Representantforslag om å gjennomføre ei ekstern evaluering av sjukehusplanar og sjukehusbygging i Noreg

Å sikre sjukehus med stor nok kapasitet og som er bygde på ein måte som sikrar at pasienten får god oppfølging og helsepersonell får utnytta si arbeidstid på ein effektiv måte, og som sikrar beredskap og tryggleik i samfunnet, er eit viktig ansvar.

I dei seinare åra har det dessverre vore for mange døme på at nye sjukehusbygg ikkje er bygde på ein måte som i tilstrekkeleg grad sikrar beredskap eller gir dei tilsette gode arbeidstilhøve. Det kan gå ut over pasienttryggleiken. Mange sjukehus blir bygde med for liten kapasitet frå dag éin. Fleire relativt nye sjukehusbygg må innan kort tid planleggje for utbetringar. Eit døme er Sykehuset Østfold som i åra etter opninga har hatt store kapasitetsproblem og ved fleire høve har hatt kritisk høgt overbelegg, mange korridorpasientar og pasientar i midlertidige løysingar, som å legge to pasientar inn på einerom.

Det nye Drammen sykehus har fått kritikk for at akuttmottaket er for lite og har for liten beredskapskapasitet. Tilsette ber allereie no om å starte planlegging av ei utviding av akuttmottaket. I tillegg er det ikkje éi einaste av avdelingane som har eit dedikert pauserom for dei tilsette. Dei tillitsvalde ved Drammen sykehus melder at pauserom òg blir brukte til status- og tverrfaglege møte og som arbeidsstasjonar. Det gir eit arbeidsmiljø som ikkje er godt nok.

I det nye Stavanger universitetssjukehus har dei rive ned veggar etter nokre veker for å sikre at dei kan overvake pasientar ut frå den bemanninga dei har tilgjengeleg. Tal frå februar 2026 viser at sjukefråværet ved sjukehuset har gått opp til nesten 19 prosent, mot vanlegvis rundt 10 prosent. Det nye sjukehuset skulle innebere betre arbeidsflyt og meir effektiv drift, men erfaringa er færre operasjonar enn planlagt og auka overtidsbruk for operasjonssjukepleiarar.

Nye sjukehus blir altså i dag bygde utan tilstrekkeleg med pause/kvilerom til dei tilsette, og det er for få arbeidsrom og undersøkingsrom til å dekkje behovet. Det blir også bygd sjukehus med for liten garderobeplass for dei tilsette. I tillegg fører utforminga av nye sjukehusbygg mange stader til at tilsette må gå mykje lengre avstandar i løpet av arbeidsdagen, noko som fører til ineffektiv drift og dårlegare arbeidsforhold.

For forslagsstillarane er det uforståeleg at ein er i ein situasjon der flunkande nye sjukehusbygg som kostar milliardar av kroner, ikkje klarar å levere på heilt vesentlege ting som det å ha store nok areal i akuttmottak eller ha nok pauserom og garderobeplass for tilsette, sjølv om mykje anna ved sjukehusa er bra.

Måten ein finansierer nye sjukehusbygg på i dag, må endrast. Å finansiere sjukehusbygg gjennom overskot på drift er ein drivar for å kutte mest mogleg på areal. Forslagsstillarane viser til at Senterpartiet vil fullfinansiere store sjukehusinvesteringar over statsbudsjettet, og skilje investering og drift. Forslagsstillarane meiner det var uheldig at stortingsfleirtalet stemte ned forslag om dette, jf. handsaminga av Innstilling 102 S (2025–2026).

Men også den modellen ein byggjer sjukehus etter, får ta sin del av skulda for at nye sjukehusbygg har for store utfordringar etter opning. Sjukehusbygg HF blei oppretta i 2014 og har alle dei fire helseregionane som eigarar. Dei representerer eit nasjonalt kompetansemiljø for sjukehusplanlegging og -bygging, og skal nyttast i alle byggjeprosjekt med ein verdi over 500 mill. kroner. Sjukehusbygg HF skal ifølgje deira heimesider bidra til framtidsretta utvikling av sjukehusbygginga i Noreg, gjennom læring, innovasjon og erfarings- og kompetanseoverføring.

