Representantforslag om endrede kriterier for valg av medlemmer til Den norske Nobelkomité

Den Norske Nobelkomité ble etablert av Stortinget i 1897 med det formål å velge mottakere av Nobels fredspris. I henhold til Alfred Nobels testamente skal prisen for fredsforkjempere deles ut av en komité «af fem personer, som väljas af Norska Stortinget».

I de første tiårene var det vanlig at både sittende stortingsrepresentanter og statsråder var med i komiteen. I 1936 ble praksis endret slik at fungerende regjeringsmedlemmer ikke lenger fikk sitte i komiteen. I 1977 ble gjeldende praksis at heller ikke sittende stortingsrepresentanter kunne velges inn i Nobelkomiteen.

Forslagsstillerne mener det er på tide å vurdere ytterligere tiltak for å styrke Nobelkomiteens uavhengighet. Utdelingen av fredsprisen er av stor global betydning, og komiteens uavhengighet og faglige integritet er avgjørende for å opprettholde prisens legitimitet. Likevel har den etablerte praksisen for valg av medlemmer til Nobelkomiteen i hovedsak vært politisk, hvor partienes styrkeforhold på Stortinget i stor grad har avgjort sammensetningen. Dette er en ordning som historisk sprang ut av en annen tid og en annen forståelse av komiteens rolle. Skal Nobelkomiteen beholde sin troverdighet og uavhengighet, mener forslagsstillerne at kriteriene bør endres.

For å styrke realiseringen av fredsprisens formål slik det er formulert i Alfred Nobels testamente, og for å sikre at komiteen oppfattes som en uavhengig aktør, mener forslagsstillerne at valg av medlemmer primært må baseres på kandidatenes faglige kvalifikasjoner innen fredsarbeid, nedrustning, konfliktløsning, diplomati og internasjonale relasjoner. En bredere profesjonell forankring vil styrke komiteens arbeid, bidra til større tillit internasjonalt og sikre at prisens formål ivaretas på en best mulig måte.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber presidentskapet utarbeide forslag til endrede kriterier for valg av medlemmer til Den Norske Nobelkomité, der faglig kompetanse innen fredsarbeid, nedrustning og internasjonal konfliktløsning tillegges avgjørende vekt.

• Stortinget ber presidentskapet foreslå en prosess for valg av medlemmer til Den Norske Nobelkomité som sikrer at valget skjer på grunnlag av et åpent, faglig vurdert grunnlag, og ikke som følge av partipolitiske hensyn.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Presidentskapets flertall, stortingspresident Masud Gharahkhani, første visepresident Morten Stordalen, andre visepresident Lise Selnes og fjerde visepresident Alf Erik Andersen, viser til at Stortinget over tid har foretatt flere endringer i valgbarhetskriteriene for medlemmer av Nobelkomiteen. Endringene har i hovedsak hatt som formål å styrke Nobelkomiteens uavhengighet fra norske myndigheter.

Basert på den gjennomgangen som ble gjort av partiene på Stortinget i 2018, finner flertallet ikke grunnlag for å foreslå endringer i valgbarhetskriteriene eller prosessen for valg av medlemmer til Den Norske Nobelkomité nå. Flertallet ser imidlertid behov for en ny, helhetlig gjennomgang av de valg Stortinget gjør. Eventuelle endringer i valgbarhetskriteriene for medlemmer av Nobelkomiteen bør ses i lys av en slik bredere gjennomgang.

Presidentskapet vil komme tilbake til hvordan en slik gjennomgang kan innrettes, og hvilke temaer som skal inngå i gjennomgangen.

Femte visepresident Ingrid Fiskaa viser til at kriteria for val av medlemer til Nobelkomiteen over tid har blitt avgrensa for å skapa avstand mellom komiteen og norsk utanrikspolitikk. I 1937 vedtok Stortinget at regjeringsmedlemer ikkje kan vera medlem av Nobelkomiteen. I 2017 formaliserte Stortinget ein langvarig praksis om at heller ikkje sittande stortingsrepresentantar kan veljast som medlemer, og i 2018 vedtok Stortinget at dette også skal gjelda for personar med leiande stillingar i embetsverket.

Femte visepresident registrerer at debatten om Nobelkomiteens påstått uavhengige posisjon likevel er høgst levande, og meiner det er sakleg gode grunnar til det. Å hevda at komiteen er uavhengig er problematisk så lenge medlemene av komiteen i hovudsak er utnemnde på grunnlag av partipolitisk tilknyting og komiteen skal reflektera styrkeforholdet mellom partia på Stortinget.

Femte visepresident meiner det er viktig at Nobelkomiteen står fritt til å velja prisvinnarar utan å måtta skjegla til eventuelle negative konsekvensar for Noreg eller tenka strategisk på kva som måtte vera best for norsk utanrikspolitikk. Dagens utnemningskriterium og -prosess legg dårleg til rette for det. Så lenge komitémedlemene er utnemnde på kriterium som premierer erfaring frå og tilknyting til dei politiske partia framfor andre typar erfaring og kompetanse, vil det vera vanskeleg å unngå at utanrikspolitiske omsyn inngår i vurderinga av potensielle prisvinnarar. Det vil også kunna reisast tvil om den reelle uavhengigheita og handlefridomen til komitémedlemer i det offentlege ordskiftet. I ei tid med høgare konfliktnivå i internasjonal politikk er desse problemstillingane endå meir aktuelle.

Femte visepresident meiner derfor det er på tide å ta eit nytt steg i prosessen med å skapa avstand mellom Nobelkomiteen og norsk utanrikspolitikk. Det bør utformast kriterium som legg mindre vekt på partipolitisk tilknyting og meir vekt på kvalifikasjonar som er relevante for Nobelkomiteen sitt mandat. Politisk erfaring kan vera ei relevant erfaring i denne samanhengen og bør ikkje vera diskvalifiserande, men det bør ikkje vera den primære kvalifikasjonen. Når det gjeld kompetanse som er relevant for Nobelkomiteen sitt mandat, bør denne kunna definerast breiare enn formelle faglege kvalifikasjonar.

Femte visepresident fremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber presidentskapet utarbeida forslag til endra kriterium for val av medlemer til Den Norske Nobelkomité, der kompetanse innan fredsarbeid, nedrusting og internasjonal konfliktløysing blir lagd avgjerande vekt på.»

«Stortinget ber presidentskapet føreslå ein prosess for val av medlemer til Den Norske Nobelkomité som sikrar at valet skjer på grunnlag av eit opent, fagleg vurdert grunnlag, og ikkje som følgje av partipolitiske omsyn.»