Representantforslag om utvikling av mindre sjukehus, desentralisering av polikliniske tenester og kortare reiseveg for å få helsehjelp

Mykje av utviklinga av helsetenesta har vore dominert av dei største sjukehusa. Nokre faglege behov har med rette sentralisert nokre typar behandling, samtidig som fascinasjonen for den mest spesialiserte medisinen i betydeleg grad har dreidd ressursar frå dei mindre til dei større sjukehusa. Dei mindre sjukehusa har i liten grad fått definert rolla si, og gradvis har oppgåver forsvunne, utan at ein samtidig har analysert kva for roller som det kan vere aktuelt å tilføre eller styrke. Behovet for akuttfunksjonar må sjåast opp mot moglegheita for å tilby fagleg gode tenester, nok erfaring for personale på vakt og økonomi. Med aukande grad av spesialisering og ressurs- og kompetansekrevjande akuttbehandling på mange område har mange mindre sjukehus mista mange av dei viktigaste akuttfunksjonane sine dei siste tiåra, kostnadene per pasient går opp, og erfaringa hos legane på vakt vert mindre. Forslagsstillarane meiner det er viktig å sørge for god generalistkompetanse og meiner det er klokt å sjå på ulike verkemiddel som samarbeid mellom første- og andrelinetenesta, spesialistutdanninga og ulike incentiv for å få den breidda i kompetansen som trengst.

Det er på høg tid å få på plass ein plan for kva som skal vere kvart lokalsjukehus sin funksjon og oppgåve, og sjå på korleis ein kan styrke fagmiljø og tilbod til pasientane slik at dei kan få så mykje som mogleg av helsetenestene sine lokalt, utan at det går på bekostning av kvalitet.

Poliklinikk

Det dei fleste pasientane treng, er oftast polikliniske tenester, altså utgreiing, kontroll eller behandling der dei kan reise heim same dag. Nokre tenester er særs utstyrskrevjande og vil vere sentralt plasserte, medan dei fleste er råd å ha ved mindre sjukehus. Det vil vere til det beste for pasientane om mest mogleg av slike tenester er tilgjengelege ved deira eige lokalsjukehus. Sidan det reduserer reisekostnadene og fråvær frå arbeid med meir, er truleg samfunnsøkonomien i dette relativt god òg. Forslagsstillarane sitt mål er å ha lokalsjukehus med så breitt tilbod av tenester som råd utan å gå på bekostning av kvalitet og kompetanse, gjerne i ein kombinasjon mellom fysiske og digitale tenester.

Akuttfunksjonar

Mange akuttfunksjonar som krev innlegging, har vorte sentraliserte på fagleg grunnlag. Krava til kvalitet, pasienttryggleik og spesialisering har auka, og det har vorte for krevjande å ha nok kompetanse for ei lang rekkje oppgåver ved små lokalsjukehus. Men ein god del oppgåver kan framleis løysast best lokalt, som å ha siste del av eit lengre sjukehusopphald, å få antibiotika for ein lungebetennelse og å få observasjon for dei som er for sjuke til å vere heime. Ein kan òg sjå føre seg fleire ulike akuttilbod avhengig av lokale behov og føresetnader, frå det tradisjonelle «tredelte» sjukehuset med vaktordning for indremedisin, gynekologi/obstetrikk og generell kirurgi/ortopedi, via rein indremedisinsk vakt med støtte av anestesi som i Lærdal og på Nordfjordeid, til ordningar i samarbeid mellom indremedisinarar/ akutt- og mottaksmedisinarar og allmennlegar som ein slags mellomting mellom kommunal akutt døgneining og dagens lokalsjukehus. Forslagsstillarane meiner det trengst ein gjennomgang av kva for modell som vil vere mest tenleg på dei forskjellige lokalsjukehusa i framtida, og at det vert laga ein plan for dette.

