Representantforslag om å evaluere kommunereformen

1. januar 2020 markerte et sluttpunkt for Solberg-regjeringens kommunereform. 428 kommuner var blitt til 354 kommuner. Nær én av tre innbyggere opplevde endringer i sin kommune. I etterkant ble det gjort noen få oppdelinger, men hoveddelen av reformen ligger fast. Reformen innebar den største endringen av kommunestruktur i Norge siden 1960-tallet. I alle landsdeler ble kommuner berørt, både svært små og flere av landets største.

Reformen er foreløpig ikke blitt evaluert.

Startskuddet for reformen gikk mer enn seks år tidligere. I Sundvolden-plattformen slo den ferske Solberg-regjeringen i oktober 2013 fast at regjeringen hadde som mål å «gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden».

I juni 2015 behandlet Stortinget Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner, hvor prinsippene for reformen ble slått fast.

I juni 2017 behandlet Stortinget Prop. 96 S (2016–2017) Endringer i kommunestrukturen, hvor det ble fattet en lang rekke vedtak om sammenslåinger, inkludert mange tvangssammenslåinger.

I 2017 ble det, på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, avlevert en såkalt nullpunktmåling fra Senter for økonomisk forskning ved NTNU i samarbeid med flere andre forskningsinstitusjoner. Den hadde som formål å legge et grunnlag for at det i ettertid skulle kunne evalueres om eller i hvor stor grad kommunereformen oppnådde sine mål.

Etter at reformen ble sluttført, er det utført forskningsrapporter på enkelte avgrensede områder, spesielt knyttet til valgdeltakelse. Viktige sider ved reformen og reformen som helhet er imidlertid ikke blitt oppsummert eller evaluert. Man mangler et skikkelig kunnskapsgrunnlag om de samfunnsmessige konsekvensene.

I kommuneproposisjonen 2022 (Prop. 192 S (2020–2021)) skrev daværende regjering:

«Nullpunktundersøkelsen for kommunereformen ble ferdigstilt i 2017, og departementet vil gjennomføre en helhetlig evaluering av kommunereformen på et senere tidspunkt.»

Dette var sist gang en slik helhetlig evaluering er blitt omtalt i en kommuneproposisjon.

Nå er det gått seks år siden reformen var gjennomført. Den nye kommunestrukturen har satt seg, og gamle kommuner er fullt integrert i nye, sammenslåtte kommuner. Det er gjennomført lokalvalg med ny kommunestruktur. Samtidig er det kort nok tid siden reformen til at hoveddelen av både vanlige ansatte og ledere også har arbeidet i de gamle kommunene. Også hoveddelen av lokalpolitikerne har erfaring fra gamle og nye kommuner.

Det er rett og slett på tide å evaluere kommunereformen.

En slik evaluering bør vurdere sentralisering, altså i hvilken grad tjenester og tilbud er blitt eller er på vei til å bli sentralisert internt i de nye kommunene. Videre bør den vurdere hvordan innbyggere, ansatte, ledere og lokalpolitikere har opplevd sammenslåingen, og hvordan dette har påvirket beslutningsprosesser og lokaldemokrati. Hvordan er for eksempel den geografiske representasjonen i de nye kommunestyrene, og har dette påvirket beslutningsprosessene? I tillegg bør den vurdere hvordan sammenslåingen har påvirket kommunenes økonomiske situasjon, og den bør vurdere hvordan fagmiljøene fungerer, og hvordan sammenslåing har påvirket kvaliteten i tjenester og tilbud. Den bør også vurdere om det i dag er forskjell på kommuner som ble slått sammen med tvang, og de øvrige kommunene, samt om det er forskjell på sammenslåtte kommuner og øvrige kommuner.

Behovet for en slik evaluering forsterkes av Kommunekommisjonen. Den ble satt ned i mai 2025 av regjeringen og avga sin første delrapport i januar 2026. Den andre og siste delrapporten skal etter planen legges frem i løpet av 2026. Kommisjonen skriver i første delrapport at blant annet kommunestruktur er noe av det den vil se på i den andre rapporten.

Kommune-Norge står nå i en svært krevende økonomisk situasjon. Det er riktig å snakke om en krise. Sektoren har, ikke minst gjennom KS, gitt klar beskjed om hvor presset økonomien i mange kommuner faktisk er. Antall kommuner på ROBEK-listen øker, og i mange kommuner er disposisjonsfond oppbrukt. Senja kommune i Troms kan stå som eksempel. Kommunen er en sammenslåing av fire tidligere kommuner. Der har kommunestyret nylig vedtatt å legge ned fem av seks sykehjem. Bare i det nye kommunesenteret, Finnses, skal det i fremtiden være ordinært sykehjem.

Nåværende regjering har ved flere anledninger uttrykt seg positivt til nye kommunesammenslåinger. Den har avvist tvangsbruk eller en sentralt initiert kommunereform, men har bekreftet gjennom mediene at den er i dialog med enkeltkommuner om mulige nye sammenslåinger, og kobler selv dette ikke minst til den økonomiske situasjonen. For eksempel uttalte kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran følgende til Aftenposten 16. januar 2026:

«Jeg er ganske sikker på at det kommer til å bli færre kommuner, fordi det som kommunene står overfor nå, det krever såpass mye av kommunene.»

