennomføres en ny mulighetsstudie for lokalisering av et nytt produksjonsanlegg for militære høyeksplosiver i Norge parallelt med dagens prosjekt, der flere realistiske lokasjoner vurderes slik at lokaliseringsbeslutningen bygger på et bredere og mer etterprøvbart grunnlag dersom ett alternativ ikke lar seg gjennomføre.»