Blod

God tilgang på blodprodukt kan vere avgjerande ved lang transport til næraste sjukehus som kan stoppe blødingar, og det vil vere ein viktig funksjon ved dei mindre sjukehusa også i distrikta. Sjukehus som ikkje er ein del av traumesystemet, bør likevel vere ein del av forsyningskjeda for blodprodukt. Ein ber om at det vert greidd ut om tilbodet av blodprodukt er godt nok ved dei mindre sjukehusa, og kva forbetringar som kan styrke tilbodet og kjøpe tid for pasienten under transport til eit sjukehus med traumefunksjon. Ein bør analysere behovet for fullblod, 0/Rh-blod, plasma, erytrocyttkonsentrat og blodplater.

Ambulanseteneste

Det har vore ein trend med omleggingar frå heimevakt til kasernert vakt i ambulansetenesta. Desse omleggingane har bidrege til kortare utrykkingstid frå basen og ein profesjonalisering av tenesta. Samstundes har omleggingane ført til at mange ambulansestader har vorte lagde ned, og dermed lengre responstid i bygdene langt frå basane. Forslagsstillarane ynskjer å få greidd ut ein kombinert ambulanseteneste. Ein kan til dømes sjå føre seg å ha «møteambulansar» der ein har heimevakt, kan hente pasienten heime og køyre i møte med ambulansepersonell frå basen som overtar pasienten og køyrer ambulanse og pasient heilt fram. Eit samarbeid med det lokale brannvernet bør vurderast. Ein vil då ha ei teneste som har mindre pasientfagleg kompetanse, men som bidreg til at pasienten kjem raskare i kontakt med det kompetente teamet frå basen. Dette forslaget bør ikkje avgrense utgreiinga av moglege modellar for raskare responstid med berekraftig ressursbruk.

Det trengst ein analyse av responstidsmåla, i kva grad dei er oppnådde, og om det trengst endringar i utforming og oppfølging.

Ressursar og fordelingsnøkkel

Det har vore ein trend at nokre fleire krevjande pasientar har vore overførte frå dei små helseføretaka til dei større, i tråd med nyare behandlingsprinsipp, og dermed har pasientbetalinga følgt med. Det er derimot ikkje lett å korrigere for dette, ettersom beredskapen vil vere den same. I tillegg har nye krav til ambulansetenesta med kasernert vakt gjort det endå dyrare å drifte ambulansetenesta i distrikta. Krevjande tider, med høge byggekostnader og auka kostnader til personale og IT, rammar dei mindre sjukehusa ekstra hardt. Slik forslagsstillarane ser det, vert det ei underfinansiering av helseføretak med mange grisgrendte område utan store sjukehus. Forslagsstillarane meiner dette må analyserast, og ein må kome fram til ein fordelingsnøkkel som sikrar at dei mindre sjukehusa og ambulansetenesta har ressursar til å løyse dei oppgåvene dei får.

Samarbeid over føretaksgrenser

Det er ei utfordring med modellen ein har i dag, at det vert «konkurranse» mellom helseføretaka der dei har grense mot kvarandre, spesielt grensene mellom regionhelseføretaka. Internfakturering mellom føretak er unødig byråkratisering og eit særs uheldig utslag av føretaksmodellen. Det gjer det vanskeleg å utvikle samarbeidet mellom sjukehusa for å gje eit mest mogeleg komplett tilbod til pasientane i regionen. Forslagsstillarane ber om at det vert greidd ut endringar som reduserer byråkrati og ressursbruk knytt til samarbeid på tvers av føretaksgrenser. Det bør verte lett å utvikle samordna tilbod mellom sjukehus over grensa, både med tanke på felles arbeidsavtaler og at ein har supplerande tilbod der det er relevant.