Erfaringa med Sjukehusbygg HF er at ein ikkje i tilstrekkeleg grad syter for læring, erfaring og kompetanseoverføring. Tvert imot verkar det som om same feil blir gjentatt i nye sjukehusbygg. Sjukehusbygg HF fekk i 2018 i oppdrag frå Helse Sør Øst RHF og Sykehuset Østfold HF å innhente erfaringar frå dei tre første åra etter at nytt sjukehus i Østfold blei tatt i bruk. Forslagsstillarane kan ikkje sjå at denne evalueringa førte til vesentlege forbetringar i andre sjukehusplanar og nye sjukehusbygg andre stader.

Forslagsstillarane meiner det er på høg tid å ha ein gjennomgang og evaluering av alle nye sjukehusbygg som er bygde siste ti år, for å lære av uheldige forhold og sikre at nye sjukehusbygg blir bygde med nok areal for både beredskap og pasientbehandling, og nok areal til dei tilsette. Det er nødvendig at ein også gjennomgår planlagde sjukehus som enno ikkje er bygde, som nye Oslo universitetssykehus og Mjøssykehuset, for å sjå til at feil og manglar ved til dømes sjukehusa i Drammen og i Stavanger ikkje blir gjentatt ved bygginga av desse sjukehusa.

Ei evaluering må vere ekstern og må sikre deltaking frå tilsette sine organisasjonar og pasientorganisasjonar og særleg vurdere sjukehusbygg i eit beredskapsperspektiv. Helsepersonell er den største mangelen i norsk helsevesen, og ein må sikre at offentlege sjukehus blir bygde slik at dei står fram som attraktive arbeidsplassar for landets helsepersonell. Det vil også vere det beste for pasienttryggleiken og helseberedskapen i framtida.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringa sørgje for ei ekstern evaluering av nye sjukehusbygg som er ferdigstilte dei siste ti åra, og like eins av sjukehusbygg som er under planlegging, for å lære av feil og sikre gode offentlege sjukehusbygg i framtida. Evalueringa må skje med deltaking frå tilsettes og pasientars organisasjonar, og gjennomgangen må vurdere sjukehusbygg i eit beredskapsperspektiv.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre har uttalt seg til forslaget i brev av 17. april 2026. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Det ble åpnet for skriftlige innspill. Komiteen mottok fire skriftlige innspill innen fristen, og de mottatte innspillene er sammen med sakens dokumenter tilgjengeliggjort på sakens side på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Farahnaz Bahrami, Ragnhild Bergheim, Mona Nilsen, Truls Vasvik og Kai Steffen Østensen, fra Fremskrittspartiet, Stig Atle Abrahamsen, Alf Erik Andersen, Kristian August Eilertsen og Anne Grethe Hauan, fra Høyre, Nina Dons-Hansen og Margret Hagerup, fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, fra Senterpartiet, lederen Kjersti Toppe, fra Rødt, Seher Aydar, fra Miljøpartiet De Grønne, Marius Langballe Dalin, og fra Kristelig Folkeparti, Ida Lindtveit Røse, viser til representantforslaget om å gjennomføre en ekstern evaluering av sykehusplaner og sykehusbygging i Norge.

Komiteen vil understreke at sykehusbygg har stor betydning for pasientbehandling, arbeidsforhold for ansatte, ressursutnyttelse og beredskap. Utforming, kapasitet og funksjonalitet i sykehusbygg påvirker den daglige driften og helsetjenestens evne til å møte framtidige behov.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti, merker seg at det i saken er kommet innspill fra flere høringsinstanser, og at det er ulike vurderinger av om en slik ekstern evaluering er hensiktsmessig. Innspillene løfter samtidig fram betydningen av gode planprosesser, læring fra tidligere prosjekter, medvirkning fra ansatte og brukere og et godt kunnskapsgrunnlag for framtidige beslutninger.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, merker seg at statsråden i sitt svarbrev viser til at planlegging, bygging og oppfølging av sykehusbygg allerede er underlagt omfattende krav til kvalitetssikring, evaluering og medvirkning, og at større prosjekter skal vurderes før, under og etter gjennomføring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at planlegging og bygging av sykehus er store og langsiktige samfunnsinvesteringer, med stor betydning for pasientbehandling, arbeidsforhold, ressursbruk og beredskap. Disse medlemmer deler intensjonen om at erfaringer fra sykehusbyggprosjekter må brukes systematisk for å sikre gode offentlige sykehusbygg i framtiden.

