Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Konstanse Marie Alvær, Isak Veierud Busch, Sigurd Kvammen Rafaelsen og Solveig Vestenfor, fra Fremskrittspartiet, Bjørn Larsen, Rune Midtun, Helge André Njåstad og fung. leder Erlend Wiborg, fra Høyre, Mudassar Kapur og Tage Pettersen, fra Sosialistisk Venstreparti, Anne Lise Gjerstad Fredlund, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune, fra Rødt, Camilla Renate Mikkelsen, og fra Miljøpartiet De Grønne, Marius Langballe Dalin, viser til Representantforslag 127 S (2025–2026) om å styrke vernet av samisk kultur- og næringsutøvelse.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne merker seg at slike problemstillinger som representantforslaget tar opp, har fått økt aktualitet gjennom større utbyggingssaker de senere årene. Disse medlemmer mener at oppdatert og tilgjengelig kunnskap er nødvendig for mer forutsigbare prosesser, bedre planlegging og lavere konfliktnivå.
Disse medlemmer viser til at økende utbyggingspress og flere parallelle inngrep i samiske områder gjør det særlig viktig med et styrket kunnskapsgrunnlag om reindriftens arealer og miljøet som samisk kultur bygger på. Disse medlemmer understreker at dagens situasjon synliggjør hvor sårbare disse arealene er for bit for bit-inngrep, og at samlet og helhetlig informasjon er avgjørende for å sikre at beslutninger fattes på et robust og langsiktig grunnlag.
Disse medlemmer understreker videre at energi-, miljø- og arealpolitikken må bygge på solide og uavhengige faglige vurderinger, og at det må foretas grundige analyser av både enkeltprosjekter og den samlede belastningen over tid. Hensyn til naturmangfold, reindriftens bærekraft og samisk kultur skal inngå som sentrale deler av beslutningsgrunnlaget. Disse medlemmer mener at tidlig dialog og bedre kvalitet i kunnskapsgrunnlaget vil bidra til å styrke legitimiteten i plan- og konsesjonsprosesser.
Disse medlemmer registrerer at regjeringen viser til pågående arbeid for å styrke kunnskapsgrunnlaget om reindriftens arealer, herunder utvikling av arealregnskap, forbedrede distriktsplaner og oppdaterte arealbrukskart, samt tiltak i Reindriftsavtalen 2026/2027. Disse medlemmer understreker at sterkere faglige vurderinger er nødvendig for å sikre at inngrep ikke forsterker sårbarheten i samisk kultur og samiske næringsmiljøer. Et mer helhetlig beslutningsgrunnlag kan være avgjørende både for å ivareta natur og næringer, og for å sikre større åpenhet, forutsigbarhet og tillit i berørte lokalsamfunn.
Disse medlemmer legger til grunn at et målrettet og tilgjengelig beslutningsgrunnlag vil kunne bidra til bedre prosesser for lokalsamfunn og berørte næringer. Disse medlemmer mener at arbeid med forbedret metodikk, bedre oversikt over arealbruk og styrket fagkompetanse bør prioriteres for å sikre at langsiktige hensyn til natur, kultur og næringsutvikling ivaretas på en balansert måte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen allerede har satt i gang flere tiltak for å få bedre oversikt over reindriftens arealsituasjon og for å ivareta reindriftens interesser. Det gjelder blant annet arbeidet med utarbeidelse av et arealregnskap for reindriften, digitale distriktsplaner og bedre kart over hvordan arealene brukes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener behovet for en oversikt og informasjon om reindriftens arealbehov allerede ivaretas, og at Norge allerede følger opp sine folkerettslige forpliktelser. Derfor mener disse medlemmer at det ikke er behov for å starte en ny gjennomgang.
Disse medlemmer viser videre til at samlet belastning på reindriften allerede skal vurderes når energi- og utbyggingssaker i Finnmark behandles. Disse medlemmer viser videre til at NVE skal se de ulike prosjektene i sammenheng. Disse medlemmer mener det ikke er grunn til å gjøre en separat utredning av den samlede påvirkningen for samisk næring og kultur ved siden av dette, slik forslaget legger opp til. Disse medlemmer mener at en ekstra utredning ved siden av konsesjonsbehandlingen og de ovennevnte tiltakene vil føre til mer dobbeltarbeid og lengre behandlingstid.