Lokalsjukehus, nærsjukehus, sjukestove og kommunal akutt døgneining

Forslagsstillarane ynskjer ei utgreiing av rolla til kommunal akutt døgnteneste i kommunane, og om det kan vere tenleg med ei ny nemning «nærsjukehus», på nokre av dei tilboda som ikkje har full akuttfunksjon med kirurgi/ortopedi, indremedisin og fødeavdeling. Det finst gode døme på halvannanlineteneste der sjukestove er kombinert med spesialisthelsetenestetilbod. Samstundes er det òg døme der det kan synast som ei unødvendig dobling av tenestene mellom spesialisthelsetenesta og kommunen, utan dei tiltenkte gevinstane. «Full» akuttfunksjon med kirurgi, indremedisin og fødetilbod er ikkje lenger noko som finst på alle lokalsjukehus. Forslagsstillarane ynskjer fleire polikliniske, desentraliserte tilbod frå spesialisthelsetenesta, og då bør ein òg sjå på samarbeid om felles løysingar for å få til dette på best mogleg vis. Det er avgjerande at dei tenestene som vert lagde til lokalsjukehus, nærsjukehus og sjukestover, òg er tilstrekkeleg finansierte.

Med fleire eldre vert det òg behov for fleire sengeplassar. Det kan gjere nytten ved og behovet for lokalsjukehusa større og trengst å vere med i vurderinga.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringa legge fram ein plan for kva rolle og kva funksjonar mindre sjukehus skal ha i framtida. Stortinget ber om at regjeringa ser på å auke poliklinisk aktivitet på lokalsjukehusa innan alle relevante spesialitetar, med mål om at ein kan få så mykje som råd av polikliniske tenester nær der ein bur. Ei utgreiing bør vere fagleg tung, med fagfolk frå små og mellomstore sjukehus, og sjå til arbeidet som vert gjort i helsereformutvalet.

• Stortinget ber regjeringa greie ut om det kan vere aktuelt å opprette ein ny kategori sjukehus under nemninga «nærsjukehus», der ein har avgrensa akuttberedskap, til dømes i samarbeid mellom kommunehelsetenesta og indremedisinarar, og med velutvikla poliklinisk tilbod innan mange spesialitetar, til dømes der det i dag er kommunalt akutt døgntilbod, sjukestove eller små sjukehus. Det skal òg greiast ut kva kompenserande tiltak som bør vere tilgjengelege der ein ikkje har full kirurgisk beredskap, til dømes auka tilgjenge på blodprodukt.

• Stortinget ber regjeringa greie ut korleis ambulansetenesta bør organiserast i distrikta, mellom anna sjå på heimevakt, møteordning og kombinasjon med kommunale tenester som brann, og kome tilbake til Stortinget med ei sak og om nødvendig forslag til lov- og forskriftsendringar.

• Stortinget ber regjeringa greie ut endringar i fordelingsnøkkelen for helseføretaka som sikrar at dei mindre sjukehusa og ambulansetenesta har ressursar til å løyse dei oppgåvene dei får, i planen for dei mindre sjukehusa.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre har uttalt seg til forslaget i brev av 24. mars 2026. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Det ble åpnet for skriftlige innspill. Komiteen mottok fire skriftlige innspill innen fristen, og de mottatte innspillene er sammen med sakens dokumenter tilgjengeliggjort på sakens side på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Farahnaz Bahrami, Ragnhild Bergheim, Mona Nilsen, Truls Vasvik og Kai Steffen Østensen, fra Fremskrittspartiet, Stig Atle Abrahamsen, Alf Erik Andersen, Kristian August Eilertsen og Anne Grethe Hauan, fra Høyre, Nina Dons-Hansen og Margret Hagerup, fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, fra Senterpartiet, lederen Kjersti Toppe, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Kristelig Folkeparti, Ida Lindtveit Røse, viser til representantforslaget om utvikling av mindre sykehus, desentralisering av polikliniske tjenester og kortere reisevei for å få helsehjelp samt til statsrådens svar.

Komiteen har gjennomført skriftlig høring, der det kom fire svar fra henholdsvis Ambulanseforbundet i Delta, Arbeidsgiverforeningen Spekter, Den norske legeforening og KS.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, merker seg at høringssvarene er samstemte i at dette er komplekse problemstillinger, der det er viktig å se helsetjenesten i sammenheng.

Flertallet merker seg statsrådens svar, der det påpekes at:

«Flere av temaene som tas opp i forslaget inngår i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 (NHSaP) og i Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre, som begge ligger til grunn for regjeringens politikk.»