Disse medlemmer merker seg at flere høringsinstanser peker på behovet for læring, åpenhet og reell medvirkning. Legeforeningen og Norsk Sykepleierforbund, som to sentrale arbeidstakerorganisasjoner i helsetjenesten, løfter særlig fram behovet for bedre involvering av ansatte, fagmiljøer, tillitsvalgte og vernetjeneste. Disse medlemmer mener dette viser at prosessene kan forbedres ytterligere, selv om det allerede er etablert systemer for evaluering og brukermedvirkning. Disse medlemmer merker seg samtidig at Spekter viser til at det allerede pågår arbeid med evaluering og erfaringsoverføring i sykehusbyggprosjekter.

Disse medlemmer mener det er avgjørende at erfaringer fra sykehusbyggprosjekter brukes aktivt i videre planlegging. Det gjelder blant annet spørsmål om kapasitet, areal til ansatte, logistikk, fleksibilitet, tekniske løsninger, beredskap og overgang fra bygging til ordinær drift. Ansatte, tillitsvalgte, vernetjeneste, fagmiljøer og brukere må involveres på en reell måte for å sikre bygg som fungerer godt i praksis.

Disse medlemmer viser samtidig til at større sykehusbyggprosjekter allerede er underlagt omfattende krav til kvalitetssikring, evaluering og brukermedvirkning, og at prosjektene skal vurderes før, under og etter gjennomføring. Disse medlemmer mener derfor at det viktigste framover er å videreutvikle og følge opp de etablerte systemene for kvalitetssikring, evaluering, medvirkning og læring.

Disse medlemmer vil understreke at beredskap må være et sentralt hensyn i planleggingen av sykehusbygg. Sykehus er samfunnskritisk infrastruktur og må kunne fungere under kriser, ekstraordinære belastninger og endrede behov. Beredskap handler samtidig om mer enn bygg og areal alene og omfatter blant annet forsyningssikkerhet, digital infrastruktur, personell og evne til omstilling.

Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at en ny, bred og generell ekstern evaluering av alle sykehusbygg ferdigstilt de siste ti årene og alle prosjekter som er under planlegging, ikke er formålstjenlig nå. En slik gjennomgang vil være omfattende og ressurskrevende og vil kunne overlappe med evalueringer og oppfølgingssystemer som allerede er etablert.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ser nytten i en begrenset gjennomgang, og disse medlemmer fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen evaluere prosessen for nye sykehusbygg for å sikre transparens og bedre legge til rette for demokratisk etterprøvbarhet.»

«Stortinget ber regjeringen høste erfaring fra nylig ferdigstilte sykehus for å sikre at det bygges gode offentlige sykehus med plass til både ansatte og pasienter, der beredskapshensyn og ansattes rolle ivaretas.»

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet og Senterpartiet viser til at sjukehus er samfunnskritisk infrastruktur, og bygga si utforming må legge til rette for fleksibilitet, robustheit og evne til å handtere kriser, kapasitetsendringar og langvarig belastning.

Desse medlemene viser til at det dei siste åra dessverre er for mange døme på at nye sjukehusbygg ikkje er bygde på ein måte som i tilstrekkeleg grad sikrar beredskap eller sikrar dei tilsette gode arbeidstilhøve. Det kan gå ut over pasienttryggleiken. Desse medlemene meiner at måten ein finansierer nye sjukehusbygg på, må endrast slik at store sjukehusinvesteringar må fullfinansierast over statsbudsjettet, og at ein skil investering og drift. Men også modellen helseføretaka byggjer sjukehus etter, må gåast gjennom og justerast, og at dette må skje etter ei grundig, ekstern evaluering av alle nye sjukehusbygg som er bygde dei siste ti åra, og sjukehus som er under planlegging. Statsråden viser i sitt svarbrev til at alle nye sjukehusbygg skal bli evaluerte i regi av helseføretaka / Sjukehusbygg HF. Desse medlemene er klar over at nye sjukehusbygg er blitt evaluerte, slik som bygging av nytt sjukehus på Kalnes i Østfold, men at evalueringa ikkje har hindra at andre sjukehus er bygde med akkurat same feil og utfordringar. Difor trengst ei ekstern evaluering som går tilbake i tid, og som er grundig og utan bindingar til dei som står til ansvar for utbyggingane.