Disse medlemmer mener videre at utbygging av fornybar energi er nødvendig for å klare klimaomstillingen samfunnet skal gjennom, og for å bygge og videreutvikle gode og robuste lokalsamfunn. Levende og robuste lokalsamfunn er også viktig for den sivile og militære beredskapen i nord. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig at hensynet til reindriftsinteresser, utbygging og transport av fornybar energi balanseres og ivaretas på en god måte, samtidig som nødvendige utbyggingsprosjekter ikke forsinkes som følge av uforholdsmessige tunge utredningskrav.
Disse medlemmer er enige i at reinbeitedistriktene må ha gode muligheter til å ta vare på sine interesser i slike saker. Disse medlemmer viser til at regjeringen allerede har styrket rådgivningstjenesten for arealsaker, økt støtten til distriktene og videreført ordninger for juridisk og faglig hjelp gjennom Reindriftens utviklingsfond.
Disse medlemmer mener at det er bedre å bygge videre på de ordningene som allerede finnes, enn å lage nye fond eller støtteordninger. Derfor støtter disse medlemmer ikke forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at reindrift er en arealavhengig næring, og at tilgang på sammenhengende arealer er en forutsetning for næringens drift. Samtidig understreker disse medlemmer at utfordringene knyttet til arealbruk og arealpress ikke er unike for reindriften, men gjelder en rekke næringer, grunneiere og lokalsamfunn, særlig i områder med økt aktivitet innen energi, industri og infrastruktur.
Disse medlemmer viser til at det allerede pågår et omfattende arbeid med å forbedre kunnskapsgrunnlaget for reindriftens arealbruk, blant annet gjennom utvikling av arealregnskap, forbedring av kartgrunnlag og styrking av planverktøy. Disse medlemmer mener derfor at det ikke er behov for ytterligere brede utredninger slik det foreslås i representantforslaget, men at eksisterende arbeid heller burde videreføres og tas i bruk i konkrete beslutningsprosesser.
Disse medlemmer merker seg at forslagene i stor grad bygger på en tilnærming der løsningen er å styrke særordninger og rettigheter for én næring. Disse medlemmer mener at dette ikke er en hensiktsmessig tilnærming. Etter disse medlemmers syn må arealutfordringer løses gjennom helhetlig forvaltning hvor alle berørte interesser vurderes samlet, og hvor det legges til grunn prinsipper om likebehandling, kunnskapsbasert forvaltning og åpne og forutsigbare prosesser.
Disse medlemmer viser videre til at historiske forhold og tidligere konflikter fremdeles påvirker tilliten mellom ulike grupper i dag. Etter disse medlemmers syn er det derfor særlig viktig at nye tiltak bidrar til å redusere konfliktnivået og styrke tilliten, og ikke etablere ordninger som kan oppleves som forskjellsbehandling eller bidrar til økt konfliktnivå mellom næringer og lokalsamfunn.
På denne bakgrunn mener disse medlemmer at representantforslaget ikke bør vedtas.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Senterpartiet vil understreke at samepolitikken må bygge på reell respekt for samiske rettigheter og folkerettslige forpliktelser, samtidig som den må ivareta behovet for næringsutvikling, infrastruktur og bosetting i nord. Disse hensynene må balanseres på en måte som skaper tillit og ikke bidrar til ytterligere konflikter.
Disse medlemmer mener at en ny, åpen gjennomgang av reindriftens arealsituasjon uten klare mandater og forutsigbare tidsskjemaer risikerer å låse pågående prosesser fremfor å løse dem. Disse medlemmer mener det er viktigere å styrke og effektivisere eksisterende forvaltningsverktøy enn å igangsette nye, parallelle utredningsprosesser som skaper ytterligere usikkerhet for alle involverte parter.
Disse medlemmer merker seg at vurdering av samlet belastning for reindriften allerede er en integrert del av konsesjonsbehandlingen, og at NVE har lagt opp til en samlet behandling av innkomne konsesjonssøknader nettopp for å sikre at tiltak ses i sammenheng.