Videre merker flertallet seg at statsråden sier at det må gjøres mer, og viser til det allerede igangsatte arbeidet til Helsereformutvalget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er bred enighet om målet om gode, tilgjengelige og trygge helsetjenester i hele landet, og om at mindre sykehus, desentraliserte tilbud og en velfungerende akuttmedisinsk kjede er av stor betydning for befolkningen.

Disse medlemmer understreker samtidig at spørsmål om funksjonsfordeling mellom sykehus, organisering av polikliniske tjenester, akuttberedskap, ambulansetjeneste og finansiering må vurderes helhetlig. Dette er komplekse problemstillinger der hensynet til nærhet til tjenester må veies mot behovet for kvalitet, pasientsikkerhet, tilgang på personell og bærekraftige fagmiljøer.

Disse medlemmer merker seg at flere av temaene som tas opp i representantforslaget allerede inngår i arbeidet regjeringen har satt i gang, blant annet gjennom Nasjonal helse- og samhandlingsplan og meldingen Fornye, forsterke, forbedre, slik statsråden også viser til i sitt svarbrev. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen allerede har satt ned helsereformutvalget som skal utrede sentrale spørsmål for framtidens helse- og omsorgstjenester, herunder hvordan tjenestene kan organiseres bedre og mer helhetlig.

Disse medlemmer mener det er riktigst å avvente helsereformutvalgets arbeid før Stortinget konkluderer i spørsmål som griper direkte inn i framtidig struktur, oppgavefordeling og finansiering i helsetjenesten.

Disse medlemmer merker seg at statsråden i sitt svarbrev peker på at mindre sykehus har en viktig rolle i den samlede helsetjenesten, og at det allerede pågår arbeid med utviklingsplaner, samhandling mellom sykehus og kommuner og utprøving av nye modeller for å flytte tjenester nærmere folk der det er faglig og organisatorisk riktig. Disse medlemmer støtter en slik tilnærming.

Disse medlemmer vil særlig framheve at utviklingen av mindre sykehus og prehospitale tjenester må bygge på lokale behov og forutsetninger. Løsningene kan ikke være like over hele landet, og det er derfor nødvendig med grundige vurderinger av hvordan lokalsykehus, kommunale tjenester, ambulansetjeneste og større sykehus best kan virke sammen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener lokalsykehusene er viktige for å sikre alle et godt og likeverdig helsetilbud. Disse medlemmer vil sikre tilbudet i alle landets sykehus gjennom en god og tydelig nasjonal sykehusplan behandlet av Stortinget. For å sikre at gode tilbud ikke kuttes, mener disse medlemmer at budsjettene må være tilstrekkelige, og viser til Fremskrittspartiets forslag til statsbudsjett for 2026, hvor sykehusene ble styrket med 1,7 mrd. kroner.

Disse medlemmer mener det allerede er satt i gang nok utvalg og utredninger knyttet til modeller for sykehus, og vil jobbe for en snarlig avvikling av de regionale helseforetakene for å sikre at det er et politisk ansvar å legge strukturen på tilbudet i sykehusene, og at flere av de bevilgede midlene i helsebudsjettet går til gode tilbud nært folk fremfor byråkrati. Disse medlemmer vil også jobbe for at det snarest mulig skilles mellom drift og investering for å unngå at det må kuttes i behandlingstilbud for å betale renter og avdrag til staten.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudtviser til Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027, Meld. St. 9 (2023–2024), der regjeringa skreiv at det er eit mål å utvikle og styrkje det desentraliserte sjukehustilbodet i Noreg, flytte meir av den elektive verksemda ut til lokalsjukehus, og styrkje den lokale akuttberedskapen. Der står vidare at regjeringa vil leggje til rette for likeverdige og tilgjengelege spesialisthelsetenester gjennom samarbeid mellom kommunar og sjukehus, vidareutvikling av avtalespesialistordninga, bruk av digitale løysingar og samarbeid mellom store og små sjukehus. I planen står det at alle helseregionane skal jobbe aktivt med å leggje til rette for desentralisert pasientbehandling. Desse medlemene viser til at dei regionale helseføretaka i 2022 fekk i oppdrag å vurdere kva elektiv aktivitet som heilt eller delvis kunne flyttast frå større til mindre sjukehus. Desse medlemene legg til grunn at regjeringa følgjer opp gjeldande Nasjonal helse- og samhandlingsplan (2024–2027), og sikrar det desentraliserte sjukehustilbodet i Noreg.