Desse medlemene viser til høyringsinnspel frå Legeforeningen, som støttar representantforslaget. Legeforeningen skriv at dei i fleire år har åtvara mot at nye sjukehus blir bygde for små og med lite fleksible areal. Mangel på nok areal er blitt dokumentert ved alle nye sjukehusprosjekt, utan at det blir tatt lærdom av desse erfaringane. Legeforeningen tar også opp behovet for å justere dei regionale helseføretaka sin modell for framskriving av aktivitet og framtidig kapasitetsberekning. Dei tar også opp Sjukehusbygg HF som sentral premissleverandør for korleis sjukehus i Norge blir planlagde og bygde, men at denne organisasjonen står fram som ein lukka organisasjon der sentrale avgjerder blir tatt før tilsette, fagmiljø og tillitsvalde ved sjukehusa blir involvert. Dette svekker legitimiteten til og kvaliteten på beslutningsgrunnlaget. Legeforeningen tar også opp at Sjukehusbygg HF si rolle fører til uklare ansvarsforhold i sjukehusutviklinga sidan planleggings- og styringsoppgåver er lagde til Sjukehusbygg HF samtidig som det er uklart kven som har reell avgjerdsmynde, og kven som skal haldast ansvarleg for prioriteringar og val. Det er også uklart korleis dei ulike helseføretaka skal utøve styring og kontroll. Legeforeningen skriv at Sjukehusbygg HF si rolle og funksjon også bør evaluerast. Desse medlemene støttar Legeforeningen i dette.

Desse medlemene viser til at helseføretaka er pålagde å nytte Sjukehusbygg HF i større byggeprosjekt. Sjukehusbygg HF blei etablert for å sikre systematisk erfaringsoverføring mellom prosjekt og at planlegging og gjennomføring av nye sjukehusbygg skulle vere basert på oppdatert kunnskap, beste praksis og standardiserte løysingar. I lys av dei dokumenterte feila og manglane ved fleire nyare sjukehusprosjekt er det grunn til å sjå kritisk på funksjonen, rolla og ansvaret til Sjukehusbygg HF.

Desse medlemene viser til høyringsinnspel frå Norsk Sykepleierforbund (NSF) som støttar forslaget om ei ekstern evaulering av sjukehusbygg. NSF viser til at det dei siste åra er gjennomført og sett i gang fleire store sjukehusutbyggingar med betydelege økonomiske og samfunnsmessige konsekvensar og med betydning for pasientbehandling, arbeidsmiljø og beredskap. Ei ekstern evaluering vil ifølgje NSF kunne bidra til systematisk læring, auka openheit og meir kunnskapsbaserte avgjerder i framtida. Desse medlemene støttar NSF i dette og vil som NSF understreke behovet for deltaking frå tilsette og pasientorganisasjonar. NSF viser til at fleire erfaringar frå sektoren, blant anna knytt til nye Drammen sjukehus og Stavanger universitetssjukehus, har ført til at det blir reist spørsmål om manglande reell involvering av leiarar, fagmiljø, tillitsvalde og verneombod i ulike fasar av planlegginga. NSF skriv i sitt høyringsinnspel at dette viser behovet for å undersøke om og korleis fråvær av relevant fagkompetanse i beslutningsprosessar kan ha bidratt til løysingar som gir utfordringar i den daglege drifta. I ei utgreiing av finansieringsmodellar for sjukehusbygg (Agenda Kaupang 2022) kjem det fram at det i fleire tilfelle har skjedd vesentlege endringar i areal og funksjonar undervegs i prosjektperioden som har hatt store konsekvensar for helsetenestene, produktiviteten og dei tilsette sitt arbeidsmiljø (blant anna kontor, kvilerom, pauserom, garderobar og kantineareal). Desse medlemene er einige med NSF, som tar opp at arealsparande tiltak som går ut over tilsette sine arbeidsforhold, kan gi auka sjukefråvær og gå ut over evna til å rekruttere og behalde arbeidskraft. Ei evaluering som ikkje berre vurderer sluttresultatet, men også korleis ein kjem dit, vil vere avgjerande for å lære av feil og forhindre at tilsvarande problem blir gjentatt i framtidige prosjekt. Desse medlemene merkar seg at NSF særskilt framhevar at evalueringa bør kartlegge avgjerdsprosessane i dei ulike fasane, jf. tidlegfaserettleiaren frå Sjukehusbygg HF.

Desse medlemene viser til at også NSF, i likskap med Legeforeninga, meiner det er behov for evaluere roller og ansvar til Sjukehusbygg HF. NSF meiner det er behov for å undersøke i kva grad Sjukehusbygg HF faktisk oppfyller si rolle som lærande organisasjon, og om etablerte mekanismar for kunnskapsdeling og forbetring i tilstrekkeleg grad bidrar til å førebygge gjentakingar av kjente feil og manglar.