Disse medlemmer er enige med regjeringen i at vurderinger av samlet belastning hører hjemme i konsesjonsbehandlingen, og at det ikke er grunnlag for å kreve en separat utredning ved siden av dette. I realiteten vil et slikt krav innebære et de facto moratorium på nye energi- og utbyggingsprosjekter i Finnmark. Dette er uansvarlig i en situasjon der regionen allerede har et akutt kraftunderskudd som hemmer næringsutvikling, bosetting og forsvarsevne.
Komiteens medlemmer fra Høyre er skeptiske til å etablere statlige tilskuddsordninger eller fond øremerket finansiering av reinbeitedistriktenes juridiske apparat. En slik ordning vil i praksis bygge opp en statlig finansiert infrastruktur for rettskamp rettet mot både offentlige myndigheter og private utbyggere. For lokalsamfunn i Finnmark og Troms – der ulike grupper lever side om side – vil dette kunne øke konfliktnivået ytterligere, forlenge rettslige prosesser og skape varig usikkerhet for næringsliv og investeringer som lokalsamfunnene er avhengige av.
Disse medlemmer vil understreke at samisk kultur og identitet er mangfoldig. Sjøsamer, jordbrukere, reiselivsaktører og folk i tjenesteytende næringer utgjør det store flertallet av det samiske folket. En politikk som systematisk privilegerer reindriften på bekostning av annen næringsutvikling, infrastruktur og lokalsamfunn, kan paradoksalt nok svekke livsgrunnlaget for de mange samene som ikke har tilknytning til reindriften. Disse medlemmer mener en god samepolitikk må ivareta bredden i samiske interesser og ikke redusere samisk kultur til én enkelt næring.
Disse medlemmer understreker den strategiske dimensjonen ved politikken som føres i nord. Finnmark og Troms er Norges viktigste strategiske område. Et fungerende totalforsvar forutsetter robuste sivilsamfunn, levende lokalsamfunn og et aktivt næringsliv i disse regionene. Kraftunderskuddet i nord er allerede i dag en alvorlig hemsko for næringsutvikling og bosetting. Forsinkelser i nødvendige utbyggingsprosjekter som følge av uforholdsmessig tunge utredningskrav eller statlig finansierte rettslige prosesser, vil svekke både den sivile og militære beredskapen i en tid da dette er viktigere enn noensinne.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne understreker at samisk kultur og næringsutøvelse omfatter langt mer enn reindrift, og også inkluderer blant annet sjøsamisk fiske, utmarksbruk, høsting av naturressurser og andre tradisjonelle næringer som er grunnleggende for samisk språk, kultur og samfunnsliv.
Disse medlemmer viser til at erfaringene fra Fosen-saken og andre større utbyggingssaker har avdekket strukturelle svakheter i hvordan areal- og ressursinngrep vurderes i samiske områder. Disse medlemmer mener at dagens praksis i for liten grad fanger opp den samlede belastningen som følger av mange parallelle og gjentatte inngrep over tid.
Disse medlemmer viser til Grunnloven § 108, ILO-konvensjon nr. 169 og Norges folkerettslige forpliktelser overfor samene som urfolk. Etter disse medlemmers syn innebærer dette et ansvar for å sikre at inngrep ikke undergraver naturgrunnlaget for samisk kultur- og næringsutøvelse, også der enkeltprosjekter isolert sett framstår som begrensede.
Disse medlemmer viser videre til Stortingets behandling av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, og understreker behovet for reell oppfølging av både NOU 2007:13 Den nye sameretten og NOU 2008:5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark. Dette gjelder blant annet kartlegging og anerkjennelse av eiendoms- og bruksrettigheter, styrking av sjøsamiske rettigheter og avvikling av praksis som gir adgang til irreversible inngrep før rettslig avklaring.
Disse medlemmer legger særlig vekt på betydningen av samisk tradisjonskunnskap – árbediehtu – som en sentral del av beslutningsgrunnlaget i saker som gjelder natur, klima og arealbruk. Samisk tradisjonell kunnskap er bygd opp gjennom generasjoner og representerer et viktig bidrag til bærekraftig ressursforvaltning og naturmangfold. I en tid med klimaendringer og økende naturtap mener disse medlemmer at denne kunnskapen må tillegges større vekt i offentlige beslutningsprosesser, og at staten ikke kan nøye seg med å vise til eksisterende virkemidler dersom disse i praksis ikke har vært tilstrekkelige til å forhindre konflikter og rettighetsbrudd.