Desse medlemene viser til ventetidsløftet som regjeringa har sett i gang. Desse medlemene meiner at lokalsjukehus må nyttast aktivt for å få ned ventetidene i helsetenesta. Lokalsjukehus har gjerne unytta operasjonsstovekapasitet og kan avhjelpe lange ventelister. Desse medlemene fremmer følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa sikre at lokalsjukehus blir nytta aktivt i arbeidet for å få ned ventelistene i spesialisthelsetenesta, jf. ventetidsløftet, og informere Stortinget på eigna måte.»

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt viser til avgjerda om å leggje ned ortopedisk avdeling ved Lærdal sjukehus, som på Stortinget vart støtta av Arbeidarpartiet, Høgre og Miljøpartiet Dei Grøne. Desse medlemene viser også til at det samstundes er store utfordringar med fristbrot og uforsvarleg lange ventelister for å få nødvendige operasjonar i Helse Bergen og i andre helseføretak, og at ein bør kunne nytte offentlege sjukehus i regionen aktivt for å få ned ventelistene. Desse medlemene viser til at Lærdal sjukehus snart vil få tre velutstyrte og fullt operative operasjonsstover som står tomme, og ha tilgjengeleg, kvalifisert operasjons- og anestesipersonale. Desse medlemene meiner at ein bør lage eit ventelisteprosjekt ved Lærdal sjukehus for å sikre lågare ventelister og nytte kapasiteten som Lærdal sjukehus har. Desse medlemene viser til at eit ventelisteprosjekt ved sjukehuset i Lærdal vil sikre alternativ utnytting av operasjonsareal. Det vil også sikre at pasienten får behandling innanfor det norske, offentlege helsevesenet og at ein nyttar ledig og fullt tilgjengeleg operasjonskapasitet. Ventelister og fristbrot blir reduserte, og Helse Førde vil få inntekter av eit operasjonsareal som elles ville stå unytta.

Ei slik løysning vil vere både berekraftig og samfunnsnyttig, og dessutan kunne vere vesentleg billegare enn andre løysingar som blir vurderte.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet og Senterpartiet fremja på denne bakgrunnen følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa sikre at det snarast og innan 1. august 2026 blir etablert eit ventelisteprosjekt ved Lærdal sjukehus for å ta ned helsekøen i regionen.»

Plan for rolle og funksjon i mindre sykehus

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at lokalsykehusene har og vil ha en viktig rolle i organiseringen av fremtidens spesialisthelsetjenester. Med en aldrende befolkning og økende sykdomsbyrde er et godt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene viktig, også for å ha nærhet til helsehjelp og god beredskap i hele landet. Disse medlemmer mener at en desentralisert sykehusstruktur skal sikre beredskap, øyeblikkelig hjelp og nærhet til sykehustjenester, og de store sykehusene skal være spesialiserte og bygge opp under de mindre sykehusenes aktivitet.

Disse medlemmer støtter at det skal være en plan for hvordan spesialisthelsetjenesten skal utvikles, slik at det skapes forutsigbarhet og trygghet i spesialisthelsetjenesten for pasienter, pårørende og helsepersonell. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg la frem den første nasjonale helse- og sykehusplan i 2015 (Meld. St. 11 (2015–2016)), og senere fulgte opp med den andre nasjonale helse- og sykehusplanen i 2019 (Meld. St. 7 (2019–2020)). Nasjonal helse- og sykehusplan i 2015 var første gang siden staten tok over sykehusene i 2002, at en regjering la fram for Stortinget en helhetlig og konkret plan for utvikling av spesialisthelsetjenesten.