Med dette som bakteppe er det helt nødvendig å få på plass en evaluering av forrige runde med kommunesammenslåinger.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg for å evaluere kommunereformen. En slik evaluering bør som et minimum ta for seg hvordan sammenslåingene har påvirket økonomi, sentralisering, tjenestetilbud og lokaldemokrati, samt om det i dag er forskjeller mellom sammenslåtte kommuner og øvrige kommuner.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran har uttalt seg til forslaget i brev av 27. mars 2026. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Konstanse Marie Alvær, Isak Veierud Busch, Sigurd Kvammen Rafaelsen og Solveig Vestenfor, fra Fremskrittspartiet, Bjørn Larsen, Rune Midtun, Helge André Njåstad og fung. leder Erlend Wiborg, fra Høyre, Mudassar Kapur og Tage Pettersen, fra Sosialistisk Venstreparti, Anne Lise Gjerstad Fredlund, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune, fra Rødt, Camilla Renate Mikkelsen, og fra Miljøpartiet De Grønne, Marius Langballe Dalin, viser til Representantforslag 123 S (2025–2026) om å evaluere kommunereformen.

Komiteen har i forbindelse med sakens behandling ikke mottatt noen skriftlige høringsinnspill. Komiteen viser videre til statsrådens svarbrev.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne deler forslagsstillernes intensjon om evaluering av kommunereformen. Disse medlemmer viser til svarbrev fra departementet, der man nå skal gjennomføre en evaluering, og der et forsknings- og utredningsoppdrag, etter en offentlig utlysning, vil gi ulike fagmiljøer mulighet til å foreslå sine løsninger for gjennomføringen av en slik evaluering. Her vil flere av temaene som også forslagsstillerne berører, bli belyst. Disse medlemmer mener derfor at forslaget slik det foreligger, ikke bør vedtas, og at man etter en offentlig utlysning vil ha bedre forutsetninger for gjennomføring av evalueringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er enige i at kunnskap om effektene av kommunereformen er verdifullt, slik at læringspunkter kan tas med videre inn i fremtidige sammenslåinger.

Disse medlemmer vil likevel understreke at regjeringen allerede i mai 2025 nedsatte en kommunekommisjon med et mandat som dekker spørsmål om kommunestruktur. Kommisjonens andre delrapport er ventet i 2026 og vil gi et oppdatert og helhetlig kunnskapsgrunnlag. I tillegg har departementet varslet at det tar sikte på å lyse ut et eget forsknings- og utredningsoppdrag om evaluering av kommunereformen allerede i løpet av våren, med utgangspunkt i nullpunktsmålingen fra 2017.

På denne bakgrunn mener disse medlemmer at det ikke er hensiktsmessig å parallelt etablere et nytt evalueringsutvalg. Et slikt utvalg vil medføre overlappende mandater og unødvendig bruk av ressurser og faglig kapasitet. Kunnskapsbehovet som forslagsstillerne peker på, ivaretas gjennom allerede igangsatte prosesser.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt viser til at regjeringen Solbergs kommunereform innebar den største endringen av kommunestruktur i Norge siden 1960-tallet. I alle landsdeler ble kommuner berørt, alt fra svært små kommuner til flere av landets største. 1. januar 2020 markerte et sluttpunkt for reformen. 428 kommuner var blitt til 354 kommuner. Nær én av tre innbyggere opplevde endringer i sin kommune. I etterkant ble det gjort noen få oppdelinger, men hoveddelen av reformen ligger fast.

Disse medlemmer viser til at reformen hittil ikke er blitt oppsummert og evaluert, og at det dermed mangler et kunnskapsgrunnlag om de samfunnsmessige konsekvensene den har hatt, og mener at tiden nå er inne for det.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke ønsker en ny kommunereform, og at den avviser tvangsbruk, som begge deler er positivt, men at regjeringen samtidig regner med at det i årene fremover kan komme en rekke kommunesammenslåinger initiert av kommuner selv. Disse medlemmer mener det forsterker behovet for å evaluere kommunereformen.

Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev og er glade for at regjeringen ønsker å evaluere kommunereformen. Disse medlemmer viser samtidig til at den planlagte evalueringsformen har innebygde svakheter ved at det er flere relevante spørsmål og saksområder som ikke vil bli omfattet hvis man tar utgangspunkt i den såkalte nullpunktmålingen fra før reformen. Disse medlemmer vil særlig trekke frem spørsmålet om sentralisering av offentlige tjenester og tilbud innad i sammenslåtte kommuner. Disse medlemmer viser til at anekdotiske eksempler peker i retning av at dette i flere kommuner er på vei til å bli et problem, men at det mangler en samlet fremstilling av omfang, årsaker og konsekvenser. Disse medlemmer viser til at effekten over tid av slik sentralisering kan bli reduksjon av private arbeidsplasser og bosetting i grender og småsteder. I ytterste konsekvens kan boliger bli tilnærmet verdiløse annet enn som fritidsboliger, med svært store konsekvenser for den enkelte familie som nærmest opplever seg tvunget til å flytte. Disse medlemmer viser til tidligere erfaringer med dette og vil særlig fremheve to forhold. En slik intern sentralisering var et viktig resultat av kommunesammenslåingene på 1960-tallet i Norge. Videre peker nyere forskning i Danmark på at strukturreformen på 2000-tallet, med storstilt kommunesammenslåing, ser ut til å ha hatt tilsvarende effekt der.

Disse medlemmer viser til at det er lang tradisjon for at statlige evalueringer av reformer og større politiske endringer løses i NOU-form, og mener denne evalueringsformen med hell kan og bør benyttes også i evaluering av kommunereformen. Disse medlemmer viser til at en slik utredning kan komme i tillegg til, ikke i stedet for, regjeringens planlagte evalueringsløp. Forskningen vil da utgjøre deler av kunnskapsgrunnlaget for arbeidet med en NOU.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg for å evaluere alle sider ved kommunereformen.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at en evaluering av kommunereformen ser på sentralisering av tilbud og tjenester innad i sammenslåtte kommuner.»