Disse medlemmer mener at et styrket, mer helhetlig og tilgjengelig kunnskapsgrunnlag er avgjørende for å sikre legitime og tillitsbaserte plan- og konsesjonsprosesser i samiske områder, og støtter derfor hovedinnretningen i representantforslaget.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at en vurdering av samlet belastning på naturgrunnlaget for samisk kultur og næringsutøvelse inngår som en sentral del av beslutningsgrunnlaget i plan- og konsesjonssaker som berører samiske områder.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle adgangen til forhåndstiltredelse etter oreigningslova i saker som berører samisk kultur og næringsutøvelse.»
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at samisk tradisjonskunnskap (árbediehtu) og kunnskap knyttet til ulike former for samisk kultur og næringsutøvelse, herunder sjøsamisk fiske og annen tradisjonell ressursbruk, inngår i kunnskapsgrunnlaget i relevante plan- og konsesjonssaker.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til forslaget. Disse medlemmer viser til at det de siste årene har vært en rekke utbyggingssaker i samiske områder som har ført til mye konflikt. Samtidig viser disse medlemmer til at Sametingsvalgundersøkelsen 2025 viser at seks av ti velgere til sametingsvalg har lav tillit til norske myndigheter, og at liknende funn er å finne i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
Disse medlemmer mener at denne lave tilliten er alvorlig, og at det bør gjøres en større innsats fra norske myndigheter for å ivareta samiske interesser, næring og kultur. Disse medlemmer viser til at Sannhets- og forsoningskommisjonen i sin rapport foreslo en samlet gjennomgang av reindriftens arealsituasjon og reindriftens betydning for samisk kultur og næring.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sette i gang en samlet gjennomgang av reindriftens arealsituasjon og reindriftens betydning for samisk kultur, og om Norge gjennom sin forvaltning av reindriftens arealer oppfyller sine folkerettslige forpliktelser.».
Disse medlemmer viser til at særlig vindkraftutbygging i Sápmi reiser en rekke utfordringer for samiske rettighetshavere, spesielt innenfor reindriften, hvor dyrevelferden og driftsformen er helt avhengig av sammenhengende arealer med fravær av forstyrrelser og tilgjengelighet på beite. Disse medlemmer viser til at flere foreslåtte vindkraftprosjekter kommer i tillegg til allerede eksisterende infrastruktur og andre utbyggingsplaner i Finnmark. Disse medlemmer mener en slik samlet belastning vil være en trussel mot samisk kultur, næring og naturgrunnlag, og at uten en samlet vurdering av de kumulative effektene av utbygging og andre inngrep vil elektrifisering av Melkøya med vindkraft fra land føre til økt risiko for menneskerettighetsbrudd, slik som det skjedde på Fosen.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede den kumulative påvirkningen for samisk næring og kultur ved kraft- og industriløft for Finnmark, før konsesjoner gis til nye energi- og utbyggingsprosjekter.»
Disse medlemmer understreker at i omstillingen til et mer miljøvennlig samfunn er en avhengig av å finne løsninger som ikke overkjører urfolksrettigheter, og at det alltid bør søkes løsninger som ikke skaper unødvendig konflikt. Det bør være et mål at både berørte parter, samiske rettighetshavere og Sametinget skal ha reelle muligheter til å gi et fritt og forhåndsinformert samtykke til tiltak som fører til inngrep i arealer og verdifull natur. Disse medlemmer mener at konsultasjoner og samtykke må forstås som en del av løsningen for klimaomstilling, og ikke som et hinder. Disse medlemmer mener også at myndighetene må se på bedre løsninger for å sette reinbeitedistriktene i økonomisk stand til å ivareta sine rettigheter.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen se på løsninger for å sette reinbeitedistrikter økonomisk i stand til å ivareta sine rettigheter gjennom konsultasjoner med myndigheter og utbyggere. Tilskuddsordninger eller en fondsløsning bør vurderes for å hente inn eller bygge egen juridisk kompetanse og fagkompetanse i distriktene.»