Disse medlemmer mener at med to nasjonale helse- og sykehusplaner la regjeringen Solberg til rette for en demokratisk forankret, nasjonal politikk for framtidens sykehus i Norge, hvor Stortinget satte de overordnede politiske rammene for utvikling av framtidens spesialisthelsetjeneste. Disse medlemmer mener det var feil av Arbeiderpartiet og Senterpartiet å gå bort fra en Nasjonal helse- og sykehusplan, der Stortinget blant annet tok større stilling til strukturer og rammer for spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer viser til at Høyre og Kristelig Folkeparti i forbindelse med behandlingen av regjeringen Støres Nasjonal helse- og samhandlingsplan (Meld. St. 9 (2023–2024)) våren 2024 foreslo følgende:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en Nasjonal helse- og sykehusplan som fremmes for Stortinget hvert fjerde år.»

Dette forslaget fikk ikke flertall.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg fikk på plass helsefellesskapene. Det skal være en arena for samhandling mellom sykehusene og kommunene for utforming av helsetjenestene. Disse medlemmer mener det er viktig at sykehusene og kommunene klarer å samhandle til det beste for pasientene.

Medlemen i komiteen frå Senterpartietviser til Senterpartiets forslag, Dokument 8:253 S (2025–2026), om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breidkompetanse i heile landet. Denne medlemen støttar ikkje forslaget frå Miljøpartiet Dei Grøne, som etter denne medlemen si vurdering lagar uro om kva funksjonar lokalsjukehusa skal ha i framtida. Denne medlemen vil vise til at eit fleirtal av pasientar kan ferdigbehandlast på lokalsjukehusnivå, og at lokalsjukehus med breiddekompetanse er grunnmuren i helsetenesta og -beredskapen. I tillegg er dei viktige utdanningsinstitusjonar for helsepersonell. Denne medlemen viser til at Senterpartiet ønskjer ein styrande nasjonal helse- og sjukehusplan, som Stortinget skal ha til handsaming ein gong i kvar stortingsperiode. Denne medlemen meiner at dagens helseføretaksmodell har verka sentraliserande i seg sjølv og at lokalsjukehus og lokalsjukehusfunksjonar blir svekte eller lagde ned, utan folkevald kontroll. Denne medlemen viser til at Senterpartiet vil avvikle helseføretaksmodellen og innføre ein modell for styring og leiing av sjukehus i ein forvaltningsmodell med folkevald styring. Denne medlemen viser til at Senterpartiet vil skilje investering og drift av sjukehus. Dette vil særleg vere viktig for å kunne utvikle lokalsjukehus.

Nærsykehus som kategori

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt er skeptiske til å lage nye omgrep for lokalsjukehus og kva desse skal innehalde, og fryktar at nye «nærsjukehus» som skal ha «avgrensa» akuttberedskap til dømes i samarbeid med kommunane, vil kunne føre til meir sentralisering av akuttfunksjonar og tenester. Desse medlemene støttar ut frå dette ikkje framlegget frå Miljøpartiet Dei Grøne.

Komiteens medlemmer fra Høyre er opptatt av god helseberedskap og mener det er et viktig mål at alle landets innbyggere skal være trygge uavhengig av hvor de bor. Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av helseberedskapsmeldingen (Meld. St. 5 (2023–2024)) og totalberedskapsmeldingen (Meld. St. 9 (2024–2025)). Disse medlemmer viser til at Høyre fikk flertall for følgende forslag ved behandlingen av Innst. 116 S (2025–2026), jf. Dokument 8:45 S (2025–2026) i februar 2026:

«Stortinget ber regjeringen sikre at forsvars- og beredskapsevne bedre inngår i vurderingsgrunnlaget når sykehusstruktur og helseberedskap skal vurderes.»

Disse medlemmer viser videre til Stortingets behandling av Innst. 96 S (2025–2026) om representantforslag om bedre hjertebehandling i Nord-Norge og Midt-Norge. I denne saken ble det vedtatt at regjeringen skal gjennomføre en faglig utredning av hele behandlingskjeden for hjerteinfarkt i Norge, og få på plass en nasjonal plan som er bedre tilpasset norske forhold, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Disse medlemmer viser til at dette inkluderer å se på utviklingen av prehospitale tjenester i hele landet.