Desse medlemene viser til at NSF tar opp at det kan vere av interesse å særskilt sjå på erfaringane med planlegging og bygging av nye sjukehusbygg i Helse Bergen HF. Helse Bergen har eit eige prosjektkontor og brukar etter det NSF har fått opplyst, ikkje Sjukehusbygg HF. Det ville vere av stor interesse å kartlegge eventuelle forskjellar i planlegging og sluttresultat, også når det gjeld involvering av fagmiljø, tillitsvalgde og verneteneste. Desse medlemene støttar NSF i dette.

Desse medlemene viser til at NSF samtidig understrekar at mangel på helsepersonell er den største utfordringa for spesialisthelsetenesta framover, men synest i for liten grad å vere tillagt vekt i arealprioriteringar og utforming av bygg. Desse medlemene merkar seg at NSF meiner evalueringa bør belyse i kva grad risiko knytt til personellmangel og arbeidsforhold er tilstrekkeleg vurdert og vektlagd i beslutningsgrunnlaget, og kva rolle Sjukehusbygg HF har hatt i å synleggjere og handtere denne risikoen. Desse medlemene er einige med NSF i dette og merkar seg at NSF støttar behovet for at evalueringa også ser på sjukehusbygg i eit beredskapsperspektiv.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti fremmar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa sørgje for ei ekstern evaluering av nye sjukehusbygg som er ferdigstilte dei siste ti åra, og like eins av sjukehusbygg som er under planlegging, for å lære av feil og sikre gode sjukehusbygg i framtida. Evalueringa må skje med deltaking frå organisasjonane til tilsette og pasientar, og gjennomgangen må vurdere sjukehusbygg i eit beredskapsperspektiv. Evalueringa må inkludere avgjerdsprosessar og involvering av tilsette i dei ulike fasane av sjukehusutbygging og gå gjennom helseføretaka sine modellar for framskriving av aktivitet og framtidig kapasitetsberekning. Evalueringa må belyse i kva grad personellmangel og arbeidsforhold er vurdert og vektlagt. Evalueringa må inkludere ei sjølvstendig evaluering av rolla, ansvaret og funksjonen til Sjukehusbygg HF.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter intensjonen i representantforslaget, men er ikke overbevist om at en bred evaluering er løsningen når mange av utfordringene skyldes hvordan sykehusene både finansieres og organiseres. Det er nå vedtatt at det skal komme forslag til en ny finansieringsmodell, og disse medlemmer forutsetter at erfaringene fra tidligere ligger til grunn når vi peker framover, slik at de samme feilene ikke gjentas. At sykehus bygges for små, er ikke et «arbeidsuhell» eller en tilfeldig feil, men et tydelig resultat av måten sykehus driftes på. Sykehusene drives etter markedsprinsipper og finansieres på en måte som gjør at investeringer går ut over drift. Da kommer konsekvensene til syne: Nedskaleringer fører til at sykehus som planlegges blir for små og underdimensjonert allerede før de er ferdigbygget. Det samme gjelder beslutningen om å legge ned Ullevål sykehus for å bygge et nytt sykehus på mindre areal, til tross for gjentatte varsler gjennom mange år. Dette er ikke tilfeldige blundere, men bevisste politiske valg som disse medlemmer er uenige i. I nevnte tilfelle har både ansatte og lokaldemokratiet blitt overkjørt. Tiden er overmoden for å avvikle dagens helseforetaksmodell og endre finansieringsmodellen. Derfor er det viktig at nødvendige endringer ikke skyves ut i tid eller overlates til langvarige evalueringer, men faktisk gjennomføres.

Disse medlemmer viser til representantforslaget fra representanter fra Rødt (Dokument 8:199 S (2025–2026)) med forslag om å sikre både pauserom, rapportrom og medvirkning fra ansatte. Det er klart at manglende medvirkning i beslutningsprosesser for dem som skal jobbe på sykehuset, ikke er en god idé, og denne konklusjonen krever ikke en evaluering, men endring av prosessene. Samtidig er det rom for både evalueringer og læringspunkter framover. Videre viser disse medlemmer til høringsinnspill fra både NSF og Legeforeningen, som etterlyser evaluering av Sykehusbygg HFs rolle, funksjoner og ansvar.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen evaluere Sykehusbygg HFs rolle, ansvar og funksjon, sikre transparens og bedre legge til rette for demokratisk etterprøvbarhet.»