Organiseringen av ambulansetjenesten i distrikt

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at man må sikre måloppnåelse på responstider for utrykning av ambulanse ved å bygge tilstrekkelig kapasitet. Flertallet mener at det er vesentlig at ambulansepersonell er tilgjengelig i distriktene. Når avstanden til sykehuset blir lang, blir det større behov for medisinsk kompetanse i ambulansen da behovet for å yte helsehjelp under utrykking kan være større enn ved en kortere vei til sykehuset. Overføring av flere oppgaver fra ambulanse til brannvesenet kan også føre til at en statlig oppgave overføres til det kommunale brannvesen uten at resursene følger med. Flertallet vil på denne bakgrunn ikke gå inn for at brannvesen skal få overført flere oppgaver som i dag tilhører ambulansetjenesten.

Medlemene i komiteen frå Framstegsspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt er bekymra for at ambulansetenesta stadig blir utsett for sparetiltak i helseføretaka som fører til at responstidene blir lengre. Desse medlemene meiner det er ein viktig del av akuttberedskapen at ambulansetilbodet blir styrkt slik at dei fagleg tilrådde responstidsmåla kan bli nådde i heile landet. Desse medlemene meiner at forslaga frå Miljøpartiet Dei Grøne i realiteten er ei svekking av dagens ambulanseteneste i distrikta, der ein opnar opp for møteordningar, heimevakt og kombinasjon med kommunale tenester. Desse medlemene støttar ikkje desse forslaga.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Senterpartiet og Raudt fremja følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa komme tilbake til Stortinget med forslag til korleis responstidsmåla for ambulanse kan nåast i alle kommunar i landet.»

Endringer i fordelingsnøkkelen for helseforetakene

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er nødvendig å se på endringer i finansieringen av sykehusene, og mener at sykehusene kan styres bedre. Disse medlemmer viser til det nedsatte Helsereformutvalget som skal utrede og foreslå ulike modeller for fremtidig organisering, styring og finansiering av en sammenhengende og integrert helse- og omsorgstjeneste i Norge. Dette utvalget skal levere sitt arbeid i løpet av høsten 2026. Disse medlemmer mener at Helsereformutvalget sitt arbeid vil danne et godt kunnskapsgrunnlag for å gjøre fremtidige endringer i organiseringen og finansieringen av sykehusene, og vil derfor avvente Helsereformutvalgets arbeid før det gjøres omfattende endringer som har store konsekvenser for pasienter, pårørende og ansatte.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2026 foreslo å styrke sykehusene med 1,2 mrd. kroner ut over regjeringen Støres budsjettforslag. Høyre har i tillegg foreslått å endre den innsatsstyrte finansieringen (ISF), ved å fjerne den for helsetjenester som ikke kan planlegges for høyere aktivitet, slik som føde- og barseltjenester og øyeblikkelig hjelp, men øke ISF-andelen til 70 pst. fra dagens 30 pst. for helsetjenester der sykehusene kan planlegge for høyere aktivitet. Disse medlemmer mener at denne styrkingen ville ha vært viktig for sykehusene, og særlig for å unngå at desentraliserte helsetjenester blir rammet av kutt og nedleggelse, slik man ser med regjeringen Støre, som Miljøpartiet De Grønne er støtteparti til i forhandlinger om statsbudsjettet.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet støttar forslaget om å sikre ei ny vurdering av fordelingsnøkkelen for helseføretaka, og legg fram følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa snarast greie ut endringar i fordelingsnøkkelen for dei regionale helseføretaka som sikrar at lokalsjukehus og ambulansetenesta har ressursar til å løyse oppgåvene sine, og at fordelingsnøkkelen tar omsyn til beredskapskostnader og kostnader til å oppretthalde og utvikle desentraliserte spesialisthelsetenester.»